Søndre Storjord (Hamarøy gnr. 272) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 25. jun. 2024 kl. 08:18

2024-06-25T08:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:18
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Storjord ~~søndre~~ (Hamarøy gnr. 272)\|Storjord ~~søndre~~]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Hamarøy kommune]]. Den ligger på nordsida av Bessfjorden i ytre del av [[Tysfjorden]]. Gnr. 72 ligger ved foten av fjellet Bogveten, og grenser i øst mot Storjord nordre og gnr. 71 [[Sommerset (Hamarøy gnr. 271)\|Sommerset]] i vest.		'''[[Søndre Storjord (Hamarøy gnr. 272)\|Søndre Storjord]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Hamarøy kommune]]. Den ligger på nordsida av Bessfjorden i ytre del av [[Tysfjorden]]. Gnr. 72 ligger ved foten av fjellet Bogveten, og grenser i øst mot Storjord nordre og gnr. 71 [[Sommerset (Hamarøy gnr. 271)\|Sommerset]] i vest.

	Gårdsnavnet ''Storjorden ''går tilbake finner vi i eldre kilder i form av; Storiord 1661 og Stoerjord 1723. Navnet finner vi igjen flere steder i Nord-Norge. Det utledes trolig av at denne gården, i motsetning til det gjennom-snittlige rydningsbruket hadde store og slette landområder tilgjengelig til gårdsdrift.		Gårdsnavnet ''Storjorden ''går tilbake finner vi i eldre kilder i form av; Storiord 1661 og Stoerjord 1723. Navnet finner vi igjen flere steder i Nord-Norge. Det utledes trolig av at denne gården, i motsetning til det gjennom-snittlige rydningsbruket hadde store og slette landområder tilgjengelig til gårdsdrift.

Marianne Wiig på 25. jun. 2024 kl. 08:17

2024-06-25T08:17:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:17
Linje 78:		Linje 78:
	* 1990-tallet – 3 bruk.		* 1990-tallet – 3 bruk.

	Gnr. 272 Søndre Storjorden besto dermed i 2009 av i alt 32 separate eiendommer.~~{{Tysfjord gård og slekt}}~~		Gnr. 272 Søndre Storjorden besto dermed i 2009 av i alt 32 separate eiendommer.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 11:40

2024-06-13T11:40:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 11:40

2024-06-13T11:40:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:40
Linje 84:		Linje 84:
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{artikkelkoord\|68.20273\|N\|16.0670321\|Ø}}
			{{Tysfjord gård og slekt}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{artikkelkoord\|68.20273\|N\|16.0670321\|Ø}}~~
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 11:26

2024-06-13T11:26:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:26
Linje 59:		Linje 59:

	Ved overgangen til 1800-tallet søkte staten å kvitte seg med mange av sine jordeiendommer i Nord-Norge. I Tysfjord ser vi en tendens til at gårdene ble kjøpt opp av bemidlede personer, for så å bli bygslet videre. En sentral skikkelse i oppkjøpet av begge gårdene på ''Storjord ''var sogneprest Jacob Parelius Schytte. Fra 1802 til 1804 kjøpte han seg opp til å sitte med om lag halvparten av jorda på de to gårdene. For vår del ble 1 pund 9 skilling i matr.nr. 62 ''Storjord ''solgt til sognepresten den 23. januar 1804. Oppkjøpet av gården markerer starten for ''Storjordens søndres ''nyere tids historie.		Ved overgangen til 1800-tallet søkte staten å kvitte seg med mange av sine jordeiendommer i Nord-Norge. I Tysfjord ser vi en tendens til at gårdene ble kjøpt opp av bemidlede personer, for så å bli bygslet videre. En sentral skikkelse i oppkjøpet av begge gårdene på ''Storjord ''var sogneprest Jacob Parelius Schytte. Fra 1802 til 1804 kjøpte han seg opp til å sitte med om lag halvparten av jorda på de to gårdene. For vår del ble 1 pund 9 skilling i matr.nr. 62 ''Storjord ''solgt til sognepresten den 23. januar 1804. Oppkjøpet av gården markerer starten for ''Storjordens søndres ''nyere tids historie.

