Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 26. mai 2025 kl. 08:08

2025-05-26T08:08:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 08:08
Linje 34:		Linje 34:
	Ektefellene var barnløse, og da Peder døde 1867 giftet Olea seg året etter med Hans Hansen født 1841 fra Ramtjernåsen. I 1870 utvandre ekteparet til USA.		Ektefellene var barnløse, og da Peder døde 1867 giftet Olea seg året etter med Hans Hansen født 1841 fra Ramtjernåsen. I 1870 utvandre ekteparet til USA.

	De neste i Vastaberget var Martin Olsen (1843–1891) fra [[Lystadberget ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 132/52)\|~~Lystadberget nordre~~]] i Brandval og sambygdingen Maren Larsdatter født 1842 på Eikbråten. De hadde barna Olivia født 1866, Laura Andrea (1869–1870), Ida i 1871, Karl Olaf i 1873, Laura Andrea i 1875, Maren (1879–1885) og Gunder Marius i 1883. Alle barna med unntak av de to eldste var født i Vastaberget.		De neste i Vastaberget var Martin Olsen (1843–1891) fra [[Nordre Lystadberget (Kongsvinger gnr. 132/52)\|Nordre Lystadberge]]<nowiki/>t i Brandval og sambygdingen Maren Larsdatter født 1842 på Eikbråten. De hadde barna Olivia født 1866, Laura Andrea (1869–1870), Ida i 1871, Karl Olaf i 1873, Laura Andrea i 1875, Maren (1879–1885) og Gunder Marius i 1883. Alle barna med unntak av de to eldste var født i Vastaberget.

	Ve folketellingen i 1875 har familien 2 kyr, 2 kalver og 7 sauer, hadde sådd 2 tønner korn og satt 2½ tønner poteter. I tillegg til å drifte jorda arbeider Martin også med ”''tømmerhugning''”.		Ve folketellingen i 1875 har familien 2 kyr, 2 kalver og 7 sauer, hadde sådd 2 tønner korn og satt 2½ tønner poteter. I tillegg til å drifte jorda arbeider Martin også med ”''tømmerhugning''”.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Vastaberget under Skansgården|» til «[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)|»

2025-05-14T14:00:47Z

Teksterstatting – «[[Vastaberget under Skansgården|» til «[[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 14:00
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
	[[Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Søndre Vastaberget]] er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]].		[[Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Søndre Vastaberget]] er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]].

Per tore på 10. mai 2025 kl. 12:46

2025-05-10T12:46:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:46
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
	~~'''~~[[Vastaberget ~~søndre~~ under Skansgården\|Vastaberget ~~søndre~~]]~~'''~~ er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]].		[[Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Søndre Vastaberget]] er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]].

	Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med Anne Örjansdotter Purkainen født 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.		Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med Anne Örjansdotter Purkainen født 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.

Per tore: Per tore flyttet siden Vastaberget søndre under Skansgården til Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-10T12:45:01Z

Per tore flyttet siden Vastaberget søndre under Skansgården til Søndre Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:45
(Ingen forskjell)

Per tore på 10. mai 2025 kl. 12:43

2025-05-10T12:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:43
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
	'''[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]].		'''[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]]''' er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]].

	Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med Anne Örjansdotter Purkainen født 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.		Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med Anne Örjansdotter Purkainen født 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.
Linje 26:		Linje 26:
	De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen – [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøiden]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.		De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen – [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøiden]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.

	Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden ~~midtre~~ hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].		Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Midtre Lønhøiden hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].

	Sønnen Erik Johannesen og kona Kjersti Henriksdatter Kirnnuinen født 1764, skal ha hatt Vastaberget noen år før de flyttet til [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og plassen ble etter det liggende øde i lang tid. Det er ingen nevnt her før 1865 da plassen ble brukt av ekteparet Peder Pedersen født 1818 på Masterud øvre og Olea Pedersdatter Vaissinen født 1828 i Lystadberget søndre på [[Brandval Finnskog]].		Sønnen Erik Johannesen og kona Kjersti Henriksdatter Kirnnuinen født 1764, skal ha hatt Vastaberget noen år før de flyttet til [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og plassen ble etter det liggende øde i lang tid. Det er ingen nevnt her før 1865 da plassen ble brukt av ekteparet Peder Pedersen født 1818 på Masterud øvre og Olea Pedersdatter Vaissinen født 1828 i Lystadberget søndre på [[Brandval Finnskog]].

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:17

2025-05-05T08:17:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:17
Linje 24:		Linje 24:
	Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.		Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.

	De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 ~~Femoen–~~[[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden ~~midtre~~]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.		De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen – [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøiden]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.

	Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].		Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 20:09

2025-04-28T20:09:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 20:09
Linje 24:		Linje 24:
	Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.		Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.

	De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]]~~<nowiki/>~~som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen–[[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.		De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen–[[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.

	Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].		Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 20:07

2025-04-28T20:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 20:07
Linje 20:		Linje 20:
	Sønnen Sigfrid Iversen (omkring 1667 i Sverige – 1713) er nevnt her i 1692. Han og hustruen som er ukjent, hadde datteren Anne som var gift med Johan Rysanen. Vi kjenner til to av Sigfrids brødre som begge var født på Purkanstorpet på Varaldskogen.		Sønnen Sigfrid Iversen (omkring 1667 i Sverige – 1713) er nevnt her i 1692. Han og hustruen som er ukjent, hadde datteren Anne som var gift med Johan Rysanen. Vi kjenner til to av Sigfrids brødre som begge var født på Purkanstorpet på Varaldskogen.

