Rutebilene i Sandefjord - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T12:00:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:00
Linje 52:		Linje 52:
	[[Reidar Johannessen (1903–1991)\|Reidar Johannessen]] (1903–1991) startet 1. april 1942 ved kjøp av Odd og Birger Gustavsens ruter Haukerød Ring, Skolmerød–Furustad, Haukerød–Klavenes og Haukerød–Fevang–Sørby (Stokke, Ra veien) og en buss Z-12251 og en tilhenger Z-13411 for kr. 9.500. Bussen var Z-12251 GMC førstegangsregistrert 6. juli 1930, bensin 80 hk, 19 seter langbenker, pris ny kr. 16.000. Ombygget i 1948 til kombinert buss- og melkebil. Hugget i 1951.		[[Reidar Johannessen (1903–1991)\|Reidar Johannessen]] (1903–1991) startet 1. april 1942 ved kjøp av Odd og Birger Gustavsens ruter Haukerød Ring, Skolmerød–Furustad, Haukerød–Klavenes og Haukerød–Fevang–Sørby (Stokke, Ra veien) og en buss Z-12251 og en tilhenger Z-13411 for kr. 9.500. Bussen var Z-12251 GMC førstegangsregistrert 6. juli 1930, bensin 80 hk, 19 seter langbenker, pris ny kr. 16.000. Ombygget i 1948 til kombinert buss- og melkebil. Hugget i 1951.

	Reidar Johannessen utvidet i 1943 med en brukt buss kjøpt av Blåbuss i Oslo, Z-12210 Internasjonal førstegangsregistrert 3.juni 1935, bensin, 35 sitteplasser og 4 ståplasser. Dette var materiellet frem til etter krigens slutt. Under krigen var det selvfølgelig generatordrift (knott) på bussene. Etter krigen begynte ekspansjonen for Reidar Johannessen Bilruter, selv om det i de første årene var vanskelig å få kjøpt bussmateriell. Tidene ble stadig bedre, og ekspansjonen kom.		Reidar Johannessen utvidet i 1943 med en brukt buss kjøpt av Blåbuss i Oslo, Z-12210 Internasjonal førstegangsregistrert 3. juni 1935, bensin, 35 sitteplasser og 4 ståplasser. Dette var materiellet frem til etter krigens slutt. Under krigen var det selvfølgelig generatordrift (knott) på bussene. Etter krigen begynte ekspansjonen for Reidar Johannessen Bilruter, selv om det i de første årene var vanskelig å få kjøpt bussmateriell. Tidene ble stadig bedre, og ekspansjonen kom.

	I 1955 kjøpte selskapet ruten Sandefjord–Kvelde av Olav Næss. (Ruten ble i en periode også kjørt over Skjærsjø til [[Siljan kirke\|Siljan]] en ganger i uken). 1. oktober 1959 ble det opprettet samkjøring mellom Sandefjord og Tønsberg av AL Rutebilene Farmand og R. Johannessen Bilruter. Inntil da hadde begge kjørt til Sørby og hatt korrespondanse der. Etter hvert kom også Reidar Johannessen sine sønner Gunnar, Finn Egil og Ragnar med i driften. I 1961 kjøpte Johannessen Nanset Auto AS som var eierne av bilruten Larvik–Sandefjord og Skinmo–Reppesgård. Selskapet hadde betydelig vekst. Den nye rutebilstasjonen skulle bygges på Jernbaneplassen, og dermed måtte selskapene flytte ut av garasjene (tyskerbrakkene) og nye plasser til bussene måtte finnes. I 1961 stiftet Johannessen også Auto-Center AS. Nytt bygg ble bygd ved innfartsveien til Sandefjord, innholdende verksted, garasje, bensinstasjon, administrasjon og utleie av annen etasje. Et bygg med en grunnflate på 1040 m² i 2 etasjer for å ta seg av vognparken. Denne var nå økt til 11 busser og 3 lastebiler for melketransport. På denne tiden dekket rutenettet nordover fra Sandefjord til Kvelde og vestover til Larvik og østover til Tønsberg.		I 1955 kjøpte selskapet ruten Sandefjord–Kvelde av Olav Næss. (Ruten ble i en periode også kjørt over Skjærsjø til [[Siljan kirke\|Siljan]] en ganger i uken). 1. oktober 1959 ble det opprettet samkjøring mellom Sandefjord og Tønsberg av AL Rutebilene Farmand og R. Johannessen Bilruter. Inntil da hadde begge kjørt til Sørby og hatt korrespondanse der. Etter hvert kom også Reidar Johannessen sine sønner Gunnar, Finn Egil og Ragnar med i driften. I 1961 kjøpte Johannessen Nanset Auto AS som var eierne av bilruten Larvik–Sandefjord og Skinmo–Reppesgård. Selskapet hadde betydelig vekst. Den nye rutebilstasjonen skulle bygges på Jernbaneplassen, og dermed måtte selskapene flytte ut av garasjene (tyskerbrakkene) og nye plasser til bussene måtte finnes. I 1961 stiftet Johannessen også Auto-Center AS. Nytt bygg ble bygd ved innfartsveien til Sandefjord, innholdende verksted, garasje, bensinstasjon, administrasjon og utleie av annen etasje. Et bygg med en grunnflate på 1040 m² i 2 etasjer for å ta seg av vognparken. Denne var nå økt til 11 busser og 3 lastebiler for melketransport. På denne tiden dekket rutenettet nordover fra Sandefjord til Kvelde og vestover til Larvik og østover til Tønsberg.

