Rutebiltrafikk - Sideversjonshistorikk

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 19:44

2026-01-04T19:44:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 19:44
Linje 162:		Linje 162:

	=== Turbuss og turisme ===		=== Turbuss og turisme ===
	{{thumb\|Enebakkbuss 030103.~~JPG~~\|Turvogn levert til Oslo og Follo Busstrafikk AS i 1995.\|Leif-Harald Ruud\|2003}}		{{thumb\|Enebakkbuss 030103.jpg\|Turvogn levert til Oslo og Follo Busstrafikk AS i 1995.\|Leif-Harald Ruud\|2003}}

	Den første bilen i Norge ble brukt til å kjøre [[turist]]er i [[Gudbrandsdalen]]. Turisttrafikken var også den viktigste inntektskilden på de faste rutene, de første årene. Grunnen var at de første bilene var små, ofte med bare fire sitteplasse, og derfor ganske dyrt å reise. Senere har turbilkjøring fortsatt å være viktig for selskapene. Til å begynne med var det lokalkjøring, som grupper med turister, skoleturer, korpskjøring, til og fra lokalestevner. Vanlige rutebusser ble ofte brukt og turene var ofte i perioder da det ellers var ledig matriell.		Den første bilen i Norge ble brukt til å kjøre [[turist]]er i [[Gudbrandsdalen]]. Turisttrafikken var også den viktigste inntektskilden på de faste rutene, de første årene. Grunnen var at de første bilene var små, ofte med bare fire sitteplasse, og derfor ganske dyrt å reise. Senere har turbilkjøring fortsatt å være viktig for selskapene. Til å begynne med var det lokalkjøring, som grupper med turister, skoleturer, korpskjøring, til og fra lokalestevner. Vanlige rutebusser ble ofte brukt og turene var ofte i perioder da det ellers var ledig matriell.

Leharu: Lagt til bilde

2026-01-04T19:44:05Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 19:44
Linje 162:		Linje 162:

	=== Turbuss og turisme ===		=== Turbuss og turisme ===
			{{thumb\|Enebakkbuss 030103.JPG\|Turvogn levert til Oslo og Follo Busstrafikk AS i 1995.\|Leif-Harald Ruud\|2003}}

	Den første bilen i Norge ble brukt til å kjøre [[turist]]er i [[Gudbrandsdalen]]. Turisttrafikken var også den viktigste inntektskilden på de faste rutene, de første årene. Grunnen var at de første bilene var små, ofte med bare fire sitteplasse, og derfor ganske dyrt å reise. Senere har turbilkjøring fortsatt å være viktig for selskapene. Til å begynne med var det lokalkjøring, som grupper med turister, skoleturer, korpskjøring, til og fra lokalestevner. Vanlige rutebusser ble ofte brukt og turene var ofte i perioder da det ellers var ledig matriell.		Den første bilen i Norge ble brukt til å kjøre [[turist]]er i [[Gudbrandsdalen]]. Turisttrafikken var også den viktigste inntektskilden på de faste rutene, de første årene. Grunnen var at de første bilene var små, ofte med bare fire sitteplasse, og derfor ganske dyrt å reise. Senere har turbilkjøring fortsatt å være viktig for selskapene. Til å begynne med var det lokalkjøring, som grupper med turister, skoleturer, korpskjøring, til og fra lokalestevner. Vanlige rutebusser ble ofte brukt og turene var ofte i perioder da det ellers var ledig matriell.

