Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:29

2025-05-22T13:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:29
Linje 30:		Linje 30:
	Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898–Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.		Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898–Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.

	Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”''husmand, jord og skogsarbeider''” John Larsen (1863–1945) fra Søndre Sætersæter og kona Gustava Syversdatter (1866–1960) fra [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. De hadde giftet seg 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.		Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”''husmand, jord og skogsarbeider''” John Larsen (1863–1945) fra [[Søndre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Søndre Sætersæter]] og kona Gustava Syversdatter (1866–1960) fra [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. De hadde giftet seg 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.
	{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:		Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:29

2025-05-22T13:29:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:29
Linje 30:		Linje 30:
	Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898–Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.		Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898–Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.

	Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”''husmand, jord og skogsarbeider''” John Larsen (1863–1945) fra [[Sætersæter ~~søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]]~~ og kona Gustava Syversdatter (1866–1960) fra [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. De hadde giftet seg 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.		Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”''husmand, jord og skogsarbeider''” John Larsen (1863–1945) fra Søndre Sætersæter og kona Gustava Syversdatter (1866–1960) fra [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. De hadde giftet seg 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.
	{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:		Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:

Per tore: Per tore flyttet siden Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24) til Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-20T07:35:23Z

Per tore flyttet siden Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24) til Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 07:35
(Ingen forskjell)

Per tore på 20. mai 2025 kl. 07:35

2025-05-20T07:35:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:

	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Tangen ~~søndre~~		\| navn = Søndre Tangen
	\| altnavn = Leeraastangen, Leiråstangen, Tronsrudtangen		\| altnavn = Leeraastangen, Leiråstangen, Tronsrudtangen
	\| ryddet =		\| ryddet =
Linje 13:		Linje 13:
	\| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. Til høyre Tangen gnr. 55/1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}		\| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. Til høyre Tangen gnr. 55/1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}
	}}		}}
	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Roverudbroen]]).		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Nordre Rustad (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Roverudbroen]]).
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	}}		}}
	~~'''~~[[Tangen ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 56/24)\|~~Tangen søndre~~]]~~'''~~ er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og har sin opprinnelse i en gammel [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Haug og senere under Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen er også benevnt Trondsrudtangen og senere Leiråstangen.		[[Søndre Tangen (Kongsvinger gnr. 56/24)\|SøndreTangen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og har sin opprinnelse i en gammel [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Haug (Kongsvinger gnr. 55)\|Haug]] og senere under [[Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen er også benevnt Trondsrudtangen og senere Leiråstangen.

	Plassen ble i 1801 brukt av [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] Torkild Olsen født 1746 og hans første kone Kari Eriksdatter (1736–1802). Begge var fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], han født på Kjølset og hun i Kvislerbråten. De fikk tre sønner, Hans og Ole i Kvislerbråten i henholdsvis 1776 og 1779, og Lars i 1782 på Leråstangen. Lars og Ole som var blind ble begge boende på Leråstangen. Lars døde her i 1816 og Ole i 1821.		Plassen ble i 1801 brukt av [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] Torkild Olsen født 1746 og hans første kone Kari Eriksdatter (1736–1802). Begge var fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], han født på Kjølset og hun i [[Kvislerbråten]]. De fikk tre sønner, Hans og Ole i Kvislerbråten i henholdsvis 1776 og 1779, og Lars i 1782 på Leråstangen. Lars og Ole som var blind ble begge boende på Leråstangen. Lars døde her i 1816 og Ole i 1821.

	Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (1746–1809). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (1773–1818) fra Skara i [[Grue kommune\|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.		Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (1746–1809). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (1773–1818) fra Skara i [[Grue kommune\|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.
Linje 26:		Linje 26:
	Ved folketellingen 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.		Ved folketellingen 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.

