Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5) - Sideversjonshistorikk

Bent: Endret fra husmannsplass til skogsboplass, siden Svartskurden ikke var husmannsplass, men selveierbruk

2026-03-03T10:37:28Z

Endret fra husmannsplass til skogsboplass, siden Svartskurden ikke var husmannsplass, men selveierbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 10:37
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.~~13''.~~ Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919., 10.}} Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.~~25''.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

Linje 187:		Linje 187:

	<gallery>		<gallery>
	Svartskurden i 2016 - våningshuset (be-2016-10-27).jpeg\|Våningshuset i Sørsvartskurden høsten 2016. Av de mange ~~husmannsstuene~~ på [[Eiker]] ~~er dette en av de få som er bevart~~.		Svartskurden i 2016 - våningshuset (be-2016-10-27).jpeg\|Våningshuset i Sørsvartskurden høsten 2016. Dette en av de få bygningene som er bevart på de mange skogsboplassene på [[Eiker]].
	Svartskurden i 2017 - låven (be-2016-10-27).jpeg\|Låven og fjøset i Sørsvartskurden høsten 2016. Det er svært sjelden at driftsbygningene på slike skogplasser har blitt bevart.		Svartskurden i 2017 - låven (be-2016-10-27).jpeg\|Låven og fjøset i Sørsvartskurden høsten 2016. Det er svært sjelden at driftsbygningene på slike skogplasser har blitt bevart.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:29:36Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''~~. 19191013~~. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''~~. 19190425~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2615022 av Cnyborg 28. april 2025 07:55:19

2026-02-25T08:59:21Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2615022 av Cnyborg 28. april 2025 07:55:19

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:59
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919., 10.}} Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''. 19191013. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''. 19190425. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:44:46Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.~~13''. 19191013.~~ Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919., 10.}} Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.~~25''. 19190425.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-28T07:55:19Z

Teksterstatting – «<br>↵<br>» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:55
Linje 33:		Linje 33:

	Både Elias og Marthe er oppført med [[Halseie (Eiker)\|Halseie]] som bosted da de døde. Mye tyder derfor på at de ble boende i Sørsvartskurden helt fram til 1798, da Marthe Gunderdatter døde, etter å ha vært enke i mer enn ti år.		Både Elias og Marthe er oppført med [[Halseie (Eiker)\|Halseie]] som bosted da de døde. Mye tyder derfor på at de ble boende i Sørsvartskurden helt fram til 1798, da Marthe Gunderdatter døde, etter å ha vært enke i mer enn ti år.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===Ca.1765-1781: Hans Svendsen og Marthe Olsdatter===		===Ca.1765-1781: Hans Svendsen og Marthe Olsdatter===
Linje 82:		Linje 81:

	Anne Hansdatter ble enke i 1797, og hun flyttet til [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)\|Kolbergsetra]] da hun giftet seg med [[Anders Amundsen Alfsen]] sommeren 1800 og tok med seg de yngste barna.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000075670 Kirkebok for Eiker - vielse 29/6-1800]</ref>		Anne Hansdatter ble enke i 1797, og hun flyttet til [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)\|Kolbergsetra]] da hun giftet seg med [[Anders Amundsen Alfsen]] sommeren 1800 og tok med seg de yngste barna.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000075670 Kirkebok for Eiker - vielse 29/6-1800]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1800-1839: [[Lars Larsen Guterud (1780-1839)\|Lars Larsen Guterud den yngre]] og [[Marthe Andersdatter (1775-1846)\|Marthe Andersdatter]]===		===1800-1839: [[Lars Larsen Guterud (1780-1839)\|Lars Larsen Guterud den yngre]] og [[Marthe Andersdatter (1775-1846)\|Marthe Andersdatter]]===
Linje 103:		Linje 101:

	[[Lars Larsen Guterud (1780-1839)\|Lars Larsen]] døde hos den nest eldste sønnen, [[Lars Larsen (1810-1883)\|Lars Larsen Rustand]] i juni 1839, og skiftet etter ham ble holdt på [[Guterud (Øvre Eiker, 151/3)\|«Guterud-Rustand»]] seinere samme sommer.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Rustand, skifte 3/7-1839: Lars Larsen, død 4/6-1839. Arvingene var enken Marthe Andersdatter og barna Anders Larsen Røraas (35), Lars Larsen Rustand (28), Peder Larsen Svartskul (25), Kari Larsdatter (gift med Knud Olsen Brennåsen), Anne Larsdatter (død, var gift med Ole Ch. Borge), Mari Larsdatter (gift med John Knudsen Rudstand) og Marthe Larsdatter</ref> Marte Andersdatter ødde samme sted i 1846.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Rustand, skifte 9/2-1846: Enke Marthe Andersdatter. Arvinger: Anders Larsen Røraas (42), Lars Larsen Rustand (35), Peder Larsen (oppholder seg i Amerika), Kari Larsdatter (g.m. Knut Olsen Svartskurn), Anne Larsdatter (død, g.m. Ole Christensen Borge - barn: Marthe Kirstine Olsdatter, 9), Mari Larsdatter (g.m. John Knudsen Rustand) og Marte Larsdatter (g.m. Peder Larsen Kronløkken).</ref>		[[Lars Larsen Guterud (1780-1839)\|Lars Larsen]] døde hos den nest eldste sønnen, [[Lars Larsen (1810-1883)\|Lars Larsen Rustand]] i juni 1839, og skiftet etter ham ble holdt på [[Guterud (Øvre Eiker, 151/3)\|«Guterud-Rustand»]] seinere samme sommer.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Rustand, skifte 3/7-1839: Lars Larsen, død 4/6-1839. Arvingene var enken Marthe Andersdatter og barna Anders Larsen Røraas (35), Lars Larsen Rustand (28), Peder Larsen Svartskul (25), Kari Larsdatter (gift med Knud Olsen Brennåsen), Anne Larsdatter (død, var gift med Ole Ch. Borge), Mari Larsdatter (gift med John Knudsen Rudstand) og Marthe Larsdatter</ref> Marte Andersdatter ødde samme sted i 1846.<ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Rustand, skifte 9/2-1846: Enke Marthe Andersdatter. Arvinger: Anders Larsen Røraas (42), Lars Larsen Rustand (35), Peder Larsen (oppholder seg i Amerika), Kari Larsdatter (g.m. Knut Olsen Svartskurn), Anne Larsdatter (død, g.m. Ole Christensen Borge - barn: Marthe Kirstine Olsdatter, 9), Mari Larsdatter (g.m. John Knudsen Rustand) og Marte Larsdatter (g.m. Peder Larsen Kronløkken).</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Eiere og brukere etter 1839:==		==Eiere og brukere etter 1839:==
Linje 148:		Linje 145:
	Noen dager seinere sto det følgende:		Noen dager seinere sto det følgende:
	''En 24 aarig gaardmandsøn har i gaar anmeldt for lensmanden at han den eftermiddag husmandens Ole Knudsen Lien fandtes liggende død paa veien til sit hjem, havde været tilskogs med rifle og paa turen skudt paa en hare udover et skraaberg i ca 300 meters afstand derfra. Skuddet var sendt i retning af det sted, hvor manden laa, og antages at have forvoldt ulykken, Nøyaktig undersøgelse herom foretages.''		''En 24 aarig gaardmandsøn har i gaar anmeldt for lensmanden at han den eftermiddag husmandens Ole Knudsen Lien fandtes liggende død paa veien til sit hjem, havde været tilskogs med rifle og paa turen skudt paa en hare udover et skraaberg i ca 300 meters afstand derfra. Skuddet var sendt i retning af det sted, hvor manden laa, og antages at have forvoldt ulykken, Nøyaktig undersøgelse herom foretages.''
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1888-1909: [[Enken Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)\|Enken Anne Kirstine Jensdatter]]===		===1888-1909: [[Enken Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)\|Enken Anne Kirstine Jensdatter]]===
Linje 188:		Linje 184:
	*Bruksnummer 19, som ligger rett ved siden av «Sommerkvil»		*Bruksnummer 19, som ligger rett ved siden av «Sommerkvil»
	*Bruksnummer 20, som ligger snaut 100 meter øst for de gamle husene.		*Bruksnummer 20, som ligger snaut 100 meter øst for de gamle husene.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	<gallery>		<gallery>

