Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 21. mai 2025 kl. 20:56

2025-05-21T20:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:56
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 6		\| bnr = 6
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg\|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Sæter ~~nordre~~\|Sæterenga]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg\|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg\|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.\|Ukjent\|ca. 1930}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg\|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.\|Ukjent\|ca. 1930}}
	'''[[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]''' (gnr. 54/6) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]''' (gnr. 54/6) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 21. mai 2025 kl. 20:16

2025-05-21T20:16:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:16
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg\|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg\|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg\|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.\|Ukjent\|ca. 1930}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg\|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.\|Ukjent\|ca. 1930}}
	'''[[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]''' (gnr. 54/6) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~søndre~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]''' (gnr. 54/6) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad ~~søndre~~ var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør. Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. </onlyinclude>		Plassen har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og [[Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Søndre Rustad]] var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør. Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. </onlyinclude>

	Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.		Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 18:31

2025-04-25T18:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 18:31
Linje 20:		Linje 20:
	Salmaker Amund Sørensen og familiener her som leieboere ved tellingen i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Årstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret har nå åtte barn: Rangdine født 1857, Søren i 1858, Jørgen i 1860, Hans i 1863, Anthon Marius i 1865, Milla i 1870, Helga Natalia i 1872 og Petter Godtfred i 1875. Bare den yngste var født her i Sætersundet, de øvrige på Årstad, Edsberg og "''Vinger by''."		Salmaker Amund Sørensen og familiener her som leieboere ved tellingen i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Årstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret har nå åtte barn: Rangdine født 1857, Søren i 1858, Jørgen i 1860, Hans i 1863, Anthon Marius i 1865, Milla i 1870, Helga Natalia i 1872 og Petter Godtfred i 1875. Bare den yngste var født her i Sætersundet, de øvrige på Årstad, Edsberg og "''Vinger by''."

	Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847–1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene 1891, 1900 og 1910 livnærer Oliver seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849–1924) og sammen fikk paret ti barn: Minda født 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (1880–1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.		Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847–1942) fra [[Kongsbråten under Brauter (Kongsvinger gnr. 90)\|Kongsbråten]] i Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene 1891, 1900 og 1910 livnærer Oliver seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849–1924) og sammen fikk paret ti barn: Minda født 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (1880–1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.
	{{Thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg\|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1930}}}}		{{Thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg\|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1930}}}}
	Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.		Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.

Per tore på 24. apr. 2025 kl. 09:35

2025-04-24T09:35:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 09:35
Linje 28:		Linje 28:
	Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.		Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.

	Ved folketellingen 1920 er Oliver titulert skogbestyrer for firmaet And. H. Kiær & Co. Sammen med Oliver og Johanne bor datteren Anna Oliversdatter og hennes familie. Anna er gift med Annar Martinsen født 1884 fra [[Petterud ~~nedre~~ (~~Brandval vestside~~)\|Petterud ~~nedre~~]], og ekteparet var på [[Sørli (Kongsvinger gnr. 56/16)\|Sørli]] i 1910. Det er nok svigersønnen Annar som nå står for det meste av arbeidet i Sætersundet. Ekteparet har ved tellingen 1920 barna Astrid Jørgine født 1906, Olga Margrethe i 1907, Ivar Asbjørn i 1911, Bodil Ovidie i 1914, Lidvald Oliver i 1916 og Morten Alfred i 1918. Det ble flere barn i årene som fulgte; Brynjulf i 1921, Reidar Torbjørn i 1924, Trygve Hartvik i 1926 og Bjørg Johanne i 1928.		Ved folketellingen 1920 er Oliver titulert skogbestyrer for firmaet And. H. Kiær & Co. Sammen med Oliver og Johanne bor datteren Anna Oliversdatter og hennes familie. Anna er gift med Annar Martinsen født 1884 fra [[Nedre Petterud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Nedre Petterud]], og ekteparet var på [[Sørli (Kongsvinger gnr. 56/16)\|Sørli]] i 1910. Det er nok svigersønnen Annar som nå står for det meste av arbeidet i Sætersundet. Ekteparet har ved tellingen 1920 barna Astrid Jørgine født 1906, Olga Margrethe i 1907, Ivar Asbjørn i 1911, Bodil Ovidie i 1914, Lidvald Oliver i 1916 og Morten Alfred i 1918. Det ble flere barn i årene som fulgte; Brynjulf i 1921, Reidar Torbjørn i 1924, Trygve Hartvik i 1926 og Bjørg Johanne i 1928.

