Rustad (Oslo gnr. 167) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. sep. 2025 kl. 15:37

2025-09-10T15:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2025 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}
	{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; [[drengestue]]n til høyre\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; [[drengestue]]n til høyre\|Kjetil Ree}}
	'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-~~baneholdeplasser~~, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).		'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom [[Bogerud stasjon\|Bogerud]] og [[Skullerud stasjon\|Skullerud]] stasjoner på [[T-banen]], ikke langt fra [[Skullerud skole]]. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).

	Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.		Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.

Kallrustad: retter lenke

2025-08-19T07:38:45Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2025 kl. 07:38
Linje 15:		Linje 15:
	I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble disse eiendommene kjøpt opp av [[Aker herred]] av Heftyes sønn [[Thomas Thomassen Heftye]] i 1897.		I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble disse eiendommene kjøpt opp av [[Aker herred]] av Heftyes sønn [[Thomas Thomassen Heftye]] i 1897.

	Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.		Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]], [[Abildsø (strøk)\|Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.

	==Kilde==		==Kilde==

Cnyborg: fjerner utdatert mal

2025-04-01T07:00:06Z

fjerner utdatert mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2025 kl. 07:00
Linje 18:		Linje 18:

	==Kilde==		==Kilde==
	*~~{{Kilde bok \| forfatter=Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G \| redaktør= \| utgivelsesår=2000 \| tittel=–~~ Bøler er stedet ~~\| utgivelsessted=Oslo \| forlag=~~Bydel Bøler \| ~~side=47-49 \| isbn=82~~-~~995666-0-6 \| url=~~ }}		*''Bøler er stedet''. Utg. Bydel Bøler. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009040200040}}.
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:16Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 19:		Linje 19:
	==Kilde==		==Kilde==
	*{{Kilde bok \| forfatter=Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G \| redaktør= \| utgivelsesår=2000 \| tittel=– Bøler er stedet \| utgivelsessted=Oslo \| forlag=Bydel Bøler \| side=47-49 \| isbn=82-995666-0-6 \| url= }}		*{{Kilde bok \| forfatter=Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G \| redaktør= \| utgivelsesår=2000 \| tittel=– Bøler er stedet \| utgivelsessted=Oslo \| forlag=Bydel Bøler \| side=47-49 \| isbn=82-995666-0-6 \| url= }}
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:23

2024-04-29T08:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}
	{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; ~~drengestuen~~ til høyre\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; [[drengestue]]n til høyre\|Kjetil Ree}}
	'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).		'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:b» til «[[Kategori:B»

2023-11-24T13:09:24Z

Teksterstatting – «[[Kategori:b» til «[[Kategori:B»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:09
Linje 28:		Linje 28:
	* {{kulturminne\|169331}}		* {{kulturminne\|169331}}

	[[Kategori:~~bydel~~ Østensjø]]		[[Kategori:Bydel Østensjø]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.87189\|N\|10.84605\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.87189\|N\|10.84605\|Ø}}

Leharu på 19. jun. 2023 kl. 17:45

2023-06-19T17:45:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 17:45
Linje 11:		Linje 11:
	Fra postvesenet ble opprettet i 1647 var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Christiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremerud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til.		Fra postvesenet ble opprettet i 1647 var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Christiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremerud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til.

	I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania.		I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken [[Karen Hofgaard Cudrio\|Karen Hofgaard]] forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania.

	I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble disse eiendommene kjøpt opp av [[Aker herred]] av Heftyes sønn [[Thomas Thomassen Heftye]] i 1897.		I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble disse eiendommene kjøpt opp av [[Aker herred]] av Heftyes sønn [[Thomas Thomassen Heftye]] i 1897.

Leharu: Leharu flyttet siden Rustad (gård i Oslo) til Rustad (Oslo gnr. 167): Standard for gårdsbenevnelser

2023-06-19T17:42:57Z

Leharu flyttet siden Rustad (gård i Oslo) til Rustad (Oslo gnr. 167): Standard for gårdsbenevnelser

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 17:42

Leharu på 19. jun. 2023 kl. 17:42

2023-06-19T17:42:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 17:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}
	{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre\|Kjetil Ree}}
	'''[[Rustad (~~gård i~~ Oslo)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).		'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).

	Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.		Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.

PaulVIF på 5. jul. 2022 kl. 12:59

2022-07-05T12:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 12:59
Linje 13:		Linje 13:
	I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania.		I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania.

	I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble ~~imidlertid Heftye tvunget til å selge~~ eiendommene ~~til~~ Aker ~~kommune~~ i 1897.		I 1867 ble [[Thomas Johannessen Heftye]] eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt [[Sarabråten]] (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble disse eiendommene kjøpt opp av [[Aker herred]] av Heftyes sønn [[Thomas Thomassen Heftye]] i 1897.

	Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.		Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til [[Oppsal (Oslo)\|Oppsal]], [[Abildsø]] og [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]], som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2025 kl. 15:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}
	{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; [[drengestue]]n til høyre\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; [[drengestue]]n til høyre\|Kjetil Ree}}
	'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-~~baneholdeplasser~~, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).		'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom [[Bogerud stasjon\|Bogerud]] og [[Skullerud stasjon\|Skullerud]] stasjoner på [[T-banen]], ikke langt fra [[Skullerud skole]]. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).

	Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.		Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}
	{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; ~~drengestuen~~ til høyre\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; [[drengestue]]n til høyre\|Kjetil Ree}}
	'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).		'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 17:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 02.jpg\|Våningshuset ved Rustad gård, i sveitserstil fra 1870-årene.\|Kjetil Ree}}
	{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre\|Kjetil Ree}}		{{thumb\|Rustad gaard 01.jpg\|Rustad gård. Stabburet til venstre; drengestuen til høyre\|Kjetil Ree}}
	'''[[Rustad (~~gård i~~ Oslo)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).		'''[[Rustad (Oslo gnr. 167)\|Rustad]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra [[gammelnorsk]] ''Rustadr'', sammensatt av ''raud'' (rydning) og ''stadr'' (sted).

	Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.		Rustad gård er opphav til flere navn i nærmiljøet, som blant annet veiene [[Rustadsaga (vei i Oslo)\|Rustadsaga]] og [[Rustadgrenda (Oslo)\|Rustadgrenda]], idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad idrettslag og Rustad skole.