Rosenkrantzhaven (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:b» til «[[Kategori:B»

2023-11-24T13:22:05Z

Teksterstatting – «[[Kategori:b» til «[[Kategori:B»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:22
Linje 9:		Linje 9:

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~byløkker~~]]		[[Kategori:Byløkker]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:25:23Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:25
Linje 8:		Linje 8:
	* Skjøte 1838 i [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21867&uid=ny&idx_side=-360 Pantebok for Christiania by nr 19, fol 773a]		* Skjøte 1838 i [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21867&uid=ny&idx_side=-360 Pantebok for Christiania by nr 19, fol 773a]

	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:byløkker]]		[[Kategori:byløkker]]
	[[~~kategori~~:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: småplukk, {{bm}}

2023-11-14T12:29:36Z

småplukk, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
	'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke ~~som har~~ navn etter statsråd og riksbankdirektør [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden [[Grensen (strøk)\|Grensen]] og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>		'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' i [[Oslo]] var en byløkke med navn etter statsråd og riksbankdirektør [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden [[Grensen (strøk)\|Grensen]] og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>
	En stor arbeiderbolig ble oppført ved Rosenkrantzhaven i 1858. Arbeiderboligen har gitt navn til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]].		En stor arbeiderbolig ble oppført ved Rosenkrantzhaven i 1858. Arbeiderboligen har gitt navn til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]].

Linje 7:		Linje 7:
	* H.D.F. Linstow, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041410001#43 ''Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye''], Johan Dahl, Chra. 1838.		* H.D.F. Linstow, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041410001#43 ''Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye''], Johan Dahl, Chra. 1838.
	* Skjøte 1838 i [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21867&uid=ny&idx_side=-360 Pantebok for Christiania by nr 19, fol 773a]		* Skjøte 1838 i [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21867&uid=ny&idx_side=-360 Pantebok for Christiania by nr 19, fol 773a]


	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:byløkker]]		[[kategori:byløkker]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
			{{bm}}

Vidariv: Tar inn arbeiderboligen.

2021-02-05T10:03:09Z

Tar inn arbeiderboligen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 10:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
	'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden [[Grensen (strøk)\|Grensen]] og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>		'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden [[Grensen (strøk)\|Grensen]] og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>
			En stor arbeiderbolig ble oppført ved Rosenkrantzhaven i 1858. Arbeiderboligen har gitt navn til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

PaulVIF på 17. mai 2019 kl. 10:35

2019-05-17T10:35:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
	'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>		'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden [[Grensen (strøk)\|Grensen]] og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>

PaulVIF på 14. apr. 2017 kl. 06:22

2017-04-14T06:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2017 kl. 06:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
	'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>		'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Linstow]] i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>

Cnyborg på 17. sep. 2015 kl. 11:14

2015-09-17T11:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2015 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
	'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel]] (~~1749 - 1815~~) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>		'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T11:58:42Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 11:58
Linje 5:		Linje 5:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* H.D.F. Linstow, [http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/29b137a3d1dc7c08b751b2a93f8b5feb?index=0~~#43 ''Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye''], Johan Dahl, Chra. 1838.		* H.D.F. Linstow, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041410001#43 ''Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye''], Johan Dahl, Chra. 1838.
	* Skjøte 1838 i [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21867&uid=ny&idx_side=-360 Pantebok for Christiania by nr 19, fol 773a]		* Skjøte 1838 i [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21867&uid=ny&idx_side=-360 Pantebok for Christiania by nr 19, fol 773a]

Havre på 7. okt. 2014 kl. 07:18

2014-10-07T07:18:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2014 kl. 07:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
	'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel]] (1749 - 1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. ~~Etter at~~ «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ~~var blitt~~ utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, avstod ~~tomteeierne~~ grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen. Utparselleringen skjedde trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet, og allerede året etter ble de første byggetomtene solgt.</onlyinclude>		'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel]] (1749 - 1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» ble utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet. Allerede i 1839 ble de første byggetomtene solgt, og tomteeierne avstod grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen.</onlyinclude>

Havre på 7. okt. 2014 kl. 07:16

2014-10-07T07:16:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2014 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye - no-nb digibok 2011041410001-43.jpg\|Linstows forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet viser Rosenkrantzs hage langs nordsiden av veien vestover fra Christiania, avgrenset i vest og nord av "Qvæstor Colletts løkke". [[Bisletbekken]] skjærer gjennom løkka.}}
	'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel]] (1749 - 1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. Etter at «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» var blitt utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, avstod ~~løkkas eier~~ grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen. Utparselleringen skjedde trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet, og allerede året etter ble de første byggetomtene solgt.</onlyinclude>		'''[[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]''' er en byløkke som har navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Løkka ble i 1768 kalt ''Grændseløkken'', og i følge Oslo byleksikon gikk grenselinja mellom forstaden Grensen og [[Oslos bymark\|bymarka]] tvers over løkka. Veien fra Christiania til Drammen gikk langs den sørlige kanten av løkka. På slutten av 1600-tallet tilhørte eiendommen danskfødte kommerseråd [[Paul Pedersen Vogt]] (1646–1708) og Catarina Brauman (1658–1742), før deres sønn Peder Vogt (d. 1768) overtok. [[Peder Holter]] (d. 1786) overtok i 1768 og etter hans død fulgte den enka [[Maren Juel]] (1749 - 1815) inn i ekteskap, først med Ole Christopher Wessel (1744-94) og siden med nevnte Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter konas død, solgte Rosenkrantz løkka til tobakksfabrikant Claus Winther, som i 1819 overdro den til malermester Bendix Holm. Etter at «Rosenkrantz-hauge med kaalløkke» var blitt utparsellert i siste halvdel av 1830-tallet, avstod tomteeierne grunn til en utvidelse av [[Karl Johans gate\|forbindelsesveien]] mellom [[Det kongelige slott\|Slottet]] og byen. Utparselleringen skjedde trolig i forbindelse med at slottsarkitekt Linstow i 1838 presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området mellom byen og slottet, og allerede året etter ble de første byggetomtene solgt.</onlyinclude>