Søndre Kjus (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:52Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 33:		Linje 33:
	I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Christian IV]].		I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Christian IV]].

	Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

	På gården ble det etter 1900 anlagt en tre måls stor [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.		På gården ble det etter 1900 anlagt en tre måls stor [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.
Linje 55:		Linje 55:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.		*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:21:49Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:21
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 17		\| gnr = 17
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: lenke etc.

2022-03-09T14:51:03Z

lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 14:51
Linje 23:		Linje 23:

	[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].		[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i ~~2018~~ utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.		I 1554 ble [[Kjus (Lillestrøm)\|Kjus]] delt i tre gårder, og det er de samme som i 2022 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:Hagebruk]]~~

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T07:13:36Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 07:13
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 17		\| gnr = 17
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		[[Søndre Kjus (Skedsmo)]] (gårdsnummer 17) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].
	I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.		I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:59:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:59
Linje 59:		Linje 59:
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Hagebruk]]		[[Kategori:Hagebruk]]

Nils Steinar Våge: Tillegg

2019-02-21T11:33:03Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 11:33
Linje 42:		Linje 42:

	Den gamle [[Gårdssmier i Skedsmo\|smia]] på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.		Den gamle [[Gårdssmier i Skedsmo\|smia]] på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.

			I 1945 hadde gården en [[Hagebruk i Skedsmo\|frukthage]] på tre mål der det ble dyrket blant annet sitronepler, sukkerplommer og moreller.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Nils Steinar Våge: Korr

2019-01-17T07:03:43Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 07:03
Linje 31:		Linje 31:
	Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.		Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.

	I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[~~Kristian VI~~]].		I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Christian IV]].

	Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-01-17T06:56:22Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2019 kl. 06:56
Linje 14:		Linje 14:
	\| fylke = [[Akershus fylke]]		\| fylke = [[Akershus fylke]]
	\| gnr = 17		\| gnr = 17
	\| bnr = 1		\| bnr =
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 29:		Linje 29:

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==
	Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauen, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.		Søndre Kjus var [[ødegård]] i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedauen]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.

	I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Kristian VI]].		I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til [[Kristian VI]].
Linje 35:		Linje 35:
	Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.		Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

	På gården ble det etter 1900 ~~anlage~~ en tre måls stor hage med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.		På gården ble det etter 1900 anlagt en tre måls stor [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]] med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.

	Noen stedsnavn på brukene på Søndre Kjus: Aspejordet, Brakkenga, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Morstua, Rognfløtten, Rundhaugen, Søjordet, Tajesletta, Trekanten, Trettholen, Trondsjordet, Vestre Næsa, Østre Næsa.		Noen stedsnavn på brukene på Søndre Kjus: Aspejordet, Brakkenga, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Morstua, Rognfløtten, Rundhaugen, Søjordet, Tajesletta, Trekanten, Trettholen, Trondsjordet, Vestre Næsa, Østre Næsa.
Linje 41:		Linje 41:
	På gården var det sandtak.		På gården var det sandtak.

	Den gamle smia på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.		Den gamle [[Gårdssmier i Skedsmo\|smia]] på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]
			[[Kategori:Hagebruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-09-28T06:09:56Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:09
Linje 26:		Linje 26:

	==Navnet==		==Navnet==
	Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som var ~~det tidligere~~ navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.		Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-09-28T06:06:36Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2018 kl. 06:06
Linje 26:		Linje 26:

	==Navnet==		==Navnet==
	Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.		Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i [[Gjoleid (Skedsmo)\|Gjoleid]] som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I [[Biskop Eysteins jordebok]] ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==