Rudolf Nilsens plass - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2025-06-11T06:20:22Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 06:20
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som «Nr. 13» i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som «Nr. 13» i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Vahl skole flyfoto.jpg\|~~Flyfotoav~~ plassen med [[Vahl skole]] bak.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		Fil:Vahl skole flyfoto.jpg\|Flyfoto av plassen med [[Vahl skole]] bak.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}

PaulVIF: /* Galleri */

2025-06-11T06:19:33Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 06:19
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Vahls plass 1925 A-20145 Ua 0004 071.jpg\|Vahls plass i 1925. {{byline\|Ukjent/Oslo byarkiv}}		Fil:Vahls plass 1925 A-20145 Ua 0004 071.jpg\|Vahls plass i 1925. {{byline\|Ukjent/Oslo byarkiv}}
	Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som ~~"Nr~~. ~~13"~~ i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som «Nr. 13» i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Vahl skole flyfoto.jpg\|Flyfotoav plassen med [[Vahl skole]] bak.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}

PaulVIF: Botanisk hage i Oslo ble anlagt etter Vahls død

2025-06-09T06:58:50Z

Botanisk hage i Oslo ble anlagt etter Vahls død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2025 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl]], som var direktør for ~~[[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] rett over gata for Vahl skole~~.		'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl (1749–1804)\|Martin Vahl]] (1749–1804), som var første nordmann som ble professor i botanikk og direktør for den botaniske hagen i København.

	Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".		Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".

Cnyborg på 6. jun. 2025 kl. 07:23

2025-06-06T07:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 07:23
Linje 38:		Linje 38:
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==
			<references />
	==Kilder==		==Kilder==
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
Linje 46:		Linje 48:
	[[Kategori:Tøyen (Oslo)]]		[[Kategori:Tøyen (Oslo)]]
	[[Kategori:Torg og plasser]]		[[Kategori:Torg og plasser]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.9163086\|N\|10.7655455\|Ø}}{{bm}}
	~~<references />~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:00Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Rool på 8. aug. 2023 kl. 21:14

2023-08-08T21:14:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 21:14
Linje 21:		Linje 21:
	[[Fil:Vahls plass korps.jpg\|miniatyr\|1. mai på Vahls plass på 1929-tallet, med [[Kristiania renovasjonsarbeideres forening]] sitt musikkorps. Foto:Arbark]]		[[Fil:Vahls plass korps.jpg\|miniatyr\|1. mai på Vahls plass på 1929-tallet, med [[Kristiania renovasjonsarbeideres forening]] sitt musikkorps. Foto:Arbark]]
	Vahls plass ble raskt en viktig sosial arena, både for barn og voksne, og den har alltid fungert som en forlengelse av skolegården. Når plassen skulle oppgraderes på 20-tallet, var hva slags folk som brukte parken ett av argumentene:		Vahls plass ble raskt en viktig sosial arena, både for barn og voksne, og den har alltid fungert som en forlengelse av skolegården. Når plassen skulle oppgraderes på 20-tallet, var hva slags folk som brukte parken ett av argumentene:
	<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse ~~for~~ for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>
	Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.		Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.

Marianne Wiig: lenke

2022-08-02T11:53:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl]], som var direktør for [[Botanisk hage]] rett over gata for Vahl skole.		'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl]], som var direktør for [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] rett over gata for Vahl skole.

	Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".		Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".

Marthe Glad: /* Bruk */ lenke

2021-11-05T10:28:26Z

Bruk: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 10:28
Linje 24:		Linje 24:
	Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.		Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.

	På 1910- 20- og 30-tallet var plassen ofte arena for folkemøter, oftest arrangert av partier på venstresida. I løpet av 1920-tallet finner vi blant annet møter arrangert av [[Oslo kommunistiske ungdomslag]], (talere: Rigmor Larsen, Dagfinn Olsen, <ref>Norges Kommunistblad, 07.09.1926. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19260907_4_207_1}}</ref> Valgmøte for [[arbeiderpartiet]] (talere: Helga Karlsen og Ingvald Raastad + [[Grunerløkkens kommunistiske guttemusikkorps]])<ref>Arbeiderbladet 03.10.1924 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19241003_41_230_1}}</ref>, Jernarbeidernes sammenkomst, [[Den venstrekommunistiske ungdom]] (talere: [[Einar Gerhardsen]], Håkon Meyer og Trygve Åkervik).		På 1910- 20- og 30-tallet var plassen ofte arena for folkemøter, oftest arrangert av partier på venstresida. I løpet av 1920-tallet finner vi blant annet møter arrangert av [[Oslo kommunistiske ungdomslag]], (talere: Rigmor Larsen, Dagfinn Olsen, <ref>Norges Kommunistblad, 07.09.1926. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19260907_4_207_1}}</ref> Valgmøte for [[arbeiderpartiet]] (talere: Helga Karlsen og Ingvald Raastad + [[Grunerløkkens kommunistiske guttemusikkorps]])<ref>Arbeiderbladet 03.10.1924 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19241003_41_230_1}}</ref>, [[Jernarbeidernes sammenkomst]], [[Den venstrekommunistiske ungdom]] (talere: [[Einar Gerhardsen]], Håkon Meyer og Trygve Åkervik).