	{{thumb\|Sætersundet gnr. 54.6 Kongsvinger 1943.jpg\|Sætersundet på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Sætersundet gnr. 54.6 Kongsvinger 1943.jpg\|Sætersundet på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}

Per tore på 11. jan. 2025 kl. 13:00

2025-01-11T13:00:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 13:00
Linje 18:		Linje 18:
	Ved folketellingen 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John er forpakter og har 2 kyr og 2 sauer, hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John er forpakter og har 2 kyr og 2 sauer, hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Salmaker Amund Sørensen og familiener her som leieboere ved tellingen i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Årstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret har nå åtte barn: Rangdine født 1857, Søren i 1858, Jørgen i 1860, Hans i 1863, Anthon Marius i 1865, Milla i 1870, Helga Natalia i 1872 og Petter Godtfred i 1875. Bare den yngste var født her i Sætersundet, de øvrige på Årstad, Edsberg og "Vinger by."		Salmaker Amund Sørensen og familiener her som leieboere ved tellingen i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Årstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret har nå åtte barn: Rangdine født 1857, Søren i 1858, Jørgen i 1860, Hans i 1863, Anthon Marius i 1865, Milla i 1870, Helga Natalia i 1872 og Petter Godtfred i 1875. Bare den yngste var født her i Sætersundet, de øvrige på Årstad, Edsberg og "''Vinger by''."

	Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (~~1847 – 1942~~) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene 1891, 1900 og 1910 livnærer Oliver seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (~~1849 – 1924~~) og sammen fikk paret ti barn: Minda født 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (~~1880 – 1890~~), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.		Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847–1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene 1891, 1900 og 1910 livnærer Oliver seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849–1924) og sammen fikk paret ti barn: Minda født 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (1880–1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.
	{{Thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg\|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1930}}}}		{{Thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg\|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1930}}}}
	Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.		Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.

	Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Tråstad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ~~”dekke~~ egne ~~behov”~~.		Offentlig sundsted var det nok ikke ved Sæter. Dette privilegiet hadde Gjølstad lenger nord og Tråstad lenger sør, mens andre slik som Sæter, kun kunne ”''dekke egne behov''”.

	Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.		Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.

Per tore på 24. nov. 2024 kl. 14:44

2024-11-24T14:44:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2024 kl. 14:44
Linje 18:		Linje 18:
	Ved folketellingen 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John er forpakter og har 2 kyr og 2 sauer, hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John er forpakter og har 2 kyr og 2 sauer, hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Salmaker Amund Sørensen og familiener her som leieboere ved tellingen i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Årstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret har nå åtte barn: Rangdine født 1857, Søren i 1858, Jørgen i 1860, Hans i 1863, Anthon Marius i 1865, Milla i 1870, Helga Natalia 1872 og Petter ~~Gotfried~~ i 1875. Bare den yngste var født her i ~~Såtersundet~~, de øvrige på Årstad, Edsberg og "Vinger by."		Salmaker Amund Sørensen og familiener her som leieboere ved tellingen i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Årstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret har nå åtte barn: Rangdine født 1857, Søren i 1858, Jørgen i 1860, Hans i 1863, Anthon Marius i 1865, Milla i 1870, Helga Natalia i 1872 og Petter Godtfred i 1875. Bare den yngste var født her i Sætersundet, de øvrige på Årstad, Edsberg og "Vinger by."

	Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene 1891, 1900 og 1910 livnærer Oliver seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og sammen fikk paret ti barn: Minda født 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (1880 – 1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.		Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene 1891, 1900 og 1910 livnærer Oliver seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og sammen fikk paret ti barn: Minda født 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (1880 – 1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.

Per tore på 7. nov. 2024 kl. 11:51

2024-11-07T11:51:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 11:51
Linje 16:		Linje 16:
	Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.		Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.

