Søndre Fevang (Sandefjord gnr. 20) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 6. mar. 2026 kl. 21:23

2026-03-06T21:23:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 21:23
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)\|Søndre Fevang]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 20 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 13, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 20 med [[løpenummer\|løpenr.]] 538–541.		'''[[Søndre Fevang (Sandefjord gnr. 20)\|Søndre Fevang]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 20 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 13, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 20 med [[løpenummer\|løpenr.]] 538–541.

	== Navn ==		== Navn ==
Linje 148:		Linje 148:
	Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.		Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.

	'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd. Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av '''''Hans Christian Hansen Reppesgaard''''' for kr. 700,- til		'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr. 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd. Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av '''''Hans Christian Hansen Reppesgaard''''' for kr. 700,- til

	'''''Alexander Abrahamsen''''', Haukerød.		'''''Alexander Abrahamsen''''', Haukerød.
Linje 155:		Linje 155:
	Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070947 s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.		Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070947 s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.

	'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1871 for 50 spd. Eiendommen fulgte ved senere overdragelser Haughem bnr. 3, inntil '''''Syvert Samuelsen''''' i 1918 solgte bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,- til		'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr. 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1871 for 50 spd. Eiendommen fulgte ved senere overdragelser Haughem bnr. 3, inntil '''''Syvert Samuelsen''''' i 1918 solgte bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,- til

	'''''Lars Thorsen''''', skipsreder.		'''''Lars Thorsen''''', skipsreder.

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20) til Søndre Fevang (Sandefjord gnr. 20)

2026-03-06T21:23:03Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20) til Søndre Fevang (Sandefjord gnr. 20)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 21:23
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: formatering

2024-11-06T09:36:58Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 09:36
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)\|Søndre Fevang]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 20 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 13, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 20 med [[løpenummer\|løpenr.]] 538–541.		'''[[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)\|Søndre Fevang]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 20 i [[Sandefjord]] kommune. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 13, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 20 med [[løpenummer\|løpenr.]] 538–541.

	=Navn=		== Navn ==
	[Referere og drøfte synspunktene til Rygh, Kjær og Berg.]		[Referere og drøfte synspunktene til Rygh, Kjær og Berg.]

	=Skyld=		== Skyld ==
	Søndre Fevang skyldte i [[Landkommisjonen 1661\|1661]] 6 [[Leksikon:Bismerpund\|bpd]] smør. Ved [[Matrikkelen 1665\|matrikkelrevisjonen i 1667]] ble skatteskylda satt opp til 7 ½ bpd smør, men senere benyttes i stedet 7 bpd smør. I [[Matrikkelen 1838\|1838]] ble skylda satt til 14 [[skylddaler]] 3 ort 3 skilling, og fra [[Matrikkelen 1886\|1886]] ble skylda satt til 22 [[skyldmark]] 40 øre.		Søndre Fevang skyldte i [[Landkommisjonen 1661\|1661]] 6 [[Leksikon:Bismerpund\|bpd]] smør. Ved [[Matrikkelen 1665\|matrikkelrevisjonen i 1667]] ble skatteskylda satt opp til 7 ½ bpd smør, men senere benyttes i stedet 7 bpd smør. I [[Matrikkelen 1838\|1838]] ble skylda satt til 14 [[skylddaler]] 3 ort 3 skilling, og fra [[Matrikkelen 1886\|1886]] ble skylda satt til 22 [[skyldmark]] 40 øre.

	=Bruksdeling o.a.=		== Bruksdeling o.a. ==
	Fram til 1661 var det én bruker på hele Søndre Fevang. Fra dette året var det to brukere, men det er uvisst om dette medførte ei faktisk bruksdeling, eller om de to brukerne i praksis brukte hele gården i fellesskap. Mellom 1742 og 1796 var i realiteten kun én bruker på Søndre Fevang, men sønner og svigersønner var medbrukere på deler av gården.		Fram til 1661 var det én bruker på hele Søndre Fevang. Fra dette året var det to brukere, men det er uvisst om dette medførte ei faktisk bruksdeling, eller om de to brukerne i praksis brukte hele gården i fellesskap. Mellom 1742 og 1796 var i realiteten kun én bruker på Søndre Fevang, men sønner og svigersønner var medbrukere på deler av gården.