	Den ene var Ole født omkring 1776. Han var i sitt første ekteskap gift med Valborg Larsdotter (1664–1711 Vastaberget) og i 1719 med enke Anne Pålsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren, Iver født omkring 1686 i Purkanstorpet ~~1på~~ Varaldskogen, var gift med Anne Johansdotter (Sverige 1671–1718) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665–1737).		Den ene var Ole født omkring 1776. Han var i sitt første ekteskap gift med Valborg Larsdotter (1664–1711 Vastaberget) og i 1719 med enke Anne Pålsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren, Iver født omkring 1686 i Purkanstorpet på Varaldskogen, var gift med Anne Johansdotter (Sverige 1671–1718) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665–1737).

	Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.		Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:37

2025-04-28T12:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:37
Linje 13:		Linje 13:
	}}		}}

	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
	'''[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]].		'''[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]].

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 12:36

2025-04-28T12:36:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 12:36
Linje 22:		Linje 22:
	Den ene var Ole født omkring 1776. Han var i sitt første ekteskap gift med Valborg Larsdotter (1664–1711 Vastaberget) og i 1719 med enke Anne Pålsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren, Iver født omkring 1686 i Purkanstorpet 1på Varaldskogen, var gift med Anne Johansdotter (Sverige 1671–1718) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665–1737).		Den ene var Ole født omkring 1776. Han var i sitt første ekteskap gift med Valborg Larsdotter (1664–1711 Vastaberget) og i 1719 med enke Anne Pålsdatter fra Jenshaugen. Den andre broren, Iver født omkring 1686 i Purkanstorpet 1på Varaldskogen, var gift med Anne Johansdotter (Sverige 1671–1718) og som enkemann med Kari Paulsdatter (1665–1737).

	Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården\|Bendikstorpet]] i sørvest.		Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.

	De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]]<nowiki/>som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen–[[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.		De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]]<nowiki/>som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen–[[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 12:43
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg\|Kart som viser beliggenheten til plassene plassene Vastaberget søndre (vestre) og [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet under Skansgården]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
	'''[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården\|Vastaberget]].		'''[[Vastaberget søndre under Skansgården\|Vastaberget søndre]]''' er en nedlagt finnetorp og [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgården]] gnr. 6/2 (Skansgård Sæterskog) på [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Sæterskogen er i nyere tid matrikulert som gnr. 7/25. Plassen var trolig noe yngre enn den nordre husmannsplassen i [[Vastaberget under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Vastaberget]].

	Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med Anne Örjansdotter Purkainen født 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.		Første kjente bruker var etterslekt av Iver Pasainen født omkring 1634 i Sverige og muligens død i Sverige i 1740 – 106 år gammel. Iver var gift med Anne Örjansdotter Purkainen født 1629 og døde i Vastaberget søndre i 1715.
Linje 26:		Linje 26:
	De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen – [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøiden]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.		De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen – [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøiden]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.

	Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden ~~midtre~~ hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].		Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Midtre Lønhøiden hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].

	Sønnen Erik Johannesen og kona Kjersti Henriksdatter Kirnnuinen født 1764, skal ha hatt Vastaberget noen år før de flyttet til [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og plassen ble etter det liggende øde i lang tid. Det er ingen nevnt her før 1865 da plassen ble brukt av ekteparet Peder Pedersen født 1818 på Masterud øvre og Olea Pedersdatter Vaissinen født 1828 i Lystadberget søndre på [[Brandval Finnskog]].		Sønnen Erik Johannesen og kona Kjersti Henriksdatter Kirnnuinen født 1764, skal ha hatt Vastaberget noen år før de flyttet til [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]], og plassen ble etter det liggende øde i lang tid. Det er ingen nevnt her før 1865 da plassen ble brukt av ekteparet Peder Pedersen født 1818 på Masterud øvre og Olea Pedersdatter Vaissinen født 1828 i Lystadberget søndre på [[Brandval Finnskog]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:17
Linje 24:		Linje 24:
	Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.		Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.

	De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 ~~Femoen–~~[[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden ~~midtre~~]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.		De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen – [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøiden]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.

	Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].		Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 20:09
Linje 24:		Linje 24:
	Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.		Noe senere forsøkte Johan Johansen Penntikkäinen og Anne Henriksdatter Mulikka å sette bo i Vastaberget, men ble avvist da de ikke hadde noen avtale og ble dermed fortsatt boende på naboplassen [[Bendikstorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Bendikstorpet]] i sørvest.

	De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]]~~<nowiki/>~~som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen–[[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.		De neste her ble i stedet Johan Pålsson født omkring 1724 i Sverige og Karen Mattisdatter født 1732 på Trøen i [[Brandval]] som datter av Mattis Johansen Pasu og Margrete Josefsdotter. De hadde giftet seg i 1755 og sammen hadde de barna Kari (1754 Femoen–[[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøiden midtre]] 1801), Erik (1758 på Femoen–før 1770), Johan (1762 [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Opåskjølen]]–før 1775), Mattis i 1765, Berte i 1767 og Erik i 1770. De tre yngste var født her i Vastaberget.

	Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].		Johannes og Karen ble oppsagt 1773, og familien flyttet til Lønhøiden midtre hvor de fikk sønnen Johan i 1775. Fra rettssaken da Johan Pålsson ble sagt opp, går det fram at årsavgiften for hver av plassene i Vastaberget den gang var 8 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].