Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 91/11) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 13. jun. 2025 kl. 07:47

2025-06-13T07:47:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 07:47
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr, 91/11)\|Søndre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.		[[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 91/11)\|Søndre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lie (Kongsvinger gnr. 91)\|Lie]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.

	Plassen lå langs [[Hagasetervegen]] og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre Slettholen der nord for å skille den fra Slettholen-plassene under Gjølstad.		Plassen lå langs [[Hagasetervegen]] og i luftlinje vel 1,0 km vest for [[Vestre Solørveg]], og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre Slettholen der nord for å skille den fra Slettholen-plassene under Gjølstad.

	Nils Hansen, født 1800 fra Østmo i Grue ble i 1825 gift med Maren Jonsdatter, født 1801 fra Pellerud. Han var belgetreder i Brandval kirke. De fikk datteren Karen i 1825 – før de flyttet sammen. De etablerte seg her på plassen og fikk flere barn: Halvor i 1827, Johannes i 1830, Martin i 1833 og Maren i 1843. Ved tellingen 1865 er Nils [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor sammen med kona Maren og sønnen Martin på 30 år. Han er gift med Maren Arnesdatter, 25 år fra Holstad i [[Grue kommune\|Grue]], og de har datteren Olivia på 2 år. Martin overtok plassen før 1875.		Nils Hansen, født 1800 fra Østmo i Grue ble i 1825 gift med Maren Jonsdatter, født 1801 fra Pellerud. Han var belgetreder i Brandval kirke. De fikk datteren Karen i 1825 – før de flyttet sammen. De etablerte seg her på plassen og fikk flere barn: Halvor i 1827, Johannes i 1830, Martin i 1833 og Maren i 1843. Ved tellingen 1865 er Nils [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor sammen med kona Maren og sønnen Martin på 30 år. Han er gift med Maren Arnesdatter, 25 år fra Holstad i [[Grue kommune\|Grue]], og de har datteren Olivia på 2 år. Martin overtok plassen før 1875.

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 18:29

2025-04-25T18:29:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 18:29
Linje 12:		Linje 12:
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Sletholen søndre u. Lie Brandval vestside kart 2021.jpg		\| bilde = Sletholen søndre u. Lie Brandval vestside kart 2021.jpg
	\| bildetekst = Eiendommen Søndre Slettholen på dagens kart rett sør for Nordre Slettholen. [[Statens kartverk]] (2021).		\| bildetekst = Eiendommen Søndre Slettholen på dagens kart rett sør for [[Nordre Slettholen (Kongsvinger gnr. 91/7)\|Nordre Slettholen]]. [[Statens kartverk]] (2021).
	}}		}}

Per tore på 25. apr. 2025 kl. 18:28

2025-04-25T18:28:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 18:28
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr, 91/11)\|Søndre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.		[[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr, 91/11)\|Søndre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Bånerud skole\|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.

	Plassen lå langs [[Hagasetervegen]] og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre Slettholen der nord for å skille den fra Slettholen-plassene under Gjølstad.		Plassen lå langs [[Hagasetervegen]] og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre Slettholen der nord for å skille den fra Slettholen-plassene under Gjølstad.
Linje 23:		Linje 23:
	Søndre Slettholen under Lie var en liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde plassen 1 ku, 3 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.		Søndre Slettholen under Lie var en liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde plassen 1 ku, 3 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.

	Martin Nilsen og Maren ble gift i 1864, og fikk til sammen ni barn. Olivia født i 1863, Anton i 1865, Karen i 1867, Marius i 1870, Martinius i 1872, Martin i 1874, Nina i 1876, Berthe i 1879 og Kaja i 1881. Bestemor Maren lever fortsatt og har føderåd i 1875. I 1888 reiser sønnen Anton Sletholen til Gretna i Canada. Ved tellingen 1900 er den samme Martin N. Sletholen plassbruker, og han bor på plassen sammen med kona og datteren Nina. Her bor også to dattersønner: Thorvald Torstensen født 1885 og Anton Martinsen født 1891. Sønnen Martinius bor også hjemme.		Martin Nilsen og Maren ble gift i 1864, og fikk til sammen ni barn. Olivia født i 1863, Anton i 1865, Karen i 1867, Marius i 1870, Martinius i 1872, Martin i 1874, Nina i 1876, Berthe i 1879 og Kaja i 1881. Bestemor Maren lever fortsatt og har føderåd i 1875. I 1888 reiser sønnen Anton Sletholen til Gretna i [[Canada]]. Ved tellingen 1900 er den samme Martin N. Sletholen plassbruker, og han bor på plassen sammen med kona og datteren Nina. Her bor også to dattersønner: Thorvald Torstensen født 1885 og Anton Martinsen født 1891. Sønnen Martinius bor også hjemme.