	~~= '''<small>STORJORDEN SØNDRE</small> ''' =~~
	*Gnr. 72 Bnr. 1
	*med 1,10 mark i skyld
	*Matr.nr. 153 L.nr. 252
	*med 3 ort 23 skilling i skyld
	*Gammel skyld 1 pund 9 skilling

	~~== Gårdshistorie for Storjorden søndre ==~~
	<nowiki>28. januar 1805 kjøpte pastor Jacob Schytte lnr. 252 [bnr. 1] av kongen for 75 riksdaler. Eiendommen inngikk dermed i Schyttes omfattende samling av eiendommer i Tysfjord. Som ellers ble lnr. 252 anskaffet for å innbringe leieinntekter. Bruket ble etter oppkjøpet bygslet videre til Anders Johnsen. Anders </nowiki>f. ca 1746, var gift med både Zidsel Amundsdatter f. 1738 – d. 1801, og Malena Jensdatter f. 1768, men etterlot seg ingen etterkommere.

	16. desember 1819 kjøpte Rasmus Christensen på Santorgholmen lnr. 252 og 255 [gnr. 73] for til sammen 120 riksdaler. Christensen kjøpte på lik linje med pastor Schytte ''Storjorden søndre ''for å sikre seg inntekter fra leilendinger som bygslet jorda. I den første tida var Ole Christensen oppsitter, mens Jackob Kristian Olsen f. 1827, flyttet hit fra ''Leiknes ''rundt 1850. Her giftet han seg med Sara Kristine Kristoffersdatter f. 1825, fra Tortenåsen i Hamarøy. Paret skulle fra 1845 til 1870 bli foreldre til i alt 18 barn; Levion f. 1845, Maren Anna f. 1847, Ole Iver f. 1848, Jens Bertheus f. 1850, Ingeborg f. 1851, Marie Kristine f. 1851, Andreas Gurinius f. 1852, Anne Gurine f. 1855, Dorthea Sofie Vinter f. 1856, Jacobine Magdalene f. 1858, Johanne Nikoline f. 1860, Sandrup Fredrik f. 1862, Kristen Martin f. 1863, Ingeborg Anna f. 1864, Emelia Rebekka f. 1866, Heggelund f. 1867, Randin Angell f. 1869, og Johan Angel f. 1870.

	~~== 1860-tallet ==~~
	I herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 kan vi lese at Jakob Olsen dyrket den 18 mål bygslede jorda med 1 tønne korn og tre tønner potet. Disse ga henholdsvis 4 og 6 fold. Av husdyr finner vi 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Lnr. 252 hadde ingen øvrige beskaffenheter, men utmarksbeitet ble beskrevet som utilstrekkelig, og brukerne var også plaget av frostskader på jord og avlinger. Ved folketellinga i 1865 besto husstanden av Jakob, Sara og deres åtte barn. Gårdsdrifta var omtrent som to år tidligere, hvor familien holdt 1 hest, 4 kyr og 10 sauer.

	~~== 1870-tallet ==~~
	Fra 1870-tallet av begynte man i Tysfjord å avskaffe leilendingesystemet. På gårdene i indre- og ytre Tysfjord fikk man dermed langt flere selveiende bønder. 20. mai 1874 mottok Levion Edvard Jakobsen Bergitta Christensens og Hans Stoltenbergs skjøte på lnr. 252 for 100 spesidaler. Ved folketellinga i 1875 finner vi derfor at familien var selveiende bønder med samme husdyrhold og gårdsproduksjon som ti år tidligere. Jakob og Sara var fremdeles ansvarlige for drifta, mens sønnene Levion og Sandrup står oppført som eiere.

	Levion Jakobsen giftet seg i 1880 med Marie Kristone Olsdtatter f. 1856, fra Steigen. På ''Storjorden søndre ''ble paret foreldre til; Oluffa Eline f. 1881, Jenny Dorthea f. 1883, Bertha Pauline f. 1884, Sigurd Fredrik f. 1886, Harald f. 1888, Johannes f. 1890, Jacob Kristian f. 1892, og trillingene Lovise Marie f. 1896, Severine Jacobine f. 1896, og Signe Ivarda f. 1896. Til tross for at en ny generasjon etablerte seg på gården, fortsatte Jakob og Sara arbeidet med husdyrene.