Cnyborg på 28. apr. 2025 kl. 07:51

2025-04-28T07:51:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:51
Linje 170:		Linje 170:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/c463174b95fd8e26c31e1404e97e209c?page=1&searchText=svartskuren Laagendalsposten, 13/10~~-~~1919, side 3]~~</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''. 19191013. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>~~[https://www.nb.no/items/b5ab4b3403cc94d61296cd424f5521cc?page=1&searchText=svartskuren~~ Annonse ~~i Laagendalsposten 25/4-1919~~, ~~side 3: Evangelisk~~ Møte Søndag kl.5 hos ~~Svartskuren, Bombakkene]~~</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''. 19190425. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

Linje 208:		Linje 208:
	*[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01052790001152 Folketellingen 1891, Øvre Eiker - krets 16, liste 13: Lien, Søndre Svartskuren]		*[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01052790001152 Folketellingen 1891, Øvre Eiker - krets 16, liste 13: Lien, Søndre Svartskuren]
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Øvre Eiker - krets 7b, liste 85: Svartskulen]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Øvre Eiker - krets 7b, liste 85: Svartskulen]
	*[[Morten P. Rustand\|Rustand, Morten P.]]: [[«Fiskum. En ældre bondes optegnelser»]] 143s. Utg.[[1913]]		*[[Morten P. Rustand\|Rustand, Morten P.]]: [[«Fiskum. En ældre bondes optegnelser»]] 143s. Utg.[[1913]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017100948110}}.
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)]
	*~~[[Bent Ek\|~~Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk~~\|Homlebekk, Olav]]~~: ~~[https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText=~~ Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen~~. En~~ historisk beretning om ~~Skarragruvene~~ på Eiker.~~] (~~Norsk ~~Bergverksmuseums skrift nr~~.~~13) Utg~~.1997.		*Ek, Bent og Olav Homlebekk: ''Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen : en historisk beretning om Skaragruvene på Eiker''. Utg. Norsk bergverksmuseum. Kongsberg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112704015}}.
	*~~[[Per Ivar Søbstad\|~~Søbstad, Per Ivar~~]]: [[Bibliografi~~: Holtefjell~~\|Holtefjell]]~~. Utg.2008.		*Søbstad, Per Ivar: ''Holtefjell''. Utg. Søbstad musikk og data. Drammen. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020021707056}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»

2024-02-01T12:25:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 12:25
Linje 218:		Linje 218:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:25:10Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 11:25
Linje 18:		Linje 18:

	Eiendommen er i dag (2019) på 174 dekar, derav 124 dekar med produktiv skog.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0624/59/5/0 gardskart.nibio.no]</ref> Dette omfatter størstedelen av den nordvestre bredden av [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]], samt en del av lia opp mot [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Opprinnelig var dette en husmannsplass under gården [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]], men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble det et selveierbruk. Det var fastboende her fram til 1890-tallet, og plassen var bebodd i sommerhalvåret fram til midten av 1950-tallet. I de seinere år er det utskilt flere hyttetomter, men noen av de gamle bygningene fra 1800-tallet står fortsatt. Plassene ved Svartskurden tilhørte skolekretsen [[Åssetrene (Øvre Eiker)\|Åssetrene]].		Eiendommen er i dag (2019) på 174 dekar, derav 124 dekar med produktiv skog.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0624/59/5/0 gardskart.nibio.no]</ref> Dette omfatter størstedelen av den nordvestre bredden av [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]], samt en del av lia opp mot [[Grasåsen (Eiker/Flesberg)\|Grasåsen]]. Opprinnelig var dette en husmannsplass under gården [[Store Hals (Øvre Eiker)\|Store Hals]], men i løpet av første halvdel av 1800-tallet ble det et selveierbruk. Det var fastboende her fram til 1890-tallet, og plassen var bebodd i sommerhalvåret fram til midten av 1950-tallet. I de seinere år er det utskilt flere hyttetomter, men noen av de gamle bygningene fra 1800-tallet står fortsatt. Plassene ved Svartskurden tilhørte skolekretsen [[Åssetrene (Øvre Eiker)\|Åssetrene]].
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Brukere ca.1747-1839==		==Brukere ca.1747-1839==
Linje 49:		Linje 49:

	Hans Svendsen ble enkemann i 1777, og fire år seinere solgte han plassen Lia i Svartskurden til Grees Christensen Røe.		Hans Svendsen ble enkemann i 1777, og fire år seinere solgte han plassen Lia i Svartskurden til Grees Christensen Røe.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===1781-1787: Grees Christensen Røe===		===1781-1787: Grees Christensen Røe===
	Grees Christensen Røe var sønn av Greger Christensen Røe og Kirsti Pedersdatter, og han er nevnt både i skiftet etter faren i 1761<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000438070 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 16/7-1761]</ref> og etter moren i 1771.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439148 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 31/5-1771]</ref>, samt etter søsteren Anne, som døde i 1774.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439432 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 12/2-1774]</ref> Han er også nevnt i [[Kongsberg Sølvverk]]s manntall fra 1765. Han var da bosatt i Bergstaden og hadde en sønn og to døtre.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/5/oc00000001037425 Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765]</ref> Han var eier av plassen Lia i Sørsvartskurden fra 1781 til 1787.		Grees Christensen Røe var sønn av Greger Christensen Røe og Kirsti Pedersdatter, og han er nevnt både i skiftet etter faren i 1761<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000438070 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 16/7-1761]</ref> og etter moren i 1771.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439148 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 31/5-1771]</ref>, samt etter søsteren Anne, som døde i 1774.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/25/fa00000000439432 Skifteregister for Kongsberg byfut, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt - skifte 12/2-1774]</ref> Han er også nevnt i [[Kongsberg Sølvverk]]s manntall fra 1765. Han var da bosatt i Bergstaden og hadde en sønn og to døtre.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/view/5/oc00000001037425 Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765]</ref> Han var eier av plassen Lia i Sørsvartskurden fra 1781 til 1787.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===1787-1800: [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)\|Lars Larsen Guterud]] og [[Anne Hansdatter (ca.1755-1835)\|Anne Hansdatter]]===		===1787-1800: [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)\|Lars Larsen Guterud]] og [[Anne Hansdatter (ca.1755-1835)\|Anne Hansdatter]]===
Linje 111:		Linje 111:

	John Knudsen overdro deretter Sørsvartskuren til [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)\|Knud Olsen]], som var gift med John Knudsens svigerinne, [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)\|Kari Larsdatter]], og de ble dermed de første som brukte Sørsvartskurden som selveiere. Peder Larsen utvandret til Amerika.		John Knudsen overdro deretter Sørsvartskuren til [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)\|Knud Olsen]], som var gift med John Knudsens svigerinne, [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)\|Kari Larsdatter]], og de ble dermed de første som brukte Sørsvartskurden som selveiere. Peder Larsen utvandret til Amerika.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===1839-1863/72: [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)\|Knud Olsen]] og [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)\|Kari Larsdatter]]===		===1839-1863/72: [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)\|Knud Olsen]] og [[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)\|Kari Larsdatter]]===
Linje 123:		Linje 123:

	[[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)\|Kari Larsdatter]] døde i 1863. Ifølge opplysningene i panteregisteret var enkemannen [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)\|Knud Olsen]] eier fram til mai 1872, da den eldste sønnen, Ole, overtok. Alt ved folketellingen i 1865 ble imidlertid [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)\|Ole Knudsen]] oppført som eier av Sørsvartskurden, mens faren var føderådsmann.		[[Kari Larsdatter Svartskurden (1801-1863)\|Kari Larsdatter]] døde i 1863. Ifølge opplysningene i panteregisteret var enkemannen [[Knud Olsen Svartskurden (1807-1878)\|Knud Olsen]] eier fram til mai 1872, da den eldste sønnen, Ole, overtok. Alt ved folketellingen i 1865 ble imidlertid [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)\|Ole Knudsen]] oppført som eier av Sørsvartskurden, mens faren var føderådsmann.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===1863/72-1888: [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)\|Ole Knudsen]] og [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskurden (1831-1909)\|Anne Kirstine Jensdatter]]===		===1863/72-1888: [[Ole Knudsen Svartskurden (1830-1888)\|Ole Knudsen]] og [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskurden (1831-1909)\|Anne Kirstine Jensdatter]]===
Linje 158:		Linje 158:

	I 1894 ble de rettighetene som eierne av Sørsvartskurden hadde hatt i utmarka avløst av en fysisk avgrenset skogeiendom rundt plassen.<ref>Panteregister III-5, s.89: Udskiftningsforretning hvorved d.e istedetfor rettigheder i Store Hals' skog er tildelt et særskilt skogstykke, afh 25 og 26 septbr 1894, thl. 24 Novbr 1894.</ref>		I 1894 ble de rettighetene som eierne av Sørsvartskurden hadde hatt i utmarka avløst av en fysisk avgrenset skogeiendom rundt plassen.<ref>Panteregister III-5, s.89: Udskiftningsforretning hvorved d.e istedetfor rettigheder i Store Hals' skog er tildelt et særskilt skogstykke, afh 25 og 26 septbr 1894, thl. 24 Novbr 1894.</ref>
	~~<br />~~

	[[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] giftet seg i 1895 med [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]] fra [[Flesberg]], og de bosatte seg på plassen [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biring]] i [[Lurdalen]]. Ved folketellingen var det dermed bare tre personer som fortsatt bodde i Sørsvartskurden: den 70 år gamle enken [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)\|Anne Kirstine Jensdatter]], den ugifte datteren Maren Johanne, som livnærte seg som syerske, og hennes 11 år gamle sønn, Ole Nichulaisen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Eker prestegjeld - krets 7b, liste 85: Svartskulen]</ref>		[[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] giftet seg i 1895 med [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]] fra [[Flesberg]], og de bosatte seg på plassen [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biring]] i [[Lurdalen]]. Ved folketellingen var det dermed bare tre personer som fortsatt bodde i Sørsvartskurden: den 70 år gamle enken [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)\|Anne Kirstine Jensdatter]], den ugifte datteren Maren Johanne, som livnærte seg som syerske, og hennes 11 år gamle sønn, Ole Nichulaisen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Eker prestegjeld - krets 7b, liste 85: Svartskulen]</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	Antakelig har disse tre bodd i Svartskurden fram til [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)\|Anne Kirstine]] døde i 1909. Ved skiftet etter henne var det [[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Martinius Svartskuren]] som ble eier av plassen, men etter dette det var ikke fastboende her året rundt. Maren Johanne og Ole Nicolaisen flyttet til en plass under [[Gulliksrud nedre (med Nyrud) (Øvre Eiker, 142/1)\|Nedre Gulliksrud]] på [[Fiskum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473003345 Folketellingen 1910, Øvre Eiker herred - krets 8, liste 30: Gulliksrudeiet]</ref>		Antakelig har disse tre bodd i Svartskurden fram til [[Anne Kirstine Jensdatter Svartskuren (1831-1909)\|Anne Kirstine]] døde i 1909. Ved skiftet etter henne var det [[Nils Martinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Martinius Svartskuren]] som ble eier av plassen, men etter dette det var ikke fastboende her året rundt. Maren Johanne og Ole Nicolaisen flyttet til en plass under [[Gulliksrud nedre (med Nyrud) (Øvre Eiker, 142/1)\|Nedre Gulliksrud]] på [[Fiskum]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473003345 Folketellingen 1910, Øvre Eiker herred - krets 8, liste 30: Gulliksrudeiet]</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
Linje 176:		Linje 176:

	[[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Svartskuren]] døde i 1953 og [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius]] i 1957. Etter dette var det slutt med seterdrift på Sørsvartskurden. Sannsynligvis var dette den aller siste seterdriften på [[Eiker]].		[[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Svartskuren]] døde i 1953 og [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius]] i 1957. Etter dette var det slutt med seterdrift på Sørsvartskurden. Sannsynligvis var dette den aller siste seterdriften på [[Eiker]].
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Etter 1957===		===Etter 1957===
Linje 198:		Linje 198:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 212:		Linje 212:
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk\|Homlebekk, Olav]]: [https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText= Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen. En historisk beretning om Skarragruvene på Eiker.] (Norsk Bergverksmuseums skrift nr.13) Utg.1997.		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk\|Homlebekk, Olav]]: [https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText= Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen. En historisk beretning om Skarragruvene på Eiker.] (Norsk Bergverksmuseums skrift nr.13) Utg.1997.
	*[[Per Ivar Søbstad\|Søbstad, Per Ivar]]: [[Bibliografi: Holtefjell\|Holtefjell]]. Utg.2008.		*[[Per Ivar Søbstad\|Søbstad, Per Ivar]]: [[Bibliografi: Holtefjell\|Holtefjell]]. Utg.2008.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	{{koord\|59\|46\|9\|N\|9\|43\|53\|E\|}}		{{koord\|59\|46\|9\|N\|9\|43\|53\|E\|}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Buskerud»

2024-01-11T12:47:52Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:47
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Buskerud]]
	\| gnr = 59		\| gnr = 59
	\| bnr = 5		\| bnr = 5

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-20T00:25:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2023 kl. 00:25
Linje 218:		Linje 218:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori: Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 10:37
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.~~13''.~~ Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919., 10.}} Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.~~25''.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

Linje 187:		Linje 187:

	<gallery>		<gallery>
	Svartskurden i 2016 - våningshuset (be-2016-10-27).jpeg\|Våningshuset i Sørsvartskurden høsten 2016. Av de mange ~~husmannsstuene~~ på [[Eiker]] ~~er dette en av de få som er bevart~~.		Svartskurden i 2016 - våningshuset (be-2016-10-27).jpeg\|Våningshuset i Sørsvartskurden høsten 2016. Dette en av de få bygningene som er bevart på de mange skogsboplassene på [[Eiker]].
	Svartskurden i 2017 - låven (be-2016-10-27).jpeg\|Låven og fjøset i Sørsvartskurden høsten 2016. Det er svært sjelden at driftsbygningene på slike skogplasser har blitt bevart.		Svartskurden i 2017 - låven (be-2016-10-27).jpeg\|Låven og fjøset i Sørsvartskurden høsten 2016. Det er svært sjelden at driftsbygningene på slike skogplasser har blitt bevart.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''~~. 19191013~~. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''~~. 19190425~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:59
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919., 10.}} Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''. 19191013. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''. 19190425. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:44
Linje 166:		Linje 166:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.~~13''. 19191013.~~ Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919., 10.}} Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.~~25''. 19190425.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919., 04.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:51
Linje 170:		Linje 170:
	===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===		===1909-1956: [[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Marinius Svartskuren]] og [[Kari Sjulsdatter Svartskuren (1875-1953)\|Kari Sjulsdatter]]===
	[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]		[[Fil:Søndre Svartskurden, primkoking (oeb-196424).jpg\|miniatyr\|Kari og Nils Svartskuren koker prim. Foto fra midten av 1920-tallet.]]
	[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/c463174b95fd8e26c31e1404e97e209c?page=1&searchText=svartskuren Laagendalsposten, 13/10~~-~~1919, side 3]~~</ref>		[[Nils Marinius Svartskuren (1874-1956)\|Nils Svartskuren]] fikk tinglyst skjøte på eiendommen i januar 1910.<ref>Panteregister V-4, s.185: Skjøte fra Ole Knudsen og hustrues bo til Nils Olsen Svartskuren for 1840 kr, dat 30 decbr 1909 tgl 10 jan 1910.</ref> Da bodde han og familien fortsatt på [[Biring (Øvre Eiker, 141/8)\|Biringplassen]] i [[Lurdalen]], men seinere flyttet de ned til [[Bombakkene (Kongsberg)\|Bombakkene]], som lå innenfor bygrensa på [[Kongsberg]]. Der hadde de et gårdsbruk med kuer, og om sommeren brukte de fortsatt Søndre Svartskurden som seter. En annonse i [[Laagendalsposten]] høsten 1919 viser også at «En fin-fin Telemarkskokse staar til bedækning hos Svartskuren, Bombakkene»<ref>''Laagendalsposten 1919.10.13''. 19191013. Side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19191013_17_118_1}}.</ref>

	Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>~~[https://www.nb.no/items/b5ab4b3403cc94d61296cd424f5521cc?page=1&searchText=svartskuren~~ Annonse ~~i Laagendalsposten 25/4-1919~~, ~~side 3: Evangelisk~~ Møte Søndag kl.5 hos ~~Svartskuren, Bombakkene]~~</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.		Nils og Kari var også aktive i [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke Kongsberg\|Den evengelisk-lutherske frimenigheten]] på [[Kongsberg]], som holdt møter hjemme hos dem.<ref>Annonse, «Evangelisk Møte Søndag kl.5 hos Svartskuren» i ''Laagendalsposten 1919.04.25''. 19190425. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19190425_17_47_1}}.</ref> Det ble også arrangert sommertur til Svartskurden, og i den anledning ble det tatt flere interessante foto fra plassen på 1920-tallet.
	[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]		[[Fil:Søndre Svartskuren på Fiskum, beboere (oeb-196423).jpg\|miniatyr\|Sommerbesøk fra menigheten på [[Kongsberg]]]]

Linje 208:		Linje 208:
	*[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01052790001152 Folketellingen 1891, Øvre Eiker - krets 16, liste 13: Lien, Søndre Svartskuren]		*[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01052790001152 Folketellingen 1891, Øvre Eiker - krets 16, liste 13: Lien, Søndre Svartskuren]
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Øvre Eiker - krets 7b, liste 85: Svartskulen]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000647 Folketellingen 1900, Øvre Eiker - krets 7b, liste 85: Svartskulen]
	*[[Morten P. Rustand\|Rustand, Morten P.]]: [[«Fiskum. En ældre bondes optegnelser»]] 143s. Utg.[[1913]]		*[[Morten P. Rustand\|Rustand, Morten P.]]: [[«Fiskum. En ældre bondes optegnelser»]] 143s. Utg.[[1913]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017100948110}}.
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)]
	*~~[[Bent Ek\|~~Ek, Bent]] og [[Olav Homlebekk~~\|Homlebekk, Olav]]~~: ~~[https://www.nb.no/items/65a2904bcb81b907584ad458087249bd?page=0&searchText=~~ Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen~~. En~~ historisk beretning om ~~Skarragruvene~~ på Eiker.~~] (~~Norsk ~~Bergverksmuseums skrift nr~~.~~13) Utg~~.1997.		*Ek, Bent og Olav Homlebekk: ''Gruvesamfunnet på Tretjennsåsen : en historisk beretning om Skaragruvene på Eiker''. Utg. Norsk bergverksmuseum. Kongsberg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112704015}}.
	*~~[[Per Ivar Søbstad\|~~Søbstad, Per Ivar~~]]: [[Bibliografi~~: Holtefjell~~\|Holtefjell]]~~. Utg.2008.		*Søbstad, Per Ivar: ''Holtefjell''. Utg. Søbstad musikk og data. Drammen. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020021707056}}.