Sønju (Øvre Eiker, 180/1) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sønju (Øvre Eiker)|» til «[[Sønju (Øvre Eiker gnr. 180)|»

2026-07-15T11:58:44Z

Teksterstatting – «[[Sønju (Øvre Eiker)|» til «[[Sønju (Øvre Eiker gnr. 180)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 11:58
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Kart over Sønju (gbnr.180-1) i Øvre Eiker kommune.jpg\|Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Kart over Sønju (gbnr.180-1) i Øvre Eiker kommune.jpg\|Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011.}}
	'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]''' er et gardsbruk i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]] under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]]. <br />		'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]''' er et gardsbruk i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]] under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker gnr. 180)\|Sønju]]. <br />
	Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården [[Fremmere Sønju 1686-1723\|Fremmere Sønju]] ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen]], [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] og [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)\|Kinnes]] og et par skogeiendommer ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)\|bruksnummer 2]]) og ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|bruksnummer 3]]) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.</onlyinclude>		Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården [[Fremmere Sønju 1686-1723\|Fremmere Sønju]] ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen]], [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] og [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)\|Kinnes]] og et par skogeiendommer ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)\|bruksnummer 2]]) og ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|bruksnummer 3]]) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.</onlyinclude>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Øvre Borge (Øvre Eiker)|» til «[[Øvre Borge (Øvre Eiker gnr. 174)|»

2026-07-14T13:20:10Z

Teksterstatting – «[[Øvre Borge (Øvre Eiker)|» til «[[Øvre Borge (Øvre Eiker gnr. 174)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 13:20
Linje 43:		Linje 43:
	* Johannes Olsen (f.1738)<ref>Johannes Olsøn Synju, døpt 19.01.1738, sønn av Ole Synju - faddere: Kiersten Klechstad/Anne Synju/Niels Synju/Peder Hogerud/Dyre Synju (Dyre Gulbrandsøn??)</ref>		* Johannes Olsen (f.1738)<ref>Johannes Olsøn Synju, døpt 19.01.1738, sønn av Ole Synju - faddere: Kiersten Klechstad/Anne Synju/Niels Synju/Peder Hogerud/Dyre Synju (Dyre Gulbrandsøn??)</ref>

	I 1735 ble Ole Andersen gjennom arv eier av halvdelen av gården [[Øvre Borge (Øvre Eiker)\|Øvre Borge]].<ref>Borge - skifte 17/1-1735: Ektefolk Ole Sønju og Johanne Rasmusdatter (sic.). Ole er fra skiftet (???) - Eneste arving Aase Iversdatter ? Ved denne forretning var nærværende av Tron Tronsen Borges arvinger: Jon Vestbyeie gift med Tron Borges søster Ingeborg Tronsdatter og Tron Borges søster Lisbet Tronsdatter ugift. NB! Må leses grundigere - Det er skifte etter Tron Borge og Johanne Rasmusdatter, men Ole Sønju gjorde krav på arv (på vegne av Aase Iversdatter?)</ref>		I 1735 ble Ole Andersen gjennom arv eier av halvdelen av gården [[Øvre Borge (Øvre Eiker gnr. 174)\|Øvre Borge]].<ref>Borge - skifte 17/1-1735: Ektefolk Ole Sønju og Johanne Rasmusdatter (sic.). Ole er fra skiftet (???) - Eneste arving Aase Iversdatter ? Ved denne forretning var nærværende av Tron Tronsen Borges arvinger: Jon Vestbyeie gift med Tron Borges søster Ingeborg Tronsdatter og Tron Borges søster Lisbet Tronsdatter ugift. NB! Må leses grundigere - Det er skifte etter Tron Borge og Johanne Rasmusdatter, men Ole Sønju gjorde krav på arv (på vegne av Aase Iversdatter?)</ref>