	Ved tellingen 1910 er det han som har overtatt plassen som han fikk utskilt i 1908. Han var da gift med Karen Pedersdatter, og hans mor, Maren, levde fortsatt. I 1949 overføres skjøtet til adoptivsønnen, Alf Kristoffersen, som også står som eier i 1950. Plassen ble like etter fraflyttet og familien bosatte seg mer sentralt, på eiendommen Alfheim under Brauter.		Ved tellingen 1910 er det han som har overtatt plassen som han fikk utskilt i 1908. Han var da gift med Karen Pedersdatter, og hans mor, Maren, levde fortsatt. I 1949 overføres skjøtet til adoptivsønnen, Alf Kristoffersen, som også står som eier i 1950. Plassen ble like etter fraflyttet og familien bosatte seg mer sentralt, på eiendommen Alfheim under Brauter.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 91/11) til Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 91/11): Standardiserer artikkelnavnet

2025-04-25T14:44:45Z

Per tore flyttet siden Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 91/11) til Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr. 91/11): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 14:44
(Ingen forskjell)

Per tore: Små justeringer.

2025-04-25T14:44:24Z

Små justeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = ~~Sletholen søndre~~		\| navn = Søndre Slettholen
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = 1827		\| førstnevnt = 1827
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1908		\| utskilt = 1908
	\| gnr =		\| gnr = 91/11
	\| bnr = ~~91/11~~		\| bnr =
	\| type = [[Småbruk]] (~~tidl.~~ [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Sletholen søndre u. Lie Brandval vestside kart 2021.jpg		\| bilde = Sletholen søndre u. Lie Brandval vestside kart 2021.jpg
	\| bildetekst = Eiendommen Søndre ~~Sletholen~~ på dagens kart rett sør for Nordre ~~Sletholen~~. [[Statens kartverk]] (2021).		\| bildetekst = Eiendommen Søndre Slettholen på dagens kart rett sør for Nordre Slettholen. [[Statens kartverk]] (2021).
	}}		}}

	~~'''~~[[~~Sletholen søndre~~ (Kongsvinger gnr. 91/11)\|~~Sletholen søndre~~]]~~'''~~ er ~~navnet på~~ en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. ~~Plassene~~ tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.		[[Søndre Slettholen (Kongsvinger gnr, 91/11)\|Søndre Slettholen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.

	Plassen lå langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre ~~Sletholen~~ der nord for å skille den fra ~~Sletholen~~-plassene under Gjølstad.		Plassen lå langs [[Hagasetervegen]] og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre Slettholen der nord for å skille den fra Slettholen-plassene under Gjølstad.

	Nils Hansen, født 1800 fra Østmo i Grue ble i 1825 gift med Maren Jonsdatter, født 1801 fra Pellerud. Han var belgetreder i Brandval kirke. De fikk datteren Karen i 1825 – før de flyttet sammen. De etablerte seg her på plassen og fikk flere barn: Halvor i 1827, Johannes i 1830, Martin i 1833 og Maren i 1843. Ved tellingen 1865 er Nils [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor sammen med kona Maren og sønnen Martin på 30 år. Han er gift med Maren Arnesdatter, 25 år fra Holstad i [[Grue kommune\|Grue]], og de har datteren Olivia på 2 år. Martin overtok plassen før 1875.		Nils Hansen, født 1800 fra Østmo i Grue ble i 1825 gift med Maren Jonsdatter, født 1801 fra Pellerud. Han var belgetreder i Brandval kirke. De fikk datteren Karen i 1825 – før de flyttet sammen. De etablerte seg her på plassen og fikk flere barn: Halvor i 1827, Johannes i 1830, Martin i 1833 og Maren i 1843. Ved tellingen 1865 er Nils [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor sammen med kona Maren og sønnen Martin på 30 år. Han er gift med Maren Arnesdatter, 25 år fra Holstad i [[Grue kommune\|Grue]], og de har datteren Olivia på 2 år. Martin overtok plassen før 1875.

	Søndre ~~Sletholen~~ under Lie var en liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde plassen 1 ku, 3 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.		Søndre Slettholen under Lie var en liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde plassen 1 ku, 3 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.