	Barnetoget på 1. mai hadde plassen som en av samlingspunktene sine.<ref>Norges kommunistblad 22.04.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19250422_3_92_1}}</ref> Da arbeiderbevegelsen holdt eget barnetog på 17. mai 1924, endte toget opp på Vahls plass. "Med hundreder av smaa røde flag drog barna fra [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorvet]], som var samlingsplassen, til Vahls plass, hvor fru [[Helga Karlsen]] og kamerat [[Trygve Try]] holdt korte taler til barna"<ref>''Norges kommunistblad'' 19. mai 1924. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19240519_2_115_1}}</ref>.		Barnetoget på 1. mai hadde plassen som en av samlingspunktene sine.<ref>Norges kommunistblad 22.04.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19250422_3_92_1}}</ref> Da arbeiderbevegelsen holdt eget barnetog på 17. mai 1924, endte toget opp på Vahls plass. "Med hundreder av smaa røde flag drog barna fra [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorvet]], som var samlingsplassen, til Vahls plass, hvor fru [[Helga Karlsen]] og kamerat [[Trygve Try]] holdt korte taler til barna"<ref>''Norges kommunistblad'' 19. mai 1924. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19240519_2_115_1}}</ref>.

Marthe Glad: /* Bruk */ (kom over noen gamle notater da jeg rydda på pcen.)

2021-11-05T10:27:51Z

Bruk: (kom over noen gamle notater da jeg rydda på pcen.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 10:27
Linje 23:		Linje 23:
	<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse for for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse for for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>
	Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.		Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.

			På 1910- 20- og 30-tallet var plassen ofte arena for folkemøter, oftest arrangert av partier på venstresida. I løpet av 1920-tallet finner vi blant annet møter arrangert av [[Oslo kommunistiske ungdomslag]], (talere: Rigmor Larsen, Dagfinn Olsen, <ref>Norges Kommunistblad, 07.09.1926. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19260907_4_207_1}}</ref> Valgmøte for [[arbeiderpartiet]] (talere: Helga Karlsen og Ingvald Raastad + [[Grunerløkkens kommunistiske guttemusikkorps]])<ref>Arbeiderbladet 03.10.1924 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19241003_41_230_1}}</ref>, Jernarbeidernes sammenkomst, [[Den venstrekommunistiske ungdom]] (talere: [[Einar Gerhardsen]], Håkon Meyer og Trygve Åkervik).

			Barnetoget på 1. mai hadde plassen som en av samlingspunktene sine.<ref>Norges kommunistblad 22.04.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19250422_3_92_1}}</ref> Da arbeiderbevegelsen holdt eget barnetog på 17. mai 1924, endte toget opp på Vahls plass. "Med hundreder av smaa røde flag drog barna fra [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorvet]], som var samlingsplassen, til Vahls plass, hvor fru [[Helga Karlsen]] og kamerat [[Trygve Try]] holdt korte taler til barna"<ref>''Norges kommunistblad'' 19. mai 1924. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19240519_2_115_1}}</ref>.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Marthe Glad: fjerne uferdig del om bruk for å kunne forlate den midlertidig

2020-12-17T15:41:35Z

fjerne uferdig del om bruk for å kunne forlate den midlertidig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2020 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Linje 24:		Linje 23:
	<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse for for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse for for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>
	Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.		Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.