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 19:26

2026-01-04T19:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 19:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	~~{{thumb\|Bærum Norgesbuss Skui 100327.JPG\|Bussgarasjen på Smestad i Bærum fra den perioden dette var en av Norgesbuss AS' baser.\|Leif-Harald Ruud\|2010}}~~
	{{thumb\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|<noinclude>Den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge var </noinclude>[[Johan Olsen Aarø]]<noinclude>,</noinclude> med sin 1907 ''[[UNIC]]''. <noinclude>Her fotografert i [[Kristiania]] (Oslo), før turen til [[Møre og Romsdal]].</noinclude>\|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}}		{{thumb\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|<noinclude>Den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge var </noinclude>[[Johan Olsen Aarø]]<noinclude>,</noinclude> med sin 1907 ''[[UNIC]]''. <noinclude>Her fotografert i [[Kristiania]] (Oslo), før turen til [[Møre og Romsdal]].</noinclude>\|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}}
	'''[[Rutebiltrafikk]]''' hadde sin begynnelse på slutten av [[1800-tallet]], med [[karjol]] og såkalt ''[[omnibus]]'', som var en vogn trukket av [[hest]]er. Norges første ordinære [[buss]]rute med [[motor]]drevet kjøretøy gikk i [[Møre og Romsdal]] i [[1908]], fra [[Molde]] i nordøstlig retning til [[Batnfjordsøra]]. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. </onlyinclude>		'''[[Rutebiltrafikk]]''' hadde sin begynnelse på slutten av [[1800-tallet]], med [[karjol]] og såkalt ''[[omnibus]]'', som var en vogn trukket av [[hest]]er. Norges første ordinære [[buss]]rute med [[motor]]drevet kjøretøy gikk i [[Møre og Romsdal]] i [[1908]], fra [[Molde]] i nordøstlig retning til [[Batnfjordsøra]]. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. </onlyinclude>
Linje 111:		Linje 110:

	=== Rutebilstasjonen - felles ekspedisjon ===		=== Rutebilstasjonen - felles ekspedisjon ===
			{{thumb\|Bærum Norgesbuss Skui 100327.JPG\|Bussgarasjen på Smestad i Bærum fra den perioden dette var en av Norgesbuss AS' baser.\|Leif-Harald Ruud\|2010}}
	Det var hard konkurranse og strid blant rutebileierne og sjåfører. Det var en kamp om å kapre passasjerer, beholde konsesjonen og mange kjørte piratkjøring uten tillatelse. Det var ikke bare passasjerer som ble fraktet, like gjerne var det stykkgods og matvarer. Mange hadde ansvar for å bringe posten fram. Men også takster og rabatter var ulike. I byene hadde hver rutebileier sine kontakter, ofte en forretning, hvor turen startet fra. Både sjåfører og passasjerer hadde vanskeligheter med å holde oversikten.		Det var hard konkurranse og strid blant rutebileierne og sjåfører. Det var en kamp om å kapre passasjerer, beholde konsesjonen og mange kjørte piratkjøring uten tillatelse. Det var ikke bare passasjerer som ble fraktet, like gjerne var det stykkgods og matvarer. Mange hadde ansvar for å bringe posten fram. Men også takster og rabatter var ulike. I byene hadde hver rutebileier sine kontakter, ofte en forretning, hvor turen startet fra. Både sjåfører og passasjerer hadde vanskeligheter med å holde oversikten.

Leharu på 4. jan. 2026 kl. 19:23

2026-01-04T19:23:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 19:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|<noinclude>Den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge var </noinclude>[[Johan Olsen Aarø]]<noinclude>,</noinclude> med sin 1907 ''[[UNIC]]''. <noinclude>Her fotografert i [[Kristiania]] (Oslo), før turen til [[Møre og Romsdal]].</noinclude>\|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}}		<onlyinclude>
			{{thumb\|Bærum Norgesbuss Skui 100327.JPG\|Bussgarasjen på Smestad i Bærum fra den perioden dette var en av Norgesbuss AS' baser.\|Leif-Harald Ruud\|2010}}
			{{thumb\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|<noinclude>Den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge var </noinclude>[[Johan Olsen Aarø]]<noinclude>,</noinclude> med sin 1907 ''[[UNIC]]''. <noinclude>Her fotografert i [[Kristiania]] (Oslo), før turen til [[Møre og Romsdal]].</noinclude>\|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}}
	'''[[Rutebiltrafikk]]''' hadde sin begynnelse på slutten av [[1800-tallet]], med [[karjol]] og såkalt ''[[omnibus]]'', som var en vogn trukket av [[hest]]er. Norges første ordinære [[buss]]rute med [[motor]]drevet kjøretøy gikk i [[Møre og Romsdal]] i [[1908]], fra [[Molde]] i nordøstlig retning til [[Batnfjordsøra]]. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. </onlyinclude>		'''[[Rutebiltrafikk]]''' hadde sin begynnelse på slutten av [[1800-tallet]], med [[karjol]] og såkalt ''[[omnibus]]'', som var en vogn trukket av [[hest]]er. Norges første ordinære [[buss]]rute med [[motor]]drevet kjøretøy gikk i [[Møre og Romsdal]] i [[1908]], fra [[Molde]] i nordøstlig retning til [[Batnfjordsøra]]. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. </onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:00:24Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:00
Linje 221:		Linje 221:
	* [[Yngvar Ustvedt\|Ustvedt, Yngvar]]. 1981. ''Overflod og opprør. Det skjedde i Norge, Bind 3, 1961-72.'' [[Gyldendal]] Oslo, 1981 - 471 sider.		* [[Yngvar Ustvedt\|Ustvedt, Yngvar]]. 1981. ''Overflod og opprør. Det skjedde i Norge, Bind 3, 1961-72.'' [[Gyldendal]] Oslo, 1981 - 471 sider.