Linje 37:		Linje 37:
	På 1790-tallet ble Søndre Fevang bygslet til tre nye brukere, og etter uoverensstemmelser mellom dem ble det i 1804 holdt en deleforretning som etablerte grenser mellom brukene.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 3, s. 1301–1303.</ref> Etter nye delinger var det omkring 1840 fem hovedbruk; de senere [[bruksnummer\|bnr.]] 1, 2, 4, 8 og 9. Flere mindre bruk ble etter hvert skilt ut fra bnr. 2, og fra de øvrige brukene ble det med tida skilt fra ei rekke mindre eiendommer. Således var det 18 eiendommer på Fevang søndre i 1886 og 39 eiendommer i 1950. Rundt 1990 var antallet eiendommer vel 50. Pr. 2014 er høyeste bnr. 87.		På 1790-tallet ble Søndre Fevang bygslet til tre nye brukere, og etter uoverensstemmelser mellom dem ble det i 1804 holdt en deleforretning som etablerte grenser mellom brukene.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 3, s. 1301–1303.</ref> Etter nye delinger var det omkring 1840 fem hovedbruk; de senere [[bruksnummer\|bnr.]] 1, 2, 4, 8 og 9. Flere mindre bruk ble etter hvert skilt ut fra bnr. 2, og fra de øvrige brukene ble det med tida skilt fra ei rekke mindre eiendommer. Således var det 18 eiendommer på Fevang søndre i 1886 og 39 eiendommer i 1950. Rundt 1990 var antallet eiendommer vel 50. Pr. 2014 er høyeste bnr. 87.

	=Eiere=		== Eiere ==
	[Oslo bispestol eide i 1396 4 løp smør 10 øresbol i Fevang.] På 1600-tallet lå hele Søndre Fevang i lang tid, og senest i 1661, til et kanoni med forskjellige forvaltere, inntil kronen tok til å selge jordegods. I 1670 og 1672 var oberst Brochdorf eier, mens Klaus Bertelsen i Larvik står som eier fra senest 1675. Hans svigersønn Jokum Jansen solgte 1724 for 380 rd til Nils Nilsen (se bruk II) og dennes sønn Fredrik, som etter fire måneder solgte videre til grevskapet for 382 rd (og livsvarig bygsel). Søndre Fevang fulgte med da Treschow overtok grevegodset og ble solgt til brukerne med i 1836 og 1872.		[Oslo bispestol eide i 1396 4 løp smør 10 øresbol i Fevang.] På 1600-tallet lå hele Søndre Fevang i lang tid, og senest i 1661, til et kanoni med forskjellige forvaltere, inntil kronen tok til å selge jordegods. I 1670 og 1672 var oberst Brochdorf eier, mens Klaus Bertelsen i Larvik står som eier fra senest 1675. Hans svigersønn Jokum Jansen solgte 1724 for 380 rd til Nils Nilsen (se bruk II) og dennes sønn Fredrik, som etter fire måneder solgte videre til grevskapet for 382 rd (og livsvarig bygsel). Søndre Fevang fulgte med da Treschow overtok grevegodset og ble solgt til brukerne med i 1836 og 1872.

	I 1623 sies riktignok futen Jørgen Jørgensen Hjertnes’ enke Anne, og siden hennes nye ektemann og fut Jakob Jensen, å eie 21 mrk smør pant i Søndre Fevang. Men siden hele gården ser ut til å ha vært kanonigods, er det rimelig å anta at det i virkeligheten dreier seg om en part av [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)\|Nordre Fevang]].		I 1623 sies riktignok futen Jørgen Jørgensen Hjertnes’ enke Anne, og siden hennes nye ektemann og fut Jakob Jensen, å eie 21 mrk smør pant i Søndre Fevang. Men siden hele gården ser ut til å ha vært kanonigods, er det rimelig å anta at det i virkeligheten dreier seg om en part av [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)\|Nordre Fevang]].

	=Brukere=		== Brukere ==

	'''''Tore''''' betalte gjengjerd i 1528.		'''''Tore''''' betalte gjengjerd i 1528.

