Sønju (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Sønju sag */ lenke

2024-07-23T11:14:10Z

Sønju sag: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 11:14
Linje 99:		Linje 99:
	I en innberetning fra sorenskriver Biering fire år seinere omtales Peder Sønjus sag som «en ringe bekkesaug», som høyst kunne skjære 1500 bord i året. Den brukte tømmer fra Peders egen skog, som var ganske uthogget, men sorenskriveren vurderte det likevel slik at den forstatt i lang tid kunne gi tilstrekkelig med tømmer til et så lite sagbruk.<ref>Peder Synugs, en Ringe beeche Saug kaldet Synug Saug, och bruges aff hand selff, Kand aarligen paa scherris Naar ellers Flomb ehr, och forraad paa Thømmer i det allerhøyste 1 1/2 000 Bord och undertiden langt mindere, saa som ichun 1700. Aff Stor Elffuen kand ingen tømmer bekommis, Mens huis her paa scheris huges udj hans egen thillhørige Odel schauff, Nemblig Synugs schauff, huilche brug ehr och falder heell besuerlig, saa dj bord hand i eth aar paa scherer, kand iche der fra bekommis eller føris, før end i eth andet Aar, Ingen aff Kongens eller Cronens schauffuer her till brugis, belangende Odels bundens schauff, da findis den vell meget at vere udj hugen, dog iche saa, for en tid Lang dermed kand den Ringe brug ved ligholde</ref>		I en innberetning fra sorenskriver Biering fire år seinere omtales Peder Sønjus sag som «en ringe bekkesaug», som høyst kunne skjære 1500 bord i året. Den brukte tømmer fra Peders egen skog, som var ganske uthogget, men sorenskriveren vurderte det likevel slik at den forstatt i lang tid kunne gi tilstrekkelig med tømmer til et så lite sagbruk.<ref>Peder Synugs, en Ringe beeche Saug kaldet Synug Saug, och bruges aff hand selff, Kand aarligen paa scherris Naar ellers Flomb ehr, och forraad paa Thømmer i det allerhøyste 1 1/2 000 Bord och undertiden langt mindere, saa som ichun 1700. Aff Stor Elffuen kand ingen tømmer bekommis, Mens huis her paa scheris huges udj hans egen thillhørige Odel schauff, Nemblig Synugs schauff, huilche brug ehr och falder heell besuerlig, saa dj bord hand i eth aar paa scherer, kand iche der fra bekommis eller føris, før end i eth andet Aar, Ingen aff Kongens eller Cronens schauffuer her till brugis, belangende Odels bundens schauff, da findis den vell meget at vere udj hugen, dog iche saa, for en tid Lang dermed kand den Ringe brug ved ligholde</ref>

	Sagbruket nevnes altså i matrikkelen fra 1661, men det er ikke med på lista over kvantumssager i 1688. Det trenger ikke å bety at sagbruket var nedlagt, men det hadde ikke tillatelse til å skjære trelast for eksport.		Sagbruket nevnes altså i matrikkelen fra 1661, men det er ikke med på lista over [[Kvantumssag\|kvantumssager]] i 1688. Det trenger ikke å bety at sagbruket var nedlagt, men det hadde ikke tillatelse til å skjære trelast for eksport.

	I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju.		I 1723-matrikkelen står det ikke lenger noe om et sagbruk på Sønju.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:41:06Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:41
Linje 410:		Linje 410:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:22:44Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

Vis endringer

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Buskerud»

2024-01-11T12:48:02Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:48
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Buskerud]]
	\| gnr = 180		\| gnr = 180
	\| bnr =		\| bnr =

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:04:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:04
Linje 411:		Linje 411:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]

Rool: "Henspille på", ikke "henspeile".

