Søndre Lindeberg (Oslo gnr. 113/1) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. jun. 2025 kl. 13:52

2025-06-27T13:52:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 13:52
Linje 28:		Linje 28:
	Gården nevnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra [[1390-åra\|1390]] og var allerede den gang delt i to bruk, og mens [[Nordre Lindeberg (Oslo gnr. 112/1)\|Nordre]] var [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]], var Søndre i borgereie. [[Lensregnskap]]ene viser at gården fortsatt var delt. I 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn.		Gården nevnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra [[1390-åra\|1390]] og var allerede den gang delt i to bruk, og mens [[Nordre Lindeberg (Oslo gnr. 112/1)\|Nordre]] var [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]], var Søndre i borgereie. [[Lensregnskap]]ene viser at gården fortsatt var delt. I 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn.

	Blant eierene mens gården var i borgereie var [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen Ugle]] som hadde en eierpart fra 1640-årene. Saamtidig kjøpte Hans Lindeberg, d. 1661 på denne tiden opp eierparter og ved hans død arvet sønnen Erik Hanssøn Lindeberg farens eierparter, og kjøpte seg opp den siste part i 1661 som tilhørte nevnte Morten Lauritzen og gården kom slik i ~~bodeeie~~.		Blant eierene mens gården var i borgereie var [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen Ugle]] som hadde en eierpart fra 1640-årene. Saamtidig kjøpte Hans Lindeberg, d. 1661 på denne tiden opp eierparter og ved hans død arvet sønnen Erik Hanssøn Lindeberg farens eierparter, og kjøpte seg opp den siste part i 1661 som tilhørte nevnte Morten Lauritzen og gården kom slik i bondeeie.

	Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil.		Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil.

	[[Folketellingen 1900\|Folketellingen i 1900]] viser at gården dyrket korn/poteter, og hadde kjøkkenhage, frukthage, storfe og fjærkre. På dette tidspunktet bodde de 11 personer på gården, familien Nordlie fra Romerike og to tjenestejenter. Familien synes å ha flyttet til Aker en gang meellom 1872 og 1876 da de fem yngste barna er før her. Seks av de voksne familiemedlemmene arbeidet med gårdsbruk.		[[Folketellingen 1900\|Folketellingen i 1900]] viser at gården dyrket korn/poteter, og hadde kjøkkenhage, frukthage, storfe og fjærkre. På dette tidspunktet bodde de 11 personer på gården, familien Nordlie fra Romerike og to tjenestejenter. Familien synes å ha flyttet til Aker en gang meellom 1872 og 1876 da de fem yngste barna er før her. Seks av de voksne familiemedlemmene arbeidet med gårdsbruk.

			Ved [[Folketellingen 1910\|folketellingen i 1910]] bor fortsatt familien Nordlie på gården, på dette tidspunktet bor det 13 personer på gården, noen flyttet ut og sveiser Marcus Pedersen med hustru og fire mindreårige barn har flyttet inn. [[Drengestua]] er tatt i bruk som bolig.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 27. jun. 2025 kl. 12:35

2025-06-27T12:35:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 12:35
Linje 14:		Linje 14:
	\| gnr = 113		\| gnr = 113
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
	\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01037028000388\|1900}}		\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01037028000388\|1900}}, {{ft-boks\|bf01036372033743\|1910}}
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =

PaulVIF på 27. jun. 2025 kl. 11:53

2025-06-27T11:53:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2025 kl. 11:53
Linje 32:		Linje 32:
	Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil.		Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil.

	[[Folketellingen 1900\|Folketellingen i 1900]] viser at gården dyrket korn/poteter, og hadde kjøkkenhage, frukthage, storfe og fjærkre.		[[Folketellingen 1900\|Folketellingen i 1900]] viser at gården dyrket korn/poteter, og hadde kjøkkenhage, frukthage, storfe og fjærkre. På dette tidspunktet bodde de 11 personer på gården, familien Nordlie fra Romerike og to tjenestejenter. Familien synes å ha flyttet til Aker en gang meellom 1872 og 1876 da de fem yngste barna er før her. Seks av de voksne familiemedlemmene arbeidet med gårdsbruk.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Søndre Lindeberg | bilde = Søndre Linderud hovedhus Wilse.jpg | bildetekst = {{byline|Anders Beer Wilse|1941}} | altnavn = | førstnevnt = Middelalderen | ryddet = | sted = Lindeberg | sokn = | kommune = Oslo | fylke = | gnr = 113 | bnr = 1 | folketellinger= {{ft-boks|bf01037028000388|1900}} |…

2025-06-27T11:38:30Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Søndre Lindeberg | bilde = Søndre Linderud hovedhus Wilse.jpg | bildetekst = {{byline|Anders Beer Wilse|1941}} | altnavn = | førstnevnt = Middelalderen | ryddet = | sted = Lindeberg | sokn = | kommune = Oslo | fylke = | gnr = 113 | bnr = 1 | folketellinger= {{ft-boks|bf01037028000388|1900}} |…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Søndre Lindeberg
| bilde = Søndre Linderud hovedhus Wilse.jpg
| bildetekst = {{byline|Anders Beer Wilse|1941}}
| altnavn =
| førstnevnt = [[Middelalderen]]
| ryddet =
| sted = [[Lindeberg (strøk)|Lindeberg]]
| sokn =
| kommune = [[Oslo]]
| fylke =
| gnr = 113
| bnr = 1
| folketellinger= {{ft-boks|bf01037028000388|1900}}
| areal =
| bruk =
| type = [[Matrikkelgård]]
| gateadr = Ved [[Lindebergveien (Oslo)|Lindebergveien]] 53
| postnr =
}}
'''[[Søndre Lindeberg (Oslo gnr. 113/1)|Søndre Lindeberg]]''' var en gård på [[Lindeberg (strøk)|Lindeberg]] i [[Oslo]], men ble revet i 1977 i forbindelse med utbyggingen i området.

Gårdsnavnet er en sammensetning av tresorten ''lind'' og ''berg'' og er et topografisk navn som beskriver lokaliteten.

== Historie ==
Gården nevnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] («Røde bok») fra [[1390-åra|1390]] og var allerede den gang delt i to bruk, og mens [[Nordre Lindeberg (Oslo gnr. 112/1)|Nordre]] var [[Kirkegods|klostergods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter]], var Søndre i borgereie. [[Lensregnskap]]ene viser at gården fortsatt var delt. I 1615 eid av borger i Oslo, Hans Svenssøn.

Blant eierene mens gården var i borgereie var [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen Ugle]] som hadde en eierpart fra 1640-årene. Saamtidig kjøpte Hans Lindeberg, d. 1661 på denne tiden opp eierparter og ved hans død arvet sønnen Erik Hanssøn Lindeberg farens eierparter, og kjøpte seg opp den siste part i 1661 som tilhørte nevnte Morten Lauritzen og gården kom slik i bodeeie.

Gården hadde et velproposjonert våningshus i sveitserstil.

[[Folketellingen 1900|Folketellingen i 1900]] viser at gården dyrket korn/poteter, og hadde kjøkkenhage, frukthage, storfe og fjærkre.

== Kilder og litteratur ==

* [https://oslobyleksikon.no/side/Lindeberg_g%C3%A5rd Lindeberg gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* [[Henning Sollied|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], ss. 201-203. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120824001|side=226}}

{{Artikkelkoord|59.932718|N|10.879716|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Bydel Alna]]
{{bm}}