Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud) - Sideversjonshistorikk

Jobrat412 på 26. sep. 2025 kl. 13:53

2025-09-26T13:53:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2025 kl. 13:53
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Søndre Bratvold under Nordre Haug		\| navn = Søndre Bratvold under Nordre Haug
	\| bilde = lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud) 2019.png		\| bilde = lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud) 2019.png
	\| bildetekst = Søndre Bratvold. Husmannnsplassen er en av de best bevarte på Tyristrand og Nakkerud. De gamle ~~husene~~ er i liten grad endret og gir et godt inntrykk av hvordan det så ut her da plassen var i bruk av husmannsfolk. Fotografi fra 2019.		\| bildetekst = Søndre Bratvold. Husmannnsplassen er en av de best bevarte på Tyristrand og Nakkerud. De gamle husa er i liten grad endret og gir et godt inntrykk av hvordan det så ut her da plassen var i bruk av husmannsfolk. Fotografi fra 2019.
	\| altnavn = Brattval		\| altnavn = Brattval
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Jobrat412: /* Kristian Kristiansen Bratvold */

2025-09-26T13:51:48Z

Kristian Kristiansen Bratvold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2025 kl. 13:51
Linje 44:		Linje 44:
	Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971<ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.		Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971<ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.

	Margit Samuelsen hadde mer å fortelle om folkene i Bratvold. Blant annet hadde hun vært med på «lauv-domning» (dugnad): ''De hadde ikke nok fôr til kua, så de lauva. Det var mange av dom der, da. Og så dansa de på låven etterpå! ''<ref> Muntlige opplysninger gitt i 1980 av Margit Samuelsen f. 1892.</ref> Om vinteren prøvde Kristian å tjene noen slanter ekstra ved å snekre. Han lagde trekar, blant annet. Høvelbenken sto i stua. Hver vår, når det ble mildt i været, kunne han ta ~~høvel¬benken~~ ut og stå ute og jobbe. Dét var en stor dag i året, for da slapp de all flisa inne i huset.		Margit Samuelsen hadde mer å fortelle om folkene i Bratvold. Blant annet hadde hun vært med på «lauv-domning» (dugnad): ''De hadde ikke nok fôr til kua, så de lauva. Det var mange av dom der, da. Og så dansa de på låven etterpå! ''<ref> Muntlige opplysninger gitt i 1980 av Margit Samuelsen f. 1892.</ref> Om vinteren prøvde Kristian å tjene noen slanter ekstra ved å snekre. Han lagde trekar, blant annet. Høvelbenken sto i stua. Hver vår, når det ble mildt i været, kunne han ta høvelbenken ut og stå ute og jobbe. Dét var en stor dag i året, for da slapp de all flisa inne i huset.

	Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1942 og gitt bnr. 3. I 2014 ble husene skilt ut for seg med gnr. 256, bnr. 7.		Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1942 og gitt bnr. 3. I 2014 ble husene skilt ut for seg med gnr. 256, bnr. 7.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «»

2025-06-10T08:52:29Z

Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «<references/>»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 52:		Linje 52:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references/>

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* Søndre Bratvold i folketellingene [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083004827 1865] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083004837 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114004776 1875] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114004776 1875], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000623 1891], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000612 1900], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036461003675 1910] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073774000394 1920].		* Søndre Bratvold i folketellingene [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083004827 1865] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083004837 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114004776 1875] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114004776 1875], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000623 1891], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000612 1900], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036461003675 1910] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073774000394 1920].

Jobrat412: /* Var det to våningshus i Bratvold? */

2024-12-23T18:35:33Z

Var det to våningshus i Bratvold?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 18:35
Linje 39:		Linje 39:
	Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.		Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.

			== Kristian Kristiansen Bratvold ==
	Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen (se [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]). Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.		Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen (se [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]). Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.

Jobrat412 på 21. nov. 2024 kl. 09:41

2024-11-21T09:41:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 09:41
Linje 24:		Linje 24:
	[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud), avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Søndre Bratvold. Utsnitt fra norgeskart.no]]		[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud), avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Søndre Bratvold. Utsnitt fra norgeskart.no]]

	[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug, inntegnet på kart fra 1846.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1846 der Søndre Bratvold er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=~~716~~ Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart.</ref>]]		[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug, inntegnet på kart fra 1846.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1846 der Søndre Bratvold er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=717 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart.</ref>]]

	[[Fil: Lw Utsnitt av gårdskart over Nordre Haug (Nakkerud) fra 1837 der Bratvold er inntegnet.png\|miniatyr\|Utsnitt av gårdskart fra 1837 over Nordre Haug, der ''Bradthval'' er inntegnet. Gårdshusene på Nordre Haug til høyre på bildet.]]		[[Fil: Lw Utsnitt av gårdskart over Nordre Haug (Nakkerud) fra 1837 der Bratvold er inntegnet.png\|miniatyr\|Utsnitt av gårdskart fra 1837 over Nordre Haug, der ''Bradthval'' er inntegnet. Gårdshusene på Nordre Haug til høyre på bildet.]]