	~~== 1900-tallet ==~~
	Ved folketellinga i 1900 var Levion og Marie bosatt i den ene husstanden på bnr. 1 sammen med sine åtte barn, mens Jakob og Sara Olsen var bosatt sammen med sønnen Angel Jakobsen i ei egen stue. I 1900 huset bnr. 1 i alt tretten personer. Her ble dyrket korn og poteter, og i tillegg til de vanlige firbeinte husdyrene hadde Levion og Marie gått til anskaffelse av fjærkre. Ellers vet vi at Levion og broren Angel arbeidet som fiskere. Ti år senere ser vi tendensen til at gårdsdriftas posisjon ble forskjøvet til fordel for fiskeriene. Produksjonstallene var omtrent de samme som 50 år tidligere, men nå arbeidet Levion, to av sønnene og broren Angel på havet. Dette forteller at bedret teknologien og økonomien i næringa var forbedret.

	~~== Storjorden søndre i den nyeste tid ==~~
	Levion Jakobsen levde fram til 1922. Etter hans bortgang lot arvingene Sigurd Storjord overta skjøtet på bnr. 1 for 2000,- kr. Sigurd f. 1886, ble i 1916 gift med Petra Pedersen f. 1890, fra Bodin i Salten. Paret ble foreldre til Thorstein f. 1915, Rolf 1918, og Randi f. 1923. I Petra og Sigurd tid gjenomgikk gården ei omfattende endring. Fra å ha vært ett stort bruk, med røtter tilbake til 1600-tallet, ble eiendommen i løpet av de neste femti årene delt opp i flere mindre bruk. 22. september 1924 ble bnr. 4 ''Kvila ''skilt ut med 0,09 mark i skyld. Her ble Johannes Storjord eier for 200,- kr. 24. august 1936 ble bnr. 7 ''Solhaug ''skilt ut med 0,01 mark i skyld og Tysfjord kommune som eier. Siste deling i parets tid på gården ble gjennomført i 1953 da bnr. 9 ''Heimen ''ble skilt ut med 0,04 mark i skyld. Fra å ha vært eiere av et 1,10 mark stort bruk i 1923, var landskylda redusert til bare 0,88 mark ved midten av 1950-tallet.

	~~I 2009 var Hans Storjord, barnebarn av Sigurd Storjord, eier av det 0,88 mark store bnr. 1 på gnr. 72 ''Storjorden søndre''.~~

	~~= '''<small>STORJORDEN SØNDRE</small>''' =~~
	*Gnr. 72 Bnr. 2
	*med 2,40 mark i skyld
	*Matr.nr. 153 L.nr. 253 / 254
	*med 2 ort 22 skilling i skyld
	*Gammel skyld 1 pund.

	Lnr. 253 og 254 [bnr. 2] var fram til starten av 1800-tallet de resterende restene av den gamle finnejorda på ''Storjorden søndre''. De to brukene var eid av staten, og ble bygslet av ulike oppsittere fram til 1836. Dette året kjøpte Daniel Johnsen skjøtet mot 50 spesidaler og ei årlig jordavgift på 4 skjepper, 1 fjerdekar bygg. Daniel f. 1784 fra ''Kjårnes'', ble gift tre ganger; Mette Marie Jacobsdatter fra ''Leikenes, ''Guren Jacobsdatter fra ''Leiknes ''f. 1796, og Marie Øysteinsdatter f. 1796 fra Hamarøy. Fra de tre ekteskapene ble han far til syv barn. 26. september 1853 overdro Daniel skjøtet på lrn. 253 / 254 til sønnen Jacob Andreas Danielsen f. 1825, for 75 spesidaler. I 1855 giftet Jacob seg med Milla Dorthea Andersdtr f. 1834 fra ''Sommerset''. I 1857 kom datteren Magdalene Gurine til verden, men allerede samme vinter gikk hun bort. Hva som skjedde med paret etter dette vet vi ikke. Skjøtet ble med tida overført til Ole Andreassen og Martinus Andreas Mathisen, som i 1863 solgte det videre til Johan Jensen Botten og Ole Mikal Jakobsen for til sammen 190 spesidaler. Ved herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 ble de to gårdpartene drevet av Johan Jensen og kommunen. På den 41 mål store eiendommen ble det dyrket høy, korn og poteter. Av utsæden på 2 tønner korn og 6 tønner poteter kunne en forvente henholds-vis 4 og 6 fold. Av høyet man høstet kunne de to brukene fø 1 hest, 5 kyr og 18 småfe. I tillegg til jordbruket hadde ''Storjorden søndre ''skog til en registrert skatteverdi av 10 spesidaler.

