Rutebilnæringen - en komplett transformasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:06:20Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 11:		Linje 11:
	Bilen ble satt i rutetrafikk mellom Tretten og Otta. Dovrebanen var dette året bygget ut til Tretten, og bilen skulle fungere som forlengelse av jernbanen. Forsøket strandet etter kort tid.		Bilen ble satt i rutetrafikk mellom Tretten og Otta. Dovrebanen var dette året bygget ut til Tretten, og bilen skulle fungere som forlengelse av jernbanen. Forsøket strandet etter kort tid.

	Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført med ~~omlag~~ 2000 store og små busser som fraktet 35 million reisende.		Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført med om lag 2000 store og små busser som fraktet 35 million reisende.

	Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til [[Østerdal Billag]] som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.		Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til [[Østerdal Billag]] som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.
Linje 37:		Linje 37:
	Rutebilstatistikk fra SSB viser at:		Rutebilstatistikk fra SSB viser at:

	- i 1946 reiste ~~omlag~~ 74 million passasjerer med 2 600 rutebusser.		- i 1946 reiste om lag 74 million passasjerer med 2 600 rutebusser.

	- i 1950 besto landets bilpark av ~~omlag~~ 115 000 personbiler, 31 000 lastebiler og 3 800 busser.		- i 1950 besto landets bilpark av om lag 115 000 personbiler, 31 000 lastebiler og 3 800 busser.

	- i 1960 var landet dekket av personruter som utførte lokale ruter og skoleskyss med ~~omlag~~ 6000 busser som fraktet 279 million reisende.		- i 1960 var landet dekket av personruter som utførte lokale ruter og skoleskyss med om lag 6000 busser som fraktet 279 million reisende.

	== Fakta om samferdselsloven ==		== Fakta om samferdselsloven ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2683197 av Cnyborg 3. september 2025 06:32:01

2026-04-09T09:03:19Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2683197 av Cnyborg 3. september 2025 06:32:01

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:03
Linje 11:		Linje 11:
	Bilen ble satt i rutetrafikk mellom Tretten og Otta. Dovrebanen var dette året bygget ut til Tretten, og bilen skulle fungere som forlengelse av jernbanen. Forsøket strandet etter kort tid.		Bilen ble satt i rutetrafikk mellom Tretten og Otta. Dovrebanen var dette året bygget ut til Tretten, og bilen skulle fungere som forlengelse av jernbanen. Forsøket strandet etter kort tid.

	Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført ~~medom lag2000~~ store og små busser som fraktet 35 million reisende.		Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført med omlag 2000 store og små busser som fraktet 35 million reisende.

	Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til [[Østerdal Billag]] som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.		Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til [[Østerdal Billag]] som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.
Linje 37:		Linje 37:
	Rutebilstatistikk fra SSB viser at:		Rutebilstatistikk fra SSB viser at:

	- i 1946 ~~reisteom lag74~~ million passasjerer med 2 600 rutebusser.		- i 1946 reiste omlag 74 million passasjerer med 2 600 rutebusser.

	- i 1950 besto landets bilpark ~~avom lag115~~ 000 personbiler, 31 000 lastebiler og 3 800 busser.		- i 1950 besto landets bilpark av omlag 115 000 personbiler, 31 000 lastebiler og 3 800 busser.

	- i 1960 var landet dekket av personruter som utførte lokale ruter og skoleskyss ~~medom lag6000~~ busser som fraktet 279 million reisende.		- i 1960 var landet dekket av personruter som utførte lokale ruter og skoleskyss med omlag 6000 busser som fraktet 279 million reisende.

	== Fakta om samferdselsloven ==		== Fakta om samferdselsloven ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T09:01:01Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:01
Linje 11:		Linje 11:
	Bilen ble satt i rutetrafikk mellom Tretten og Otta. Dovrebanen var dette året bygget ut til Tretten, og bilen skulle fungere som forlengelse av jernbanen. Forsøket strandet etter kort tid.		Bilen ble satt i rutetrafikk mellom Tretten og Otta. Dovrebanen var dette året bygget ut til Tretten, og bilen skulle fungere som forlengelse av jernbanen. Forsøket strandet etter kort tid.

	Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført ~~med omlag 2000~~ store og små busser som fraktet 35 million reisende.		Fram til midten av 1930-tallet var det likevel en sterk vekst i antall ruter i landet. I 1910 var det 38 lokale ruteforbindelser, ofte i korrespondanse med tog. I 1930 var det i alt nærmere 1000 ruteforbindelser som ble utført medom lag2000 store og små busser som fraktet 35 million reisende.

	Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til [[Østerdal Billag]] som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.		Hvert lille dalføre hadde sitt lille rutebilselskap. For eksempel ble det så sent som tidlig på 1970 tallet gjennomført en sammenslutning av syv forskjellige ruteselskaper til [[Østerdal Billag]] som da fikk sine trafikkrettigheter mellom Tynset-Alvdal og Rena. Nord for Tynset ble det sammenslutning av mange småbedrifter til Gauldal Billag med ruteløyver mellom Tynset – Røros og Støren. Sør for Rena hersket Engerdal Bilruter ned til Elverum.
Linje 37:		Linje 37:
	Rutebilstatistikk fra SSB viser at:		Rutebilstatistikk fra SSB viser at:

	- i 1946 ~~reiste omlag 74~~ million passasjerer med 2 600 rutebusser.		- i 1946 reisteom lag74 million passasjerer med 2 600 rutebusser.

	- i 1950 besto landets bilpark ~~av omlag 115~~ 000 personbiler, 31 000 lastebiler og 3 800 busser.		- i 1950 besto landets bilpark avom lag115 000 personbiler, 31 000 lastebiler og 3 800 busser.

	- i 1960 var landet dekket av personruter som utførte lokale ruter og skoleskyss ~~med omlag 6000~~ busser som fraktet 279 million reisende.		- i 1960 var landet dekket av personruter som utførte lokale ruter og skoleskyss medom lag6000 busser som fraktet 279 million reisende.

	== Fakta om samferdselsloven ==		== Fakta om samferdselsloven ==

Cnyborg på 3. sep. 2025 kl. 06:32

2025-09-03T06:32:01Z

Vis endringer

Cnyborg på 3. sep. 2025 kl. 06:27

2025-09-03T06:27:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 06:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Norges første bil 1895.jpeg\|miniatyr\|Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til landet i 1895, og ble satt inn som personlige fra Tretten til Otta i 1896 som en forlengelse av Dovrebanen som da var utbygd til Tretten. Den er utstilt på Norsk Teknisk Museum.]]]		[[Fil:Norges første bil 1895.jpeg\|miniatyr\|Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til landet i 1895, og ble satt inn som personlige fra Tretten til Otta i 1896 som en forlengelse av Dovrebanen som da var utbygd til Tretten. Den er utstilt på Norsk Teknisk Museum.]]
	'''[[Rutebilnæringen - en komplett transformasjon\|Rutebilnæringen]]''' har gjennom tidene gjennomgått store endringer teknologisk, økonomisk, eierforhold og forholdet til samferdselsmyndigheter. Artikkelen beskriver utviklingen i [[rutebilnæringen]] fra 1960-tallet og utover, med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte.		'''[[Rutebilnæringen - en komplett transformasjon\|Rutebilnæringen]]''' har gjennom tidene gjennomgått store endringer teknologisk, økonomisk, eierforhold og forholdet til samferdselsmyndigheter. Artikkelen beskriver utviklingen i [[rutebilnæringen]] fra 1960-tallet og utover, med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte.