	~~På 1910- 20- og 30-tallet var plassen ofte arena for folkemøter. Her var turnoppvisninger og politiske møter arrangert av partier på venstresida.~~

	Barnetoget på 1. mai hadde plassen som en av samlingspunktene sine.<ref>Norges kommunistblad 22.04.1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19250422_3_92_1}}</ref> Da arbeiderbevegelsen(???) holdt eget barnetog på 17. mai 1924, endte toget opp på Vahls plass. "Med hundreder av smaa røde flag drog barne fra [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorvet]], som var samlingsplassen, til Vahls plass, hvor fru [[Helga Karlsen]] og kamerat [[Trygve Try]] holdt korte taler til barna"<ref>''Norges kommunistblad'' 19. mai 1924. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19240519_2_115_1}}</ref>

	== Galleri ==		== Galleri ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 06:20
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som «Nr. 13» i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som «Nr. 13» i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Vahl skole flyfoto.jpg\|~~Flyfotoav~~ plassen med [[Vahl skole]] bak.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}		Fil:Vahl skole flyfoto.jpg\|Flyfoto av plassen med [[Vahl skole]] bak.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2025 kl. 06:19
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Vahls plass 1925 A-20145 Ua 0004 071.jpg\|Vahls plass i 1925. {{byline\|Ukjent/Oslo byarkiv}}		Fil:Vahls plass 1925 A-20145 Ua 0004 071.jpg\|Vahls plass i 1925. {{byline\|Ukjent/Oslo byarkiv}}
	Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Rudolf Nilsens plass statue.jpg\|Knut Steens statue av Nilsen på Rudolf Nilsens plass.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som ~~"Nr~~. ~~13"~~ i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Heimdalsgata 26 Oslo 2012.jpg\|Heimdalsgata 26 ligger ved Rudolf Nilsens plass, og er kjent som «Nr. 13» i Nilsens dikt.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Vahl skole flyfoto.jpg\|Flyfotoav plassen med [[Vahl skole]] bak.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1952}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nilsens plass i 1955.jpg\|Skøytebanen i 1955. {{Byline\|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ukjent fotograf.}}
	Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}		Fil:Skøytebanen på Rudolf Nielsens plass 2020.jpeg\|Skøytebanen i 2020.{{Byline\|Marthe Glad Munch-Møller}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2025 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl]], som var direktør for ~~[[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] rett over gata for Vahl skole~~.		'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl (1749–1804)\|Martin Vahl]] (1749–1804), som var første nordmann som ble professor i botanikk og direktør for den botaniske hagen i København.

	Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".		Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\| Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg\|Rudolf Nilsens plass på Tøyen i Oslo, nær Heimdalsgata 26, som var modell for diktet «Nr. 13» (ses mellom trærne i bakgrunnen). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl]], som var direktør for [[Botanisk hage]] rett over gata for Vahl skole.		'''[[Rudolf Nilsens plass]]''' ligger på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo]], og befinner seg ved krysset mellom [[Vahls gate (Oslo)\|Vahls gate]] og [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]], sør for [[Vahl skole]]. Plassen het tidligere ''Vahls plass,'' etter botaniker [[Martin Vahl]], som var direktør for [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] rett over gata for Vahl skole.

	Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".		Det nåværende navnet ble gitt i [[1952]], etter dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han hadde et av sine barndomshjem i [[Heimdalsgata (Oslo)\|Heimdalsgata]] 26 rett ved plassen, som ble inspirasjonen til diktet "Nr. 13".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 9:		Linje 9:
	== Opparbeidelse og videreutvikling ==		== Opparbeidelse og videreutvikling ==
	[[Fil:Vahls plass uten grøntområder.jpg\|miniatyr\|Plassen i 1910 - det bygartneren senere omtalte som en sandørken.]]		[[Fil:Vahls plass uten grøntområder.jpg\|miniatyr\|Plassen i 1910 - det bygartneren senere omtalte som en sandørken.]]
	Vahls plass ble anlagt etter at kommunen kjøpte tomta i [[1891]] for å lage lekeplass for bydelen der. Planene om lekeplass, forøvrig Oslos første, ble lansert sammen med planenene om å opprette en folkeskole på tomta. Øvre Grønland og nedre Tøyen var i denne tida i ferd med bli utbygd, med store leiegårder beregna på arbeiderbefolkningen. Behovet for både skole og friområder var altså jevnt økende<ref>Jan Eivind Myhre. ''Barndom i storbyen : oppvekst i Oslo i velferdsstatens epoke''. Universitetsforlaget 1994. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010042806054}}</ref>		Vahls plass ble anlagt etter at kommunen kjøpte tomta i [[1891]] for å lage lekeplass for bydelen der. Planene om lekeplass, forøvrig Oslos første, ble lansert sammen med planenene om å opprette en folkeskole på tomta. Øvre Grønland og nedre Tøyen var i denne tida i ferd med bli utbygd, med store leiegårder beregna på arbeiderbefolkningen. Behovet for både skole og friområder var altså jevnt økende<ref>Jan Eivind Myhre. ''Barndom i storbyen : oppvekst i Oslo i velferdsstatens epoke''. Universitetsforlaget 1994. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042806054}}</ref>

	I begynnelsen var plassen mest en grusbane, egna for møter og frilek, men uten noen spesiell tilrettelegging.		I begynnelsen var plassen mest en grusbane, egna for møter og frilek, men uten noen spesiell tilrettelegging.