Linje 54:		Linje 53:
	'''''Hans Larsen''''' (f. ca. 1604) nevnes <–1644–1672–>. Fram til 1660 nevnes han alene, men fra 1661 hadde han medbrukeren Finn Guttormsen. Finn kan ha vært sønn av den tidligere brukeren Guttorm, og det er ikke urimelig å tenke at Hans Larsen kan ha kommet inn som bruker ved å gifte seg med Guttorms enke. I 1645 betalte Hans [[Leksikon:Koppskatt\|koppskatt]] for seg selv, sin kone, en dreng og to piker, og i 1657 betalte han [[Leksikon:Kvegskatt\|kvegskatt]] for to hester, tretten storfe, åtte sauer og fire svin. Etterkommere er ikke kjent.		'''''Hans Larsen''''' (f. ca. 1604) nevnes <–1644–1672–>. Fram til 1660 nevnes han alene, men fra 1661 hadde han medbrukeren Finn Guttormsen. Finn kan ha vært sønn av den tidligere brukeren Guttorm, og det er ikke urimelig å tenke at Hans Larsen kan ha kommet inn som bruker ved å gifte seg med Guttorms enke. I 1645 betalte Hans [[Leksikon:Koppskatt\|koppskatt]] for seg selv, sin kone, en dreng og to piker, og i 1657 betalte han [[Leksikon:Kvegskatt\|kvegskatt]] for to hester, tretten storfe, åtte sauer og fire svin. Etterkommere er ikke kjent.

	==Bruk I==		=== Bruk I ===
	''Halve Søndre Fevang fra senest 1661.''		''Halve Søndre Fevang fra senest 1661.''

Linje 104:		Linje 103:
	'''''Halvor Kristoffersen''''', ukjent, bygslet denne halvdelen av Søndre Fevang i 1796, men var bruker bare ett års tid.		'''''Halvor Kristoffersen''''', ukjent, bygslet denne halvdelen av Søndre Fevang i 1796, men var bruker bare ett års tid.

	==Bruk II==		=== Bruk II ===
	''Halve Søndre Fevang fra senest 1661.''		''Halve Søndre Fevang fra senest 1661.''

Linje 146:		Linje 145:
	#Anders (f. 1801).		#Anders (f. 1801).

	==Bnr. 6==		=== Bnr. 6 ===
	Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.		Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.

Linje 153:		Linje 152:
	'''''Alexander Abrahamsen''''', Haukerød.		'''''Alexander Abrahamsen''''', Haukerød.

	==Bnr. 18==		=== Bnr. 18 ===
	Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070947 s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.		Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070947 s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.

Linje 160:		Linje 159:
	'''''Lars Thorsen''''', skipsreder.		'''''Lars Thorsen''''', skipsreder.

	==Bnr. 24==		=== Bnr. 24 ===
	Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra bnr. 6 ved skylddelingsforretning 19. februar 1918. Anledningen var at Syvert Samuelsen skulle selge jordstykket til Lars Thorsen. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 39, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061130081212 s. 596-597].</ref> Skylda ble satt til 11 øre.		Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra bnr. 6 ved skylddelingsforretning 19. februar 1918. Anledningen var at Syvert Samuelsen skulle selge jordstykket til Lars Thorsen. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 39, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061130081212 s. 596-597].</ref> Skylda ble satt til 11 øre.

	'''''Lars Thorsen''''' fikk 1918 skjøte på bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,-.		'''''Lars Thorsen''''' fikk 1918 skjøte på bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,-.

	=Referanser og fotnoter=		== Referanser og fotnoter ==
	<references />		<references />

Marianne Wiig på 6. nov. 2024 kl. 09:35

2024-11-06T09:35:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 09:35
Linje 26:		Linje 26:
	=Navn=		=Navn=
	[Referere og drøfte synspunktene til Rygh, Kjær og Berg.]		[Referere og drøfte synspunktene til Rygh, Kjær og Berg.]


	=Skyld=		=Skyld=
	Søndre Fevang skyldte i [[Landkommisjonen 1661\|1661]] 6 [[Leksikon:Bismerpund\|bpd]] smør. Ved [[Matrikkelen 1665\|matrikkelrevisjonen i 1667]] ble skatteskylda satt opp til 7 ½ bpd smør, men senere benyttes i stedet 7 bpd smør. I [[Matrikkelen 1838\|1838]] ble skylda satt til 14 [[skylddaler]] 3 ort 3 skilling, og fra [[Matrikkelen 1886\|1886]] ble skylda satt til 22 [[skyldmark]] 40 øre.		Søndre Fevang skyldte i [[Landkommisjonen 1661\|1661]] 6 [[Leksikon:Bismerpund\|bpd]] smør. Ved [[Matrikkelen 1665\|matrikkelrevisjonen i 1667]] ble skatteskylda satt opp til 7 ½ bpd smør, men senere benyttes i stedet 7 bpd smør. I [[Matrikkelen 1838\|1838]] ble skylda satt til 14 [[skylddaler]] 3 ort 3 skilling, og fra [[Matrikkelen 1886\|1886]] ble skylda satt til 22 [[skyldmark]] 40 øre.