	===1740-1744: Anders Olsen===		===1740-1744: Anders Olsen===

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

2026-07-07T08:48:26Z

Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:48
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Kart over Sønju (gbnr.180-1) i Øvre Eiker kommune.jpg\|Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Kart over Sønju (gbnr.180-1) i Øvre Eiker kommune.jpg\|Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011.}}
	'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]''' er et ~~gårdsbruk~~ i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]] under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]]. <br />		'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]''' er et gardsbruk i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]] under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]]. <br />
	Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården [[Fremmere Sønju 1686-1723\|Fremmere Sønju]] ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen]], [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] og [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)\|Kinnes]] og et par skogeiendommer ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)\|bruksnummer 2]]) og ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|bruksnummer 3]]) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.</onlyinclude>		Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården [[Fremmere Sønju 1686-1723\|Fremmere Sønju]] ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen]], [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] og [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)\|Kinnes]] og et par skogeiendommer ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)\|bruksnummer 2]]) og ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|bruksnummer 3]]) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.</onlyinclude>

Siri Iversen: /* 1908-1928: Knut Olsen og Karoline Skustad */ lenke

2026-05-28T12:01:43Z

1908-1928: Knut Olsen og Karoline Skustad: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2026 kl. 12:01
Linje 172:		Linje 172:
	Da Helge Christiansen var død i 1908, solgte arvingene gården til [[Knut Olsen Skustad 1879-1917)\|Knut Olsen Skustad]], som var gift med Helges datter, [[Karoline Skustad (1882- )\|Anne Karoline Helgesdatter]].<ref>Skjøte fra Helge Kristiansen Sønjus bo ved Lensm. Bye til Knut Olsen Skustad for 24 000 kroner, dat 22 tingl 24 febr 1908</ref>		Da Helge Christiansen var død i 1908, solgte arvingene gården til [[Knut Olsen Skustad 1879-1917)\|Knut Olsen Skustad]], som var gift med Helges datter, [[Karoline Skustad (1882- )\|Anne Karoline Helgesdatter]].<ref>Skjøte fra Helge Kristiansen Sønjus bo ved Lensm. Bye til Knut Olsen Skustad for 24 000 kroner, dat 22 tingl 24 febr 1908</ref>

	Knut Olsen kom fra gården [[Skustad (Lier, 181/3)\|Skustad]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Han ble gift med Karoline en gang mellom 1900 og 1905, og de bodde noen år i [[Drammen]], der Knut gikk i snekkerlære, før de overtok Fram-Sønju. De beholdt slektsnavnet Skustad, og i deres og etterkommernes tid ble gården gjerne kalt «Skustad-Sønju». Den nåværende hovedbygningen på gården ble satt opp i deres tid.<ref>{{folketelling\|lf01037106001265\|Kaplensgate 78a1 leil. 2\|1900\|Drammen kjøpstad}} + FT 1910: Karoline Skudstad 30.03.1882 Øvre Eker hm g gaardbrukerkone b + Knut Skudstad 03.04.1879 Lier hf g gaardbruker b + Dm Bakke 65: Knut Olsen Skustad paa Sønju, 1879-1917</ref>		Knut Olsen kom fra gården [[Skustad (Lier gnr. 181/3)\|Skustad]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Han ble gift med Karoline en gang mellom 1900 og 1905, og de bodde noen år i [[Drammen]], der Knut gikk i snekkerlære, før de overtok Fram-Sønju. De beholdt slektsnavnet Skustad, og i deres og etterkommernes tid ble gården gjerne kalt «Skustad-Sønju». Den nåværende hovedbygningen på gården ble satt opp i deres tid.<ref>{{folketelling\|lf01037106001265\|Kaplensgate 78a1 leil. 2\|1900\|Drammen kjøpstad}} + FT 1910: Karoline Skudstad 30.03.1882 Øvre Eker hm g gaardbrukerkone b + Knut Skudstad 03.04.1879 Lier hf g gaardbruker b + Dm Bakke 65: Knut Olsen Skustad paa Sønju, 1879-1917</ref>

	Knut og Karoline hadde barna:		Knut og Karoline hadde barna:

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-06T14:26:28Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2024 kl. 14:26
Linje 209:		Linje 209:
	==Kildehenvisninger==		==Kildehenvisninger==
	<references/>		<references/>

			{{f2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]

	~~{{f2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:54:17Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Kallrustad: kategorisert, fylkesreversering

2024-01-18T08:13:47Z

kategorisert, fylkesreversering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2024 kl. 08:13
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Buskerud fylke\|Buskerud]]
	\| gnr = 180		\| gnr = 180
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
Linje 210:		Linje 210:
	<references/>		<references/>

