Sønjuhaugen 1801-1929 - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sønju (Øvre Eiker)|» til «[[Sønju (Øvre Eiker gnr. 180)|»

2026-07-15T11:58:47Z

Teksterstatting – «[[Sønju (Øvre Eiker)|» til «[[Sønju (Øvre Eiker gnr. 180)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sønjuhaugen 1801-1929\|Sønjuhaugen]]''' er et bruk under [[matrikkelgard]]en [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I eldre kilder er den ofte nevnt som «Haug-Sønju», men i nyere tid er «Sønjuhaugen» mest vanlig. Gården fikk i 1929 felles eier med nabogården Adams-Sønju, og denne gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)]].		'''[[Sønjuhaugen 1801-1929\|Sønjuhaugen]]''' er et bruk under [[matrikkelgard]]en [[Sønju (Øvre Eiker gnr. 180)\|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I eldre kilder er den ofte nevnt som «Haug-Sønju», men i nyere tid er «Sønjuhaugen» mest vanlig. Gården fikk i 1929 felles eier med nabogården Adams-Sønju, og denne gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)]].

	Etter alt å dømme har dette vært et gammelt bruk, og muligens en selvstendig gård i middelalderen. I 1661 omtales «Nordre Sønnie Hauffes», med skyld 2 ½ lispund, som en underliggende ødegård av fullgården Sønju. Eierforholdene på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet er uklare, men mot slutten av 1700-tallet var Haug-Sønju underbruk av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Østre Sønju (Fram-Sønju)]]. Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter var eiere av denne gården fram til 1796, da de overlot den til sønnen Ole mot å sikre seg livøreytelser fra ham. Plassen Haugen var imidlertid ikke med i dette salget. Denne plassen beholdt Rasmus Olsen selv fram til 1801, da han solgte den til sønnesønnen Rasmus Andersen.<ref>III-1, fol.66a: Hougen 2 1/2 lpT solgt af Rasmus Olsen til sønnesønn Rasmus Andersen for 450 rd. Dat.18.2.1801, thl 10.8.1801</ref>		Etter alt å dømme har dette vært et gammelt bruk, og muligens en selvstendig gård i middelalderen. I 1661 omtales «Nordre Sønnie Hauffes», med skyld 2 ½ lispund, som en underliggende ødegård av fullgården Sønju. Eierforholdene på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet er uklare, men mot slutten av 1700-tallet var Haug-Sønju underbruk av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Østre Sønju (Fram-Sønju)]]. Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter var eiere av denne gården fram til 1796, da de overlot den til sønnen Ole mot å sikre seg livøreytelser fra ham. Plassen Haugen var imidlertid ikke med i dette salget. Denne plassen beholdt Rasmus Olsen selv fram til 1801, da han solgte den til sønnesønnen Rasmus Andersen.<ref>III-1, fol.66a: Hougen 2 1/2 lpT solgt af Rasmus Olsen til sønnesønn Rasmus Andersen for 450 rd. Dat.18.2.1801, thl 10.8.1801</ref>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

2026-07-07T08:48:11Z

Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:48
Linje 6:		Linje 6:

	===''1801-1818: Rasmus Andersen (Eier: Kittil Olsen Funset)''===		===''1801-1818: Rasmus Andersen (Eier: Kittil Olsen Funset)''===
	Alt før [[Rasmus Andersen Sønju (1773-1867)\|Rasmus Andersen]] hadde fått tinglyst skjøte på gården, hadde han solgt den til Kittil Olsen Funset.<ref>Panteregister III-1, fol.66a: Hougen af denne gd solgt af Rasmus Andersen til Kittil Olssen Funset for 480 rd. Dat.9.1.1801, thl 7.5.1802</ref> Mye tyder imidlertid at Rasmus Andersen ble boendce på Sønjuhaugen og drev gården som forpakter for Kittil Funset. Ved folketellingen i 1801 er i hvert fall Rasmus Andersen oppført som på ett av brukene under Sønju, mens Kittil Olsen er oppført på Funset.<ref>Digitalarkivet: Folketellingen 1801 - Flesberg - krets 2 - liste 77 https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058280001557</ref> Ved jordbrukstellingen året etter var det Rasmus Andersen som møtte som eier av dette ~~gårdsbruket~~, som ble skyldsatt for 1 riksdaler 60 skilling. Det hadde da en utsæd på 3 tønner og en besetning på 3 kuer og 1 sau, samt «skoug til huusfornødenhed og lidet til udsalg, intet videre herlighed».		Alt før [[Rasmus Andersen Sønju (1773-1867)\|Rasmus Andersen]] hadde fått tinglyst skjøte på gården, hadde han solgt den til Kittil Olsen Funset.<ref>Panteregister III-1, fol.66a: Hougen af denne gd solgt af Rasmus Andersen til Kittil Olssen Funset for 480 rd. Dat.9.1.1801, thl 7.5.1802</ref> Mye tyder imidlertid at Rasmus Andersen ble boendce på Sønjuhaugen og drev gården som forpakter for Kittil Funset. Ved folketellingen i 1801 er i hvert fall Rasmus Andersen oppført som på ett av brukene under Sønju, mens Kittil Olsen er oppført på Funset.<ref>Digitalarkivet: Folketellingen 1801 - Flesberg - krets 2 - liste 77 https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058280001557</ref> Ved jordbrukstellingen året etter var det Rasmus Andersen som møtte som eier av dette gardsbruket, som ble skyldsatt for 1 riksdaler 60 skilling. Det hadde da en utsæd på 3 tønner og en besetning på 3 kuer og 1 sau, samt «skoug til huusfornødenhed og lidet til udsalg, intet videre herlighed».