	Midt på 20-tallet ble det satt fokus på at nabolaget hadde behov for at skulle bli et bedre sted å være, med lekeapparater, parkanlegg og benker. Bygartner Røhne omtalte plassen som "en øde ørken". Dette var del av en bredere utbygging av lekeplasser og parker i Oslo øst, men flere avisinnlegg la vekt på at det var særlig tiltrengt på Vahls plass. [[Fernanda Nissen]] skrev i [[Arbeiderbladet]] at		Midt på 20-tallet ble det satt fokus på at nabolaget hadde behov for at skulle bli et bedre sted å være, med lekeapparater, parkanlegg og benker. Bygartner Røhne omtalte plassen som "en øde ørken". Dette var del av en bredere utbygging av lekeplasser og parker i Oslo øst, men flere avisinnlegg la vekt på at det var særlig tiltrengt på Vahls plass. [[Fernanda Nissen]] skrev i [[Arbeiderbladet]] at
	<blockquote>Rundt de tre sider av Vahl plass som vender mot gater, skal der plantes alleer av busker og trær. Innenfor alleene blir det blomster og benker. Og inne på selve plassen vil vi opsette lekeapparater for barna, båthusker og et riktig festlig vassebasseng som ungene kan vasse og plaske i som de vil. Her, mere enn noe annet sted kanskje, trenges der grønne trær, blomster og vann. Kvartalene rundt er grå og mørke. Vahls plass kan bli en frisk og levende lunge for menneskene som bor her.<ref>Fernanda Nissen. "Parkenes vår - byens vår" i Arbeiderbladet 15.05.1926. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19260515_43_129_1}} </ref></blockquote>		<blockquote>Rundt de tre sider av Vahl plass som vender mot gater, skal der plantes alleer av busker og trær. Innenfor alleene blir det blomster og benker. Og inne på selve plassen vil vi opsette lekeapparater for barna, båthusker og et riktig festlig vassebasseng som ungene kan vasse og plaske i som de vil. Her, mere enn noe annet sted kanskje, trenges der grønne trær, blomster og vann. Kvartalene rundt er grå og mørke. Vahls plass kan bli en frisk og levende lunge for menneskene som bor her.<ref>Fernanda Nissen. "Parkenes vår - byens vår" i Arbeiderbladet 15.05.1926. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19260515_43_129_1}} </ref></blockquote>
	[[Fil:Vahls plass med grøntområder.jpg\|miniatyr\|Plassen sånn den framsto i mellomkrigstida, med benker, blomster og lekeapparater.]]		[[Fil:Vahls plass med grøntområder.jpg\|miniatyr\|Plassen sånn den framsto i mellomkrigstida, med benker, blomster og lekeapparater.]]
	I [[1927]] var grøntanlegget ferdig opparbeida.		I [[1927]] var grøntanlegget ferdig opparbeida.
Linje 21:		Linje 21:
	[[Fil:Vahls plass korps.jpg\|miniatyr\|1. mai på Vahls plass på 1929-tallet, med [[Kristiania renovasjonsarbeideres forening]] sitt musikkorps. Foto:Arbark]]		[[Fil:Vahls plass korps.jpg\|miniatyr\|1. mai på Vahls plass på 1929-tallet, med [[Kristiania renovasjonsarbeideres forening]] sitt musikkorps. Foto:Arbark]]
	Vahls plass ble raskt en viktig sosial arena, både for barn og voksne, og den har alltid fungert som en forlengelse av skolegården. Når plassen skulle oppgraderes på 20-tallet, var hva slags folk som brukte parken ett av argumentene:		Vahls plass ble raskt en viktig sosial arena, både for barn og voksne, og den har alltid fungert som en forlengelse av skolegården. Når plassen skulle oppgraderes på 20-tallet, var hva slags folk som brukte parken ett av argumentene:
	<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>Nu ligger den der som en sandørken og er verken til glede eller forskjønnelse for strøket. Plassen er dessuten et fast samlingssted for lasaroner og arbeidssky ungdom. Her drikkes der og spilles kort - her holdes der ofte leven til langt på natt. (...) Bygartneren har oparbeidet meget tiltalende planer for oparbeidelse og beplantning av Vahls plass, og om forhåpentlig ikke så verst mange år vil foreldrene i disse tett befolkede strøk ha en plass hvor de trygt kan sende barna sine uten å behøve å være engstelige verken for biler eller lasaroner.<ref>Dagbladet 20.11.1925. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19251120_57_271_1}}</ref></blockquote>
	Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.		Personen som skrev dette, knytta altså det at plassen var tilholdssted for hjemløse og alkoholikere til en mangel på benker og blomster, heller enn til at [[Helserådets desinfeksjonsanstalt]], der byens hjemløse fikk sitt ukentlige bad, også sogna til plassen.