Cnyborg på 3. sep. 2025 kl. 06:27

2025-09-03T06:27:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 06:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Rutebilnæringen - en komplett transformasjon\|Rutebilnæringen]]''' har gjennom tidene gjennomgått store endringer teknologisk, økonomisk, eierforhold og forholdet til samferdselsmyndigheter. Artikkelen beskriver utviklingen i [[rutebilnæringen]] fra 1960-tallet og utover, med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte.		'''[[Rutebilnæringen - en komplett transformasjon\|Rutebilnæringen]]''' har gjennom tidene gjennomgått store endringer teknologisk, økonomisk, eierforhold og forholdet til samferdselsmyndigheter. Artikkelen beskriver utviklingen i [[rutebilnæringen]] fra 1960-tallet og utover, med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte.

	De offentlige rammebetingelsene har ført til store strukturelle endringer hos kollektivselskapene. I 1970 var det 300 rutebilselskaper i Norge. I 2025 drives den ~~'''~~fylkeskommunale kollektivtrafikken~~'''~~ hovedsakelig av seks store transportkonsern, halvparten av dem utenlandsk eid.		De offentlige rammebetingelsene har ført til store strukturelle endringer hos kollektivselskapene. I 1970 var det 300 rutebilselskaper i Norge. I 2025 drives den fylkeskommunale kollektivtrafikken hovedsakelig av seks store transportkonsern, halvparten av dem utenlandsk eid.

	I det ~~'''~~kommersielle ekspressbussmarkedet~~'''~~ er det nå tre tilbydere, Nor-Way Bussekspress, Vy Buss og det tyske selskapet Flixbus.		I det kommersielle ekspressbussmarkedet er det nå tre tilbydere, Nor-Way Bussekspress, Vy Buss og det tyske selskapet Flixbus.

	== Kort om utviklingen av rutebuss fram til 1970-årene. ==		== Kort om utviklingen av rutebuss fram til 1970-årene. ==

Cnyborg på 3. sep. 2025 kl. 06:27

2025-09-03T06:27:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 06:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Norges første bil 1895.jpeg\|miniatyr\|Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til landet i 1895, og ble satt inn som personlige fra Tretten til Otta i 1896 som en forlengelse av Dovrebanen som da var utbygd til Tretten. ~~[https://www.tekniskmuseum.no/~~ Den er ~~utstillt~~ på Norsk Teknisk ~~museum~~]]]		[[Fil:Norges første bil 1895.jpeg\|miniatyr\|Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til landet i 1895, og ble satt inn som personlige fra Tretten til Otta i 1896 som en forlengelse av Dovrebanen som da var utbygd til Tretten. Den er utstilt på Norsk Teknisk Museum.]]]
	[[Rutebilnæringen]] har gjennom tidene gjennomgått store endringer teknologisk, økonomisk, eierforhold og forholdet til samferdselsmyndigheter. Artikkelen beskriver utviklingen i [[rutebilnæringen]] fra 1960-tallet og utover, med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte.		'''[[Rutebilnæringen - en komplett transformasjon\|Rutebilnæringen]]''' har gjennom tidene gjennomgått store endringer teknologisk, økonomisk, eierforhold og forholdet til samferdselsmyndigheter. Artikkelen beskriver utviklingen i [[rutebilnæringen]] fra 1960-tallet og utover, med vekt på endringene i samferdselsloven og EØS-avtalen samt konsekvensene for næringen og dens ansatte.

	De offentlige rammebetingelsene har ført til store strukturelle endringer hos kollektivselskapene. I 1970 var det 300 rutebilselskaper i Norge. I 2025 drives den '''fylkeskommunale kollektivtrafikken''' hovedsakelig av seks store transportkonsern, halvparten av dem utenlandsk eid.		De offentlige rammebetingelsene har ført til store strukturelle endringer hos kollektivselskapene. I 1970 var det 300 rutebilselskaper i Norge. I 2025 drives den '''fylkeskommunale kollektivtrafikken''' hovedsakelig av seks store transportkonsern, halvparten av dem utenlandsk eid.