PaulVIF på 8. okt. 2024 kl. 11:29

2024-10-08T11:29:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 11:29
Linje 43:		Linje 43:
	I 1935 hadde selskapet 5 busser, 3 stk. Internasjonal 1 Chevrolet og 1 Graham-Brothers. Etter salget av noen ruter i 1935, var Auto-Buss kommet frem til det rutenettet de hadde helt til selskapet ble solgt i 1989. Rutene var på begge sider av Sandefjordsfjorden. På østsiden, forbi [[Framnæs Mek. Værksted]], fettindustrifabrikkene [[Jahre Kjemiske]] og [[Sandar Fabrikker]] og ut til Vøra badestrand. På vestsiden, forbi [[Jotun Fabrikker]], Granholmen, Kjerringvik og til [[Ula (Larvik)\|Ula]] med korrespondanse til [[Larvik]]. Begge sider var tett befolket og hadde mye industri, med mye kjøring av arbeidere, særlig var det stor trafikk i forbindelse med Framnes Mek. Værksted. På vinterstid var det opptil 12 busser fra selskapene i distriktet som fraktet arbeiderene til og fra verkstedet.		I 1935 hadde selskapet 5 busser, 3 stk. Internasjonal 1 Chevrolet og 1 Graham-Brothers. Etter salget av noen ruter i 1935, var Auto-Buss kommet frem til det rutenettet de hadde helt til selskapet ble solgt i 1989. Rutene var på begge sider av Sandefjordsfjorden. På østsiden, forbi [[Framnæs Mek. Værksted]], fettindustrifabrikkene [[Jahre Kjemiske]] og [[Sandar Fabrikker]] og ut til Vøra badestrand. På vestsiden, forbi [[Jotun Fabrikker]], Granholmen, Kjerringvik og til [[Ula (Larvik)\|Ula]] med korrespondanse til [[Larvik]]. Begge sider var tett befolket og hadde mye industri, med mye kjøring av arbeidere, særlig var det stor trafikk i forbindelse med Framnes Mek. Værksted. På vinterstid var det opptil 12 busser fra selskapene i distriktet som fraktet arbeiderene til og fra verkstedet.

	Pendelruten Hystad–Vera var Auto-Buss' aller beste rute og hadde tette avganger hele dagen og kvelden. Arne Wold fortalte: <blockquote>«Om vintrene før krigen var mye av brøytingen lagt til rutebilene, og mang en natt måtte mor og far brøyte hele natten for at veiene skulle være åpne for trafikk når dagen kom. Jeg kan huske disse nattlige brøyteturene før krigen, og jeg minnes godt hvor sint jeg var fordi jeg ikke fikk sitte der som min mor, Lilly, satt, mens far, Halvard Wold, kjørte rutebilen med brøyteplog. Mor satt nemlig foran på brøyteplogen for å holde plogen nede, og der ville jeg også sitte, for det så virkelig morsomt ut».</blockquote>[[Fil:Arne Wold (2).jpg\|miniatyr\|212x212pk\|Arne Wold (1924–2010)]]Auto-Buss var et meget veldrevet rutebilselskap med stort og godt garasje- og verkstedanlegg i [[Gokstadveien (Sandefjord)\|Gokstadveien]] 16, hvor alle bussene stod tørt og godt. Bussparken var alltid av god kvalitet. Verksmesteren Bjarne Kjær og sjåfør Håkon Abrahamsen var med helt fra starten i 1928 til selskapet ble solgt i 1989, hvilket vil si at de begynte som billettører og gikk av med pensjon som sjåfører/verksmester.		Pendelruten Hystad–Vera var Auto-Buss' aller beste rute og hadde tette avganger hele dagen og kvelden. Arne Wold fortalte: <blockquote>«Om vintrene før krigen var mye av brøytingen lagt til rutebilene, og mang en natt måtte mor og far brøyte hele natten for at veiene skulle være åpne for trafikk når dagen kom. Jeg kan huske disse nattlige brøyteturene før krigen, og jeg minnes godt hvor sint jeg var fordi jeg ikke fikk sitte der som min mor, Lilly, satt, mens far, Halvard Wold, kjørte rutebilen med brøyteplog. Mor satt nemlig foran på brøyteplogen for å holde plogen nede, og der ville jeg også sitte, for det så virkelig morsomt ut».</blockquote>[[Fil:Arne Wold (2).jpg\|miniatyr\|212x212pk\|Arne Wold (1924–2010)]]Auto-Buss var et meget veldrevet rutebilselskap med stort og godt garasje- og verkstedanlegg i [[Gokstadveien (Sandefjord)\|Gokstadveien]] 16, hvor alle bussene stod tørt og godt. Bussparken var alltid av god kvalitet. Verksmesteren Bjarne Kjær og sjåfør Håkon Abrahamsen var med helt fra starten i 1928 til selskapet ble solgt i 1989, hvilket vil si at de begynte som billettører og gikk av med pensjon som sjåfører/[[verksmester]].

	Arne Wold drev Auto-Buss frem 1. januar 1989, da selskapet ble solgt til AL Rutebilene Farmand, i [[Tønsberg]].		Arne Wold drev Auto-Buss frem 1. januar 1989, da selskapet ble solgt til AL Rutebilene Farmand, i [[Tønsberg]].

PaulVIF: /* Tempo Autosenter */

2024-08-14T19:30:13Z

Tempo Autosenter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 19:30
Linje 85:		Linje 85:

	== Tempo Autosenter ==		== Tempo Autosenter ==
	~~[[Fil:~~Auto-center.jpg~~\|miniatyr\|393x393pk~~\|En stolt rutebileier, i lagerfrakk med skiftenøkkelen i lomma, slik det sømmet seg en rutebileier på den tid. Her foran sine busser og lastebiler, og det nye Servicebygget, Auto-Center AS, i Peder Bogens gate som senere byttet navn til Auto-Center AS.~~{{byline~~\|Finn Egil Johannessen\|ca. 1967}}]] Reidar Johannessen og sønner, Gunnar, Finn Egil og Ragnar, stiftet Tempo Autosenter. Nytt anlegg for bussene skulle bygges, men med en så stor tomt måtte det mer til for å utnytt mulighetene. Det ble laget tegning og planer for et bygg i to etasjer med verksted, garasje, smørehall, vaskehall og kontorer i første etasje og velferdsrom og utleie av stor del av annen etasje og bensinstasjon ut mot Sandefjordsveien. Grunnforholdene var vanskelige, spesielt i bakken mot vest, men med solid spuntvegg ble massene etter hvert kjørt vekk.		{{thumb\|Auto-center.jpg\|En stolt rutebileier, i lagerfrakk med skiftenøkkelen i lomma, slik det sømmet seg en rutebileier på den tid. Her foran sine busser og lastebiler, og det nye Servicebygget, Auto-Center AS, i [[Peder Bogens gate]] som senere byttet navn til Auto-Center AS.\|Finn Egil Johannessen\|ca. 1967}}
			Reidar Johannessen og sønner, Gunnar, Finn Egil og Ragnar, stiftet Tempo Autosenter. Nytt anlegg for bussene skulle bygges, men med en så stor tomt måtte det mer til for å utnytt mulighetene. Det ble laget tegning og planer for et bygg i to etasjer med verksted, garasje, smørehall, vaskehall og kontorer i første etasje og velferdsrom og utleie av stor del av annen etasje og bensinstasjon ut mot [[Sandefjordsveien]]. Grunnforholdene var vanskelige, spesielt i bakken mot vest, men med solid spuntvegg ble massene etter hvert kjørt vekk.