	=Bruksdeling o.a.=		=Bruksdeling o.a.=
Linje 38:		Linje 36:

	På 1790-tallet ble Søndre Fevang bygslet til tre nye brukere, og etter uoverensstemmelser mellom dem ble det i 1804 holdt en deleforretning som etablerte grenser mellom brukene.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 3, s. 1301–1303.</ref> Etter nye delinger var det omkring 1840 fem hovedbruk; de senere [[bruksnummer\|bnr.]] 1, 2, 4, 8 og 9. Flere mindre bruk ble etter hvert skilt ut fra bnr. 2, og fra de øvrige brukene ble det med tida skilt fra ei rekke mindre eiendommer. Således var det 18 eiendommer på Fevang søndre i 1886 og 39 eiendommer i 1950. Rundt 1990 var antallet eiendommer vel 50. Pr. 2014 er høyeste bnr. 87.		På 1790-tallet ble Søndre Fevang bygslet til tre nye brukere, og etter uoverensstemmelser mellom dem ble det i 1804 holdt en deleforretning som etablerte grenser mellom brukene.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 3, s. 1301–1303.</ref> Etter nye delinger var det omkring 1840 fem hovedbruk; de senere [[bruksnummer\|bnr.]] 1, 2, 4, 8 og 9. Flere mindre bruk ble etter hvert skilt ut fra bnr. 2, og fra de øvrige brukene ble det med tida skilt fra ei rekke mindre eiendommer. Således var det 18 eiendommer på Fevang søndre i 1886 og 39 eiendommer i 1950. Rundt 1990 var antallet eiendommer vel 50. Pr. 2014 er høyeste bnr. 87.


	=Eiere=		=Eiere=
Linje 44:		Linje 41:

	I 1623 sies riktignok futen Jørgen Jørgensen Hjertnes’ enke Anne, og siden hennes nye ektemann og fut Jakob Jensen, å eie 21 mrk smør pant i Søndre Fevang. Men siden hele gården ser ut til å ha vært kanonigods, er det rimelig å anta at det i virkeligheten dreier seg om en part av [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)\|Nordre Fevang]].		I 1623 sies riktignok futen Jørgen Jørgensen Hjertnes’ enke Anne, og siden hennes nye ektemann og fut Jakob Jensen, å eie 21 mrk smør pant i Søndre Fevang. Men siden hele gården ser ut til å ha vært kanonigods, er det rimelig å anta at det i virkeligheten dreier seg om en part av [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)\|Nordre Fevang]].


	=Brukere=		=Brukere=
Linje 172:		Linje 168:
	<references />		<references />

	{{~~Kristians_bosetningshistorie~~}}		{{Bosetningshistorie for Søndre Vestfold}}

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{artikkelkoord\|59.19542702\|N\|10.22178868\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.19542702\|N\|10.22178868\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-10-17T09:45:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 09:45
Linje 176:		Linje 176:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{artikkelkoord\|59.19542702\|N\|10.22178868\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.19542702\|N\|10.22178868\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 13. nov. 2018 kl. 15:27

2018-11-13T15:27:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:27
Linje 86:		Linje 86:

	Fredrik Olsen og Boel Børgesdatter hadde følgende barn (1-7):		Fredrik Olsen og Boel Børgesdatter hadde følgende barn (1-7):
	#Anne Sørine (1757–1824), gift 1778 med korporal Anders Hansen (f. 1755) fra [[Vestre Nes (Sandefjord gnr 158)\|Vestre Nes]]. De bodde dels på Søndre Fevang (1778 og 1785), dels på [[Hafallen (Sandefjord gnr 90)\|Hafallen]] (1780) og dels på [[Vestre Nes (Sandefjord gnr 158)\|Vestre Nes]] (1782), inntil de senest 1789 flyttet til [[Østre Halsen (Tjølling gnr 3)\|Østre Halsen]] i Tjølling, der Anders i [[Folketellingen 1801\|1801]] er oppført som fisker. Deres barn (1-8):		#Anne Sørine (1757–1824), gift 1778 med [[korporal]] Anders Hansen (f. 1755) fra [[Vestre Nes (Sandefjord gnr 158)\|Vestre Nes]]. De bodde dels på Søndre Fevang (1778 og 1785), dels på [[Hafallen (Sandefjord gnr 90)\|Hafallen]] (1780) og dels på [[Vestre Nes (Sandefjord gnr 158)\|Vestre Nes]] (1782), inntil de senest 1789 flyttet til [[Østre Halsen (Tjølling gnr 3)\|Østre Halsen]] i Tjølling, der Anders i [[Folketellingen 1801\|1801]] er oppført som fisker. Deres barn (1-8):
	##Anne Maria (f. 1778), bodde hos foreldrene på Østre Halsen i 1801.		##Anne Maria (f. 1778), bodde hos foreldrene på Østre Halsen i 1801.
	##Ola (f. 1780).		##Ola (f. 1780).

Kristian Hunskaar: /* Bnr. 18 */

2015-03-09T23:58:50Z

Bnr. 18

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 23:58
Linje 160:		Linje 160:
	Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070947 s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.		Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070947 s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.

	'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1871 for 50 spd.		'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1871 for 50 spd. Eiendommen fulgte ved senere overdragelser Haughem bnr. 3, inntil '''''Syvert Samuelsen''''' i 1918 solgte bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,- til

	~~Eiendommen fulgte ved senere overdragelser Haughem bnr. 3, inntil~~ '''''~~Syvert Samuelsen~~''''' ~~i 1918 solgte bnr~~. ~~18 og 24 for kr. 6 000,- til~~		'''''Lars Thorsen''''', skipsreder.

	'''''Lars Thorsen''''', ~~skipsreder~~.		==Bnr. 24==
			Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra bnr. 6 ved skylddelingsforretning 19. februar 1918. Anledningen var at Syvert Samuelsen skulle selge jordstykket til Lars Thorsen. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 39, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061130081212 s. 596-597].</ref> Skylda ble satt til 11 øre.

			'''''Lars Thorsen''''' fikk 1918 skjøte på bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,-.

	=Referanser og fotnoter=		=Referanser og fotnoter=

Kristian Hunskaar: /* Bnr. 6 */

2015-03-09T23:51:29Z

Bnr. 6

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 23:51
Linje 153:		Linje 153:
	Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.		Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.

	'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd.		'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd. Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av '''''Hans Christian Hansen Reppesgaard''''' for kr. 700,- til

	Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av '''''Hans Christian Hansen Reppesgaard''''' for kr. 700,- til

	'''''Alexander Abrahamsen''''', Haukerød.		'''''Alexander Abrahamsen''''', Haukerød.

Kristian Hunskaar: /* Bnr. 6 */

2015-03-09T23:51:06Z

Bnr. 6

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 23:51
Linje 153:		Linje 153:
	Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.		Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.

	''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd.		'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd.

	Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av '''''Hans Christian Hansen Reppesgaard''''' for kr. 700,- til		Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av '''''Hans Christian Hansen Reppesgaard''''' for kr. 700,- til

Kristian Hunskaar: /* Bnr. 18 */

2015-03-09T23:50:44Z

Bnr. 18

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 23:50
Linje 149:		Linje 149:
	#Ola (f. 1797).		#Ola (f. 1797).
	#Anders (f. 1801).		#Anders (f. 1801).

			==Bnr. 6==
			Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16b, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070674 s. 694].</ref> Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.

			''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd.

			Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av '''''Hans Christian Hansen Reppesgaard''''' for kr. 700,- til

			'''''Alexander Abrahamsen''''', Haukerød.

	==Bnr. 18==		==Bnr. 18==
	Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/~~tl20061128070674~~ s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.		Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj.<ref>SAKO, Larvik sorenskriveri, pantebok nr. II 16a, [https://media.digitalarkivet.no/tl20061128070947 s. 156].</ref> Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.

	'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1871 for 50 spd.		'''''Syvert Kristoffersen''''' (1824-1892), se Bjørndalen ([[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]] bnr. 3), fikk skjøte 1871 for 50 spd.