Romsdaling - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Litteratur og kjelder */

2024-10-21T07:30:17Z

Litteratur og kjelder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 07:30
Linje 263:		Linje 263:

	== Litteratur og kjelder ==		== Litteratur og kjelder ==
	* {{Austigard 1995}}		* Austigard, Liv Dagrun Gjelsvik: ''Eikesdalen : eit marginalt språksamfunn''. Hovudoppgåve, Univ. i Trondheim, 1995.
	* Grøtta, Oddbjørn. ''Isfjordsdialekten : ordliste samt omriss av grammatikk og fonetisk særpreg''. Utg. Tempus media. Sørumsand. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111308024}}.		* Grøtta, Oddbjørn. ''Isfjordsdialekten : ordliste samt omriss av grammatikk og fonetisk særpreg''. Utg. Tempus media. Sørumsand. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111308024}}.
	* {{~~Rypdal 1929~~}}		* Rypdal, Hans: ''Romsdalsmål (Tresfjorden)''. Utg. I kommisjon hjå Olaf Norli. Oslo. 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111808040}}.
	* {{Sandøy 1982}}		* [[Helge Sandøy\|Sandøy, Helge]]: ''Romsdalsmålet : skisse til ein grammatikk. Bergen, 1982.

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 07:27

2024-10-21T07:27:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 264:		Linje 264:
	== Litteratur og kjelder ==		== Litteratur og kjelder ==
	* {{Austigard 1995}}		* {{Austigard 1995}}
	* {{~~Grøtta 2005~~}}		* Grøtta, Oddbjørn. ''Isfjordsdialekten : ordliste samt omriss av grammatikk og fonetisk særpreg''. Utg. Tempus media. Sørumsand. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111308024}}.
	* {{Rypdal 1929}}		* {{Rypdal 1929}}
	* {{Sandøy 1982}}		* {{Sandøy 1982}}

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 12:45

2024-10-16T12:45:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:45
Linje 2:		Linje 2:
	----		----
	{{innhald høgre}}		{{innhald høgre}}
	<onlyinclude>'''[[Romsdaling]]''', òg kalla ''romsdalsmål'', ''romsdalsdialekt'' og ''romsdalsk'', er den tradisjonelle dialekten i landskapet [[Romsdal]] i [[Møre og Romsdal fylke]]. Dialekten har mykje felles med [[trøndsk]], [[nordaustlandsk]] og sørleg [[nordnorsk]] i ''[[fonologi]]ske trekk'', slik som [[tjukk l]] (berre av historisk ''l'') og [[apokope]] av fleirstavingsendingar (''hęstaņņ, skåłiņņ''); og dessutan i [[morfologi]]ske trekk som ulike endingar i ubunde fleirtal av sterke og svake hokjønnsord (''fíre tause, fęmm víso''). I ordskatten heng romsdaling i alt vesentleg saman med trøndsk.<noinclude><ref>Kart nr. 15 i {{Bandle 1984}}</ref></noinclude> Samtidig har dialekten klåre fellestrekk med [[sunnmøring]] og [[fjordamål]] i det at infinitiven og svake hokjønnsord dei fleste stadene ender på ''-e'' (''å vare, å éte, å komme, å bende, å hęlse; ei veke, ei víse'') og i det at endingsvokalen i bunde fleirtal av svake hokjønnsord er svekka dei fleste stadene (''vísn'' (‘visene’), ''bøttn'' (‘bøttene’), ''veken'' (‘vekene’)). Frå nabodialekten [[nordmøring]] skil romsdaling seg særleg ut ved hyppig svekking av ''-a'' (og stundom ''-o'') til ''-e'', ved lange former i historiske ''-ja''-infinitivar og ved fleire regelrette presensformer (''gjęng, stęnn'') der nordmøring (og eikesdaling og moldedialekt) har nyare former (''går, står'').</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Romsdaling]]''', òg kalla ''romsdalsmål'', ''romsdalsdialekt'' og ''romsdalsk'', er den tradisjonelle dialekten i landskapet [[Romsdal]] i [[Møre og Romsdal fylke]]. Dialekten har mykje felles med [[trøndsk]], [[nordaustlandsk]] og sørleg [[nordnorsk]] i ''[[fonologi]]ske trekk'', slik som [[tjukk l]] (berre av historisk ''l'') og [[apokope]] av fleirstavingsendingar (''hęstaņņ, skåłiņņ''); og dessutan i [[morfologi]]ske trekk som ulike endingar i ubunde fleirtal av sterke og svake hokjønnsord (''fíre tause, fęmm víso''). I ordskatten heng romsdaling i alt vesentleg saman med trøndsk.<noinclude><ref>Kart nr. 15 i [[Oskar Bandle\|Bandle, Oskar]]: «Nordisk dialektografi : problem og metoder», i ''Mot-Skrift'' 1984, nr. 2.</ref></noinclude> Samtidig har dialekten klåre fellestrekk med [[sunnmøring]] og [[fjordamål]] i det at infinitiven og svake hokjønnsord dei fleste stadene ender på ''-e'' (''å vare, å éte, å komme, å bende, å hęlse; ei veke, ei víse'') og i det at endingsvokalen i bunde fleirtal av svake hokjønnsord er svekka dei fleste stadene (''vísn'' (‘visene’), ''bøttn'' (‘bøttene’), ''veken'' (‘vekene’)). Frå nabodialekten [[nordmøring]] skil romsdaling seg særleg ut ved hyppig svekking av ''-a'' (og stundom ''-o'') til ''-e'', ved lange former i historiske ''-ja''-infinitivar og ved fleire regelrette presensformer (''gjęng, stęnn'') der nordmøring (og eikesdaling og moldedialekt) har nyare former (''går, står'').</onlyinclude>

