Ruth H. Berg - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:30:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ruth H. Berg\|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)\|Berg]] ved [[Elingård\|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff; både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie.		'''[[Ruth H. Berg\|Ruth Helene Berg]]''' (født [[8. mai]] [[1924]] på Veumbråten i [[Glemmen]]) er en lokalhistoriker og skribent bosatt på [[Berg (Fredrikstad gnr 102/4)\|Berg]] ved [[Elingård\|Elingaard]] i [[Onsøy]] i [[Fredrikstad kommune]]. Hun var i 1979 en av initiativtagerne til å gjenoppta utgivelse av [[Onsøy historielag]]s årsskrift ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' som hadde ligget nede siden siste utgave i 1955. Fra samme år var hun aktiv i redaksjonen, aktiv både som leder og medlem frem til 2009. Ruth H. Berg bidro i disse årene med mange artikler, dikt og annet småstoff; både signert og usignert. Hun har vært sterkt engasjert i Onsøys kultur og lokalhistorie.

	10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og ~~etterhvert~~ flyttet de hjem til Kristians farsgård.		10. april 1949 giftet Ruth seg med onsøymannen Kristian Berg (f. 1923) i Oslo. Sammen fikk de to barn, Lars Kristian (f. 1950) og Anne Kari (f. 1952), og etter hvert flyttet de hjem til Kristians farsgård.

	I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:		I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:
Linje 27:		Linje 27:
	I 1923 kjøpte familien småbruket [[Veumbråten]] på [[Nordre Veum]] for 12700 kroner, og for å forsørge familien måtte Olaf og Anna lære seg jordbruk og attåtnæringer som for eksempel [[hønseoppdrett]] og [[birøkt]]. Våningshuset trengte vøling, og hadde hverken innlagt vann eller elektrisitet. Hovedinntekten kom fra gårdens to kuer, noen kalver og tre griser (en gikk til hypoteklånet) pluss [[eggsalg\|salg av egg]] på [[torget i Fredrikstad]] hver lørdag. I 1925 fikk faren fast ansettelse som snekker ved [[Veum psykiatriske sykehus\|sykehuset på Veum]], der han lenge hadde arbeidet med bygging av funksjonærboliger mens han var ansatt hos byggmester Lars Søland. Her ble deres tredje barn, Ruth Helene, født i 1924 og i 1926 fulgte Liv Mary (g. Lie). Gutt nummer to, Alf Kristian (1927-1990), ble etterfulgt av enda en søster: Solveig Marie (g. Dahl 1931-1992).		I 1923 kjøpte familien småbruket [[Veumbråten]] på [[Nordre Veum]] for 12700 kroner, og for å forsørge familien måtte Olaf og Anna lære seg jordbruk og attåtnæringer som for eksempel [[hønseoppdrett]] og [[birøkt]]. Våningshuset trengte vøling, og hadde hverken innlagt vann eller elektrisitet. Hovedinntekten kom fra gårdens to kuer, noen kalver og tre griser (en gikk til hypoteklånet) pluss [[eggsalg\|salg av egg]] på [[torget i Fredrikstad]] hver lørdag. I 1925 fikk faren fast ansettelse som snekker ved [[Veum psykiatriske sykehus\|sykehuset på Veum]], der han lenge hadde arbeidet med bygging av funksjonærboliger mens han var ansatt hos byggmester Lars Søland. Her ble deres tredje barn, Ruth Helene, født i 1924 og i 1926 fulgte Liv Mary (g. Lie). Gutt nummer to, Alf Kristian (1927-1990), ble etterfulgt av enda en søster: Solveig Marie (g. Dahl 1931-1992).