	~~Tyskerbrakkene~~ som hadde huset bussene ble revet og Reidar Johannessen Bilruter flyttet alt til det nye anlegget. Det var som å komme til en helt ny verden, flotte store garasjer/verksted, smørehall og vaskehall inne, kontorer og alt samlet på én plass.		[[Tyskerbrakke]]ne som hadde huset bussene ble revet og Reidar Johannessen Bilruter flyttet alt til det nye anlegget. Det var som å komme til en helt ny verden, flotte store garasjer/verksted, smørehall og vaskehall inne, kontorer og alt samlet på én plass.

	== Også salg av traktorer og biler ==		== Også salg av traktorer og biler ==

PaulVIF: /* Brakketilværelsen måtte ta slutt */

2024-08-14T15:55:37Z

Brakketilværelsen måtte ta slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 15:55
Linje 82:		Linje 82:

	== Brakketilværelsen måtte ta slutt ==		== Brakketilværelsen måtte ta slutt ==
	Tyskerbrakkene nedenfor jernbanestasjonen var garasjer og verksted for Reidar Johannessen Bilruter, Julius Dalens Bilruter og Christian F. Petersen tankbiler helt fra krigsslutt til den nye Sandefjord Rutebilstasjon skulle bygges 1965–1966. Da måtte andre steder finnes, og for Reidar Johannessen Bilruter falt ønsket på tomten i krysset Peder Bogens gate/Sandefjordsveien. Der ble Auto-Center etablert i 1962. Sandefjordsveien var da bygget med to kjørebaner under jernbanen og opp til Moveien, men planene var en innfartsvei med 4 kjørebaner.		Tyskerbrakkene nedenfor jernbanestasjonen var garasjer og verksted for Reidar Johannessen Bilruter, Julius Dalens Bilruter og Christian F. Petersen tankbiler helt fra krigsslutt til den nye Sandefjord Rutebilstasjon skulle bygges 1965–1966. Da måtte andre steder finnes, og for Reidar Johannessen Bilruter falt ønsket på tomten i krysset [[Peder Bogens gate]]/[[Sandefjordsveien]]. Der ble Auto-Center etablert i 1962. Sandefjordsveien var da bygget med to kjørebaner under jernbanen og opp til Moveien, men planene var en innfartsvei med 4 kjørebaner.

	== Tempo Autosenter ==		== Tempo Autosenter ==

Marianne Wiig: /* Rutebilstasjon på Aagaards plass fra 1931 til 1966 */ la inn igjen info om Pakkesentralen

2024-05-03T12:21:59Z

Rutebilstasjon på Aagaards plass fra 1931 til 1966: la inn igjen info om Pakkesentralen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 12:21
Linje 10:		Linje 10:
	Noen rutebilstasjon var det ikke i Sandefjord. Noen ruter kjørte ut fra plassen foran godsekspedisjonen på [[Sandefjord stasjon\|jernbanestasjonen]], noen ruter kjørte ut fra [[Christopher Hvidts plass\|Chr. Hvids plass]] og noen kjørte ut fra det nedre Torvet.		Noen rutebilstasjon var det ikke i Sandefjord. Noen ruter kjørte ut fra plassen foran godsekspedisjonen på [[Sandefjord stasjon\|jernbanestasjonen]], noen ruter kjørte ut fra [[Christopher Hvidts plass\|Chr. Hvids plass]] og noen kjørte ut fra det nedre Torvet.

	I 1931 etablerte man rutebilstasjon på [[Aagaards plass]], i dagligtale kalt «Tomta», som var byens øvre torv og sentrum. Her var rutebilstasjonen frem til 1966. ~~På torvet lå også [[Pakkesentralen (Sandefjord)\|Pakkesentralen]]~~, ~~med et venterom for trafikantene~~. ~~Det~~ var lite og kummerlig, varmt om sommeren og kaldt om vinteren, men når det ble skikkelig fyr i koksovnen i hjørnet, måtte folk trekke seg ~~unna~~. ~~Pakkesentralens ansatte hjalp de reisende~~ med ~~kofferter og barnevogner~~, ~~samt ruteopplysninger~~.		I 1931 etablerte man rutebilstasjon på [[Aagaards plass]], i dagligtale kalt «Tomta», som var byens øvre torv og sentrum. Her var rutebilstasjonen, også kalt Pakkesentralen, frem til 1966. Dette var et svært sentralt sted i 1940-, 50- og 60-årene. Venterommet var lite og kummerlig, varmt om sommeren og kaldt om vinteren, men når det ble skikkelig fyr i koksovnen i hjørnet, måtte folk trekke seg bort fra ovnen. Mange passasjerer satt også ute og ventet på bussen, med pæretreet til Sørhaug/Havnås blant fristelsene i ventetiden. Fram til en stund etter krigen var det også egen kafé, Busskaféen, i lokalet ved siden av Pakkesentralen, men den ble etter hvert erstattet med en møbelforretning.

	~~Fram til en stund etter krigen~~ var ~~det også en egen kafé~~, ~~Busskaféen~~, i ~~lokalet ved siden av Pakkesentralen~~. ~~Mange passasjerer satt også ute~~ og ~~ventet på bussen~~.		Blant Pakkesentralens bestyrere var Oskar Sollie, Edvard Olsen, Arthur Alfheim og Lars Braatu. Sistnevnte var pensjonert stasjonsmester og styrte trafikken effektivt. Han var servicevennlig og hjelpsom overfor reisende med kofferter og barnevogner. Enkelte av trafikantene kalte ham «norgesmester i mas». Bodil Lindhjem og Magnhild Killi var blant dem som ekspederte pakker og ga ruteopplysninger.