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]

	{{f2}}		{{f2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:08:04Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:08
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 180		\| gnr = 180
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Bent: /* 1744-1796: Rasmus Olsen d.e. og Dorthe Olsdatter */

2018-04-05T14:22:12Z

1744-1796: Rasmus Olsen d.e. og Dorthe Olsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 14:22
Linje 50:		Linje 50:

	===1744-1796: Rasmus Olsen d.e. og Dorthe Olsdatter===		===1744-1796: Rasmus Olsen d.e. og Dorthe Olsdatter===
	[[Rasmus Olsen (1725-1803)\|Rasmus Olsen]] var den nest eldste av Ole Andersen og Aase Iversdatters sønner. Da Anders døde i 1744 gikk åseteretten over til ham, og han ble eneeier av Øster Sønju da skiftoppgjøret etter den eldre broren var fullført i 1747.<ref>Skiftet etter Ole Andersen, som hadde 5 lpd (1/3) i Sønju og 5 lpd (1/2) i Borge. Enken ble sittende med Borge, mens Anders Olsen fikk Sønju som åsete mot å løse ut søsknene - PR I-1: Sønjue østre paa Eger. Skiftebreved eftter afg Anders Olsøn Sønjue som udi ugift stand hendød. Hans Arvinger var hans Moder Aase Iversdatter giftt med Tryg ~~Borgesøn~~ og hans sødskende 5 Brødre og 2 Søstre. hvoraf ældste nemlig Rasmus Olsen er fuldmyndig. Stervboed tilkom i den forbemelte gaared østre Sønjue eller af de 200 rd samme gaard der skylder med bygdsel 5 lispund Tunge var paa Skifted eftter den afdøde Person begyndt den 22de aug 1740 og slutted den 9de Juny 1744 Taxered for, blev ialt 78rd 1 ort. Den ældste Broderen forbemelte Rasmus Olsøn som aasædes berettiged tilgaae Acten begyndt den 22de Juny 1747 tilendebragt den 3die aug nesteftter og hvorledes disse gaardepenge er udlagt. Denne skiftte acten indført i Skiftte bogen paa Fol.78 og 79, thinglyst den 2den Novb 1747 og og indført paa Fol.194. + I-1 PB2, fol.194: Østre Sønju av 5 lpd. Skifte efter afg. Anders Olsen Sønjue, ugift, Moder Aasse Iversd. g.m. Tryg Borge, 5 brødre og 2 søstre. Den eldste Rasmus Olsen myndig. 02.11.1747 - Ristvedt, Sønju skifte 22/6-1747 s. 41:		[[Rasmus Olsen (1725-1803)\|Rasmus Olsen]] var den nest eldste av Ole Andersen og Aase Iversdatters sønner. Da Anders døde i 1744 gikk åseteretten over til ham, og han ble eneeier av Øster Sønju da skiftoppgjøret etter den eldre broren var fullført i 1747.<ref>Skiftet etter Ole Andersen, som hadde 5 lpd (1/3) i Sønju og 5 lpd (1/2) i Borge. Enken ble sittende med Borge, mens Anders Olsen fikk Sønju som åsete mot å løse ut søsknene - PR I-1 (avskrift fra Ruuds samling): Sønjue østre paa Eger. Skiftebreved eftter afg Anders Olsøn Sønjue som udi ugift stand hendød. Hans Arvinger var hans Moder Aase Iversdatter giftt med Tryg Borge og hans sødskende 5 Brødre og 2 Søstre. hvoraf ældste nemlig Rasmus Olsen er fuldmyndig. Stervboed tilkom i den forbemelte gaared østre Sønjue eller af de 200 rd samme gaard der skylder med bygdsel 5 lispund Tunge var paa Skifted eftter den afdøde Person begyndt den 22de aug 1740 og slutted den 9de Juny 1744 Taxered for, blev ialt 78rd 1 ort. Den ældste Broderen forbemelte Rasmus Olsøn som aasædes berettiged tilgaae Acten begyndt den 22de Juny 1747 tilendebragt den 3die aug nesteftter og hvorledes disse gaardepenge er udlagt. Denne skiftte acten indført i Skiftte bogen paa Fol.78 og 79, thinglyst den 2den Novb 1747 og og indført paa Fol.194. + I-1 PB2, fol.194: Østre Sønju av 5 lpd. Skifte efter afg. Anders Olsen Sønjue, ugift, Moder Aasse Iversd. g.m. Tryg Borge, 5 brødre og 2 søstre. Den eldste Rasmus Olsen myndig. 02.11.1747 - Ristvedt, Sønju skifte 22/6-1747 s. 41:
	Anders Olsen + var trolovet, men ble ikke fullkommet ved ektevielse		Anders Olsen + var trolovet, men ble ikke fullkommet ved ektevielse
	Hans mor gift med Tryg Trygesen østre Borge		Hans mor gift med Tryg Trygesen østre Borge