Cnyborg på 3. sep. 2025 kl. 06:25

2025-09-03T06:25:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 06:25
Linje 335:		Linje 335:
	[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]		[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]
	[[Kategori:Samferdsel og transport]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	~~[[Kategori:Rutebil]]~~
	~~[[Kategori:Lover]]~~

Jo-berth: /* Første generasjons anbudsrunde */ tilpasset bilde

2025-09-03T06:16:25Z

Første generasjons anbudsrunde: tilpasset bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 06:16
Linje 123:		Linje 123:

	På det tidspunktet var det ikke introdusert anbud i fullt mon. Bare Oppland, Vest-Agder og Finnmark hadde begrensede anbud mellom 1995 og 2000.		På det tidspunktet var det ikke introdusert anbud i fullt mon. Bare Oppland, Vest-Agder og Finnmark hadde begrensede anbud mellom 1995 og 2000.
	[[Fil:IOversikt samarbeidskonstalasjoner.jpeg\|sentrer~~\|ramme~~\|Oversikt over samarbeidskonstellasjoner og konsernselskaper i siste halvdel av 90-tallet som kontrollerte 78 prosent av markedet målt etter utførte passasjerkilometer.]]		[[Fil:IOversikt samarbeidskonstalasjoner.jpeg\|sentrer\|Oversikt over samarbeidskonstellasjoner og konsernselskaper i siste halvdel av 90-tallet som kontrollerte 78 prosent av markedet målt etter utførte passasjerkilometer.\|miniatyr\|760x760pk]]

	== Første generasjons anbudsrunde ==		== Første generasjons anbudsrunde ==

Jo-berth: /* Oversikt over tidligere norske rutebilselskaper */ justert bilde

2025-09-03T06:15:04Z

Oversikt over tidligere norske rutebilselskaper: justert bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 06:15
Linje 99:		Linje 99:
	I 1990 var tallet på rutebilselskaper kommet ned i et antall 197. Det vil føre for langt å liste alle opp i en artikkel, men her er en oversikt og omtale av [https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Tidligere_norske_busselskaper tidligere norske busselskaper] (Kilde: Wikipedia)		I 1990 var tallet på rutebilselskaper kommet ned i et antall 197. Det vil føre for langt å liste alle opp i en artikkel, men her er en oversikt og omtale av [https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Tidligere_norske_busselskaper tidligere norske busselskaper] (Kilde: Wikipedia)
	Busser på syttitallet ved Lillehammer busstasjon. Busser fra Gausdal Bilselskap (GB), Lillehammer-Ringsaker Bilruter (LRB), Torpa Bilruter, Ringebu Bilruter, Hamar og Omland Bilruter (HOB), og Jotunheimen Valdresruten Bilselskap (JVB)		Busser på syttitallet ved Lillehammer busstasjon. Busser fra Gausdal Bilselskap (GB), Lillehammer-Ringsaker Bilruter (LRB), Torpa Bilruter, Ringebu Bilruter, Hamar og Omland Bilruter (HOB), og Jotunheimen Valdresruten Bilselskap (JVB)
	[[Fil:Busser Lillehammer busstasjon på 70-tallet.jpeg\|sentrer\|Busser på syttitallet ved Lillehammer busstasjon. Busser fra Gausdal Bilselskap (GB), Lillehammer-Ringsaker Bilruter (LRB), Torpa Bilruter, Ringebu Bilruter, Hamar og Omland Bilruter (HOB), Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB)\|alt=\|~~ramme~~]]		[[Fil:Busser Lillehammer busstasjon på 70-tallet.jpeg\|sentrer\|Busser på syttitallet ved Lillehammer busstasjon. Busser fra Gausdal Bilselskap (GB), Lillehammer-Ringsaker Bilruter (LRB), Torpa Bilruter, Ringebu Bilruter, Hamar og Omland Bilruter (HOB), Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB)\|alt=\|miniatyr\|760x760pk]]

	== 1994 – 2000. Et tidsskille for rutebilnæringen ==		== 1994 – 2000. Et tidsskille for rutebilnæringen ==