Søndenfjeldske infanteriregiment - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 10. nov. 2025 kl. 10:09

2025-11-10T10:09:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 10:09
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.		'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

	I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederik Otto von Rappe~~]] eller mere presist [[~~Frederich Otto von Rappe (1679–1758)~~\|Frederich Otto von Rappe]]~~, og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.		I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederik Otto von Rappe\|Frederik (Frederich) Otto von Rappe]] (1679–1758), og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.

	I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.		I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.

Axel Scheel på 5. nov. 2025 kl. 22:16

2025-11-05T22:16:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 22:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.		'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

	I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederik Otto von ~~Rapppe~~]] eller mere presist [[Frederich Otto von Rappe (1679–1758)\|Frederich Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.		I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederik Otto von Rappe]] eller mere presist [[Frederich Otto von Rappe (1679–1758)\|Frederich Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.

	I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.		I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.

Axel Scheel på 5. nov. 2025 kl. 22:16

2025-11-05T22:16:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 22:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.		'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

	I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter ~~Frederich~~ eller [[~~Frederik~~ Otto von Rappe (1679–1758)\|~~Frederik~~ Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.		I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederik Otto von Rapppe]] eller mere presist [[Frederich Otto von Rappe (1679–1758)\|Frederich Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.

	I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.		I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.

Axel Scheel på 5. nov. 2025 kl. 22:12

2025-11-05T22:12:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 22:12
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.		'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

	I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter Frederich eller [[Frederik Otto von Rappe (1679–1758)\|~~Frederich~~ Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.		I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter Frederich eller [[Frederik Otto von Rappe (1679–1758)\|Frederik Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.

	I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.		I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.

Axel Scheel: Lenke.

2025-11-05T22:11:25Z

Lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 22:11
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.		'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

	I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[~~Frederich~~ Otto von Rappe (1679–1758)\|Frederich Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.		I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter Frederich eller [[Frederik Otto von Rappe (1679–1758)\|Frederich Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.

	I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.		I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.

Cnyborg på 16. jan. 2025 kl. 08:59

2025-01-16T08:59:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 08:59
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.		'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

	I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederich Otto Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.		I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederich Otto von Rappe (1679–1758)\|Frederich Otto von Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling (1698–1756)\|Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling (1698–1760)\|Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.

	I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.		I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment\|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.

Cnyborg på 16. jan. 2025 kl. 07:42

2025-01-16T07:42:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-91.jpg\|Uniformen til Søndenfjeldske infanteriregiment, tegna av Carl Bertram 1763.}}
	'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.		'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

Cnyborg: Ny side: '''Søndenfjeldske infanteriregiment''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817. I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtal…

2025-01-16T07:39:29Z

Ny side: '''Søndenfjeldske infanteriregiment''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817. I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtal…

Ny side

'''[[Søndenfjeldske infanteriregiment]]''' ble oppretta i 1733. Det ble omorganisert flere ganger, og nedlagt i 1817.

I 1733 var det bare ett infanteriregiment, som da ble delt i to; det andre var det som ble [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. 'Gevorben' betyr 'verva'; det var altså primært profesjonelle soldater i disse regimentene, ikke utskrevne. Fram til 1763 var det vanlig at militæravdelinger hadde navn etter sjefen, og Søndenfjeldske ble derfor først omtalt som Rappes gevorbne infanteriregiment etter [[Frederich Otto Rappe]], og så Rømelings gevorbne infanteriregiment i to omganger, etter brødrene [[Jobst Conrad Rømeling]] og [[Frederik Christopher Rømeling]]. I 1763 fikk det så navnet Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment.

I 1789 ble det meste av [[1. Smålenske nasjonale infanteriregiment]] overført til Søndefjeldske, som da hadde base i [[Fredrikstad]]. I 1810 fikk regimentet base i [[Halden]]. Forvirrende nok hadde Nordenfjeldske infanteriregiment base i Fredrikstad, mens [[Oppland Regiment|Oplandske infanteriregiment]] hadde base i [[Christiania]]. Det var på denne tida at ordet 'gevorbne' falt ut av bruk, ettersom det etter hærplanen av 1810 skulle være 800 verva og 1200 utskrevne soldater i regimentene. Det var fortsatt en høyere andel verva soldater enn i de nasjonale regimentene, som hadde 200 verva og 1800 utskrevne.

Den 3. juli 1817 ble det gjennomført en hærreform, og regimentet ble som følge av den nedlagt på slutten av 1817.

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Søndenfjeldske infanteriregiment|nb}}.

{{Bm}}

[[Kategori:Hæren]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1733]]
[[Kategori:Opphør i 1817]]