Såheim kraftverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:25:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg\|Kraftverkets hovedbygning, reist i 1915, tegnet i 1912 av [[Thorvald Astrup]] og [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]]\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg\|Kraftverkets hovedbygning, reist i 1915, tegnet i 1912 av [[Thorvald Astrup]] og [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]]\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.		'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15. januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.

	Arbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.		Arbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.

Cnyborg: Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

2025-01-20T08:02:07Z

Teksterstatting – «Olaf Nordhagen» til «Olaf Nordhagen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg\|Kraftverkets hovedbygning, reist i 1915, tegnet i 1912 av [[Thorvald Astrup]] og [[Olaf Nordhagen]]\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg\|Kraftverkets hovedbygning, reist i 1915, tegnet i 1912 av [[Thorvald Astrup]] og [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]]\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.		'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.

PaulVIF: /* Galleri */

2021-08-08T06:55:10Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2021 kl. 06:55
Linje 14:		Linje 14:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. {{byline\|Fra samlingen ~~Universitetes~~ geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. {{byline\|Fra samlingen Universitetets geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Såheim kraftverk 2021 2.JPG\|Såheim kraftverk fotografert i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Såheim kraftverk 2021 2.JPG\|Såheim kraftverk fotografert i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2021-08-07T19:33:12Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 19:33
Linje 15:		Linje 15:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. {{byline\|Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. {{byline\|Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Såheim kraftverk 2021 2.~~jpg~~\|Såheim kraftverk fotografert i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Såheim kraftverk 2021 2.JPG\|Såheim kraftverk fotografert i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2021-08-07T19:32:52Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 19:32
Linje 15:		Linje 15:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. {{byline\|Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. {{byline\|Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Såheim kraftverk 2021.jpg\|Såheim kraftverk fotografert i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Såheim kraftverk 2021 2.jpg\|Såheim kraftverk fotografert i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2021-08-02T19:08:00Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2021 kl. 19:08
Linje 14:		Linje 14:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. {{byline\|Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}
			Fil:Såheim kraftverk 2021.jpg\|Såheim kraftverk fotografert i august 2021.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: oppretter galleri

2021-08-02T18:55:55Z

oppretter galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2021 kl. 18:55
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.		'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.

	~~{{thumb\|Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}~~Arbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.		Arbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.

	Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.		Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.
Linje 11:		Linje 11:

	Anlegget, med det omkringliggende omrtådet, ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 27. juni 2003, og inngår nå i [[Rjukan-Notodden industriarv]].		Anlegget, med det omkringliggende omrtådet, ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 27. juni 2003, og inngår nå i [[Rjukan-Notodden industriarv]].

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Siri Iversen: satt inn bilde

2018-10-25T08:48:57Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 08:48
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.		'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.

	~~ARbeidene~~ ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.		{{thumb\|Saaheim - no-nb digifoto 20160329 00155 bldsa NGU0131.jpg\|Såheim. Fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Nasjonalbiblioteket}}Arbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.

	Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.		Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.

PaulVIF: mellomrom

2018-04-08T14:17:25Z

mellomrom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2018 kl. 14:17
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.		'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.

	ARbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på ~~32kvm~~ og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.		ARbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.

	Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.		Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.

PaulVIF: tusentallskille

2018-04-08T14:17:00Z

tusentallskille

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2018 kl. 14:17
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.		'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.

	ARbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5.660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.		ARbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.

	Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.		Det første anlegget ble satt i drift i 1915 og kraftverksbygget ble ferdigstilt samme år. Det blir på folkemunne kalt ''Såheimsoperaen''. Da kraftverket ble etablert, var det en integrert del av [[Norsk Hydro]]s kunstgjødselproduksjon. Det er fortsatt i Norsk Hydros eie. Det har senere blitt bygget om og blitt modernisert en rekke ganger, blant annet er antallet aggregater redusert fra 11 til tre. Disse ble satt i drift i 1959, 1961 og 1973. Den opprinnelige rørgaten med ni smisveiste rør i tre tunneler er erstattet av én trykktunnel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg\|Kraftverkets hovedbygning, reist i 1915, tegnet i 1912 av [[Thorvald Astrup]] og [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]]\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}		{{thumb\|Såheim kraftstasjon, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00155 NB MIT FNR 14072.jpg\|Kraftverkets hovedbygning, reist i 1915, tegnet i 1912 av [[Thorvald Astrup]] og [[Olaf Nordhagen (1883–1925)\|Olaf Nordhagen]]\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1954}}
	'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15.januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.		'''[[Såheim kraftverk]]''' er et vannkraftverk som ligger i sentrum av [[Rjukan]]. Det er det tredje i den såkalte ''Rjukanstrengen'' og nytter et fall på 269 meter i elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] fra [[Vemork kraftverk]], samt flere bekkeinntak ovenfor Rjukan, tilsammen en brutto fallhøyde på 273 meter og en slukeevne på 76,4 m3/s. Den offisielle åpningen var 15. januar 1916, sammen med til tilknyttede kunstgjødselsdfabrikken Rjukan II.

	Arbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.		Arbeidene ble påbegynt i januar 1912 med sprenging av ny tunnel fra [[Vemork kraftverk\|Vemork]] til Såheim. Tunnelen var 5 660 meter lang, hadde et tverrsnitt på 32 kvm og ga en fallhøyde fra fordelingsbassenget på 274 meter. Aggregatene hadde en samlet turbinkapasitet på 167 000 hk.