	=== Om skrivemåten her ===		=== Om skrivemåten her ===

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:12Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 260:		Linje 260:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~{{reflist\|1}}~~		<references />

	== Litteratur og kjelder ==		== Litteratur og kjelder ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

2023-11-24T13:13:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:13
Linje 270:		Linje 270:
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Romsdal]]		[[Kategori:Romsdal]]
	[[Kategori:~~dialekter~~]]		[[Kategori:Dialekter]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:27:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:27
Linje 269:		Linje 269:

	{{F1}}		{{F1}}
	[[~~kategori~~:Romsdal]]		[[Kategori:Romsdal]]
	[[~~kategori~~:dialekter]]		[[Kategori:dialekter]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:30
Linje 272:		Linje 272:
	[[kategori:dialekter]]		[[kategori:dialekter]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
			{{nn}}

Olve Utne: /* Midlandske trekk */

2014-12-31T02:14:09Z

Midlandske trekk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2014 kl. 02:14
Linje 19:		Linje 19:

	=== Midlandske trekk ===		=== Midlandske trekk ===
	Bevart kortstaving i ord med kort rotvokal + kort konsonant er framleis ganske utbreidd i Romsdalen. Dette trekket finst òg på deler av [[Nordmøre]], men er mykje meir konsekvent halde på i nordenden av [[Gudbrandsdalen]]. Mangel av palatalisering ved historisk ''nd'' (''ónnde'' (‘under’), ''venn'' (‘vind’), ''stønn'' (‘stund’)) er svært vanleg, særleg i indre strøk (og ~~dessuten~~ i [[Sunndalen (Nordmøre)\|Sunndalen]] på [[Nordmøre]]).		Bevart kortstaving i ord med kort rotvokal + kort konsonant er framleis ganske utbreidd i Romsdalen. Dette trekket finst òg på deler av [[Nordmøre]], men er mykje meir konsekvent halde på i nordenden av [[Gudbrandsdalen]]. Mangel av palatalisering ved historisk ''nd'' (''ónnde'' (‘under’), ''venn'' (‘vind’), ''stønn'' (‘stund’)) er svært vanleg, særleg i indre strøk (og dessutan i [[Sunndalen (Nordmøre)\|Sunndalen]] på [[Nordmøre]]).