	Rasmus Andersen var gift med Kari Carlsdatter. <ref>Var hun søster av Siri Carlsd. som var gift med Kittil Nilsen Haare (Østre Haare)?</ref> De hadde barna:		Rasmus Andersen var gift med Kari Carlsdatter. <ref>Var hun søster av Siri Carlsd. som var gift med Kittil Nilsen Haare (Østre Haare)?</ref> De hadde barna:

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «atrikkelgård» til «atrikkelgard»

2026-07-07T08:47:58Z

Teksterstatting – «atrikkelgård» til «atrikkelgard»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sønjuhaugen 1801-1929\|Sønjuhaugen]]''' er et bruk under [[~~matrikkelgård~~]]en [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I eldre kilder er den ofte nevnt som «Haug-Sønju», men i nyere tid er «Sønjuhaugen» mest vanlig. Gården fikk i 1929 felles eier med nabogården Adams-Sønju, og denne gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)]].		'''[[Sønjuhaugen 1801-1929\|Sønjuhaugen]]''' er et bruk under [[matrikkelgard]]en [[Sønju (Øvre Eiker)\|Sønju]] i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. I eldre kilder er den ofte nevnt som «Haug-Sønju», men i nyere tid er «Sønjuhaugen» mest vanlig. Gården fikk i 1929 felles eier med nabogården Adams-Sønju, og denne gårdens historie etter 1929 er behandlet i artikkelen [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)]].

	Etter alt å dømme har dette vært et gammelt bruk, og muligens en selvstendig gård i middelalderen. I 1661 omtales «Nordre Sønnie Hauffes», med skyld 2 ½ lispund, som en underliggende ødegård av fullgården Sønju. Eierforholdene på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet er uklare, men mot slutten av 1700-tallet var Haug-Sønju underbruk av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Østre Sønju (Fram-Sønju)]]. Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter var eiere av denne gården fram til 1796, da de overlot den til sønnen Ole mot å sikre seg livøreytelser fra ham. Plassen Haugen var imidlertid ikke med i dette salget. Denne plassen beholdt Rasmus Olsen selv fram til 1801, da han solgte den til sønnesønnen Rasmus Andersen.<ref>III-1, fol.66a: Hougen 2 1/2 lpT solgt af Rasmus Olsen til sønnesønn Rasmus Andersen for 450 rd. Dat.18.2.1801, thl 10.8.1801</ref>		Etter alt å dømme har dette vært et gammelt bruk, og muligens en selvstendig gård i middelalderen. I 1661 omtales «Nordre Sønnie Hauffes», med skyld 2 ½ lispund, som en underliggende ødegård av fullgården Sønju. Eierforholdene på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet er uklare, men mot slutten av 1700-tallet var Haug-Sønju underbruk av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Østre Sønju (Fram-Sønju)]]. Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter var eiere av denne gården fram til 1796, da de overlot den til sønnen Ole mot å sikre seg livøreytelser fra ham. Plassen Haugen var imidlertid ikke med i dette salget. Denne plassen beholdt Rasmus Olsen selv fram til 1801, da han solgte den til sønnesønnen Rasmus Andersen.<ref>III-1, fol.66a: Hougen 2 1/2 lpT solgt af Rasmus Olsen til sønnesønn Rasmus Andersen for 450 rd. Dat.18.2.1801, thl 10.8.1801</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Garder» til «Kategori:Garder{{bm}}»

2024-02-01T12:57:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Garder» til «Kategori:Garder{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 12:57
Linje 144:		Linje 144:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]{{bm}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Bingen (Buskerud)\|Bingen]]		[[Kategori:Bingen (Buskerud)\|Bingen]]

