Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20) - Sideversjonshistorikk

Per tore: Per tore flyttet siden Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20) til Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)

2025-05-22T13:27:42Z

Per tore flyttet siden Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20) til Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:27

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:27

2025-05-22T13:27:23Z

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:13

2025-05-22T13:13:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:13
Linje 10:		Linje 10:
	\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}		\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}

	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]]. [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. [[Statens kartverk]].}}

	'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:11

2025-05-22T13:11:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:11
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.		Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

	Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].		Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:10

2025-05-22T13:10:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:10
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 14 og 20		\| bnr = 14 og 20
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[seter\|sæter]] og [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[seter\|sæter]] og [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}		\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}

	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]. [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]. [[Statens kartverk]].}}

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:09

2025-05-22T13:09:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:09
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883–1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.		Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883–1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.
	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.		Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.

	Brødrene Godtfred (1906–1990) og Morten Seterseter (1911–1994) overtok bruket etter farens død i 1946, men faren står fortsatt som eier i 1950:		Brødrene Godtfred (1906–1990) og Morten Seterseter (1911–1994) overtok bruket etter farens død i 1946, men faren står fortsatt som eier i 1950:

Per tore på 22. mai 2025 kl. 12:47

2025-05-22T12:47:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 12:47
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883–1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.		Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883–1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.
	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Sætersæter ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.		Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.

	Brødrene Godtfred (1906–1990) og Morten Seterseter (1911–1994) overtok bruket etter farens død i 1946, men faren står fortsatt som eier i 1950:		Brødrene Godtfred (1906–1990) og Morten Seterseter (1911–1994) overtok bruket etter farens død i 1946, men faren står fortsatt som eier i 1950:

Per tore på 22. mai 2025 kl. 12:45

2025-05-22T12:45:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 12:45
Linje 16:		Linje 16:
	Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.		Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

	Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter ~~midtre~~]].		Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

	Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.		Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.

Per tore på 14. mar. 2025 kl. 21:43

2025-03-14T21:43:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 21:43
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordr~~]]~~<nowiki/>e~~. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.		Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

	Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].
Linje 20:		Linje 20:
	Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.		Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.

	Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815–1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816–1861) fra ~~Pind~~ under Nor. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ”''Sæthersætheren''” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861–1862). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.		Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815–1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816–1861) fra [[Pinn (Kongsvinger gnr. 101/14)\|Pinn under Nor]]. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ”''Sæthersætheren''” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861–1862). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.

	Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.		Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

Per tore på 11. jan. 2025 kl. 13:08

2025-01-11T13:08:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:13
Linje 10:		Linje 10:
	\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}		\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter søndre til venstre. [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}

	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]]. [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Sætersæter søndre og nordre på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. [[Statens kartverk]].}}

	'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:11
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.		Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

	Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].		Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 21:43
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordr~~]]~~<nowiki/>e~~. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.		Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

	Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].
Linje 20:		Linje 20:
	Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.		Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.

	Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815–1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816–1861) fra ~~Pind~~ under Nor. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ”''Sæthersætheren''” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861–1862). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.		Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815–1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816–1861) fra [[Pinn (Kongsvinger gnr. 101/14)\|Pinn under Nor]]. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ”''Sæthersætheren''” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861–1862). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.

	Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.		Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Sætersæter ~~søndre~~		\| navn = Søndre Sætersæter
	\| førstnevnt = 1804		\| førstnevnt = 1804
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 14 og 20		\| bnr = 14 og 20
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[seter\|sæter]] og [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[seter\|sæter]] og [[husmannsplass]])
	\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Sætersæter ~~søndre~~ til venstre. [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}		\|utskilt=1937\|bilde=Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg\|bildetekst=Søndre Sætersæter til venstre. [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] til høyre. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}\|altnavn=Søndre}}

	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Sætersæter ~~søndre og nordre~~ på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Søndre og Nordre Sætersæter på kart fra 2022. I øst ligger tidligere husmannsplass [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellom]]. Alternativt kart, se [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. [[Statens kartverk]].}}

	~~'''~~[[Sætersæter ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter ~~søndre~~]]~~'''~~ er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]] er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter ~~søndre~~: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.		Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]]. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Søndre Sætersæter: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

	Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].		Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre Sætersæter]].
Linje 20:		Linje 20:
	Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.		Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.

	Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815–1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816–1861) fra [[Pinn (Kongsvinger gnr. 101/14)\|Pinn under Nor]]. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ”''Sæthersætheren''” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861–1862). På Sætersæter ~~søndre~~ har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.		Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815–1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816–1861) fra [[Pinn (Kongsvinger gnr. 101/14)\|Pinn under Nor]]. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ”''Sæthersætheren''” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861–1862). På Søndre Sætersæter har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.

	Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.		Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

	Johanne døde 1877 og Lars inngikk ekteskap to år senere med Martea Pedersdatter født 1850 i Høgberget under Grobøl. Paret fikk barna Berte Andrea i 1878, Johan Laurits i 1880, Marie i 1883 og Laura i 1887		Johanne døde 1877 og Lars inngikk ekteskap to år senere med Martea Pedersdatter født 1850 i [[Høgberget (Kongsvinger gnr. 124/12)\|Høgberget under Grobøl]]. Paret fikk barna Berte Andrea i 1878, Johan Laurits i 1880, Marie i 1883 og Laura i 1887

	I 1894 solgte eieren av [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokengen]] en part som senere ble overdratt til eierne av Sæter, And. H. Kiær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter ~~søndre~~. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Sæter ~~nordre~~ og Krokengen.		I 1894 solgte eieren av [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokengen]] en part som senere ble overdratt til eierne av Sæter, And. H. Kiær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Søndre Sætersæter. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Nordre Sæter og Krokengen.