	== Store utbyggingsplaner før krigen ==		== Store utbyggingsplaner før krigen ==

Rool på 2. mai 2024 kl. 19:31

2024-05-02T19:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 19:31
Linje 10:		Linje 10:
	Noen rutebilstasjon var det ikke i Sandefjord. Noen ruter kjørte ut fra plassen foran godsekspedisjonen på [[Sandefjord stasjon\|jernbanestasjonen]], noen ruter kjørte ut fra [[Christopher Hvidts plass\|Chr. Hvids plass]] og noen kjørte ut fra det nedre Torvet.		Noen rutebilstasjon var det ikke i Sandefjord. Noen ruter kjørte ut fra plassen foran godsekspedisjonen på [[Sandefjord stasjon\|jernbanestasjonen]], noen ruter kjørte ut fra [[Christopher Hvidts plass\|Chr. Hvids plass]] og noen kjørte ut fra det nedre Torvet.

	I 1931 etablerte man rutebilstasjon på [[Aagaards plass]], i dagligtale kalt «Tomta», som var byens øvre torv og sentrum. Her var rutebilstasjonen frem til 1966. På torvet lå også [[Pakkesentralen (Sandefjord)\|Pakkesentralen]], med et venterom for trafikantene. Det var lite og kummerlig, varmt om sommeren og kaldt om vinteren, men når det ble skikkelig fyr i koksovnen i hjørnet, måtte folk trekke seg ~~bort fra ovnen~~. Pakkesentralens ansatte hjalp de reisende med kofferter og barnevogner, samt ruteopplysninger.		I 1931 etablerte man rutebilstasjon på [[Aagaards plass]], i dagligtale kalt «Tomta», som var byens øvre torv og sentrum. Her var rutebilstasjonen frem til 1966. På torvet lå også [[Pakkesentralen (Sandefjord)\|Pakkesentralen]], med et venterom for trafikantene. Det var lite og kummerlig, varmt om sommeren og kaldt om vinteren, men når det ble skikkelig fyr i koksovnen i hjørnet, måtte folk trekke seg unna. Pakkesentralens ansatte hjalp de reisende med kofferter og barnevogner, samt ruteopplysninger.

	Fram til en stund etter krigen var det også en egen kafé, Busskaféen, i lokalet ved siden av Pakkesentralen. Mange passasjerer satt også ute og ventet på bussen.		Fram til en stund etter krigen var det også en egen kafé, Busskaféen, i lokalet ved siden av Pakkesentralen. Mange passasjerer satt også ute og ventet på bussen.

Siri Iversen: /* Julius Dalens Bilruter */ lenkefiks

2024-05-02T11:01:12Z

Julius Dalens Bilruter: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 11:01
Linje 58:		Linje 58:
	== Julius Dalens Bilruter ==		== Julius Dalens Bilruter ==
	[[Fil:Julius H Dalen bilde 1.jpg\|miniatyr\|262x262pk\|Julius H. Dalen (1894–1975)]]		[[Fil:Julius H Dalen bilde 1.jpg\|miniatyr\|262x262pk\|Julius H. Dalen (1894–1975)]]
	[[Julius ~~Dalens~~ (1894–1975)\|Julius Dalens]] (1894–1975) ruter gikk østover fra Sandefjord ut mot Tønsbergfjorden, Knattholmen, Ådø, Lahelle, Strand og mot Bogen og [[Stokke]] (nedre vei). Julius Dalen tilhører pionerne for rutebiler i Sandefjord. Hør bare hva Julius Dalen fortalte til NRF's avdeling Vestfolds 50-årsjubileumsbok:<blockquote>«Jeg begynte med ruten Kodal–Sandefjord. Jeg kjøpte ruten i 1924 av fetter Hjalmar Jøransen. Den gikk fra Kodal til Sandefjord. Det var en 5-seters personbil, som det var bygd et slags hus på. Det lignet mest et hønsehus, det var G-1029. Jeg kjørte også ruten Sandefjord–Bogen–Stokke med denne. Bilen kostet kr 6.300. Jeg er utdannet snekker og det tredje året rev jeg av hønehuset og bygde bilen om til en slags varebil. Jeg kjøpte da en gammel bil i [[Oslo]] og bygde selv karosseriet på den. Det ble en 13 seters buss».</blockquote>Julius Dalen overdro selskapet til sin sønn Håkon Dalen i 1961. Da Håkon døde i 1988 drev hans kone Anne Marie og datteren Inger selskapet frem til 1. oktober 1994 da det ble solgt til AL Rutebilene Farmand.		[[Julius Dalen (1894–1975)\|Julius Dalens]] (1894–1975) ruter gikk østover fra Sandefjord ut mot Tønsbergfjorden, Knattholmen, Ådø, Lahelle, Strand og mot Bogen og [[Stokke]] (nedre vei). Julius Dalen tilhører pionerne for rutebiler i Sandefjord. Hør bare hva Julius Dalen fortalte til NRF's avdeling Vestfolds 50-årsjubileumsbok:<blockquote>«Jeg begynte med ruten Kodal–Sandefjord. Jeg kjøpte ruten i 1924 av fetter Hjalmar Jøransen. Den gikk fra Kodal til Sandefjord. Det var en 5-seters personbil, som det var bygd et slags hus på. Det lignet mest et hønsehus, det var G-1029. Jeg kjørte også ruten Sandefjord–Bogen–Stokke med denne. Bilen kostet kr 6.300. Jeg er utdannet snekker og det tredje året rev jeg av hønehuset og bygde bilen om til en slags varebil. Jeg kjøpte da en gammel bil i [[Oslo]] og bygde selv karosseriet på den. Det ble en 13 seters buss».</blockquote>Julius Dalen overdro selskapet til sin sønn Håkon Dalen i 1961. Da Håkon døde i 1988 drev hans kone Anne Marie og datteren Inger selskapet frem til 1. oktober 1994 da det ble solgt til AL Rutebilene Farmand.

