Särnmål - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: overlenking

2025-09-22T13:46:27Z

overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski (framkomstmiddel)\|ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski (framkomstmiddel)\|ski]] med ein bondehær frå Älvdalen, [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 12:13

2024-10-21T12:13:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:13
Linje 75:		Linje 75:

	== Kjelde ==		== Kjelde ==
	* ~~{{Särnmål~~ 2010}}		* Särna Fornminnesförening och Föreningen Särna Skogsmuseum: ''Särnamå<u>l</u>''. Mjölby : Atremi, 2010. ISBN 9789186129569

	{{spire}}		{{spire}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

2023-11-24T13:22:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:22
Linje 83:		Linje 83:
	<!-- [[Kategori:Älvdalen]] -->		<!-- [[Kategori:Älvdalen]] -->
	[[Kategori:Dalarnas län]]		[[Kategori:Dalarnas län]]
	[[Kategori:~~dialekter~~]]		[[Kategori:Dialekter]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 20. nov. 2023 kl. 10:01

2023-11-20T10:01:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski (framkomstmiddel)\|ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:04:42Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:04
Linje 79:		Linje 79:
	{{spire}}		{{spire}}

	[[~~kategori~~:Østerdalen]]		[[Kategori:Østerdalen]]
	[[~~kategori~~:Idre og Serna]]		[[Kategori:Idre og Serna]]
	<!-- [[~~kategori~~:Älvdalen]] -->		<!-- [[Kategori:Älvdalen]] -->
	[[~~kategori~~:Dalarnas län]]		[[Kategori:Dalarnas län]]
	[[~~kategori~~:dialekter]]		[[Kategori:dialekter]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: /* Personlige pronomen */

2016-09-27T13:50:10Z

Personlige pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2016 kl. 13:50
Linje 32:		Linje 32:
	\|-		\|-
	! Nominativ (subjekt)		! Nominativ (subjekt)
	\| <!-- 1p.sg -->~~jäg,~~ jä		\| <!-- 1p.sg -->jä(g)
	\| <!-- 2p.sg -->du		\| <!-- 2p.sg -->du
	\| <!-- 3p.rfl -->—		\| <!-- 3p.rfl -->—
Linje 43:		Linje 43:
	\|-		\|-
	! Akkusativ (objekt)		! Akkusativ (objekt)
	\| <!-- 1p.sg -->~~mäg,~~ mä		\| <!-- 1p.sg -->mä(g)
	\| <!-- 2p.sg -->~~däg,~~ dä		\| <!-- 2p.sg -->dä(g)
	\| <!-- 3p.rfl -->~~säg,~~ sä		\| <!-- 3p.rfl -->sä(g)
	\| <!-- 3p.s.m -->hânn, inn, n		\| <!-- 3p.s.m -->hânn, inn, n
	\| <!-- 3p.s.f -->ho, a		\| <!-- 3p.s.f -->ho, a

Olve Utne: /* Personlige pronomen */

2016-09-06T22:36:39Z

Personlige pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 22:36
Linje 13:		Linje 13:
	=== Personlige pronomen ===		=== Personlige pronomen ===

	{\|		{\| class="wikitable" \|
	! Kasus		! Kasus
	! colspan="6" \| Eintal		! colspan="6" \| Eintal

Olve Utne: /* Litteratur */

2016-09-06T16:01:48Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 16:01
Linje 74:		Linje 74:
	{{sitat\|''Ta fjøs-spaan ô <u>s</u>läng ut kulorhtn jønnômm fjøsgluggin.<br/>''Pass däg, dâ ä kväkksër punnër tak-<u>s</u>jägge.}}		{{sitat\|''Ta fjøs-spaan ô <u>s</u>läng ut kulorhtn jønnômm fjøsgluggin.<br/>''Pass däg, dâ ä kväkksër punnër tak-<u>s</u>jägge.}}

	== ~~Litteratur~~ ==		== Kjelde ==
	* {{Särnmål 2010}}		* {{Särnmål 2010}}

Olve Utne: /* Talord */

2016-09-06T16:00:58Z

Talord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 16:00
Linje 66:		Linje 66:

	== Talord ==		== Talord ==
			{{sitat\|''Vi jekk ô las fôrr prästn nôrr vi va trähtta år.''}}

	''enn/e/ehtt, tvo, tri, fyrë, fâmm, säks, ṣu, åhttë, nijji, tijji, ällôv/älva, tôḷv, trähtta, fjohrta, fâmmta, säkstånn, ṣuttånn, artånn/attn, nittånn/nettn, tjuggu, trähtti, fyrti, fâmmti, (...) åhtti,(...)''		''enn/e/ehtt, tvo, tri, fyrë, fâmm, säks, ṣu, åhttë, nijji, tijji, ällôv/älva, tôḷv, trähtta, fjohrta, fâmmta, säkstånn, ṣuttånn, artånn/attn, nittånn/nettn, tjuggu, trähtti, fyrti, fâmmti, (...) åhtti,(...)''

	~~{{sitat\|''Vi jekk ô las fôrr prästn nôrr vi va trähtta år.''}}~~

	== Substantiv ==		== Substantiv ==

Olve Utne: /* Pronomen */

2016-09-06T15:59:42Z

Pronomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 15:59
Linje 3:		Linje 3:

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}

			== Jamvekt ==

			{{sitat\|''—Hô mytjy ä k<u>l</u>ôhhka? —Ho ä fâmm i åhttë.''}}

	== Pronomen ==		== Pronomen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski (framkomstmiddel)\|ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski (framkomstmiddel)\|ski]] med ein bondehær frå Älvdalen, [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}		<onlyinclude>{{thumb\|29980 Kringelfjorden - skilt.jpg\|Vegskilt til [[Kringelfjorden]] i Särna.\|Olve Utne\|2016}}
	'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>		'''[[Särnmål]]''' eller '''sernamål''' er dialekten som tradisjonelt har vorti tala i [[Särna]] i [[Älvdalens kommun]] i [[Sverige]]. Inntil kapellan [[Daniel Buscovius]]' inntog på [[ski (framkomstmiddel)\|ski]] med ein bondehær frå [[Älvdalen]], [[Oxberg]] og [[Venjan]] i mars [[1644]] var ''Serna'' ein del av Norge. Dialekten fell framleis stort sett innanfor [[østerdalsmål]]a med sitt rike vokalsystem, [[monoftongering]], [[tjukk l]] m.m. Ulikt østerdalsmåla elles (og alle andre nabodialektar) er gjennomført e-infinitiv/[[apokope]] og mykje svekking til -e i jamvekts-substantiv. Eit fellestrekk med [[härjedalsmål]]et er markert [[preaspirasjon]] ved ''pp'', ''tt'' og ''kk''. Ordskatten er òg mykjegodt norsk, med ord som ''ânnsøḷes'', ''attn'', ''avåt'', ''bihkkë'' (bikke), ''bihttë'' (strikke), ''bjellku'', ''bḷistrë'' (plystre), ''brinnbär'' (bringebær), ''brok'', ''båtstô'' (båtstø), ''dôrståhkk'' (dørstokk), ''fjøs'', ''frôsk'', ''førsje'' (førkje), ''gut'', ''hôvôll'' (håboll), ''[[jønnbrød\|jønnbrø]]'', ''kväkks'' (kvefs), ''slåhtt-ônn'', ''[[stabbur\|stâbbur]]'', ''tjennspak'' (kjennspak), ''tôḷmosamm'' osv. </onlyinclude>

	{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}		{{sitat\|''Dômm tô<u>l</u>er sô kônstukkt i Ståkkålm. Jä begrip ihtt hô dômm sejjër.''}}