	Lars er fortsatt husmann på Søndre i 1900, og sammen med han og kona, Martea, bor hans sønn John, hennes sønn Petter født 1876 og deres felles sønn Johan Laurits.		Lars er fortsatt husmann på Søndre i 1900, og sammen med han og kona, Martea, bor hans sønn John, hennes sønn Petter født 1876 og deres felles sønn Johan Laurits.
Linje 32:		Linje 32:
	Lars Johannessen døde 1905, og ved folketellingen 1910 er det nye brukere på Søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født 1884 og kona Kaja Martinsdatter født 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 har de barna Trygve født 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.		Lars Johannessen døde 1905, og ved folketellingen 1910 er det nye brukere på Søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født 1884 og kona Kaja Martinsdatter født 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 har de barna Trygve født 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.

	Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter ~~midtre~~ og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883–1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.		Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Midtre Sætersæter og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883–1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.
	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.		Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Midtre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 13:08
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Seter\|sætervoll]] og senere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 ~~– 1820~~) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (~~1760 – 1835~~) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordr]]<nowiki/>e. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (~~1791 – 1794~~), Torsten (~~1794 – 1819~~), Berte (~~1796 – 1800~~), Eli i 1799 og Peder i 1802.		Den første kjente brukeren her var Peder Eriksen (1757 –1820) fra Åkre under Lystad på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde 1781 giftet seg med Berte Olsdatter (1760–1835) fra Leirrud i Vinger. Berte var søster av Hans Olsen på [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordr]]<nowiki/>e. Alle Peder og Bertes åtte barn var født på Sætersæter søndre: Erik i 1782, Olia i 1785, Marte i 1788, Ole (1791–1794), Torsten (1794–1819), Berte (1796–1800), Eli i 1799 og Peder i 1802.

	Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].		Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeider på plassen verdsatt til 140 [[spesiedaler]] mens en sætervoll han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk ble taksert til 49 daler. Enka Berte Olsdatter og sønnen Erik Pedersen som var eldst av barna, fikk bruksretten til en halvpart hver. Dette ble en varig deling av plassen, og den delen som Erik Pedersen overtok, ble til [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Sætersæter midtre]].
Linje 20:		Linje 20:
	Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.		Eli Pedersdatter, eldst av døtrene, giftet seg 1828 med Peder Hansen Pentikäinen født 1803 i Eiksæteren under Botner i [[Brandval]]. De tok over etter hennes mor Berte og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.

	Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (~~1815 – 1873~~) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (~~1816 – 1861~~) fra Pind under Nor. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ~~”Sæthersætheren”~~ fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (~~1861 – 1862~~). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.		Omkring 1844 kom et ektepar fra Brandval hit, Johannes Johannessen (1815–1873) fra Mellem under Hokåsen og Anne Larsdatter (1816–1861) fra Pind under Nor. De kom flyttende hit med datteren Karen født 1839 og sønnen Lars i 1842 som begge var født på Pind. Her på ”''Sæthersætheren''” fikk de Johannes i 1845, Marthea i 1849, Kristian i 1852, Arne i 1857 og Martin (1861–1862). På Sætersæter søndre har Johannes og Anne ved folketellingen 1865 1 ku og 4 sauer, hadde sådd ½ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 2 ½ tønne poteter.

	Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.		Sønnen Lars Johannessen overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter født 1826 på Grobølsætra i Brandval. Ekteparet fikk sønnene John i 1863 og Andreas i 1867. Johanne og Lars hadde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.
Linje 32:		Linje 32:
	Lars Johannessen døde 1905, og ved folketellingen 1910 er det nye brukere på Søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født 1884 og kona Kaja Martinsdatter født 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 har de barna Trygve født 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.		Lars Johannessen døde 1905, og ved folketellingen 1910 er det nye brukere på Søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født 1884 og kona Kaja Martinsdatter født 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 har de barna Trygve født 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.

	Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (~~1883 – 1942~~) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "Drift av husmannsplass" som bierverv.		Ved folketellingen 1920 er Gunerius Gulbrandsen født 1879 på Sætersæter midtre og hans familie på Søndre. Gunerius er gift med Amalie Gustavsdatter (1883–1942) fra Peksrud under [[Odals Værk]] i Sør-Odal og har to sønner, Godtfred født 1906 og Morten Edemann født 1911 på Rismyr i moras hjemstedskommune. Her på Søndre losjerer også Karens mor, Anne Marie Johnsen født 1857 samt to jord- og skogarbeidere i 30-åra, odølingene Karl Johnsrud og Johan G. Peksrud. Gunerius arbeider for skogselskapet And. H. Kiær & Co og har "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.
	{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}		{{thumb\|Sætersæter søndre gnr. 56.20 Kongsvinger 2022.jpg\|Sætersæter søndre. {{Byline\|Per Tore Broen\|2022}}}}
	Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.		Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld fra både bnr. 14 og 13 som mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre]] som samtidig ble slått sammen med [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)\|Midtre]] hvor brødrene var født og oppvokst.

	Brødrene Godtfred (~~1906 – 1990~~) og Morten Seterseter (~~1911 – 1994~~) overtok bruket etter farens død i 1946, men faren står fortsatt som eier i 1950:		Brødrene Godtfred (1906–1990) og Morten Seterseter (1911–1994) overtok bruket etter farens død i 1946, men faren står fortsatt som eier i 1950:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-