	~~[[Kategori:Buss\| ]]~~
	{{f2}}		{{f2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{Bm}}

			[[Kategori:Buss\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:26Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 203:		Linje 203:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:44:26Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 74:		Linje 74:
	Den [[17. februar]] [[1902]] søkte [[Andris B. Aase]] og å opprette en motorvognrute mellom [[Ålesund\|Aalesund]] og [[Spjelkavik\|Rødseth i Borgund]] (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av ''«... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»'' <ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 38.</ref> Også flere forsøkte å få tillatelse, men alle forsøk havarerte, enten på grunn av dårlige veier eller strenge pålegg og lover. Blant annet ble det sagt at ''«... Motorvognen maatte gaa i fast Rute, som skal være tilstrækkeligt bekjendtgjort i Distriktet, og da kan jo særligt nærvøse Dyr og Mennesker holdes borte fra Veien i den korte Tid Automobilen passerer.»'' <ref>Haugen/Rasch Skudal/Ottesen. 1966. Side 37.</ref>		Den [[17. februar]] [[1902]] søkte [[Andris B. Aase]] og å opprette en motorvognrute mellom [[Ålesund\|Aalesund]] og [[Spjelkavik\|Rødseth i Borgund]] (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av ''«... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»'' <ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 38.</ref> Også flere forsøkte å få tillatelse, men alle forsøk havarerte, enten på grunn av dårlige veier eller strenge pålegg og lover. Blant annet ble det sagt at ''«... Motorvognen maatte gaa i fast Rute, som skal være tilstrækkeligt bekjendtgjort i Distriktet, og da kan jo særligt nærvøse Dyr og Mennesker holdes borte fra Veien i den korte Tid Automobilen passerer.»'' <ref>Haugen/Rasch Skudal/Ottesen. 1966. Side 37.</ref>

	{{~~thumb høyre~~\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aaroe (1881-1913) <br /><small>Foto: ukjent</small>}}		{{Thumb\|Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg\|Johan Olsen Aaroe (1881-1913) <br /><small>Foto: ukjent</small>}}

	[[Aarø Automobilselskap]] stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Men ut i fra omtale og annonser i [[Romsdals Budstikke]], kan det midlertidig se ut som om den første turen gikk den [[1. juni]] og ikke [[12. mai]] <ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 44. </ref>. Ruten gikk den 36 [[kilometer]] lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til Batnfjordsøra. Det var [[Johan Olsen Aarø]] som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen. Det ble suksess og det måtte anskaffes enda en bil etter kort tid. Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Forklaringen ligger i at strekningen over Fursetfjellet var et viktig ledd i en lang og sammensatt transportrute mellom Ålesund (Møre) og hovedstaden.		[[Aarø Automobilselskap]] stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den [[12. mai]] [[1908]]. Men ut i fra omtale og annonser i [[Romsdals Budstikke]], kan det midlertidig se ut som om den første turen gikk den [[1. juni]] og ikke [[12. mai]] <ref>Losnegård, Gaute. 2008. Side 44. </ref>. Ruten gikk den 36 [[kilometer]] lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til Batnfjordsøra. Det var [[Johan Olsen Aarø]] som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen. Det ble suksess og det måtte anskaffes enda en bil etter kort tid. Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Forklaringen ligger i at strekningen over Fursetfjellet var et viktig ledd i en lang og sammensatt transportrute mellom Ålesund (Møre) og hovedstaden.

