Sættergjerden i Tunsberg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:30Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.		Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.

	I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.		I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:33Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.		Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.

	I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.		I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:13:11Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:13
Linje 43:		Linje 43:
	* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside		* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside
	* [[Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon\|Kirkelig jurisdiksjon]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon\|Kirkelig jurisdiksjon]] i ''Norsk historisk leksikon''
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kirkerett]]		[[Kategori:Kirkerett]]
	[[Kategori:1270-åra]]		[[Kategori:1270-åra]]

Cnyborg på 22. nov. 2019 kl. 08:48

2019-11-22T08:48:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2019 kl. 08:48
Linje 45:		Linje 45:

	[[Kategori:Kirkerett]]		[[Kategori:Kirkerett]]
	[[Kategori:~~1277~~]]		[[Kategori:1270-åra]]

PaulVIF: /* Innhold */

2019-01-14T08:50:48Z

Innhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2019 kl. 08:50
Linje 16:		Linje 16:

	De viktigste punktene i Sættargjerden var:		De viktigste punktene i Sættargjerden var:
	* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.		* Kongen ga avkall på innblanding i kirkeretten ved valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.
	* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.		* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.
	* Kirken fikk skatteprivilegier.		* Kirken fikk skatteprivilegier.
	* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, ~~kristenrettsaker~~, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).		* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, [[kirkerett]]en, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).
	* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel\|adelen]].		* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel\|adelen]].
	* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.		* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.

Cnyborg på 18. jan. 2013 kl. 12:49

2013-01-18T12:49:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2013 kl. 12:49
Linje 29:		Linje 29:
	I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.		I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.

	Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[~~Halfdan~~ Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].		Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halvdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].

	En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]].		En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]].

Cnyborg: /* Videre historie */ korr

2012-12-24T11:26:30Z

Videre historie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2012 kl. 11:26
Linje 27:		Linje 27:
	Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist.		Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist.

	I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et , der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.		I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.

	Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halfdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].		Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halfdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].

Cnyborg: korr

2012-12-20T12:15:22Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2012 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et ~~forlig~~ mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].		'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et forlik mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg: /* Kilder */ + kilde

2012-12-20T12:10:50Z

Kilder: + kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2012 kl. 12:10
Linje 42:		Linje 42:

	* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside		* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside
			* [[Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon\|Kirkelig jurisdiksjon]] i ''Norsk historisk leksikon''

	[[Kategori:Kirkerett]]		[[Kategori:Kirkerett]]
	[[Kategori:1277]]		[[Kategori:1277]]

Cnyborg: + kilder

2012-12-20T10:12:39Z

+ kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2012 kl. 10:12
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.		Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.

	I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.		I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.

	Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg\|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning.		Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg\|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str= RN 2, s. 90]</ref>. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning.

	Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør. Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning.		Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør.

			Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning. Forliket fra Bergen var allerede godkjent i 1274 av pave Gregor X med visse forbehold<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1278&s=n&str= RN 2, s. 272]</ref>.

	==Innhold==		==Innhold==

	De viktigste punktene i Sættargjerden var:		De viktigste punktene i Sættargjerden var:
	* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.		* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.
	* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg.		* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.
	* Kirken fikk skatteprivilegier.		* Kirken fikk skatteprivilegier.
	* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).		* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).