	== David Skjelbreds Bilruter ==		== David Skjelbreds Bilruter ==

Marianne Wiig: korrigert kildeliste

2024-04-30T08:13:52Z

korrigert kildeliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 08:13
Linje 100:		Linje 100:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Fredag 30/6 er vår siste dag (som rutebilselskap). I: ''Sandefjords Blad 1967.06.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19670630_76_147_1\|side=2}}.		*Fredag 30/6 er vår siste dag (som rutebilselskap). I: ''Sandefjords Blad 1967.06.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19670630_76_147_1\|side=2}}.
	*[https://www.sandefjordshistorie.no/artikkel/1149-gokstadveien-16 Gokstadveien 16. Auto-Buss og Prestehagen Kull og Koks] på nettstedet ''Sandefjords historie''.		*Johannessen, Finn Egil
			**Fra lekeeldorado til bilsenter. I: ''Sandefjords Blad 2015.01.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20150124_150_20_1}}.
	*~~Johansen, Finn Egil~~		**Fra personlig rutebildrift til stordrift. I: ''Sandefjords Blad 2014.10.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20141004_1_229_1\|side=23}}.
			**[https://www.sandefjordshistorie.no/artikkel/1149-gokstadveien-16 Gokstadveien 16. Auto-Buss og Prestehagen Kull og Koks] på nettstedet ''Sandefjords historie''.
			**[https://www.sandefjordshistorie.no/?img=19834 Julius H. Dalen] på nettstedet ''Sandefjords historie''.
	**Lokal rutebilhistorie - Selskap og mennesker. I: ''Sandefjords Blad 2014.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20140830_1_199_1\|side=21}}.		**Lokal rutebilhistorie - Selskap og mennesker. I: ''Sandefjords Blad 2014.08.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20140830_1_199_1\|side=21}}.
	**Pakkesentralen på Tomta - Sandefjord Rutebilstasjon AS. I: ''Sandefjords Blad 2014.09.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20140906_1_205_1\|side=27}}.		**Pakkesentralen på Tomta - Sandefjord Rutebilstasjon AS. I: ''Sandefjords Blad 2014.09.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20140906_1_205_1\|side=27}}.
	**Fra personlig rutebildrift til stordrift. I: ''Sandefjords Blad 2014.10.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20141004_1_229_1\|side=23}}.		**[https://www.sandefjordshistorie.no/?img=21902 Reidar Johannessens bilruter] på nettstedet ''Sandefjords historie''.
	**Fra lekeeldorado til bilsenter. I: ''Sandefjords Blad 2015.01.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_20150124_150_20_1}}.
	*[https://www.sandefjordshistorie.no/?img=~~19834 Julius H. Dalen~~] på nettstedet ''Sandefjords historie''.
	*Møller, Vilhelm: Historien om tomta, også kalt Aagaards plass. I: ''Sandefjords Blad 1988.03.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19880319_94_67_1\|side=9}}.		*Møller, Vilhelm: Historien om tomta, også kalt Aagaards plass. I: ''Sandefjords Blad 1988.03.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19880319_94_67_1\|side=9}}.
	*[https://www.sandefjordshistorie.no/?img=21902 Reidar Johannessens bilruter] på nettstedet ''Sandefjords historie''.		*{{WP-lenke\|Rutebilene Farmand\|nb}}
	*{{WP-lenke\|Rutebilene Farmand\|nb}}
	*Muntlige kilder		*Muntlige kilder
	**Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940–1990-åra, og minner, samt materiell etter faren Reidar Johannessen, eget arkiv og opplysninger fra kjente i miljøet. {{bm}}		**Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940–1990-åra, og minner, samt materiell etter faren Reidar Johannessen, eget arkiv og opplysninger fra kjente i miljøet.{{bm}}

	[[Kategori:Buss]]		[[Kategori:Buss]]

Marianne Wiig på 29. apr. 2024 kl. 11:23

2024-04-29T11:23:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 11:23
Linje 119:		Linje 119:
	[[Kategori:Rutebilselskap]]		[[Kategori:Rutebilselskap]]
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	~~{{Vedlikehold Sandefjord}}~~

Marianne Wiig: kortet ned info som virket litt på siden av temaet (og som er å finne i avisartiklene)

2024-04-29T11:22:54Z

kortet ned info som virket litt på siden av temaet (og som er å finne i avisartiklene)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 11:22
Linje 7:		Linje 7:
	Rutebilen var en en 5-seters personbil, med nr. G 1029, som det var bygd et slags hus på. Det lignet mest et hønsehus. Med samme rutebilen kjørte Julius Dalen også ruten Sandefjord–Bogen–[[Stokke]]. Bilen kostet 6 300 kroner.		Rutebilen var en en 5-seters personbil, med nr. G 1029, som det var bygd et slags hus på. Det lignet mest et hønsehus. Med samme rutebilen kjørte Julius Dalen også ruten Sandefjord–Bogen–[[Stokke]]. Bilen kostet 6 300 kroner.

	== ~~Over til~~ Aagaards plass ~~(Tomta)~~ ==		== Rutebilstasjon på Aagaards plass fra 1931 til 1966 ==
	Noen rutebilstasjon var det ikke i Sandefjord. Noen ruter kjørte ut fra plassen foran godsekspedisjonen på [[Sandefjord stasjon\|jernbanestasjonen]], noen ruter kjørte ut fra [[Christopher Hvidts plass\|Chr. Hvids plass]] og noen kjørte ut fra det nedre Torvet.		Noen rutebilstasjon var det ikke i Sandefjord. Noen ruter kjørte ut fra plassen foran godsekspedisjonen på [[Sandefjord stasjon\|jernbanestasjonen]], noen ruter kjørte ut fra [[Christopher Hvidts plass\|Chr. Hvids plass]] og noen kjørte ut fra det nedre Torvet.

	I 1931 etablerte man rutebilstasjon på [[Aagaards plass]], i dagligtale kalt «Tomta»~~. Dette~~ var byens øvre torv~~. Tomta var~~ og ~~er svært sentral i Sandefjords byliv~~. Her var rutebilstasjonen frem til 1966~~, her~~ lå [[~~Sandar Meieri~~]] ~~frem til 1956~~ med ~~melkemottak~~, ~~melkeutsalg, Melkebaren (kafeteria)~~ og ~~mange andre butikker som kolonialforretninger, slakter med røykeri (ååh~~, ~~hvor godt~~ det ~~luktet)~~, ~~fiskebutikk, møbelbutikk, frukt-~~ og ~~grønnsakbutikk, torvhandel for landbruket, urmaker~~, ~~trygdekassen med mer. Tomta var byens desiderte sentrum~~.		I 1931 etablerte man rutebilstasjon på [[Aagaards plass]], i dagligtale kalt «Tomta», som var byens øvre torv og sentrum. Her var rutebilstasjonen frem til 1966. På torvet lå også [[Pakkesentralen (Sandefjord)\|Pakkesentralen]], med et venterom for trafikantene. Det var lite og kummerlig, varmt om sommeren og kaldt om vinteren, men når det ble skikkelig fyr i koksovnen i hjørnet, måtte folk trekke seg bort fra ovnen. Pakkesentralens ansatte hjalp de reisende med kofferter og barnevogner, samt ruteopplysninger.