	Den ikkje-palatale endingskonsonanten i dativ eintal og bunden form fleirtal av svake hokjønnsord i det meste av Romsdalen ser vi òg delvis i Nord-Gudbrandsdalen (''vísun ~ vísøn ~ vísøyņņ''). Overgangen frå ''u'', truleg via ''ø'', til ''e'' samsvarar bra med øvrig hyppig senking av historisk korte vokalar føre ikkje-palatale konsonantar i romsdalsdialekten (''venn'' (‘vind’), ''stønn'' ~ ''stónn'' (‘stund’)) og bør dermed truleg sjåast som ein felles tendens med Gudbrandsdalen heller som samsvar med dei meir fonologisk ulike formene i sunnmørsdialekten (''vísiņņe ~ víseņņe'').		Den ikkje-palatale endingskonsonanten i dativ eintal og bunden form fleirtal av svake hokjønnsord i det meste av Romsdalen ser vi òg delvis i Nord-Gudbrandsdalen (''vísun ~ vísøn ~ vísøyņņ''). Overgangen frå ''u'', truleg via ''ø'', til ''e'' samsvarar bra med øvrig hyppig senking av historisk korte vokalar føre ikkje-palatale konsonantar i romsdalsdialekten (''venn'' (‘vind’), ''stønn'' ~ ''stónn'' (‘stund’)) og bør dermed truleg sjåast som ein felles tendens med Gudbrandsdalen heller som samsvar med dei meir fonologisk ulike formene i sunnmørsdialekten (''vísiņņe ~ víseņņe'').

Cnyborg: kategorirydding

2014-05-20T09:30:04Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2014 kl. 09:30
Linje 270:		Linje 270:
	{{F1}}		{{F1}}
	[[kategori:Romsdal]]		[[kategori:Romsdal]]
	~~[[kategori:vestlandsk]]~~
	[[kategori:dialekter]]		[[kategori:dialekter]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]

Cnyborg på 11. feb. 2014 kl. 13:41

2014-02-11T13:41:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2014 kl. 13:41
Linje 33:		Linje 33:

	==== Personlege pronomen ====		==== Personlege pronomen ====
	Det mest kjente trekket ved dei personlege pronomena i romsdalsdialekten er 1. person eintal nominativ ''i'' ('eg') — ei form som òg er vanleg i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og i [[Sunndalen]], [[Eide]] og delvis på [[~~Averøy~~]]a på [[Nordmøre]]. Eit anna generelt kjenneteikn er forma ''dæ'' ('dei') i 3. person fleirtal nominativ, akkusativ og dativ — noko som viser fellesskap med [[sunnmøring\|sunnmørsk]] ''dęi'', men står i motsetnad til [[nordmøring\|nordmørsk]] ''dęm'' og [[gudbrandsdalsmål]] ''døm''.		Det mest kjente trekket ved dei personlege pronomena i romsdalsdialekten er 1. person eintal nominativ ''i'' ('eg') — ei form som òg er vanleg i [[Lesja]] i [[Gudbrandsdalen]] og i [[Sunndalen (Nordmøre)\|Sunndalen]], [[Eide kommune\|Eide]] og delvis på [[Averøya]] på [[Nordmøre]]. Eit anna generelt kjenneteikn er forma ''dæ'' ('dei') i 3. person fleirtal nominativ, akkusativ og dativ — noko som viser fellesskap med [[sunnmøring\|sunnmørsk]] ''dęi'', men står i motsetnad til [[nordmøring\|nordmørsk]] ''dęm'' og [[gudbrandsdalsmål]] ''døm''.

	I første person fleirtal nominativ blir forma ''mé'' ('vi') bruka dei fleste stadene. På [[Hustad]] blir forma ''ví'' bruka, som på det meste av [[Nordmøre]], medan ''ås'' blir noko bruka øvst i [[Raumadalen]].		I første person fleirtal nominativ blir forma ''mé'' ('vi') bruka dei fleste stadene. På [[Hustad]] blir forma ''ví'' bruka, som på det meste av [[Nordmøre]], medan ''ås'' blir noko bruka øvst i [[Raumadalen]].