Ruijan suomalaisia - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

2024-01-01T09:32:28Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnmark» til «Kategori:Finnmark fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:32
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Litteratur]]		[[Kategori:Litteratur]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:59:49Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:59
Linje 17:		Linje 17:
	* Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.		* Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.
	<references />		<references />
	[[Kategori:~~Finner~~ og ~~kvener~~]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Litteratur]]		[[Kategori:Litteratur]]
	~~[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]~~
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-23T15:18:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 15:18
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
			{{bm}}

Evelyntf: Kategorier

2020-02-26T12:21:17Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 12:21
Linje 16:		Linje 16:
	* https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496		* https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496
	* Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.		* Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.
			<references />
			[[Kategori:Finner og kvener]]
			[[Kategori:Litteratur]]
			[[Kategori:Urfolk og nasjonale minoriteter]]
			[[Kategori:Finnmark]]
			[[Kategori:Finland]]

Evelyntf: opprettet siden, skrevet om boken

2020-02-26T12:19:47Z

opprettet siden, skrevet om boken

Ny side

'''''Ruijan suomalaisia''''' (Svensk tittel: ''Finnmarkens folk'', Norsk tittel: ''Kvenene- Et folk ved ishavet'') er en bok skrevet av [[Samuli Paulaharju]]. Ruijan suomalaisia blir ansett som Paulaharjus hovedverk. Boken er på rundt 500 sider og er illustrert med hundrevis av fotografier.

Paulaharju var spesielt interessert i Nordkalotten. Han har publisert flere verk om Nord-Norge. Han skildret folkevandringen fra Nord-Finland og Nord-Sverige til ishavskysten. Boken ''Ruijan suomalaisia'' kom ut i 1928, og har også blitt oversatt til svensk av Thomas Warburton i 1966. I 2019 startet arbeidet med å oversette boken til Norsk, og ble utgitt av Orkana forlag i 2020.

= Bakgrunn =
I årene mellom 1830 og 1875 var den [[Kvener|kvenske]] innvandringen omfattende. [[Finnmark]] var takket være fisket, «fødens hjemland», og reddet hundretalls av tornedalinger fra hungersnød.

En av Norges fremste kjennere av nordkalottens kulturhistorie er rektor [[Kjeldearkiv:Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (1938)|Just. K. Qvigstad]] (1853-1956). Han var en aktiv forsker og skribent helt frem til sin 100-årsdag. Qvigstad forsket på den kvenske innvandringen til Finnmark og Nord-Troms. I Finnmark møttes tre kulturer: samenes, nordmennenes og de kvenske innvandrernes. Han ønsket å opplyse om den omfattende innvandringen. Samuli Paulaharju Fulgte opp forskningen gjennom kontakt med folket i forskjellige bygder og byer hvor mange av de innvandrere som kom til Norge fortsatt levde på 1920-tallet.<ref>Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. s. 5-6 Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.</ref>

Da [[Pestamo]] etter første verdenskrig ble innlemmet i [[Finland]], økte interessen for [[Finnmark]] også blant finlendere. I Finland begynte man å satse på kvenforskningen, og en stor gruppe av forskere og journalister vandret til Nord-Norge. Målet var å hjelpe kvenene å ivareta sin identitet i det norske samfunnet, men tanken om "Stor-Finland" ble ansett som et farlig emne i Norge. til slutt ønsket man ikke å slippe inn forskere til landet. Et unntak fra dette var Samuli Paulaharjo, som ikke ble ansett som representant for den farlige stor-finske tanken. Han måtte imidlertid ha med seg et anbefalingsbrev fra en annerkjent nordmann, en slik anbefaling fikk han fra rektor [[Kjeldearkiv:Just Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (1938)|Just Qvigstad]]. Paulaharju ble likevel ikke oppfattet som fullt pålitelig og hans verk ble heller ikke oversatt på norsk.<ref>http://www.kvenskinstitutt.no/historie/samuli-paulaharju/pa-norsk/</ref>

I sitt arbeid med ''Ruijan Suomalaisia'' har [[Samuli Paulaharju]] gjort en sammenfatning av historien om de kvenske innvandrerne, med kvener som inspirasjon og informasjonskanal. Hans ektefelle [[Jenny Paulaharju]] var med på innsamlingsreisene og gjorde intervjuer. Boken inneholder intervjuer med 242 kvener. I kvenske bosettingsområder reiste de sommeren 1926, 1927 og 1938. Boker kildrer kvenenes materielle kultur, hverdagsliv og omgivelser; kvenenes bosteder, møbler, klesdrakter, musikkinstrumenter, næringsredskap, verktøy, båter osv. Boken blir ofte omtalt som «kvenfolkets bibel».<ref>http://www.kvenskinstitutt.no/historie/samuli-paulaharju/pa-norsk/</ref>

= Kilder og litteratur =
* http://www.kvenskinstitutt.no/historie/samuli-paulaharju/pa-norsk/
* https://www.nrk.no/kvensk/storverk-om-nord-troms-og-finnmark-pa-norsk-1.14427496
* Paulaharju, Samuli: ''Finnmarkens folk''. Utg. Raben & Sjøgren. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012906058}}.