	Pakkesentralen var et svært sentralt sted i 1940-, 50- og 60-årene. Venterommet var lite og kummerlig, varmt om sommeren og kaldt om vinteren, men når det ble skikkelig fyr i koksovnen i hjørnet, måtte folk trekke seg bort fra ovnen.		Fram til en stund etter krigen var det også en egen kafé, Busskaféen, i lokalet ved siden av Pakkesentralen. Mange passasjerer satt også ute og ventet på bussen.

	~~== Servicemennesker i gamle dager ==~~
	~~[[Fil:Billettørutstyr.jpeg\|miniatyr\|214x214pk\|En billettørs utstyr i tidligere tider.]]~~
	Mange husker vel bestyrerne på Pakkesentralen: Oskar Sollie, Edvard Olsen, Arthur Alfheim og Lars Braatu med flere. Lars Braatu var jo pensjonert stasjonsmester, og han styrte trafikken der på en uforglemmelig måte, servicevennlig og uhyre effektiv, «norgesmester i mas», sa enkelte av trafikantene. Men alltid hjelpsom overfor reisende med kofferter og barnevogner. Og så hadde vi damene som ekspederte pakker og ga ruteopplysninger – Bodil Lindhjem, Magnhild Killi og mange flere.

	~~Mange passasjerer satt også ute og ventet på bussen. Og hvem husker ikke de fine gråpærene på det prektige pæretreet til Sørhaug/Havnås. Det var rift om disse pærene.~~ Fram til en stund etter krigen var det også egen kafé, Busskaféen, i lokalet ved siden av Pakkesentralen~~, men det ble slutt~~ på ~~denne, i stedet ble det møbelforretning der~~.

	== Store utbyggingsplaner før krigen ==		== Store utbyggingsplaner før krigen ==
Linje 34:		Linje 28:
	== Fra Omnibusfart til Rutebiler ==		== Fra Omnibusfart til Rutebiler ==
	[[Fil:AutoBuss.jpeg\|miniatyr\|AutoBuss vinteren 1928. Fra venstre: Birger Gustavsen, Hjalmar Nilsen, Otto Modin, Thorleif Lindhjem, Olav Jahre, sjåfør/reparatør.{{byline\|Finn Egil Johannessens arkiv\|1928}}]]		[[Fil:AutoBuss.jpeg\|miniatyr\|AutoBuss vinteren 1928. Fra venstre: Birger Gustavsen, Hjalmar Nilsen, Otto Modin, Thorleif Lindhjem, Olav Jahre, sjåfør/reparatør.{{byline\|Finn Egil Johannessens arkiv\|1928}}]]
	I tiden frem til 1928 var det Omnibusfart som var eid av Nils B. Gustavsen som innehadde rutebilene i Sandefjord, bortsett fra ruten til Kodal og ruten til Bogen–Stokke som var eid av Hjalmar Jøransen og Julius Dalen. ~~Auto~~-Buss som var eid av Halvard Wold overtok i 1928 blant annet rutene fra Sandefjord til Vera, Hystad, Virik, Store Bergan, Langeby, Strand, Engø, Lahelle. ~~Det virker som om~~ to av sønnene til N.B. Gustavsen, Odd og Birger, beholdt Haukerød, Skolmerød, Gjein og Fevang–Stokke. Så fulgte noen rolige år på rutebilfronten i Sandefjord.		I tiden frem til 1928 var det Omnibusfart, som var eid av Nils B. Gustavsen, som innehadde rutebilene i Sandefjord, bortsett fra ruten til Kodal og ruten til Bogen–Stokke, som var eid av Hjalmar Jøransen og Julius Dalen. Auto-Buss, som var eid av Halvard Wold, overtok i 1928 blant annet rutene fra Sandefjord til Vera, Hystad, Virik, Store Bergan, Langeby, Strand, Engø og Lahelle. Kildene tyder på at to av sønnene til N.B. Gustavsen, Odd og Birger, beholdt Haukerød, Skolmerød, Gjein og Fevang–Stokke. Så fulgte noen rolige år på rutebilfronten i Sandefjord.

	I 1935 solgte Auto-Buss rutene Lahelle, Skogan, Årø-Knattholmen til Julius Dalen og Birger Gustavsen, men dette samarbeidet varte kun frem til 1937 da Julius Dalen overtok disse rutene alene. Samtidig som Julius Dalen i 1935 kjøpte disse rutene solgte han Kodalruten til to av sine brødre Hilmar og Ingvald Hansen.		I 1935 solgte Auto-Buss rutene Lahelle, Skogan, Årø-Knattholmen til Julius Dalen og Birger Gustavsen, men dette samarbeidet varte kun frem til 1937, da Julius Dalen overtok disse rutene alene. Samtidig som Julius Dalen i 1935 kjøpte disse rutene,solgte han Kodalruten til to av sine brødre Hilmar og Ingvald Hansen.
	[[Fil:Buss skilt G-9055-3.jpg\|miniatyr\|298x298pk\|Infoskilt oppskrudd i rutebilen G-9035.]]		[[Fil:Buss skilt G-9055-3.jpg\|miniatyr\|298x298pk\|Infoskilt oppskrudd i rutebilen G-9035.]]
	Ved krigens begynnelse i 1940 var det dermed 4 rutebileiere/selskaper i Sandefjord og Sandar: Auto-Buss v/Halvard Wold, Dalens Bilruter v/Julius Dalen, Kodalruta v/David Skjelbred, Gustavsens Bilruter v/Odd og Birger Gustavsen.		Ved krigens begynnelse i 1940 var det dermed 4 rutebileiere/selskaper i Sandefjord og Sandar: Auto-Buss v/Halvard Wold, Dalens Bilruter v/Julius Dalen, Kodalruta v/David Skjelbred, Gustavsens Bilruter v/Odd og Birger Gustavsen.