Bent: +fra notat Gro Øgrim

2018-03-23T22:06:07Z

+fra notat Gro Øgrim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 22:06
Linje 47:		Linje 47:
	===1740-1744: Anders Olsen===		===1740-1744: Anders Olsen===

	Ole Andersen døde i 1740, og ved skiftet ble enken Aase Iversdatter eier av mannens andel av Øvre Borge, mens den eldste sønnen, [[Anders Olsen (1715-1744)\|Anders Olsen]] fikk åseterett til Østre Sønju. <ref>Notat fra Arnt Hole: 22/8-1740: Østre Sønju Ole Andersen Sønju - TB 8, fl.~~332a~~. Notat fra Narve Klægstad: ~~Ole~~ Andersen Sønju, skifte 22.08.1740. Østre Sønju.</ref> Aase giftet seg for øvrig kort etter på nytt, med Tryg ~~Borgesøn~~, mens Anders ble trolovet med enken Berethe Trygsdatter.<ref>~~Anders~~ Olsøn Synju 02.12.1742 / ?? og Berethe Trygsd. (enke) - muligens datter av Andres' nye svigerfar~~. Finner ikke ektesinngåelsen mellom Tryg og Aase~~. Finner heller ikke Berethe døpt på ~~Eiker~~.</ref> Før de fikk giftet seg døde imidlertid Anders, bare 25 år gammel.		Ole Andersen døde i 1740, og ved skiftet ble enken Aase Iversdatter eier av mannens andel av Øvre Borge, mens den eldste sønnen, [[Anders Olsen (1715-1744)\|Anders Olsen]] fikk åseterett til Østre Sønju. <ref>Notat fra Arnt Hole: «22/8-1740: Østre Sønju Ole Andersen Sønju - TB 8, fl.332a». Notat fra Narve Klægstad: «Ole Andersen Sønju, skifte 22.08.1740. Østre Sønju.»</ref> Aase giftet seg for øvrig kort etter på nytt, med Tryg Trygsøn, mens Anders ble trolovet med enken Berethe Trygsdatter.<ref>Notat fra Tom A. Ingebo: «Anders Olsøn Synju 02.12.1742 / ?? og Berethe Trygsd. (enke) - muligens datter av Andres' nye svigerfar. Finner heller ikke Berethe døpt på Eiker». Notat fra Gro R Øgrim: «Aase Iversdatter enke gift med Tryg Trygsøn enkemann i Nykirke i Modum 23oktober 1740 Ls 12».</ref> Før de fikk giftet seg døde imidlertid Anders, bare 25 år gammel.

	===1744-1796: Rasmus Olsen d.e. og Dorthe Olsdatter===		===1744-1796: Rasmus Olsen d.e. og Dorthe Olsdatter===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr = 3330 [[Skotselv]]		\| postnr = 3330 [[Skotselv]]
	}}		}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Kart over Sønju (gbnr.180-1) i Øvre Eiker kommune.jpg\|Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Kart over Sønju (gbnr.180-1) i Øvre Eiker kommune.jpg\|Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011.}}
	'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]''' er et gårdsbruk i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]] under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]]. <br />		'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]''' er et gårdsbruk i [[Bingen (Buskerud)\|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]] under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]]. <br />
	Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården [[Fremmere Sønju 1686-1723\|Fremmere Sønju]] ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen]], [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] og [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)\|Kinnes]] og et par skogeiendommer ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)\|bruksnummer 2]]) og ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|bruksnummer 3]]) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.</onlyinclude>		Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården [[Fremmere Sønju 1686-1723\|Fremmere Sønju]] ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen]], [[Hesjebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hesjebråtan]] og [[Kinnes (Øvre Eiker, 180/7)\|Kinnes]] og et par skogeiendommer ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)\|bruksnummer 2]]) og ([[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|bruksnummer 3]]) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.</onlyinclude>
Linje 27:		Linje 27:

	===1723-1740: Ole Andersen og Aase Iversdatter===		===1723-1740: Ole Andersen og Aase Iversdatter===
	{{~~thumb høyre~~\|Kart over Fram-Sønju (LN 582) omkring år 1800.jpg\|Østre Sønju med de underbrukene og skogteigene som tilhørte gården på begynnelsen av 1800-tallet. Kartet tar ikke hensyn til seinere jordutskiftning og grensejusteringer, men gir vel likevel et inntrykk av gårdens utstrekning i det første hundreåret etter delingen av Sønju i 1723.}}		{{Thumb\|Kart over Fram-Sønju (LN 582) omkring år 1800.jpg\|Østre Sønju med de underbrukene og skogteigene som tilhørte gården på begynnelsen av 1800-tallet. Kartet tar ikke hensyn til seinere jordutskiftning og grensejusteringer, men gir vel likevel et inntrykk av gårdens utstrekning i det første hundreåret etter delingen av Sønju i 1723.}}

	[[Ole Andersen Sønju (død 1740)\|Ole Andersen]] var den eldste av sønnene til [[Anders Pedersen Sønju (1640-1693)\|Anders Pedersen Sønju]], som døde i 1692, og Live Haagensdatter, som døde i 1719. Da gården ble delt i 1723, var det Ole som fikk den delen av gården der bygningene lå, mens de to yngre brødrene skulle flytte ut og sette opp nye hus på sine gårdparter.<ref>Se skiftet fra 1740, der avskruiften fra 1723 er tatt inn.</ref>		[[Ole Andersen Sønju (død 1740)\|Ole Andersen]] var den eldste av sønnene til [[Anders Pedersen Sønju (1640-1693)\|Anders Pedersen Sønju]], som døde i 1692, og Live Haagensdatter, som døde i 1719. Da gården ble delt i 1723, var det Ole som fikk den delen av gården der bygningene lå, mens de to yngre brødrene skulle flytte ut og sette opp nye hus på sine gårdparter.<ref>Se skiftet fra 1740, der avskruiften fra 1723 er tatt inn.</ref>
Linje 94:		Linje 94:

	===1802-1845: Rasmus Olsen d.y. og Kari Pedersdatter d.y.===		===1802-1845: Rasmus Olsen d.y. og Kari Pedersdatter d.y.===
	{{~~thumb høyre~~\|Bryggerhuset på Fram-Sønju (be-2010-07-27-CIMG1118).jpg\|Det gamle bryggerhuset på Fram-Sønju er trolig fra første halvdel av 1800-tallet.}}		{{Thumb\|Bryggerhuset på Fram-Sønju (be-2010-07-27-CIMG1118).jpg\|Det gamle bryggerhuset på Fram-Sønju er trolig fra første halvdel av 1800-tallet.}}
	Ved overdragelsen til [[Rasmus Olsen (1770-1852)\|Rasmus Olsen]] forbeholdt moren Kari seg livøre, slik at Rasmus fikk ansvar både for henne og for besteforeldrene da han overtok Fram-Sønju i 1802.<ref>III-1, fol.66a: Karen Pedersdatter skjøde og kjøbecontract hvorved 5 lpT af No 54 Sønju er solgt hennes eldste Søn Rasmus Olsen for 699 rd og aparte Livøre . Dat.16.10.1802, thl 23.4.1803</ref>		Ved overdragelsen til [[Rasmus Olsen (1770-1852)\|Rasmus Olsen]] forbeholdt moren Kari seg livøre, slik at Rasmus fikk ansvar både for henne og for besteforeldrene da han overtok Fram-Sønju i 1802.<ref>III-1, fol.66a: Karen Pedersdatter skjøde og kjøbecontract hvorved 5 lpT af No 54 Sønju er solgt hennes eldste Søn Rasmus Olsen for 699 rd og aparte Livøre . Dat.16.10.1802, thl 23.4.1803</ref>