2022-11-28T12:55:19Z

"Henspille på", ikke "henspeile".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 12:55
Linje 35:		Linje 35:

	En annen mulig forklaring er at navnet kan komme av '''''hor''''' (mellom-høgtysk) som betyr bl.a. sølet grunn. Det kan også komme av det gamle norske ordet		En annen mulig forklaring er at navnet kan komme av '''''hor''''' (mellom-høgtysk) som betyr bl.a. sølet grunn. Det kan også komme av det gamle norske ordet
	'''''horr''''', som betegner steingrunn (kanskje det ~~henspeiles~~ på den bratte og steinete åsen rett bak gårdene?). Også «høg» er lansert som mulig betydning av gårdsnavnet.		'''''horr''''', som betegner steingrunn (kanskje det henspiller på den bratte og steinete åsen rett bak gårdene?). Også «høg» er lansert som mulig betydning av gårdsnavnet.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent på 4. okt. 2020 kl. 15:47

2020-10-04T15:47:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2020 kl. 15:47
Linje 80:		Linje 80:
	Peder Andersen var født rett etter år 1600.<ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere, slik ble han etter hvert eier og bruker av hele gården Sønju med Håre.<ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668).</ref>		Peder Andersen var født rett etter år 1600.<ref>Ifølge 1664-matrikkelen var han 63 år på det tidspunktet</ref> Av søsken nevnes Siffuer Watnebryn og Kield Andersen i Nummedal. Peder løste gradvis ut medarvinger og andre eiere, slik ble han etter hvert eier og bruker av hele gården Sønju med Håre.<ref>Ifølge notater fra tingbøkene i Ruuds samling pantsatte Siffuer Watnebryn sin morsarv på to lispund i Sønju til broren Peder for 40 riksdaler (datert 26/11-1655, tinglyst 5/2-1656). Noen år seinere (datert 3/7-1661, tinglyst 14/1-1662) kjøpte han 5 lispund i Nordre Sønju og 1/4 lispund i Amonrud av Lauridtz Siffueersen på Follum (Ringerike), Gunder Toriersen på Saugum (Ringerike) og Olle Lauridtzens barn. I 1668 betalte Peder 76 riksdaler til broren Kjeld Andersen, som bodde i Flesberg, for arven etter begge foreldrene (datert 24/9-1668 og tinglyst 30/11-1668).</ref>

	Skattemanntallet i 1661 bekrefter at Peder var eier av hele gården, som besto av hovedbølet på 15 lispund, samt underbrukene Haugen, med skyld 2<small>1/2</small> ~~lispind~~, og Øde-Sønju med skyld 5 lispund og 3 kalveskinn. Dessuten var det sag under gården.<ref>Matrikkel 1661: Sønnie, Peder paaboer schylder - 3 fringer blandkorn, som hans Moder Ragnild Sønnie och hand sielff følger med bøxell. Under gaarden en øde plads, kaldes øde-Sønnie, schylder - 1 fring korn och - 3 kalffschind, der aff følger Peder sielff - 1 fring korn med bøxell, Hauffs Presteboell 1 1/2 kalfschind. Her under 1 ringe saug, schauff til nogen smaae bielcher, och saugtømmer til saugen aff Furrer och Grann. Noch bruges der under Nordre Sønnie Hauffes, schylder til bemte Peder Sønnie och hans Moder, 1/2 fring Korn med bøxell.</ref>		Skattemanntallet i 1661 bekrefter at Peder var eier av hele gården, som besto av hovedbølet på 15 lispund, samt underbrukene Haugen, med skyld 2<small>1/2</small> lispund, og Øde-Sønju med skyld 5 lispund og 3 kalveskinn. Dessuten var det sag under gården.<ref>Matrikkel 1661: Sønnie, Peder paaboer schylder - 3 fringer blandkorn, som hans Moder Ragnild Sønnie och hand sielff følger med bøxell. Under gaarden en øde plads, kaldes øde-Sønnie, schylder - 1 fring korn och - 3 kalffschind, der aff følger Peder sielff - 1 fring korn med bøxell, Hauffs Presteboell 1 1/2 kalfschind. Her under 1 ringe saug, schauff til nogen smaae bielcher, och saugtømmer til saugen aff Furrer och Grann. Noch bruges der under Nordre Sønnie Hauffes, schylder til bemte Peder Sønnie och hans Moder, 1/2 fring Korn med bøxell.</ref>