Jobrat412: /* Var det to våningshus i Bratvold? */

2024-07-12T19:19:03Z

Var det to våningshus i Bratvold?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 19:19
Linje 39:		Linje 39:
	Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.		Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.

	Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen på [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]. Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.		Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen (se [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]). Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.

	Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971<ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.		Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971<ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.

Jobrat412 på 26. mai 2024 kl. 13:26

2024-05-26T13:26:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2024 kl. 13:26
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud), avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|~~Sønde~~ Bratvold. Utsnitt fra norgeskart.no]]		[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud), avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Søndre Bratvold. Utsnitt fra norgeskart.no]]

	[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug, inntegnet på kart fra 1846.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1846 der Søndre Bratvold er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart.</ref>]]		[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug, inntegnet på kart fra 1846.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1846 der Søndre Bratvold er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=716 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart.</ref>]]

Jobrat412: /* Var det to våningshus i Bratvold? */

2024-05-19T18:48:11Z

Var det to våningshus i Bratvold?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2024 kl. 18:48
Linje 41:		Linje 41:
	Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen på [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]. Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.		Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen på [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]. Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.

	Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971 <ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.		Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971<ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.

	Margit Samuelsen hadde mer å fortelle om folkene i Bratvold. Blant annet hadde hun vært med på «lauv-domning» (dugnad): ''De hadde ikke nok fôr til kua, så de lauva. Det var mange av dom der, da. Og så dansa de på låven etterpå! ''<ref> Muntlige opplysninger gitt i 1980 av Margit Samuelsen f. 1892.</ref> Om vinteren prøvde Kristian å tjene noen slanter ekstra ved å snekre. Han lagde trekar, blant annet. Høvelbenken sto i stua. Hver vår, når det ble mildt i været, kunne han ta høvel¬benken ut og stå ute og jobbe. Dét var en stor dag i året, for da slapp de all flisa inne i huset.		Margit Samuelsen hadde mer å fortelle om folkene i Bratvold. Blant annet hadde hun vært med på «lauv-domning» (dugnad): ''De hadde ikke nok fôr til kua, så de lauva. Det var mange av dom der, da. Og så dansa de på låven etterpå! ''<ref> Muntlige opplysninger gitt i 1980 av Margit Samuelsen f. 1892.</ref> Om vinteren prøvde Kristian å tjene noen slanter ekstra ved å snekre. Han lagde trekar, blant annet. Høvelbenken sto i stua. Hver vår, når det ble mildt i været, kunne han ta høvel¬benken ut og stå ute og jobbe. Dét var en stor dag i året, for da slapp de all flisa inne i huset.

	Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1942 og gitt bnr. 3. I 2014 ble husene skilt ut for seg med gnr. 256, bnr. 7.		Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1942 og gitt bnr. 3. I 2014 ble husene skilt ut for seg med gnr. 256, bnr. 7.

	== Se også==		== Se også==
	* [[Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud]].		* [[Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud]].

Jobrat412 på 19. mai 2024 kl. 18:37

2024-05-19T18:37:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2024 kl. 18:37
Linje 35:		Linje 35:

	== Var det to våningshus i Bratvold? ==		== Var det to våningshus i Bratvold? ==
	I 1801-tellinga er også enka ~~Johannes~~ Henriksdatter med fire barn listet opp, rett før Søren Jonsen. I 1809 er hun i kommunikantprotokollen for Hole nevnt som ''Johanne Henrichsdatter Bratval''.<ref>Kommunikantprotokoll for Hole 1807-1821, Statsarkivet på Kongsberg (SAKO/A-228/M/Ma/L0001) </ref> Om det var det samme huset som sto i Bratvold den gangen som nå, vites ikke, men om så var, virker huset veldig lite til å huse to familier.		I 1801-tellinga er også enka Johanne Henriksdatter med fire barn listet opp, rett før Søren Jonsen. I 1809 er hun i kommunikantprotokollen for Hole nevnt som ''Johanne Henrichsdatter Bratval''.<ref>Kommunikantprotokoll for Hole 1807-1821, Statsarkivet på Kongsberg (SAKO/A-228/M/Ma/L0001) </ref> Om det var det samme huset som sto i Bratvold den gangen som nå, vites ikke, men om så var, virker huset veldig lite til å huse to familier.

	Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.		Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.

Jobrat412 på 19. mai 2024 kl. 11:11

2024-05-19T11:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2024 kl. 11:11
Linje 43:		Linje 43:
	Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971 <ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.		Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971 <ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.