	Allerede 9. april 1942 solgte Odd og Birger Gustavsen sine ruter, Haukerød Ring, Skolmerød–Furustad, Haukerød–Klavenes og Haukerød–Fevang–Sørby (Stokke) til Reidar Johannessen som inntil da hadde drevet R. Johannessen Transportforretning med tre lastebiler.		Allerede 9. april 1942 solgte Odd og Birger Gustavsen sine ruter: Haukerød Ring, Skolmerød–Furustad, Haukerød–Klavenes og Haukerød–Fevang–Sørby (Stokke) til Reidar Johannessen, som inntil da hadde drevet R. Johannessen Transportforretning med tre lastebiler.

	== Auto-Buss AS ==		== Auto-Buss AS ==
Linje 47:		Linje 41:
	[[Halvard Wold (1899–1957)\|Halvard Wold]] (1899–1957) stiftet i 1925 Auto-Buss AS. Han kjøpte selskapet til N.B. Gustavsen i 1928 (Omnibusfart) og overlot selskapet til sin sønn Arne Wold (1924–2010) i 1957. Selskapet var i drift i tiden 1925 til 1989, og ble dermed 64 år.		[[Halvard Wold (1899–1957)\|Halvard Wold]] (1899–1957) stiftet i 1925 Auto-Buss AS. Han kjøpte selskapet til N.B. Gustavsen i 1928 (Omnibusfart) og overlot selskapet til sin sønn Arne Wold (1924–2010) i 1957. Selskapet var i drift i tiden 1925 til 1989, og ble dermed 64 år.

	I 1935 hadde selskapet 5 busser, 3 stk. Internasjonal 1 Chevrolet og 1 Graham-Brothers. Etter salget av noen ruter i 1935 var Auto Buss kommet frem til det rutenettet de hadde helt til selskapet ble solgt i 1989. Rutene var på begge sider av Sandefjordsfjorden. På østsiden, forbi [[~~Framnes~~ Mek. Værksted]], fettindustrifabrikkene Jahre Kjemiske og Sandar Fabrikker og ut til Vøra badestrand. På vestsiden, forbi [[Jotun Fabrikker]], Granholmen, Kjerringvik og til [[Ula (Larvik)\|Ula]] med korrespondanse til Larvik. Begge sider er tett befolket og ~~har~~ mye industri med mye kjøring av arbeidere, særlig var det stor trafikk i forbindelse med Framnes Mek. Værksted.		I 1935 hadde selskapet 5 busser, 3 stk. Internasjonal 1 Chevrolet og 1 Graham-Brothers. Etter salget av noen ruter i 1935, var Auto-Buss kommet frem til det rutenettet de hadde helt til selskapet ble solgt i 1989. Rutene var på begge sider av Sandefjordsfjorden. På østsiden, forbi [[Framnæs Mek. Værksted]], fettindustrifabrikkene [[Jahre Kjemiske]] og [[Sandar Fabrikker]] og ut til Vøra badestrand. På vestsiden, forbi [[Jotun Fabrikker]], Granholmen, Kjerringvik og til [[Ula (Larvik)\|Ula]] med korrespondanse til [[Larvik]]. Begge sider var tett befolket og hadde mye industri, med mye kjøring av arbeidere, særlig var det stor trafikk i forbindelse med Framnes Mek. Værksted. På vinterstid var det opptil 12 busser fra selskapene i distriktet som fraktet arbeiderene til og fra verkstedet.

	På vinterstid var det opptil 12 busser fra selskapene i distriktet som fraktet arbeiderene til og fra ~~jobben på Framnæs Mek~~. Verksted. Pendelruten Hystad–Vera var Auto-Buss' aller beste rute og hadde tette avganger hele dagen og kvelden. Arne Wold fortalte: «Om vintrene før krigen var mye av brøytingen lagt til rutebilene, og mang en natt måtte mor og far brøyte hele natten for at veiene skulle være åpne for trafikk når dagen kom. Jeg kan huske disse nattlige brøyteturene før krigen, og jeg minnes godt hvor sint jeg var fordi jeg ikke fikk sitte der som min mor, Lilly, satt, mens far, Halvard Wold, kjørte rutebilen med brøyteplog. Mor satt nemlig foran på brøyteplogen for å holde plogen nede, og der ville jeg også sitte, for det så virkelig morsomt ut». [[Fil:Arne Wold (2).jpg\|miniatyr\|212x212pk\|Arne Wold (1924–2010)]]

	Auto-Buss var et meget veldrevet rutebilselskap med stort og godt garasje- og verkstedanlegg i [[Gokstadveien (Sandefjord)\|Gokstadveien]] 16 hvor alle bussene stod tørt og godt. Bussparken var alltid av god kvalitet. Verksmesteren Bjarne Kjær og sjåfør Håkon Abrahamsen var med helt fra starten i 1928 til selskapet ble solgt i 1989, hvilket vil si at de begynte som billettører og gikk av med pensjon som sjåfører/verksmester.		Pendelruten Hystad–Vera var Auto-Buss' aller beste rute og hadde tette avganger hele dagen og kvelden. Arne Wold fortalte: <blockquote>«Om vintrene før krigen var mye av brøytingen lagt til rutebilene, og mang en natt måtte mor og far brøyte hele natten for at veiene skulle være åpne for trafikk når dagen kom. Jeg kan huske disse nattlige brøyteturene før krigen, og jeg minnes godt hvor sint jeg var fordi jeg ikke fikk sitte der som min mor, Lilly, satt, mens far, Halvard Wold, kjørte rutebilen med brøyteplog. Mor satt nemlig foran på brøyteplogen for å holde plogen nede, og der ville jeg også sitte, for det så virkelig morsomt ut».</blockquote>[[Fil:Arne Wold (2).jpg\|miniatyr\|212x212pk\|Arne Wold (1924–2010)]]Auto-Buss var et meget veldrevet rutebilselskap med stort og godt garasje- og verkstedanlegg i [[Gokstadveien (Sandefjord)\|Gokstadveien]] 16, hvor alle bussene stod tørt og godt. Bussparken var alltid av god kvalitet. Verksmesteren Bjarne Kjær og sjåfør Håkon Abrahamsen var med helt fra starten i 1928 til selskapet ble solgt i 1989, hvilket vil si at de begynte som billettører og gikk av med pensjon som sjåfører/verksmester.