	I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John ~~var da~~ forpakter og ~~hadde~~ 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John er forpakter og har 2 kyr og 2 sauer, hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Salmaker Amund Sørensen og ~~familien var~~ her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra ~~Aarstad~~ i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret ~~hadde da~~ åtte barn i ~~alderen 18 til 1 år~~ og ~~bare~~ den yngste~~, Peter,~~ var født i ~~Sætersundet~~.		Salmaker Amund Sørensen og familiener her som leieboere ved tellingen i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Årstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret har nå åtte barn: Rangdine født 1857, Søren i 1858, Jørgen i 1860, Hans i 1863, Anthon Marius i 1865, Milla i 1870, Helga Natalia 1872 og Petter Gotfried i 1875. Bare den yngste var født her i Såtersundet, de øvrige på Årstad, Edsberg og "Vinger by."

	Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene ~~mellom~~ 1891 og 1910 ~~livnærte han~~ seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og sammen ~~hadde de~~ ti barn: Minda født i 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (1880 – 1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.		Om lag ti års tid senere kom Oliver Olsen Brauterbraaten (1847 – 1942) fra Brandval hit, og denne familien har siden hatt Sætersundet. Ved de tre folketellingene 1891, 1900 og 1910 livnærer Oliver seg som husmann og snekker/tømmermann. Oliver var gift med Johanne Arnesdatter Rolstadsagen (1849 – 1924) og sammen fikk paret ti barn: Minda født 1872, Ole i 1874, Marius Stefanus i 1875, Olaf i 1878, Johan (1880 – 1890), Alfred, Bernhard i 1885, Anna i 1887, Laura i 1889 og Inga Josefa i 1892. Minda, Olaf, Laura og Inga Josefa utvandret til USA.
	{{Thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg\|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1930}}}}		{{Thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune Anna Sørli med familie.jpg\|Anna og Annar Sørlie med familie på småbruket Sætersundet. {{Byline\|Ukjent\|ca. 1930}}}}
	Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.		Oliver Sætersundet hadde også inntekter som sundmann, og i de første årene var prisen 3 øre for å bli rodd over [[Glomma]]. Betalingen var den samme enten det var dag eller natt. Sundstedet ble flittig brukt blant annet av folk på Sæter som hadde ærender på [[Roverud]] øst for elva. Roverud var den gangen et forholdsvis stort bygdesenter.
Linje 28:		Linje 28:
	Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.		Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.

	Ved folketellingen i 1920 er Oliver titulert skogbestyrer for firmaet And. H. Kiær & Co. Sammen med Oliver og Johanne bor datteren Anna Oliversdatter og hennes familie. Anna er gift med Annar Martinsen født i 1884 fra [[Petterud nedre (Brandval vestside)\|Petterud nedre]], og ekteparet var på [[Sørli (Kongsvinger gnr. 56/16)\|Sørli]] i 1910. Det er nok svigersønnen Annar som nå står for det meste av arbeidet i Sætersundet. Ekteparet har ved tellingen i 1920 barna Astrid Jørgine født i 1906, Olga Margrethe i 1907, Ivar Asbjørn i 1911, Bodil Ovidie i 1914, Lidvald Oliver i 1916 og Morten Alfred i 1918. Det ble flere barn i årene som fulgte; Brynjulf i 1921, Reidar Torbjørn i 1924, Trygve Hartvik i 1926 og Bjørg Johanne i 1928.		Ved folketellingen 1920 er Oliver titulert skogbestyrer for firmaet And. H. Kiær & Co. Sammen med Oliver og Johanne bor datteren Anna Oliversdatter og hennes familie. Anna er gift med Annar Martinsen født 1884 fra [[Petterud nedre (Brandval vestside)\|Petterud nedre]], og ekteparet var på [[Sørli (Kongsvinger gnr. 56/16)\|Sørli]] i 1910. Det er nok svigersønnen Annar som nå står for det meste av arbeidet i Sætersundet. Ekteparet har ved tellingen 1920 barna Astrid Jørgine født 1906, Olga Margrethe i 1907, Ivar Asbjørn i 1911, Bodil Ovidie i 1914, Lidvald Oliver i 1916 og Morten Alfred i 1918. Det ble flere barn i årene som fulgte; Brynjulf i 1921, Reidar Torbjørn i 1924, Trygve Hartvik i 1926 og Bjørg Johanne i 1928.