	Ikke lenge etter at Solveig hadde sett dagens lys brant våningshuset ned. Ruth oppdaget brannen som hadde oppstått i [[rugemaskin]]en på uteloftet i 2. etasje. Trolig var synderen en [[karbidlampe]] som sørget for varmen i rugemaskinen. Moren lå fremdeles i barselseng etter å ha født yngstejenta, så hun pakket henne godt inn i et teppe og svintet seg til nærmmeste nabo, [[Kjevelsrødbråten]] i [[Onsøy]]. Hushjelpen sprang til nærmeste telefon og fikk varslet faren som var på jobb på sykehuset. Naboene ble varslet av røken, og strømmet til. Ruth forteller at en av dem, [[Julius Nesset]], gjorde en heltemodig innsats da han reddet en del av innboet. Det var på nippet at ikke også lagården gikk med, det tilløpet slukket far Olaf selv. Den husløse familien ble en stund spredt på flere steder. Aslaug og Ruth bodde hos familie på [[Gressvik (Fredrikstad)\|Gressvik]], mens andre bodde hos familie på Lisleby eller hos gode naboer. ~~Etterhvert~~ fikk hele familien husly i 2. etasje hos naboene på [[Veumenga]]. På høsten 1932 stod det nye huset innflyttingsklart, etter en stor innsats av far selv.		Ikke lenge etter at Solveig hadde sett dagens lys brant våningshuset ned. Ruth oppdaget brannen som hadde oppstått i [[rugemaskin]]en på uteloftet i 2. etasje. Trolig var synderen en [[karbidlampe]] som sørget for varmen i rugemaskinen. Moren lå fremdeles i barselseng etter å ha født yngstejenta, så hun pakket henne godt inn i et teppe og svintet seg til nærmmeste nabo, [[Kjevelsrødbråten]] i [[Onsøy]]. Hushjelpen sprang til nærmeste telefon og fikk varslet faren som var på jobb på sykehuset. Naboene ble varslet av røken, og strømmet til. Ruth forteller at en av dem, [[Julius Nesset]], gjorde en heltemodig innsats da han reddet en del av innboet. Det var på nippet at ikke også lagården gikk med, det tilløpet slukket far Olaf selv. Den husløse familien ble en stund spredt på flere steder. Aslaug og Ruth bodde hos familie på [[Gressvik (Fredrikstad)\|Gressvik]], mens andre bodde hos familie på Lisleby eller hos gode naboer. Etter hvert fikk hele familien husly i 2. etasje hos naboene på [[Veumenga]]. På høsten 1932 stod det nye huset innflyttingsklart, etter en stor innsats av far selv.

	Familien bodde i [[Evenrød]] skolekrets, men veien dit var dobbelt så lang som til [[Haredalen skole]] i Onsøy. Søknaden om å få gå på Haredalen ble innvilget mot at familien selv betalte for skolemateriellet. Det ble seks år på skolen på den andre siden av [[Seutelva]] og jernbanelinjen for Ruth. I 1934, to år før familien flyttet til [[Veumlia (Fredrikstad gnr 14/22-23)\|Veumlia]] på Søndre Veum, ble Egil Olaf født.		Familien bodde i [[Evenrød]] skolekrets, men veien dit var dobbelt så lang som til [[Haredalen skole]] i Onsøy. Søknaden om å få gå på Haredalen ble innvilget mot at familien selv betalte for skolemateriellet. Det ble seks år på skolen på den andre siden av [[Seutelva]] og jernbanelinjen for Ruth. I 1934, to år før familien flyttet til [[Veumlia (Fredrikstad gnr 14/22-23)\|Veumlia]] på Søndre Veum, ble Egil Olaf født.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:25Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 120:		Linje 120:
	* 2008: «Fedrenearv» s. 1		* 2008: «Fedrenearv» s. 1
	* 2008: «Det anonyme fotfolket» s. 19		* 2008: «Det anonyme fotfolket» s. 19
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:10Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 58:		Linje 58:

	== Signerte artikler og stoff i ''Varden'' ==		== Signerte artikler og stoff i ''Varden'' ==
	{{~~kolonner~~ start}}		{{Spalter start}}
	* 1979: «Historien omkring et roskap og en språte» s. 3		* 1979: «Historien omkring et roskap og en språte» s. 3
	* 1979: «Hva står på Stabells gravsted?» s. 30		* 1979: «Hva står på Stabells gravsted?» s. 30

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:19:48Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:19
Linje 121:		Linje 121:
	* 2008: «Det anonyme fotfolket» s. 19		* 2008: «Det anonyme fotfolket» s. 19
	{{kolonner slutt}}		{{kolonner slutt}}

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:15Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 125:		Linje 125:
	* Tvete, Wiktor: «Ruth H. Berg», s. 17–29 i ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' 2009.		* Tvete, Wiktor: «Ruth H. Berg», s. 17–29 i ''[[Varden (Onsøy)\|Varden]]'' 2009.
	* Thowsen, Elsa: ''Glemmen bygdebok : en bygd blir til by'', [Glemmen] : Glemmen kommune, 1962. Sidene 526–527 og 568.		* Thowsen, Elsa: ''Glemmen bygdebok : en bygd blir til by'', [Glemmen] : Glemmen kommune, 1962. Sidene 526–527 og 568.
	* ''Norske gardsbruk : Østfold fylke'': «Veumlia», s. 317, Oslo : Forlaget Norske gardsbruk, 1942. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012032124023\|side=320}}		* ''Norske gardsbruk : Østfold fylke'': «Veumlia», s. 317, Oslo : Forlaget Norske gardsbruk, 1942. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032124023\|side=320}}