	Margit Samuelsen hadde mer å fortelle om folkene i Bratvold. Blant annet hadde hun vært med på «lauv-domning» (dugnad). ''De hadde ikke nok fôr til kua, så de lauva. Det var mange av dom der, da. Og så dansa de på låven etterpå! ''<ref> Muntlige opplysninger gitt i 1980 av Margit Samuelsen f. 1892.</ref> Om vinteren prøvde Kristian å tjene noen slanter ekstra ved å snekre. Han lagde trekar, blant annet. Høvelbenken sto i stua. Hver vår, når det ble mildt i været, kunne han ta høvel¬benken ut og stå ute og jobbe. Dét var en stor dag i året, for da slapp de all flisa inne i huset.		Margit Samuelsen hadde mer å fortelle om folkene i Bratvold. Blant annet hadde hun vært med på «lauv-domning» (dugnad): ''De hadde ikke nok fôr til kua, så de lauva. Det var mange av dom der, da. Og så dansa de på låven etterpå! ''<ref> Muntlige opplysninger gitt i 1980 av Margit Samuelsen f. 1892.</ref> Om vinteren prøvde Kristian å tjene noen slanter ekstra ved å snekre. Han lagde trekar, blant annet. Høvelbenken sto i stua. Hver vår, når det ble mildt i været, kunne han ta høvel¬benken ut og stå ute og jobbe. Dét var en stor dag i året, for da slapp de all flisa inne i huset.

	Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1942 og gitt bnr. 3. I 2014 ble husene skilt ut for seg med gnr. 256, bnr. 7.		Eiendommen ble skilt ut som eget bruk i 1942 og gitt bnr. 3. I 2014 ble husene skilt ut for seg med gnr. 256, bnr. 7.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 09:41
Linje 24:		Linje 24:
	[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud), avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Søndre Bratvold. Utsnitt fra norgeskart.no]]		[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug (Nakkerud), avmerket på Norgeskart.png\|miniatyr\|Søndre Bratvold. Utsnitt fra norgeskart.no]]

	[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug, inntegnet på kart fra 1846.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1846 der Søndre Bratvold er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=~~716~~ Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart.</ref>]]		[[Fil: lw Søndre Bratvold under Nordre Haug, inntegnet på kart fra 1846.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1846 der Søndre Bratvold er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=717 Kart fra 1846]. Kartverkets historiske kart.</ref>]]

	[[Fil: Lw Utsnitt av gårdskart over Nordre Haug (Nakkerud) fra 1837 der Bratvold er inntegnet.png\|miniatyr\|Utsnitt av gårdskart fra 1837 over Nordre Haug, der ''Bradthval'' er inntegnet. Gårdshusene på Nordre Haug til høyre på bildet.]]		[[Fil: Lw Utsnitt av gårdskart over Nordre Haug (Nakkerud) fra 1837 der Bratvold er inntegnet.png\|miniatyr\|Utsnitt av gårdskart fra 1837 over Nordre Haug, der ''Bradthval'' er inntegnet. Gårdshusene på Nordre Haug til høyre på bildet.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2024 kl. 19:19
Linje 39:		Linje 39:
	Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.		Søren Jonsen døde i 1832 og det er litt uklart hvem som tok over som husmann i Bratvold. Muligens var det Johannes Hansen, opprinnelig fra en plass under [[Øvre Hovin (Ringerike gnr. 244)\|Hovin]], som kom hit da. Han og kona Kari Ellingsdatter er nevnt som «Haugseie» allerede fra 1831 av. Johannes bodde i Bratvold helt til han døde i 1886.

	Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen på [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]. Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.		Omkr. 1860 kom også Kristian Kristiansen og familien hit. Kristian kom opprinnelig fra [[Støa (nordre) under Skjærdalen (Tyristrand)\|Nordre Støa]] og var sønn av Kristian Pedersen (se [[Kindsåsen under Solberg (Tyristrand)\|Kindsåsen]]). Hans familie og familien til Johannes, nevnt over, bodde her samtidig. På et gårdskart over [[Nordre Haug (Ringerike gnr. 256)\|Nordre Haug]] er også Søndre Bratvold med. På kartet er det tegnet inn fire hus på plassen. Dersom to av dem ble brukt som våningshus, kan det forklare hvordan to familier kunne bo her samtidig.

	Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971<ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.		Kristian Kristiansen Bratvold var husmann her fram til han døde i 1899. Barnebarnet Margit Samuelsen har fortalt litt om Kristian i bokserien «I manns minne» (for Buskerud), utgitt i 1971<ref>''I manns minne''. Utg. Samlaget 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011608155 side 114.}}</ref>: ''Det var noget de kalte «å koppe», en slags operasjon. ''Jeg husker min morfar var meget syk. Så kom en gammel mann og hugg hull på en åre i ryggen hans og holdt en glasskopp under, og mørkt stygt blod kom rennende. ''Nå blir du nok bra når alt det vonde blod kommer ut», sa han. Dette kaltes å «årelate» også. Jeg sto og så på, var ikke gamle jenta, ca. 5-6 år. Men stakkars morfar ble ikke bedre; han hadde nok kreft, og hadde store smerter som det ikke var noe hjelp for den gang, så det ble hans endeligt.'' I kirkeboka ble dødsårsaken oppgitt som ''Kræft i Vandblæren''.