Linje 169:		Linje 169:

	===1908-1928: Knut Olsen og Karoline Skustad===		===1908-1928: Knut Olsen og Karoline Skustad===
	{{~~thumb høyre~~\|Hovedbygningen på Fram-Sønju (be-2010-07-27-CIMG1117).jpg\|Hovedbygningen på Fram-Sønju fikk sin nåværende form i 1915.}}		{{Thumb\|Hovedbygningen på Fram-Sønju (be-2010-07-27-CIMG1117).jpg\|Hovedbygningen på Fram-Sønju fikk sin nåværende form i 1915.}}
	Da Helge Christiansen var død i 1908, solgte arvingene gården til [[Knut Olsen Skustad 1879-1917)\|Knut Olsen Skustad]], som var gift med Helges datter, [[Karoline Skustad (1882- )\|Anne Karoline Helgesdatter]].<ref>Skjøte fra Helge Kristiansen Sønjus bo ved Lensm. Bye til Knut Olsen Skustad for 24 000 kroner, dat 22 tingl 24 febr 1908</ref>		Da Helge Christiansen var død i 1908, solgte arvingene gården til [[Knut Olsen Skustad 1879-1917)\|Knut Olsen Skustad]], som var gift med Helges datter, [[Karoline Skustad (1882- )\|Anne Karoline Helgesdatter]].<ref>Skjøte fra Helge Kristiansen Sønjus bo ved Lensm. Bye til Knut Olsen Skustad for 24 000 kroner, dat 22 tingl 24 febr 1908</ref>

Linje 192:		Linje 192:

	===1940-1991: Ole og Knut Skustad===		===1940-1991: Ole og Knut Skustad===
	{{~~thumb høyre~~\|Sønju i Bingen - WF502.jpg\|Flyfoto av Fram-Sønju på 1960-tallet.}}		{{Thumb\|Sønju i Bingen - WF502.jpg\|Flyfoto av Fram-Sønju på 1960-tallet.}}
	I 1940 døde den ene av brødrene, Peder, og Hans Hørthe arvet da brorens halvdel av gården. Rett etter solgte han gården til de tre Skustad-brødrene. Kristian Skustad ble imidlertid straks løst ut av de to andre, slik at det var [[Ole Skustad (f.1909)]] og [[Knut Skustad (f.1918)]] som nå i fellesskap eide Fram-Sønju.<ref>Lensmannsattest om Peder Olsen Hørthe er avgått ved døden og at Hans Olsen Hørthe er hans eneste arving, dat 9 dbf 14, grbf 22 januar 1941 + Skjøte fra Hans Olsen Hørthe og hustru Martha Olsen Hørthe til Ole, Knut og Kristian Skustad for 22.000 kr, dat 20 decbr 1940, dbf 14, grbf 22 januar 1941 + Skjøte fra Kristian Skustad til Knut Skustad og Ole Skustad for 5000 kr på 1/3 part av d.e, dat 30 aug, dbf 3, grbf 8 septbr 1941</ref>		I 1940 døde den ene av brødrene, Peder, og Hans Hørthe arvet da brorens halvdel av gården. Rett etter solgte han gården til de tre Skustad-brødrene. Kristian Skustad ble imidlertid straks løst ut av de to andre, slik at det var [[Ole Skustad (f.1909)]] og [[Knut Skustad (f.1918)]] som nå i fellesskap eide Fram-Sønju.<ref>Lensmannsattest om Peder Olsen Hørthe er avgått ved døden og at Hans Olsen Hørthe er hans eneste arving, dat 9 dbf 14, grbf 22 januar 1941 + Skjøte fra Hans Olsen Hørthe og hustru Martha Olsen Hørthe til Ole, Knut og Kristian Skustad for 22.000 kr, dat 20 decbr 1940, dbf 14, grbf 22 januar 1941 + Skjøte fra Kristian Skustad til Knut Skustad og Ole Skustad for 5000 kr på 1/3 part av d.e, dat 30 aug, dbf 3, grbf 8 septbr 1941</ref>