	{{DEFAULTSORT:Berg, Ruth H.}}		{{DEFAULTSORT:Berg, Ruth H.}}

Siri J: {{bm}}

2021-06-30T15:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 15:19
Linje 136:		Linje 136:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2018-09-28T17:46:11Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 17:46
Linje 16:		Linje 16:
	''Varden'' ga Ruth en formidlingsplattform der hun kunne gi historie og kunnskap videre til yngre generasjoner. I de følgende årene har hun vært en del av redaksjonen både som leder og medlem. Ruth har portrettert mange onsinger og fortalt om deres liv og virke. I dette arbeidet var lokalhistorikeren og kulturarbeideren [[Kristian Strømshaug]] fra Råde viktig som inspirator og lærer. Ruth sier selv at hun setter disse intervjuene høyest av alt hun har holdt på med: «Dette å få møte så mange interessante og hyggelige mennesker med sin historie og sine kunnskaper, har desidert gitt meg mest. Det har vært et krevende arbeid, men jeg er glad for å ha gjort det og håper at leserne har hatt utbytte av det».		''Varden'' ga Ruth en formidlingsplattform der hun kunne gi historie og kunnskap videre til yngre generasjoner. I de følgende årene har hun vært en del av redaksjonen både som leder og medlem. Ruth har portrettert mange onsinger og fortalt om deres liv og virke. I dette arbeidet var lokalhistorikeren og kulturarbeideren [[Kristian Strømshaug]] fra Råde viktig som inspirator og lærer. Ruth sier selv at hun setter disse intervjuene høyest av alt hun har holdt på med: «Dette å få møte så mange interessante og hyggelige mennesker med sin historie og sine kunnskaper, har desidert gitt meg mest. Det har vært et krevende arbeid, men jeg er glad for å ha gjort det og håper at leserne har hatt utbytte av det».

	Ruth har også vært en sentral medarbeider i arbeidet med den årlige bygdedagen. Da [[formannskapsloven]]s 150-årsjubileum skulle feires i 1987 hadde [[Turi Forsberg]] og Ruth lest de gamle formannskapsprotokollene og valgt ut en del saker som skulle «behandles» under et ~~iscenesetting av et~~ formannskapsmøte fra den første tiden. Blant sakene som ble valgt var hva som skulle gjøres med den gamle og trekkfulle kirken, og jordemoder Eggen som trengte en oppstrammer. De fikk [[Knut Roen]] til å skrive manus, og scenen ble satt i Elingaards park. Dit kom skuespillerne og andre fra høymesse i [[Onsøy kirke]] og kransenedleggelse på graven til kommunens første ordfører, sogneprest [[Anton Fredrik Christian Stabell]]. Selve formannskapsmøtet fikk stor applaus fra de fremmøtte.		Ruth har også vært en sentral medarbeider i arbeidet med den årlige bygdedagen. Da [[formannskapsloven]]s 150-årsjubileum skulle feires i 1987 hadde [[Turi Forsberg]] og Ruth lest de gamle formannskapsprotokollene og valgt ut en del saker som skulle «behandles» under et iscenesatt formannskapsmøte fra den første tiden. Blant sakene som ble valgt var hva som skulle gjøres med den gamle og trekkfulle kirken, og jordemoder Eggen som trengte en oppstrammer. De fikk [[Knut Roen]] til å skrive manus, og scenen ble satt i Elingaards park. Dit kom skuespillerne og andre fra høymesse i [[Onsøy kirke]] og kransenedleggelse på graven til kommunens første ordfører, sogneprest [[Anton Fredrik Christian Stabell]]. Selve formannskapsmøtet fikk stor applaus fra de fremmøtte.