	Ved folketellinga i 1865 ble lnr. 253 eid og drevet av Johan Jensen og kona Ølegaard Samuelsdatter. Til å fø seg selv og de to barna; Jens f. 1855 og Johanna f. 1864, kombinerte familien de tradisjonelle næringene jordbruk og fiske. Her fantes nå 1 hest, 2 kyr og 6 sauer. Husdyrholdet ble supplert med korn- og potetdyrking. På kommunens eiendom, lnr. 254 satt Ole Jakobsen som forpakter. Kombinert med fiske på heimsjø og i Lofoten sørget 4 kyr og 10 sauer for mat på bordet. Her ble også dyrket korn og poteter. I 1865 var Ole ugift, men var bosatt på plassen sammen med sin mor Elen Andersdatter og sin søster Beret Jakobsdatter.

	~~== 1870-tallet ==~~
	Ved folketellinga i 1875 finner vi at Johan Jensen fremdeles var selveiende gårdbruker og fisker på lnr. 253 ''Storjorden søndre''. Den lille familien hadde nå kvittet seg med hesten, og satt tilbake med 2 kyr og 12 sauer. I 1865 ble lnr. 254, kommunens eiendom, drevet av skolelærer Peder Larssen f. 1838, og kona Ingeborg Olsen f. 1833, med 2 kyr og 5 sauer. I tillegg til arbeidet som lærer virket Peder som bibelselger i Tysfjord. Inntektene var med på å forsørge de fem barna; Barabara f. 1866, Lene f. 1868, Harda f. 1870, Olaf f. 1873, og Petra Sofie f. 1875.

	~~== Storjorden søndre deles ==~~
	De to brukene lnr. 253 og 254, som tidligere hadde vært atskilte, og som nå i tillegg hadde to eiere, ble skilt fra hver i ei skylddelingsforretning avholdt 28. juni 1877. Her ble lnr. 253b/254b ''Storjorden søndre ''<nowiki>[bnr. 3], som var kommunens eiendom, skilt ut med 1 ort 11 skilling i skyld. Etter denne tid drev Johan Jensen bruket sammen med Øllegaard Samuelsdatter. I en alder av 70 år, valgte Øllegaard og Johan å overføre skjøtet på bnr. 2 til sønnen Jens Kristian Johansen for 60 spesidaler. </nowiki>

	~~== 1900-tallet ==~~
	Jens Johansen fikk oppleve at faren gikk bort i 1898. Etter denne tid ble han boende sammen med sin mor på bnr. 2. I 1900 liv-nærte Jens seg selv og moren sin som selveiende gårdbruker og fisker. Husdyrhold og potetdyrking var grunn-steinene i gårdsdrifta. Ti år senere hadde Jens lagt bort garnene, og hadde i stedet hele sitt fokus rettet mot gården og sin aldrende mor. Øllegaard Samuelsdatter gikk bort i 1911, og etterlot seg sønnen som enslig beboer på bnr. 2. Fram til 1920 drev Jens Johansen ''Storjorden søndre ''på egenhånd. 19. april dette året ble eiendommen solgt til Johan Eliassen for 5000,- kr.

	Gjennom 1930-tallet finner vi at Johan [Eliassen] Storjord fikk skilt ut to nye eiendommer fra bnr. 2; 1931 – bnr. 5 ''Østvik ''med 0,12 mark i skyld og 1936 – bnr. 7 ''Solhaug ''med 0,01 mark i skyld. I 1949 ble det også foretatt et jordskifte på teigene i utmarka.

	~~Matrikkelen for 2009 opplyser at Guri P. Isaksen på ''Storjord'' har vært eier av det nå 1,07 mark store bnr. 2 siden 1978.~~

	== Bruksdelinger ==		== Bruksdelinger ==

Marianne Wiig: delinger

2024-06-13T11:24:26Z

delinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:24
Linje 112:		Linje 112:
	Matrikkelen for 2009 opplyser at Guri P. Isaksen på ''Storjord'' har vært eier av det nå 1,07 mark store bnr. 2 siden 1978.		Matrikkelen for 2009 opplyser at Guri P. Isaksen på ''Storjord'' har vært eier av det nå 1,07 mark store bnr. 2 siden 1978.