	På 1910- 20- og 30-tallet var plassen ofte arena for folkemøter, oftest arrangert av partier på venstresida. I løpet av 1920-tallet finner vi blant annet møter arrangert av [[Oslo kommunistiske ungdomslag]], (talere: Rigmor Larsen, Dagfinn Olsen, <ref>Norges Kommunistblad, 07.09.1926. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19260907_4_207_1}}</ref> Valgmøte for [[arbeiderpartiet]] (talere: Helga Karlsen og Ingvald Raastad + [[Grunerløkkens kommunistiske guttemusikkorps]])<ref>Arbeiderbladet 03.10.1924 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19241003_41_230_1}}</ref>, [[Jernarbeidernes sammenkomst]], [[Den venstrekommunistiske ungdom]] (talere: [[Einar Gerhardsen]], Håkon Meyer og Trygve Åkervik).		På 1910- 20- og 30-tallet var plassen ofte arena for folkemøter, oftest arrangert av partier på venstresida. I løpet av 1920-tallet finner vi blant annet møter arrangert av [[Oslo kommunistiske ungdomslag]], (talere: Rigmor Larsen, Dagfinn Olsen, <ref>Norges Kommunistblad, 07.09.1926. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19260907_4_207_1}}</ref> Valgmøte for [[arbeiderpartiet]] (talere: Helga Karlsen og Ingvald Raastad + [[Grunerløkkens kommunistiske guttemusikkorps]])<ref>Arbeiderbladet 03.10.1924 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19241003_41_230_1}}</ref>, [[Jernarbeidernes sammenkomst]], [[Den venstrekommunistiske ungdom]] (talere: [[Einar Gerhardsen]], Håkon Meyer og Trygve Åkervik).

	Barnetoget på 1. mai hadde plassen som en av samlingspunktene sine.<ref>Norges kommunistblad 22.04.1925. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19250422_3_92_1}}</ref> Da arbeiderbevegelsen holdt eget barnetog på 17. mai 1924, endte toget opp på Vahls plass. "Med hundreder av smaa røde flag drog barna fra [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorvet]], som var samlingsplassen, til Vahls plass, hvor fru [[Helga Karlsen]] og kamerat [[Trygve Try]] holdt korte taler til barna"<ref>''Norges kommunistblad'' 19. mai 1924. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19240519_2_115_1}}</ref>.		Barnetoget på 1. mai hadde plassen som en av samlingspunktene sine.<ref>Norges kommunistblad 22.04.1925. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19250422_3_92_1}}</ref> Da arbeiderbevegelsen holdt eget barnetog på 17. mai 1924, endte toget opp på Vahls plass. "Med hundreder av smaa røde flag drog barna fra [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorvet]], som var samlingsplassen, til Vahls plass, hvor fru [[Helga Karlsen]] og kamerat [[Trygve Try]] holdt korte taler til barna"<ref>''Norges kommunistblad'' 19. mai 1924. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskommunistblad_null_null_19240519_2_115_1}}</ref>.

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 40:		Linje 40:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
	* Aslaksby, Truls: ''Sammenbinding av boken Grønland og nedre Tøyens bebyggelseshistorie (1986) og avhandlingen Med leiegården som løsning (1992/96)'', 1998. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010042806054}}		* Aslaksby, Truls: ''Sammenbinding av boken Grønland og nedre Tøyens bebyggelseshistorie (1986) og avhandlingen Med leiegården som løsning (1992/96)'', 1998. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042806054}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]