	Martin Nilsen og Maren ble gift i 1864, og fikk til sammen ni barn. Olivia født i 1863, Anton i 1865, Karen i 1867, Marius i 1870, Martinius i 1872, Martin i 1874, Nina i 1876, Berthe i 1879 og Kaja i 1881. Bestemor Maren lever fortsatt og har føderåd i 1875. I 1888 reiser sønnen Anton Sletholen til Gretna i Canada. Ved tellingen 1900 er den samme Martin N. Sletholen plassbruker, og han bor på plassen sammen med kona og datteren Nina. Her bor også to dattersønner: Thorvald Torstensen født 1885 og Anton Martinsen født 1891. Sønnen Martinius bor også hjemme.		Martin Nilsen og Maren ble gift i 1864, og fikk til sammen ni barn. Olivia født i 1863, Anton i 1865, Karen i 1867, Marius i 1870, Martinius i 1872, Martin i 1874, Nina i 1876, Berthe i 1879 og Kaja i 1881. Bestemor Maren lever fortsatt og har føderåd i 1875. I 1888 reiser sønnen Anton Sletholen til Gretna i Canada. Ved tellingen 1900 er den samme Martin N. Sletholen plassbruker, og han bor på plassen sammen med kona og datteren Nina. Her bor også to dattersønner: Thorvald Torstensen født 1885 og Anton Martinsen født 1891. Sønnen Martinius bor også hjemme.
Linje 38:		Linje 38:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:20:08Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:20
Linje 21:		Linje 21:
	Nils Hansen, født 1800 fra Østmo i Grue ble i 1825 gift med Maren Jonsdatter, født 1801 fra Pellerud. Han var belgetreder i Brandval kirke. De fikk datteren Karen i 1825 – før de flyttet sammen. De etablerte seg her på plassen og fikk flere barn: Halvor i 1827, Johannes i 1830, Martin i 1833 og Maren i 1843. Ved tellingen 1865 er Nils [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor sammen med kona Maren og sønnen Martin på 30 år. Han er gift med Maren Arnesdatter, 25 år fra Holstad i [[Grue kommune\|Grue]], og de har datteren Olivia på 2 år. Martin overtok plassen før 1875.		Nils Hansen, født 1800 fra Østmo i Grue ble i 1825 gift med Maren Jonsdatter, født 1801 fra Pellerud. Han var belgetreder i Brandval kirke. De fikk datteren Karen i 1825 – før de flyttet sammen. De etablerte seg her på plassen og fikk flere barn: Halvor i 1827, Johannes i 1830, Martin i 1833 og Maren i 1843. Ved tellingen 1865 er Nils [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] og bor sammen med kona Maren og sønnen Martin på 30 år. Han er gift med Maren Arnesdatter, 25 år fra Holstad i [[Grue kommune\|Grue]], og de har datteren Olivia på 2 år. Martin overtok plassen før 1875.

	Søndre Sletholen under Lie var en liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde plassen 1 ku, 3 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.		Søndre Sletholen under Lie var en liten plass. I 1865 hadde den 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde plassen 1 ku, 3 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av noe [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og litt havre.

	Martin Nilsen og Maren ble gift i 1864, og fikk til sammen ni barn. Olivia født i 1863, Anton i 1865, Karen i 1867, Marius i 1870, Martinius i 1872, Martin i 1874, Nina i 1876, Berthe i 1879 og Kaja i 1881. Bestemor Maren lever fortsatt og har føderåd i 1875. I 1888 reiser sønnen Anton Sletholen til Gretna i Canada. Ved tellingen 1900 er den samme Martin N. Sletholen plassbruker, og han bor på plassen sammen med kona og datteren Nina. Her bor også to dattersønner: Thorvald Torstensen født 1885 og Anton Martinsen født 1891. Sønnen Martinius bor også hjemme.		Martin Nilsen og Maren ble gift i 1864, og fikk til sammen ni barn. Olivia født i 1863, Anton i 1865, Karen i 1867, Marius i 1870, Martinius i 1872, Martin i 1874, Nina i 1876, Berthe i 1879 og Kaja i 1881. Bestemor Maren lever fortsatt og har føderåd i 1875. I 1888 reiser sønnen Anton Sletholen til Gretna i Canada. Ved tellingen 1900 er den samme Martin N. Sletholen plassbruker, og han bor på plassen sammen med kona og datteren Nina. Her bor også to dattersønner: Thorvald Torstensen født 1885 og Anton Martinsen født 1891. Sønnen Martinius bor også hjemme.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 37:		Linje 37:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 13:00

2022-01-12T13:00:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 13:00
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	'''[[Sletholen søndre ~~under Lie~~ (~~Brandval vestside~~)\|Sletholen søndre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.		'''[[Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 91/11)\|Sletholen søndre]]''' er navnet på en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Lie på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra skole på Brauter.

	Plassen lå langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.		Plassen lå langs Hagasetervegen og i luftlinje vel 1 km vest for Vestre Solørveg, og den skal ha blitt ryddet noe før 1830. Plassen ble omtalt som Søndre Sletholen der nord for å skille den fra Sletholen-plassene under Gjølstad.

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen (Kongsvinger gnr. 91/11) til Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 91/11): Feil navn

2022-01-12T12:59:00Z

Per tore flyttet siden Sletholen (Kongsvinger gnr. 91/11) til Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 91/11): Feil navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 12:59
(Ingen forskjell)

Per tore: Per tore flyttet siden Sletholen søndre under Lie (Brandval vestside) til Sletholen (Kongsvinger gnr. 91/11): Markerer at Sletholen søndre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

2022-01-12T12:58:20Z

Per tore flyttet siden Sletholen søndre under Lie (Brandval vestside) til Sletholen (Kongsvinger gnr. 91/11): Markerer at Sletholen søndre er en selvstendig plass i Kongsvinger kommune

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 12:58