	Ved tellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "''Tyende''" og "''Schweitzer''" hos Bottolf Engebretsen på Sæter ~~nordre~~, mens kona Anne er omtalt som husmann med jord på Leeraastangen.		Ved tellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "''Tyende''" og "''Schweitzer''" hos Bottolf Engebretsen på Nordre Sæter, mens kona Anne er omtalt som husmann med jord på Leeraastangen.

	Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898–Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.		Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898–Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.
Linje 43:		Linje 43:
	Senere brukere av Tangen er forrige brukers sønn Finn Åsmund Tangen og hans kone Karin Hærnes født 1941 fra Sander i Sør-Odal.		Senere brukere av Tangen er forrige brukers sønn Finn Åsmund Tangen og hans kone Karin Hærnes født 1941 fra Sander i Sør-Odal.
	==Se også ==		==Se også ==
	*~~Tangen søndre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=335010.97&lat=6682422.78&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682422.451321185&markerLon=335008.65512412786&p=Seeiendom&sok=Tangen&showSelection=false Norgeskart]		*TSøndre angen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=335010.97&lat=6682422.78&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682422.451321185&markerLon=335008.65512412786&p=Seeiendom&sok=Tangen&showSelection=false Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)|»

2025-05-14T13:39:03Z

Teksterstatting – «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:39
Linje 13:		Linje 13:
	\| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. Til høyre Tangen gnr. 55/1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}		\| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. Til høyre Tangen gnr. 55/1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}
	}}		}}
	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)\|Roverudbroen]]).		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen (Kongsvinger gnr. 1/4)\|Roverudbroen]]).
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	}}		}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Roverudbroen under Rustad nordre|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|»

2025-05-14T12:08:18Z

Teksterstatting – «[[Roverudbroen under Rustad nordre|» til «[[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 12:08
Linje 13:		Linje 13:
	\| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. Til høyre Tangen gnr. 55/1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}		\| bildetekst = Småbruket Tangen søndre. Til høyre Tangen gnr. 55/1. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}
	}}		}}
	{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen ~~under Rustad nordre~~\|Roverudbroen]]).		{{thumb\|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg\|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraastangen, naboplassen [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)\|Leraasen]] og garden Leerud. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen Broen ([[Roverudbroen (Kongsvinger gnr.1/4)\|Roverudbroen]]).
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
	}}		}}

Per tore på 11. jan. 2025 kl. 14:30

2025-01-11T14:30:14Z

Per tore på 8. nov. 2024 kl. 13:03

2024-11-08T13:03:38Z

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:47:08Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:47
Linje 24:		Linje 24:
	Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær 50 år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.		Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær 50 år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.

	I 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.		I 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.

	Ved folketellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.		Ved folketellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:17:26Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 24:		Linje 24:
	Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær 50 år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.		Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær 50 år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.

	I 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.		I 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.

	Ved folketellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.		Ved folketellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 14:30
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen søndre]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og har sin opprinnelse i en gammel [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Haug og senere under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen er også benevnt Trondsrudtangen og senere Leiråstangen.		'''[[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)\|Tangen søndre]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og har sin opprinnelse i en gammel [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Haug og senere under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmannsplassen er også benevnt Trondsrudtangen og senere Leiråstangen.

	Plassen ble i 1801 brukt av [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] Torkild Olsen født 1746 og hans første kone Kari Eriksdatter (~~1736 – 1802~~). Begge var fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], han født på Kjølset og hun i Kvislerbråten. De fikk tre sønner, Hans og Ole i Kvislerbråten i henholdsvis 1776 og 1779, og Lars i 1782 på Leråstangen. Lars og Ole som var blind ble begge boende på Leråstangen. Lars døde her i 1816 og Ole i 1821.		Plassen ble i 1801 brukt av [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] Torkild Olsen født 1746 og hans første kone Kari Eriksdatter (1736–1802). Begge var fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], han født på Kjølset og hun i Kvislerbråten. De fikk tre sønner, Hans og Ole i Kvislerbråten i henholdsvis 1776 og 1779, og Lars i 1782 på Leråstangen. Lars og Ole som var blind ble begge boende på Leråstangen. Lars døde her i 1816 og Ole i 1821.

	Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (~~1746 – 1809~~). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (~~1773 – 1818~~) fra Skara i [[Grue kommune\|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.		Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (1746–1809). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (1773–1818) fra Skara i [[Grue kommune\|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.

	Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (~~1828 – 1897~~) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær femti år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (~~1825 – trolig~~ 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 ~~– 1857~~), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.		Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828–1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær femti år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825–trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 –1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.

	Ved folketellingen 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.		Ved folketellingen 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.

	Ved tellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt ~~som~~ som husmann med jord på Leeraastangen.		Ved tellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "''Tyende''" og "''Schweitzer''" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som husmann med jord på Leeraastangen.

	Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (~~1898 – Kongsvinger~~ 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.		Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898–Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.

	Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ~~”husmand~~, jord og ~~skogsarbeider”~~ John Larsen (~~1863 – 1945~~) fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] og kona Gustava Syversdatter (~~1866 – 1960~~) fra [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. De hadde giftet seg 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "Drift av husmannsplass" som bierverv.		Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”''husmand, jord og skogsarbeider''” John Larsen (1863–1945) fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] og kona Gustava Syversdatter (1866–1960) fra [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. De hadde giftet seg 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "''Drift av husmannsplass''" som bierverv.
	{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:		Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:
Linje 39:		Linje 39:
	\|Johan Tangen		\|Johan Tangen
	\|}		\|}
	Johan var gift med Olga Margrethe Annarsdatter (~~1907 – 1991~~) fra [[Sørli (Kongsvinger gnr. 56/16)\|Sørli]]. De fikk barna Finn Åsmund født i 1934, Kjellaug i 1935, Jorunn i 1943 og Arne Kolbjørn i 1948. Søsknene bruker Tangen som familienavn. Johan døde i 1997.		Johan var gift med Olga Margrethe Annarsdatter (1907–1991) fra [[Sørli (Kongsvinger gnr. 56/16)\|Sørli]]. De fikk barna Finn Åsmund født i 1934, Kjellaug i 1935, Jorunn i 1943 og Arne Kolbjørn i 1948. Søsknene bruker Tangen som familienavn. Johan døde i 1997.

	Senere brukere av Tangen er forrige brukers sønn Finn Åsmund Tangen og hans kone Karin Hærnes født 1941 fra Sander i Sør-Odal.		Senere brukere av Tangen er forrige brukers sønn Finn Åsmund Tangen og hans kone Karin Hærnes født 1941 fra Sander i Sør-Odal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 13:03
Linje 22:		Linje 22:
	Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (1746 – 1809). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (1773 – 1818) fra Skara i [[Grue kommune\|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.		Som enkemann hadde Torkild i 1811 giftet seg seg med Anne Eriksdatter (1746 – 1809). De fikk ingen felles barn, og da Torkild på nytt ble enkemann i 1809 giftet han seg kort tid etter med Marte Hermannsdatter (1773 – 1818) fra Skara i [[Grue kommune\|Grue]]. Sammen fikk de barna Hans i 1811, Karen i 1814 og Brede i 1816. Torkild døde i 1823.

	Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær 50 år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.		Etter dem var det ofte skifte av brukere på Leråstangen. Omkring 1850 kom Edvard Johannessen (1828 – 1897) fra [[Kvernen (Kongsvinger gnr. 55/7)\|Kvernen]] hit og ble her i nær femti år. Edvard var gift med Anne Arnesdatter (1825 – trolig 1903) fra [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]] i [[Brandval]] og fikk åtte barn: Maria i 1848, Eli (1852 – 1857), Inger i 1855, Arne i 1858, Eli 1861, Andrine i 1864, Emma i 1866 og Oline Betzy i 1871. Maria var født i Kvernen og de andre på Leråstangen.