	Men også de faste årlige møtene og turene, og da kanskje spesielt julemøtene, var hun med på å prege. I 1984 foreslo formannen [[Wiktor Tvete]] at en skulle ha skikkelig grøt på julemøtet, og da Ruth spurte hvem som skulle koke den skal Wiktor ha sagt at det skulle Ruth ta seg av. Ikke risengrynsgrøt men fløte- eller rømmegrøt. Til ikke mer enn rundt 100 personer. Det ble ikke påsægrøt, men grøt laget på gammeldags vis. Det første året alene, senere med hjelp fra [[Bjørg Larsen]] og [[Wenche Bossum]]. I tillegg stekte hun smultringer som falt i smak, Wiktor Tvete siterer Mikael Stars kommentar da han meldte seg på til et julemøte: ''«Jeg kommer nå først og fremst for smultringene sin del jeg da»''.		Men også de faste årlige møtene og turene, og da kanskje spesielt julemøtene, var hun med på å prege. I 1984 foreslo formannen [[Wiktor Tvete]] at en skulle ha skikkelig grøt på julemøtet, og da Ruth spurte hvem som skulle koke den skal Wiktor ha sagt at det skulle Ruth ta seg av. Ikke risengrynsgrøt men fløte- eller rømmegrøt. Til ikke mer enn rundt 100 personer. Det ble ikke påsægrøt, men grøt laget på gammeldags vis. Det første året alene, senere med hjelp fra [[Bjørg Larsen]] og [[Wenche Bossum]]. I tillegg stekte hun smultringer som falt i smak, Wiktor Tvete siterer Mikael Stars kommentar da han meldte seg på til et julemøte: ''«Jeg kommer nå først og fremst for smultringene sin del jeg da»''.

Cnyborg på 26. sep. 2018 kl. 11:20

2018-09-26T11:20:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 11:20
Linje 5:		Linje 5:

	I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:		I ''Varden'' 2009 settes klare ord på Ruths motivasjon for å ta vare på kulturarv, minner og tradisjoner:
	{{sitat\|Vi må ikke glemme dem som har gått foran. Vi er ikke enkeltstående mennesker, men et ledd i en kjede. Den kjeden skal vi ikke bryte.}}		{{sitat\|Vi må ikke glemme dem som har gått foran. Vi er ikke enkeltstående mennesker, men et ledd i en kjede. Den kjeden skal vi ikke bryte.}}</onlyinclude>

	== Tradisjonsbæreren Ruth ==		== Tradisjonsbæreren Ruth ==
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

Cnyborg: /* Stor jente flytter hjemmefra; og så kom krigen */ korr

2018-09-26T11:19:29Z

Stor jente flytter hjemmefra; og så kom krigen: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2018 kl. 11:19
Linje 37:		Linje 37:

	I ''Varden'' 2009 forteller hun Wiktor Tvete om møtet med to forskremte, uniformerte karer hjemme på Veumlia. De kom i skumringen om kvelden, men lyset var godt nok til at de så at de ikke var tyskere:		I ''Varden'' 2009 forteller hun Wiktor Tvete om møtet med to forskremte, uniformerte karer hjemme på Veumlia. De kom i skumringen om kvelden, men lyset var godt nok til at de så at de ikke var tyskere:
	<blockquote>Vi antok at det kunne være russiske soldater på flukt, og lot dem forstå at de var velkommen inn. De var magre og i det hele tatt i elendig forfatning. Via gloser fra forskjellige språk, også noen norske, fikk vi med oss at de hadde rømt fra tysk fangenskap og ville forsøke å komme seg over til Sverige. Men først fikk de et solid måltid mat, og da de tok av seg støvlene og viste fram sine såre, bare føtter, fikk de også hvert sitt par strømper. Min bror, Alf, satte seg til orgelet og spilte den russiske folkemelodien, «Stenka Rasin», for å glede dem. Jeg husker da at den ene av dem ble så rørt at han gråt. Da de dro fikk de med seg niste og et kart over Norge/Sverige, der korteste fluktrute til Sverige ble markert. Det var en sår opplevelse, og det er vel tvilsomt om de fikk se sitt kjære fedreland igjen.</~~blockqupote~~>		<blockquote>Vi antok at det kunne være russiske soldater på flukt, og lot dem forstå at de var velkommen inn. De var magre og i det hele tatt i elendig forfatning. Via gloser fra forskjellige språk, også noen norske, fikk vi med oss at de hadde rømt fra tysk fangenskap og ville forsøke å komme seg over til Sverige. Men først fikk de et solid måltid mat, og da de tok av seg støvlene og viste fram sine såre, bare føtter, fikk de også hvert sitt par strømper. Min bror, Alf, satte seg til orgelet og spilte den russiske folkemelodien, «Stenka Rasin», for å glede dem. Jeg husker da at den ene av dem ble så rørt at han gråt. Da de dro fikk de med seg niste og et kart over Norge/Sverige, der korteste fluktrute til Sverige ble markert. Det var en sår opplevelse, og det er vel tvilsomt om de fikk se sitt kjære fedreland igjen.</blockquote>

	== Diakonesse, agronom eller hva? ==		== Diakonesse, agronom eller hva? ==

Marthe Glad: Usikker på F1 eller F2.

2018-09-11T13:56:38Z

Usikker på F1 eller F2.

Vis endringer