Særkommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:33:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:14:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:14
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
			{{bm}}

Ola Alsvik: Korrektur og lenke

2010-03-09T11:59:39Z

Korrektur og lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2010 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Særkommune''' er den generelle betegnelsen på lokale enheter som innenfor et distrikt har ansvaret for å løse spesielle oppgaver. Gjennom [[Formannskapslovene\|formannskapslovene av 1837]] ble hele lokalforvaltningen i Norge delt i to grupper av kommuner, alminnelige kommuner og særkommuner. Alminnelige kommuner var «formannskapsdistrikt i kjøpstedene» (senere kalt bykommuner) og «formannskapsdistrikt på landet» (senere kalt herredskommuner), dessuten [[sognekommune\|sognekommuner]] og [[Leksikon:Amtmann\|amtskommuner]] (etter 1919: fylkeskommuner). Til Særkommunene hørte for eksempel [[fattigkommune]], [[skolekommune]], [[brannkommune]] og [[~~bygningskommune~~]]. Ofte er også sognekommunene blitt omtalt som særkommuner, selv om de strengt tatt hører med blant de alminnelige kommunene. Virksomheten til de forskjellige særkommunene reguleres gjennom særlovgivning. Fattig- og skolekommunene ble avviklet sammen med sognekommunene i 1951. Brannkommunene og bygningskommunene opphørte i løpet av 1970-årene.		'''Særkommune''' er den generelle betegnelsen på lokale enheter som innenfor et distrikt har ansvaret for å løse spesielle oppgaver. Gjennom [[Formannskapslovene\|formannskapslovene av 1837]] ble hele lokalforvaltningen i Norge delt i to grupper av kommuner, alminnelige kommuner og særkommuner. Alminnelige kommuner var «formannskapsdistrikt i kjøpstedene» (senere kalt bykommuner) og «formannskapsdistrikt på landet» (senere kalt herredskommuner), dessuten [[sognekommune\|sognekommuner]] og [[Leksikon:Amtmann\|amtskommuner]] (etter 1919: fylkeskommuner). Til Særkommunene hørte for eksempel [[fattigkommune]], [[skolekommune]], [[brannkommune]], [[bygningskommune]] og [[havnekommune]]. Ofte er også sognekommunene blitt omtalt som særkommuner, selv om de strengt tatt hører med blant de alminnelige kommunene. Virksomheten til de forskjellige særkommunene reguleres gjennom særlovgivning. Fattig- og skolekommunene ble avviklet sammen med sognekommunene i 1951. Brannkommunene og bygningskommunene opphørte i løpet av 1970-årene.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Ola Alsvik: Kat og korr

2010-03-04T08:34:59Z

Kat og korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2010 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Særkommune''' er den generelle betegnelsen på lokale enheter som innenfor et distrikt har ansvaret for å løse spesielle oppgaver. Gjennom [[Formannskapslovene\|formannskapslovene av 1837]] ble hele lokalforvaltningen i Norge delt i to grupper av kommuner, alminnelige kommuner og særkommuner. Alminnelige kommuner var «formannskapsdistrikt i kjøpstedene» (senere kalt bykommuner) og «formannskapsdistrikt på landet» (senere kalt herredskommuner), dessuten [[sognekommune\|sognekommuner]] og [[Leksikon:Amtmann\|amtskommuner]] (etter 1919: fylkeskommuner). Til Særkommunene hørte for eksempel [[fattigkommune]], [[skolekommune]], [[brannkommune]] og [[bygningskommune]]. Ofte er også sognekommunene blitt omtalt som særkommuner, selv om de strengt tatt hører med blant de alminnelige kommunene. Virksomheten til de forskjellige særkommunene reguleres gjennom særlovgivning. Fattig- og skolekommunene ble avviklet sammen med sognekommunene i 1951. Brannkommunene og bygningskommunene opphørte i løpet av 1970-årene.		'''Særkommune''' er den generelle betegnelsen på lokale enheter som innenfor et distrikt har ansvaret for å løse spesielle oppgaver. Gjennom [[Formannskapslovene\|formannskapslovene av 1837]] ble hele lokalforvaltningen i Norge delt i to grupper av kommuner, alminnelige kommuner og særkommuner. Alminnelige kommuner var «formannskapsdistrikt i kjøpstedene» (senere kalt bykommuner) og «formannskapsdistrikt på landet» (senere kalt herredskommuner), dessuten [[sognekommune\|sognekommuner]] og [[Leksikon:Amtmann\|amtskommuner]] (etter 1919: fylkeskommuner). Til Særkommunene hørte for eksempel [[fattigkommune]], [[skolekommune]], [[brannkommune]] og [[bygningskommune]]. Ofte er også sognekommunene blitt omtalt som særkommuner, selv om de strengt tatt hører med blant de alminnelige kommunene. Virksomheten til de forskjellige særkommunene reguleres gjennom særlovgivning. Fattig- og skolekommunene ble avviklet sammen med sognekommunene i 1951. Brannkommunene og bygningskommunene opphørte i løpet av 1970-årene.

			== Litteratur ==
	*Eng, Arnljot og Einar Tofte: ''Kommunalkunnskap'', Oslo 1979.		*Eng, Arnljot og Einar Tofte: ''Kommunalkunnskap'', Oslo 1979.
	*Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Universitetsforlaget 1987.		*Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Universitetsforlaget 1987.

			[[Kategori:Verdslig inndeling]]
			[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Ola Alsvik: Ny artikkel: Særkommune

2010-03-04T08:28:49Z

Ny artikkel: Særkommune

Ny side

'''Særkommune''' er den generelle betegnelsen på lokale enheter som innenfor et distrikt har ansvaret for å løse spesielle oppgaver. Gjennom [[Formannskapslovene|formannskapslovene av 1837]] ble hele lokalforvaltningen i Norge delt i to grupper av kommuner, alminnelige kommuner og særkommuner. Alminnelige kommuner var «formannskapsdistrikt i kjøpstedene» (senere kalt bykommuner) og «formannskapsdistrikt på landet» (senere kalt herredskommuner), dessuten [[sognekommune|sognekommuner]] og [[Leksikon:Amtmann|amtskommuner]] (etter 1919: fylkeskommuner). Til Særkommunene hørte for eksempel [[fattigkommune]], [[skolekommune]], [[brannkommune]] og [[bygningskommune]]. Ofte er også sognekommunene blitt omtalt som særkommuner, selv om de strengt tatt hører med blant de alminnelige kommunene. Virksomheten til de forskjellige særkommunene reguleres gjennom særlovgivning. Fattig- og skolekommunene ble avviklet sammen med sognekommunene i 1951. Brannkommunene og bygningskommunene opphørte i løpet av 1970-årene.

*Eng, Arnljot og Einar Tofte: ''Kommunalkunnskap'', Oslo 1979.
*Mykland, Liv og Kjell Olav Masdalen: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Universitetsforlaget 1987.