Ryen (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 16. jun. 2025 kl. 11:37

2025-06-16T11:37:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 11:37
Linje 27:		Linje 27:
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3		* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* ~~[https://www.digitalarkivet.no/~~bf01036382002117 ~~Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Skedsmo]		* {{folketelling\|bf01036382002117\|Ryen (gaard)\|1910\|Skedsmo herred}}.
	* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]		* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]

Aslak Kittelsen på 16. jun. 2025 kl. 11:35

2025-06-16T11:35:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 11:35
Linje 20:		Linje 20:

	Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.		Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.

			==Referanser==
			<references/>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3		* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	*[~~http~~://da.digitalarkivet.no~~/ft/bosted_land~~/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]		* [https://www.digitalarkivet.no/bf01036382002117 Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]		* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		* [[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

	~~==Referanser==~~
	~~<references/>~~
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 21. sep. 2024 kl. 09:17

2024-09-21T09:17:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.		'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.

	Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer~~<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.~~]~~</ref>~~. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.		Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og [[Jacob Peter Meyer (1781–1856)\|Jacob Peter Meyer]] (1781–1856). I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.

	Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.		Neste generasjon var Jens Ludvig Ryen [[1897]]-[[1966]], han var den første dirigenten for Sagdalen Skoles Guttemusikkorps da dette ble etablert i [[1931]]. Han var først gift med Karly Eriksen fra [[Lillestrøm]], som døde [[1939]]. De fikk sønnen Ivar [[1938]]-[[2004]]. Jens giftet seg om igjen med Oddfrid født Helgheim [[1908]]-[[1971]], og de fikk datteren [[Sidsel Ryen]] født [[1943]] – skuespilleren som har vært med på å gjøre Ryennavnet landskjent. Hun forteller at husets eldste del er tidfestet til [[1535]]. Dette er dermed klart det eldste huset vi kjenner til i [[Strømmen]]. I boken ''Strømmen I'' er det på side 81 tatt inn en oversikt hvor det antatt eldste huset er Høibrobakken fra [[1670]]. Huset på Ryen er påbygd rundt år [[1900]], og fremstår i dag som en stilren sveitservilla.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:35Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 31:		Linje 31:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
			{{bm}}

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:20Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 25:		Linje 25:
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]		* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:23:46Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:23
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]		\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 75		\| gnr = 75
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-04T07:26:05Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 07:26
Linje 9:		Linje 9:
	\| førstnevnt = Ca 1390		\| førstnevnt = Ca 1390
	\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]		\| sted = Ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]]
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke\|~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 75		\| gnr = 75
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[~~Skedsmo~~ kommune~~\|Skedsmo~~]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.		'''[[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]]''' er [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] nr. 75 i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger ved [[Skjettenveien (Skedsmo)\|Skjettenveien]] rett opp for [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Førsteleddet Ry- kan komme av at det ble dyrket rug her. En skriveform i [[Diplomatarium Norvegicum]] fra [[1358]], ''af Ruiginabergum'', kan fortelle det ble dyrket rug på gårder som het Ryen. En annen tolkning kan likevel ikke utelukkes: at førsteleddet kan komme av norrønt ''(h)ruga'' som betyr en dynge.<ref>[[Norske Gaardnavne]]. Bind II s. 114 og s. 274</ref>. Sisteleddet ''–en'' kommer av norrønt ''–vin'' som betyr gresslette, eng eller beite.

	Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.		Ryen gård hører med til våre eldste og viktigste gårder. I boken ''Fra bondegårder til by'' av Halvor Haavelmo kan vi lese at de fem gårdene [[Skjetten]], Ryen, [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]] fra tidlig dannet et lite samfunn for seg. Og videre: Ryen ligger på den sørligste pynten av det gamle Jaren. Gården har en meget heldig beliggenhet, ikke minst var det viktig for sagbruksvirksomheten. På [[1670]]-tallet var også Ryenbruket blitt med blant det gods Christiania-borgere ønsket å være i besittelse av. Gården hadde gjennom årene en rekke eiere, og av de mer kjente navn nevnes både [[Bernt Anker]] og Jacob (Peter) Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. I 1909 ble gården kjøpt av Martin Gundersen ([[1864]]-[[1952]]), Skjetten. Han var gift med Sofie ([[1862]]-[[1951]]). Gården har senere tilhørt denne familien, som etter hvert også tok navn etter stedet.

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:25:55Z

Teksterstatting – «[[kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:25
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Lenke

2016-09-22T06:48:47Z

Kilder og litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:48
Linje 26:		Linje 26:
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen		* Muntlige opplysninger fra [[Sidsel Ryen]]
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Korr

2016-09-22T06:48:03Z

Kilder og litteratur: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:48
Linje 22:		Linje 22:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036382002117/ Folketellinga i 1910 for Skedsmo]
	* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen		* Muntlige opplysninger fra Sidsel Ryen
	*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].		*[[Rygh, Oluf]]: [[Norske Gaardnavne]]. Bind II. Kristiania 1898. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=27327&avid=6201 Lenke til digital versjon].