Sætre Kjæksfabrik - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:55Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Wasberg, Gunnar Christie: ''A/S Sætre Kjeksfabrik : 1883-1983'', Sætre kjeksfabrik 1983. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012070406007}}		*Wasberg, Gunnar Christie: ''A/S Sætre Kjeksfabrik : 1883-1983'', Sætre kjeksfabrik 1983. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070406007}}
	* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F237521 Østerdalsgata 1 og 7] på [[kulturminnesøk]].		* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F237521 Østerdalsgata 1 og 7] på [[kulturminnesøk]].
	* [http://industrimuseum.no/saetre Sætre Kjeksfabrikk] på Industrimuseum		* [http://industrimuseum.no/saetre Sætre Kjeksfabrikk] på Industrimuseum

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T14:09:05Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 14:09
Linje 35:		Linje 35:
	* [https://www.saetre.no/historie/ Vår historie], tidslinje, bedriftens nettsider hos Orkla		* [https://www.saetre.no/historie/ Vår historie], tidslinje, bedriftens nettsider hos Orkla
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.789954773125075\|N\|10.426912788330078\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Næringsmiddelindustri]]		[[Kategori:Næringsmiddelindustri]]
Linje 45:		Linje 48:
	[[Kategori:Etableringer i 1883]]		[[Kategori:Etableringer i 1883]]
	[[Kategori:Opphør i 2000]]		[[Kategori:Opphør i 2000]]
	~~{{artikkelkoord\|59.789954773125075\|N\|10.426912788330078\|Ø}}~~

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T09:38:27Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 09:38
Linje 37:		Linje 37:

	[[Kategori:Næringsmiddelindustri]]		[[Kategori:Næringsmiddelindustri]]
	~~[[Kategori:Fabrikker]]~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Vålerenga]]		[[Kategori:Vålerenga]]
	~~[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1883]]		[[Kategori:Etableringer i 1883]]
	[[Kategori:Opphør i 2000]]		[[Kategori:Opphør i 2000]]
	{{artikkelkoord\|59.789954773125075\|N\|10.426912788330078\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.789954773125075\|N\|10.426912788330078\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

2021-07-02T07:04:54Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 07:04
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Vålerenga]]		[[Kategori:Vålerenga]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Oppegård kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Oppegård»

2020-01-02T11:46:31Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Oppegård»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:46
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Fabrikker]]		[[Kategori:Fabrikker]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Oppegård ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Oppegård]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Vålerenga]]		[[Kategori:Vålerenga]]

PaulVIF: /* Asker 1883 – 1907 */

2019-07-21T22:05:07Z

Asker 1883 – 1907

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 22:05
Linje 5:		Linje 5:

	== Asker 1883 – 1907 ==		== Asker 1883 – 1907 ==
	Røhr hadde bygd landets første kjeksfabrikk i [[Drammen]] i 1871. Gården Sætre ble kjøpt på auksjon 18. november 1870, antakelig for å sikre isrettigheter i [[Gjellumvannet]]. Tidlig i 1870-årene sikret Røhr seg også vannrettighetene i [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] hvor senere [[Sætre Vandkraftanlæg]] ble etablert. Via et såkalt tautransmisjonsanlegg ble kraften fra [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]] utnyttet på kjeksfabrikken som lå et par hundre meter unna. Hans O. Røhr bosatte seg i sin nybygde sveitservilla på Sætre i 1884.		Røhr hadde bygd landets første kjeksfabrikk i [[Drammen]] i 1871. Gården Sætre ble kjøpt på auksjon 18. november 1870, antakelig for å sikre [[Isdrift\|isrettigheter]] i [[Gjellumvannet]]. Tidlig i 1870-årene sikret Røhr seg også vannrettighetene i [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] hvor senere [[Sætre Vandkraftanlæg]] ble etablert. Via et såkalt tautransmisjonsanlegg ble kraften fra [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]] utnyttet på kjeksfabrikken som lå et par hundre meter unna. Hans O. Røhr bosatte seg i sin nybygde sveitservilla på Sætre i 1884.