Rool på 8. aug. 2023 kl. 21:18

2023-08-08T21:18:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 21:18
Linje 45:		Linje 45:

	== Bussen i Norge ==		== Bussen i Norge ==
	{{thumb\|Ødegaardens Bilruter Skien-Kragerø.jpg\|[[Ødegaardens Bilruter]]s rutebil ~~for~~ for ruten [[Skien]]-[[Kragerø]], bygget hos [[Bjørge Karosseri\|Bjørges Karosserifabrikk]] i Skien\|[[Ragnvald Nyblin]]/[[Telemark Museum]]\|Før 1914}}		{{thumb\|Ødegaardens Bilruter Skien-Kragerø.jpg\|[[Ødegaardens Bilruter]]s rutebil for ruten [[Skien]]-[[Kragerø]], bygget hos [[Bjørge Karosseri\|Bjørges Karosserifabrikk]] i Skien\|[[Ragnvald Nyblin]]/[[Telemark Museum]]\|Før 1914}}
	Bilene som ble brukt til passasjertrafikk ble vanligvis oppbygd i Norge, mens understellet ble importert. De tidligste karosseriet ble bygd litt etter mal fra en hestevogn (karjol). De første som startet med motoriserte bilruter var ofte de samme som tidligere drev med hesteskyss <ref>Haugen/Rasch Skudal/Ottesen. 1966. Side 33.</ref>.		Bilene som ble brukt til passasjertrafikk ble vanligvis oppbygd i Norge, mens understellet ble importert. De tidligste karosseriet ble bygd litt etter mal fra en hestevogn (karjol). De første som startet med motoriserte bilruter var ofte de samme som tidligere drev med hesteskyss <ref>Haugen/Rasch Skudal/Ottesen. 1966. Side 33.</ref>.

PaulVIF: /* Billettering, rabattordning og ruteopplysning */

2019-07-22T13:43:19Z

Billettering, rabattordning og ruteopplysning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 13:43
Linje 191:		Linje 191:
	Det var noen lokale forsøk med sentraler for ruteopplysning på [[1990-tallet]]. På Namsskogan ble en landsdekkende sentral etablert. Men levetiden var forholdsvis kort. [[Ruteopplysningen 177]] ble satt i drift i [[1998]] og er basert på bruk av [[telefon]].		Det var noen lokale forsøk med sentraler for ruteopplysning på [[1990-tallet]]. På Namsskogan ble en landsdekkende sentral etablert. Men levetiden var forholdsvis kort. [[Ruteopplysningen 177]] ble satt i drift i [[1998]] og er basert på bruk av [[telefon]].

	{{thumb\|UNIC1907-first-norwegian-bus-hh.jpg\|Den ett hundre år gamle ''1907 UNIC'', fra 100-års minnet, den 11. mai 2008.\|Halvard Hatlen}}		{{thumb\|UNIC1907-first-norwegian-bus-hh.jpg\|Den ett hundre år gamle ''1907 [[UNIC]]'', fra 100-års minnet, den 11. mai 2008.\|Halvard Hatlen}}

	== Ved 100 års jubileet i 2008==		== Ved 100 års jubileet i 2008==

PaulVIF på 22. jul. 2019 kl. 13:42

2019-07-22T13:42:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|<noinclude>Den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge var </noinclude>[[Johan Olsen Aarø]]<noinclude>,</noinclude> med sin 1907 ''[[UNIC]]''. <noinclude>Her fotografert i [[Kristiania]] (Oslo), før turen til [[Møre og Romsdal]].</noinclude>\|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}}		<onlyinclude>{{thumb\|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎\|<noinclude>Den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge var </noinclude>[[Johan Olsen Aarø]]<noinclude>,</noinclude> med sin 1907 ''[[UNIC]]''. <noinclude>Her fotografert i [[Kristiania]] (Oslo), før turen til [[Møre og Romsdal]].</noinclude>\|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}}
	'''[[Rutebiltrafikk]]''' hadde sin begynnelse på slutten av [[1800-tallet]], med [[karjol]] og såkalt ''[[omnibus]]'', som var en vogn trukket av [[hest]]er. Norges første ordinære [[buss]]rute med [[motor]]drevet kjøretøy gikk i [[Møre og Romsdal]] i [[1908]], fra [[Molde]] i nordøstlig retning til [[Batnfjordsøra]]. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. </onlyinclude>		'''[[Rutebiltrafikk]]''' hadde sin begynnelse på slutten av [[1800-tallet]], med [[karjol]] og såkalt ''[[omnibus]]'', som var en vogn trukket av [[hest]]er. Norges første ordinære [[buss]]rute med [[motor]]drevet kjøretøy gikk i [[Møre og Romsdal]] i [[1908]], fra [[Molde]] i nordøstlig retning til [[Batnfjordsøra]]. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. </onlyinclude>