	== ~~Andre bruksdelinger~~ ==		== Bruksdelinger ==
	Bnr. 3 [lnr. 254] ble skilt ut som et eget bruk på 1600-tallet da nordmenn begynte å slå seg ned på den gamle finnerydninga. Bnr. 3 ble skilt ut som eget bruk i 1877. Eiendommen hadde da i noen tid vært i Tysfjord kommunes eie. Her hadde skole-føreren sitt tilhold, og kunne understøtte lærerlønninga med husdyrhold og fiske. Eiendommen forble uforandret fram til 1932 da bnr. 6 ''Østvik ''ble skilt ut med 0,05 mark i skyld. I 1936 kom den foreløpig siste delinga hvor bnr. 7 ''Solhaug ''ble skilt ut med 0,01 mark i skyld. I 2009 var Tysfjord kommune fremdeles eier av den 1,14 mark store eiendommen.

	~~Bnr. 4 ''Kvila ''ble skilt ut fra bnr~~. 1 ~~i 1924 med 0,09 mark i skyld og Johannes Storjord som eier. Siden 1962 og 1992 har Thorbjørn Storjord og Ellinor Solberg vært eiere av eiendommen~~.		* [[Søndre Storjorden (Hamarøy gnr. 272/1)]]
			* [[Søndre Storjorden (Hamarøy gnr. 272/2)]]

	~~Over de neste 80 årene forløp jorddelinga på ''~~Storjorden ~~søndre ''seg~~ som ~~følger; 1930~~-tallet – 3 bruk~~, 1940~~-~~tallet – 1 bruk~~, ~~1950-tallet – 2 bruk~~, ~~1960-tallet – 5 bruk~~, ~~1970-tallet – 5 bruk~~, ~~1980-tallet –~~ 4 ~~bruk~~, og ~~1990-tallet – 3 bruk~~. ~~Gnr. 72 ''Storjorden søndre ''besto dermed i 2009~~ av ~~i alt 32 separate eiendommer~~.		* [[Søndre Storjorden (Hamarøy gnr. 272/3)]] [lnr. 254] ble skilt ut som et eget bruk på 1600-tallet da nordmenn begynte å slå seg ned på den gamle finnerydninga. Bnr. 3 ble skilt ut som eget bruk i 1877. Eiendommen hadde da i noen tid vært i Tysfjord kommunes eie. Her hadde skole-føreren sitt tilhold, og kunne understøtte lærerlønninga med husdyrhold og fiske. Eiendommen forble uforandret fram til 1932 da [[Østvik (Hamarøy gnr. 272/6)\|Østvik]] (gnr. 6) ble skilt ut med 0,05 mark i skyld. I 1936 kom den foreløpig siste delinga hvor [[Solhaug (Hamarøy gnr. 272/7)\|Solhaug]] (bnr. 7) ble skilt ut med 0,01 mark i skyld. I 2009 var Tysfjord kommune fremdeles eier av den 1,14 mark store eiendommen.
			* [[Kvila (Hamarøy gnr. 272/4)]] ble skilt ut fra bnr. 1 i 1924 med 0,09 mark i skyld og Johannes Storjord som eier. Siden 1962 og 1992 har Thorbjørn Storjord og Ellinor Solberg vært eiere av eiendommen.

	~~= Referanser =~~		Over de neste 80 årene forløp jorddelinga på Søndre Storjorden seg som følger

	~~<references />~~		* 1930-tallet – 3 bruk
	{{Tysfjord gård og slekt}}		* 1940-tallet – 1 bruk
			* 1950-tallet – 2 bruk
			* 1960-tallet – 5 bruk
			* 1970-tallet – 5 bruk
			* 1980-tallet – 4 bruk
			* 1990-tallet – 3 bruk.

			Gnr. 272 Søndre Storjorden besto dermed i 2009 av i alt 32 separate eiendommer.{{Tysfjord gård og slekt}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 11:15

2024-06-13T11:15:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Under arbeid}}{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Storjord søndre (Hamarøy gnr. 272) til Søndre Storjord (Hamarøy gnr. 272)

2024-06-13T08:39:45Z

Marianne Wiig flyttet siden Storjord søndre (Hamarøy gnr. 272) til Søndre Storjord (Hamarøy gnr. 272)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:39
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:24

2024-04-22T14:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:24
Linje 130:		Linje 130:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.20273\|N\|16.0670321\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.20273\|N\|16.0670321\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Tysfjord: /* SLEKTSHISTORIE FOR STORJORD (GNR. 72 og 73) */ Fjerne en tredje kopi av slektshistorien

2024-04-07T21:31:52Z

SLEKTSHISTORIE FOR STORJORD (GNR. 72 og 73): Fjerne en tredje kopi av slektshistorien

Vis endringer