	I 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.		Ved folketellingen 1865 kunne husmann Edvard Johannessen fø 2 kyr og 4 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og sette 2 tønner poteter. Ti år senere var det bare små endringer i husdyrhold, mengde såkorn og settepoteter.

	Ved ~~folketellingen~~ i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.		Ved tellingen i 1875 er Edvard i tjeneste som "Tyende" og "Schweitzer" hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre, mens kona Anne er omtalt som som husmann med jord på Leeraastangen.

	Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg i 1895 med Jakob Johannessen Holter født i 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født i 1896, Tomas Alfred (1898 – Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.		Anne og Edvards yngste barn, Oline Betzy, giftet seg 1895 med Jakob Johannessen Holter født 1874 på Tingelstad under Holterhagen nedre på [[Gran kommune\|Gran]]. De ble foreldre til Rolf Edmund født 1896, Tomas Alfred (1898 – Kongsvinger 1905) og Agnes Margrete i 1901 og var på Leiråstangen ved århundreskiftet.

	Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”husmand, jord og skogsarbeider” John Larsen (1863 – 1945) fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] og kona Gustava Syversdatter (1866 – 1960) fra Vikerbråten i Brandval. De hadde giftet seg i 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen i 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "Drift av husmannsplass" som bierverv.		Denne familien ble før 1910 etterfulgt av ”husmand, jord og skogsarbeider” John Larsen (1863 – 1945) fra [[Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)\|Sætersæter søndre]] og kona Gustava Syversdatter (1866 – 1960) fra [[Vikerbråten under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)\|Vikerbråten]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. De hadde giftet seg 1901 og fikk sønnen Johan to år senere. Ved folketellingen 1920 er John sysselsatt i skogselskapet And. H. Kiær & Co og med "Drift av husmannsplass" som bierverv.
	{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Tangen gnr. 56.24 Kongsvinger 1943.jpg\|Tangen søndre på 1940-tallet. Låven til høyre på bildet ble omkring 1890 flyttet hit fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)]]. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier i 1950:		Sønnen Johan Johnsen Tangen kjøpte Leråstangen i 1937. Det ble utskilt fra gnr. 56/13 som da var eid av Kiær & Co og fikk matrikkelnavnet Tangen søndre. Johan Tangen var fortsatt eier tretten år senere slik [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] viser:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| 24		\| 24
Linje 42:		Linje 42:

	Senere brukere av Tangen er forrige brukers sønn Finn Åsmund Tangen og hans kone Karin Hærnes født 1941 fra Sander i Sør-Odal.		Senere brukere av Tangen er forrige brukers sønn Finn Åsmund Tangen og hans kone Karin Hærnes født 1941 fra Sander i Sør-Odal.
			==Se også ==
	==Kilder og litteratur ==		*Tangen søndre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=335010.97&lat=6682422.78&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682422.451321185&markerLon=335008.65512412786&p=Seeiendom&sok=Tangen&showSelection=false Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
			==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 448. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=451}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 448. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=451}}
	*Arbeidsdokumentet ''"Tangen søndre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumentet ''"Tangen søndre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
Linje 51:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|pf01052067000332\|Anne Arnesdatter, Leeraastangen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067000332\|Anne Arnesdatter, Leeraastangen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01052733001368\|Edevart Johanness., Leraastangen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733001368\|Edevart Johanness., Leraastangen\|1891\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01037058001575\|Jakob J. Holter, Leraastangen\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058001575\|Jakob J. Holter, Leraastangen\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003188\|John Larssen, Leraastangen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003188\|John Larssen, Leraastangen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002086\|John Larsen, Tangen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002086\|John Larsen, Tangen (husmpl)\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360753 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 362.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360753 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 362.]
	*Tangen søndre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=335010.97&lat=6682422.78&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682422.451321185&markerLon=335008.65512412786&p=Seeiendom&sok=Tangen&showSelection=false Norgeskart]
	{{Artikkelkoord\|60.24487\|N\|12.01899\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.24487\|N\|12.01899\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]