	{{thumb\|Sætersundet gnr. 54.6 Kongsvinger 1943.jpg\|Sætersundet på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Sætersundet gnr. 54.6 Kongsvinger 1943.jpg\|Sætersundet på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
Linje 39:		Linje 39:
	\|Annar Sørlie		\|Annar Sørlie
	\|}		\|}
	I 1955 ga enka Anna Sørlie skjøte til de to yngste sønnene, Reidar og Trygve. Anna døde i 1956.		I 1955 ga enka Anna Sørlie skjøte til de to yngste sønnene, Reidar og Trygve. Anna døde 1956.
			==Se også==
			*Sætersundet på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335088.23&lat=6680553.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=S%C3%A6tersundet&markerLat=6680553.550930559&markerLon=335088.228705287&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 443. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=446}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 443. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=446}}
Linje 52:		Linje 54:
	*{{Folketelling\|pf01073714002051\|Oliver Olsen Sundet, Sæter søndre Sundet\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002051\|Oliver Olsen Sundet, Sæter søndre Sundet\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360584 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 193.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360584 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 193.]
	*Sætersundet på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335088.23&lat=6680553.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=S%C3%A6tersundet&markerLat=6680553.550930559&markerLon=335088.228705287&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:49:48Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:49
Linje 16:		Linje 16:
	Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.		Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.

	I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.		Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:20:21Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:20
Linje 16:		Linje 16:
	Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.		Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.

	I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.		Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.

Per tore på 14. jul. 2024 kl. 08:38

2024-07-14T08:38:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2024 kl. 08:38
Linje 52:		Linje 52:
	*{{Folketelling\|pf01073714002051\|Oliver Olsen Sundet, Sæter søndre Sundet\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002051\|Oliver Olsen Sundet, Sæter søndre Sundet\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360584 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 193.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360584 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 193.]
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335088.23&lat=6680553.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=S%C3%A6tersundet&markerLat=6680553.550930559&markerLon=335088.228705287&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Sætersundet på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335088.23&lat=6680553.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=S%C3%A6tersundet&markerLat=6680553.550930559&markerLon=335088.228705287&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:16
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg\|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|bilde=Sætersundet Kongsvinger kommune1962 Widerøe.jpg\|bildetekst=Småbruket Sætersundet vest for riksvei 210 og Glomma. Kart, se [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]]. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg\|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.\|Ukjent\|ca. 1930}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sætersundet Kongsvinger kommune bilferje.jpg\|Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.\|Ukjent\|ca. 1930}}
	'''[[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]''' (gnr. 54/6) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~søndre~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]]''' (gnr. 54/6) er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 54)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og Rustad ~~søndre~~ var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør. Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. </onlyinclude>		Plassen har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over [[Glomma]] mellom Sæter og [[Søndre Rustad (Kongsvinger gnr. 2)\|Søndre Rustad]] var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær [[Kongsvinger]] 4 km lenger sør. Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. </onlyinclude>

	Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.		Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:49
Linje 16:		Linje 16:
	Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.		Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.

	I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.		Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:20
Linje 16:		Linje 16:
	Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.		Det var ingen tidlig bosetting i Sætersundet, og de som var her den første tiden, flyttet ofte. Fra omkring 1850 var Ole Jonsen Tørmoen fra Hof som var gift med Olea Hansdatter fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] her.

	I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		I 1865 var det nye folk på Sætersundet. Da hadde John Eriksen og Anne Johansdatter, begge fra [[Brandval kommune\|Brandval]], og deres fosterdatter Johanne Johnsdatter 15 år flyttet hit. John var da forpakter og hadde 2 kyr og 2 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] rug, 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] blandkorn og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.		Salmaker Amund Sørensen og familien var her som leieboere i 1875. Han var gift med Maren Jørgensdatter, og begge var fra Aarstad i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. Paret hadde da åtte barn i alderen 18 til 1 år og bare den yngste, Peter, var født i Sætersundet.