	Arne Wold drev Auto-Buss frem 1. januar 1989, da selskapet ble solgt til AL Rutebilene Farmand, i [[Tønsberg]].		Arne Wold drev Auto-Buss frem 1. januar 1989, da selskapet ble solgt til AL Rutebilene Farmand, i [[Tønsberg]].
Linje 58:		Linje 50:
	[[Fil:Reidar Johannessen 1.png\|miniatyr\|267x267pk\|Reidar Johannessen (1903–1989)]]		[[Fil:Reidar Johannessen 1.png\|miniatyr\|267x267pk\|Reidar Johannessen (1903–1989)]]
	[[Fil:01 Logo R J B fra 1948.jpg\|venstre\|miniatyr\|173x173pk]]		[[Fil:01 Logo R J B fra 1948.jpg\|venstre\|miniatyr\|173x173pk]]
	[[Reidar Johannessen (1903–1991)\|Reidar Johannessen]] (1903–1991), startet 1. april 1942 ved kjøp av Odd og Birger Gustavsens ruter Haukerød Ring, Skolmerød–Furustad, Haukerød–Klavenes og Haukerød–Fevang–Sørby (Stokke, Ra veien) og en buss Z-12251 og en tilhenger Z-13411 for kr. 9.500. Bussen var Z-12251 GMC førstegangsregistrert 6. juli 1930, bensin 80 hk, 19 seter langbenker, pris ny kr. 16.000. Ombygget i 1948 til kombinert buss- og melkebil. Hugget i 1951.		[[Reidar Johannessen (1903–1991)\|Reidar Johannessen]] (1903–1991) startet 1. april 1942 ved kjøp av Odd og Birger Gustavsens ruter Haukerød Ring, Skolmerød–Furustad, Haukerød–Klavenes og Haukerød–Fevang–Sørby (Stokke, Ra veien) og en buss Z-12251 og en tilhenger Z-13411 for kr. 9.500. Bussen var Z-12251 GMC førstegangsregistrert 6. juli 1930, bensin 80 hk, 19 seter langbenker, pris ny kr. 16.000. Ombygget i 1948 til kombinert buss- og melkebil. Hugget i 1951.

	Reidar Johannessen utvidet i 1943 med en brukt buss kjøpt av Blåbuss i Oslo, Z-12210 Internasjonal førstegangsregistrert 3.juni 1935, bensin, 35 sitteplasser og 4 ståplasser. Dette var materiellet frem til etter krigens slutt. Under krigen var det selvfølgelig ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Knottgenerator~~ generatordrift] på bussene. Etter krigen begynte ekspansjonen for Reidar Johannessen Bilruter, selv om det i de første årene var vanskelig å få kjøpt bussmateriell. Tidene ble stadig bedre, og ekspansjonen kom.		Reidar Johannessen utvidet i 1943 med en brukt buss kjøpt av Blåbuss i Oslo, Z-12210 Internasjonal førstegangsregistrert 3.juni 1935, bensin, 35 sitteplasser og 4 ståplasser. Dette var materiellet frem til etter krigens slutt. Under krigen var det selvfølgelig generatordrift (knott) på bussene. Etter krigen begynte ekspansjonen for Reidar Johannessen Bilruter, selv om det i de første årene var vanskelig å få kjøpt bussmateriell. Tidene ble stadig bedre, og ekspansjonen kom.

	I 1955 kjøpte selskapet ruten Sandefjord–Kvelde av Olav Næss. (Ruten ble i en periode også kjørt over Skjærsjø til [[Siljan kirke\|Siljan]] en ganger i uken). 1. oktober 1959 ble det opprettet samkjøring mellom Sandefjord og Tønsberg av AL Rutebilene Farmand og R. Johannessen Bilruter. Inntil da hadde begge kjørt til Sørby og hatt korrespondanse der. Etter hvert kom også Reidar Johannessen sine sønner Gunnar, Finn Egil og Ragnar med i driften. I 1961 kjøpte Johannessen Nanset Auto AS som var eierne av bilruten Larvik–Sandefjord og Skinmo–Reppesgård. Selskapet hadde betydelig vekst. Den nye rutebilstasjonen skulle bygges på Jernbaneplassen, og dermed måtte selskapene flytte ut av garasjene (tyskerbrakkene) og nye plasser til bussene måtte finnes. I 1961 stiftet Johannessen også Auto-Center AS. Nytt bygg ble bygd ved innfartsveien til Sandefjord, innholdende verksted, garasje, bensinstasjon, administrasjon og utleie av annen etasje. Et bygg med en grunnflate på ~~1.040~~ m² i 2 etasjer for å ta seg av vognparken. Denne var nå økt til 11 busser og 3 lastebiler for melketransport. På denne tiden dekket rutenettet nordover fra Sandefjord til Kvelde og vestover til Larvik og østover til Tønsberg.		I 1955 kjøpte selskapet ruten Sandefjord–Kvelde av Olav Næss. (Ruten ble i en periode også kjørt over Skjærsjø til [[Siljan kirke\|Siljan]] en ganger i uken). 1. oktober 1959 ble det opprettet samkjøring mellom Sandefjord og Tønsberg av AL Rutebilene Farmand og R. Johannessen Bilruter. Inntil da hadde begge kjørt til Sørby og hatt korrespondanse der. Etter hvert kom også Reidar Johannessen sine sønner Gunnar, Finn Egil og Ragnar med i driften. I 1961 kjøpte Johannessen Nanset Auto AS som var eierne av bilruten Larvik–Sandefjord og Skinmo–Reppesgård. Selskapet hadde betydelig vekst. Den nye rutebilstasjonen skulle bygges på Jernbaneplassen, og dermed måtte selskapene flytte ut av garasjene (tyskerbrakkene) og nye plasser til bussene måtte finnes. I 1961 stiftet Johannessen også Auto-Center AS. Nytt bygg ble bygd ved innfartsveien til Sandefjord, innholdende verksted, garasje, bensinstasjon, administrasjon og utleie av annen etasje. Et bygg med en grunnflate på 1040 m² i 2 etasjer for å ta seg av vognparken. Denne var nå økt til 11 busser og 3 lastebiler for melketransport. På denne tiden dekket rutenettet nordover fra Sandefjord til Kvelde og vestover til Larvik og østover til Tønsberg.

	== Julius Dalens Bilruter ==		== Julius Dalens Bilruter ==