	Gården Sætre hadde ca. 60 dekar innmark, og i 1897 fantes 12 melkekyr som leverte melk til fabrikken. Sætre Kjæksfabrik var i stor grad selvhjulpen, med eget maskinverksted, snekkerverksted og blikkenslagerverksted i tillegg til fjøset.		Gården Sætre hadde ca. 60 dekar innmark, og i 1897 fantes 12 melkekyr som leverte melk til fabrikken. Sætre Kjæksfabrik var i stor grad selvhjulpen, med eget maskinverksted, snekkerverksted og blikkenslagerverksted i tillegg til fjøset.

PaulVIF: /* Vålerenga 1908 – 1967 */

2019-07-21T21:37:49Z

Vålerenga 1908 – 1967

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 21:37
Linje 23:		Linje 23:
	Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.		Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.

	I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig\|krigen] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, hovedsakelig knekkebrød og tørre kjeks uten fett var de produktene som ble mest vellykket med krisemel, men dette slet også veldig på maskinene. I tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere kjeks under streng kontroll for de tyske styrkene.		I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, hovedsakelig knekkebrød og tørre kjeks uten fett var de produktene som ble mest vellykket med krisemel, men dette slet også veldig på maskinene. I tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere kjeks under streng kontroll for de tyske styrkene.

	== Oppegård og utflytting ==		== Oppegård og utflytting ==

PaulVIF: /* Vålerenga 1908 – 1967 */

2019-07-21T21:37:22Z

Vålerenga 1908 – 1967

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 21:37
Linje 23:		Linje 23:
	Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.		Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.

	I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig\|krigen] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, men i tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere kjeks under streng kontroll for de tyske styrkene.		I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig\|krigen] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, hovedsakelig knekkebrød og tørre kjeks uten fett var de produktene som ble mest vellykket med krisemel, men dette slet også veldig på maskinene. I tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere kjeks under streng kontroll for de tyske styrkene.

	== Oppegård og utflytting ==		== Oppegård og utflytting ==

PaulVIF: /* Vålerenga 1908 – 1967 */

2019-07-21T21:29:02Z

Vålerenga 1908 – 1967

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 21:29
Linje 23:		Linje 23:
	Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.		Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.

	I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig\|krigen] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, men i tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere for de tyske styrkene.		I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig\|krigen] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, men i tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere kjeks under streng kontroll for de tyske styrkene.

	== Oppegård og utflytting ==		== Oppegård og utflytting ==

PaulVIF: /* Vålerenga 1908 – 1967 */

2019-07-21T21:19:32Z

Vålerenga 1908 – 1967

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 21:19
Linje 22:		Linje 22:

	Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.		Bedriften slet seg gjennom de vanskelige krigsårene under [[første verdenskrig]] 1914–1918. Bedriften kom i en vanskelig situasjon da økonomien kollapset i 1921. Wilhelm Ziener ble avsatt som disponent og bedriften ble solgt. Den nye ledelsen, Harald Ohlsen & co, klarte å få bedrfiten gjennom de vanskelige årene og i 1926 kjøpte Sætre opp sine største norske konkurrentene, nemlig Drammen Kjeksfabrikk, Erbe & Co i Trondheim, von Erpecom i Bergen og Fr. Meyer i Oslo.

			I tiden fram mot 1940 investerte bedriften i nytt utstyr, men under [[Andre verdenskrig\|krigen] ble det stor slitasje på bygninger og utstyr. På grunn av mangel på råvarer ble sortimentet sterkt redusert, men i tillegg ble bedriften definert som strategisk viktig og bedriften fikk tildelt mel for å produsere for de tyske styrkene.

	== Oppegård og utflytting ==		== Oppegård og utflytting ==