	I 1661 omtales Sønju som en fullgård (landskyld 15 lispund) med to underliggende ødegårder, «Nordre Sønnie Hauffes» (skyld 2 ½ lispund) og «Øde-Sønnie» (skyld 5 lispund og 3 kalvskinn). Til sammen blir dette 1 skippund 2 ½ lispund og 3 kalvskinn, som er nøyaktig det som oppgis som hele gårdens landskyld ved inngangen til 1800-tallet.		I 1661 omtales Sønju som en fullgård (landskyld 15 lispund) med to underliggende ødegårder, «Nordre Sønnie Hauffes» (skyld 2 ½ lispund) og «Øde-Sønnie» (skyld 5 lispund og 3 kalvskinn). Til sammen blir dette 1 skippund 2 ½ lispund og 3 kalvskinn, som er nøyaktig det som oppgis som hele gårdens landskyld ved inngangen til 1800-tallet.
Linje 111:		Linje 111:
	Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 <small>1/2</small> tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum.		Etter Peder Andersens død fulgte det et begivenhetsrikt tiår med mye dramatikk. Peder var tydeligvis i live i juni 1676, da han ble stevnet for ulovlig hogst i Vestbys skog, men han var død i oktober samme år, da en mann ved navn Niels Brandt stevnet de fire sønnene for en gjeld på 139 riksdaler samt 2 <small>1/2</small> tylt granbjelker. Lånet var gitt med pant i gårdene Sønju, Rakkestad og Mælum.

	Ved skiftet etter faren i 1676 bodde alle de fire sønnene - Anders, Herlof, Ole og Torger -på gården sammen med moren Ragnhild, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brandt mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Dette er dokumenter som bør studeres nærmere.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene, og i 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården.<ref>Matrikkel 1680: Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 <small>1/2</small> lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref>		Ved skiftet etter faren i 1676 bodde alle de fire sønnene - Anders, Herlof, Ole og Torger - på gården sammen med moren Ragnhild, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brandt mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Dette er dokumenter som bør studeres nærmere.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene, og i 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården.<ref>Matrikkel 1680: Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 <small>1/2</small> lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref>

	Først i 1686 ble eiendomsforholdene avklart, da det omsider ble holdt skifte etter Peder og Ragnhild.<ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 <small>3/4</small> lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 <small>1/2</small> lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene arvet da 3 3/4 lispund i gården, til sammen 15 lispund. Det betyr at de to underbrukene i mellomtiden enten var blitt solgt eller overdratt til kreditorene.		Først i 1686 ble eiendomsforholdene avklart, da det omsider ble holdt skifte etter Peder og Ragnhild.<ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 <small>3/4</small> lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 <small>1/2</small> lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene arvet da 3 3/4 lispund i gården, til sammen 15 lispund. Det betyr at de to underbrukene i mellomtiden enten var blitt solgt eller overdratt til kreditorene.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:05:08Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:05
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 180		\| gnr = 180
	\| bnr =		\| bnr =

Bent: /* Fra matriklene */

2020-03-11T04:35:06Z

Fra matriklene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 04:35
Linje 156:		Linje 156:
	\|-		\|-
	\| '''Gammel matrikkel'''		\| '''Gammel matrikkel'''
	\| Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 med skyld 1 skippund 2 <small>1/2</small> lispund tunge og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn.		\| Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 Søniue med skyld 1 skippund 2 <small>1/2</small> lispund tunge og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn.
	\|-		\|-
	\| '''Jordskatten 1802'''		\| '''Jordskatten 1802'''
Linje 162:		Linje 162:
	\|-		\|-
	\| '''Matrikkel 1838'''		\| '''Matrikkel 1838'''
	\| Gården hadde nytt matrikkelnummer 184 og var delt i 34 bruk med løpenummer fra 582 til 602. Den samlede skylden var 1 skippund 5<sup>35/76</sup> lispund eller 30 riksdaler, 4 ort, 36 skilling.		\| Gården hadde nytt matrikkelnummer 184 Synju og var delt i 34 bruk med løpenummer fra 582 til 602. Den samlede skylden var 1 skippund 5<sup>35/76</sup> lispund eller 30 riksdaler, 4 ort, 36 skilling.
	\|-		\|-
	\| '''Matrikkel 1887'''		\| '''Matrikkel 1887'''
Linje 170:		Linje 170:
	\| 9.604 dekar fordelt på 77 bruksnummer.		\| 9.604 dekar fordelt på 77 bruksnummer.
	\|}		\|}



	==Nyere historie (1686-1818)==		==Nyere historie (1686-1818)==

Bent på 11. mar. 2020 kl. 04:33

2020-03-11T04:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 04:33
Linje 150:		Linje 150:
	\|-		\|-
	\| '''Matrikkel 1647'''		\| '''Matrikkel 1647'''
	\| Helgård med landskyld 4 1/2 fr bunde goedtz - skylder 6 rdl 1 mk. Gården hadde en oppsitter, som hadde bygselsrett til alt.		\| Helgård med landskyld 4 <small>1/2</small> fr bunde goedtz - skylder 6 rdl 1 mk. Gården hadde en oppsitter, som hadde bygselsrett til alt.
	\|-		\|-
	\| '''Matrikkelutkast 1723'''		\| '''Matrikkelutkast 1723'''
Linje 156:		Linje 156:
	\|-		\|-
	\| '''Gammel matrikkel'''		\| '''Gammel matrikkel'''
	\| Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 med skyld 1 skippund 2 1/2 lispund og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn.		\| Panteregister III-1, fol.66: Matrikkelnummer 54 med skyld 1 skippund 2 <small>1/2</small> lispund tunge og 3 skinn, derav Heggen prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn og Hougs prestebord 1<sup>1/2</sup> skinn.
	\|-		\|-
	\| '''Jordskatten 1802'''		\| '''Jordskatten 1802'''
Linje 294:		Linje 294:
	<br />		<br />
	<br />		<br />
	Innen arbeidet med matrikkelen var fullført og den ble trykt i 1838, hadde flere av disse eiendommene blitt delt på nytt, men samtidig var det også en del løpenummer som var blitt samlet under felles eier. I den trykte 1838-matrikkelen besto Sønju av 26 løpenummer fordelt på 24 ulike eiere.		Innen arbeidet med matrikkelen var fullført og den ble trykt i 1838, hadde flere av disse eiendommene blitt delt på nytt, men samtidig var det også en del løpenummer som var blitt samlet under felles eier. I den trykte 1838-matrikkelen besto Sønju (Stinningje) av 26 løpenummer fordelt på 24 ulike eiere:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092626 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 91)]</ref>
	*582a Sønju (Fram-Sønju): 2 skylddaler, 4 ort, 20 skilling (gammel skyld: 4 <small>23/36</small> lispund). Eier: Rasmus Olsen		*582a Sønju (Fram-Sønju): 2 skylddaler, 4 ort, 20 skilling (gammel skyld: 4 <small>23/36</small> lispund). Eier: Rasmus Olsen
	*582b Sønju (skog): 10 skilling (gammel skyld: <small>1/9</small> lispund). Eier: Anders Olsen		*582b Sønju (skog): 10 skilling (gammel skyld: <small>1/9</small> lispund). Eier: Anders Olsen
Linje 407:		Linje 407:
	=Referanser=		=Referanser=
	<references/>		<references/>

			=Kilder=
			*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300080 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 66]

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}