	[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]{{bm}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:24:03Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 11:24
Linje 2:		Linje 2:

	Etter alt å dømme har dette vært et gammelt bruk, og muligens en selvstendig gård i middelalderen. I 1661 omtales «Nordre Sønnie Hauffes», med skyld 2 ½ lispund, som en underliggende ødegård av fullgården Sønju. Eierforholdene på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet er uklare, men mot slutten av 1700-tallet var Haug-Sønju underbruk av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Østre Sønju (Fram-Sønju)]]. Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter var eiere av denne gården fram til 1796, da de overlot den til sønnen Ole mot å sikre seg livøreytelser fra ham. Plassen Haugen var imidlertid ikke med i dette salget. Denne plassen beholdt Rasmus Olsen selv fram til 1801, da han solgte den til sønnesønnen Rasmus Andersen.<ref>III-1, fol.66a: Hougen 2 1/2 lpT solgt af Rasmus Olsen til sønnesønn Rasmus Andersen for 450 rd. Dat.18.2.1801, thl 10.8.1801</ref>		Etter alt å dømme har dette vært et gammelt bruk, og muligens en selvstendig gård i middelalderen. I 1661 omtales «Nordre Sønnie Hauffes», med skyld 2 ½ lispund, som en underliggende ødegård av fullgården Sønju. Eierforholdene på siste halvdel av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet er uklare, men mot slutten av 1700-tallet var Haug-Sønju underbruk av [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Østre Sønju (Fram-Sønju)]]. Rasmus Olsen og Dorthe Olsdatter var eiere av denne gården fram til 1796, da de overlot den til sønnen Ole mot å sikre seg livøreytelser fra ham. Plassen Haugen var imidlertid ikke med i dette salget. Denne plassen beholdt Rasmus Olsen selv fram til 1801, da han solgte den til sønnesønnen Rasmus Andersen.<ref>III-1, fol.66a: Hougen 2 1/2 lpT solgt af Rasmus Olsen til sønnesønn Rasmus Andersen for 450 rd. Dat.18.2.1801, thl 10.8.1801</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===''1801-1818: Rasmus Andersen (Eier: Kittil Olsen Funset)''===		===''1801-1818: Rasmus Andersen (Eier: Kittil Olsen Funset)''===
Linje 25:		Linje 25:

	Det er uklart hva som seinere skjedde med Rasmus Andersen, men på sine eldre dager bodde han hos datteren Marte og hennes mann på plassen [[Labråtan (Øvre Eiker, 180/27)\|Labråtan]], som han tidligere hadde vært eier av.		Det er uklart hva som seinere skjedde med Rasmus Andersen, men på sine eldre dager bodde han hos datteren Marte og hennes mann på plassen [[Labråtan (Øvre Eiker, 180/27)\|Labråtan]], som han tidligere hadde vært eier av.
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	===1818-1835: Anders og Christopher Olssønner i fellesskap===		===1818-1835: Anders og Christopher Olssønner i fellesskap===
	I 1818 solgte Kittil Fundset Sønjuhauegn til tvillingbrødrene [[Anders Olsen Sønju (1790-1880)\|Anders Olsen]] og [[Christopher Olsen Sønju (1790- )\|Christopher Olsen]], som var søskenbarn av Rasmus Andersen.<ref>Rasmus' far, Anders Rasmussen, og tvillingbrødrenes far, Ole Rasmussen, var begge sønner av Rasmus Olsen på Østre Sønju.</ref> Sønjuhaugen var nå skyldsatt for 1 3/4 lispund, altså 3/4 lispund mindre enn da den ble utskilt 17 år tidligere.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Skjøde fra Kittil Olsen Funset til brødrene Anders Olsen og Christopher Olsen på en Plads af denne gaard kaldet Hougen, derefter skyldsætning af 30. Sept 1814 skylder 1 3/4 lpT for 500 Rd. Dat 25.7.1818, thl.6.8.1818</ref>		I 1818 solgte Kittil Fundset Sønjuhauegn til tvillingbrødrene [[Anders Olsen Sønju (1790-1880)\|Anders Olsen]] og [[Christopher Olsen Sønju (1790- )\|Christopher Olsen]], som var søskenbarn av Rasmus Andersen.<ref>Rasmus' far, Anders Rasmussen, og tvillingbrødrenes far, Ole Rasmussen, var begge sønner av Rasmus Olsen på Østre Sønju.</ref> Sønjuhaugen var nå skyldsatt for 1 3/4 lispund, altså 3/4 lispund mindre enn da den ble utskilt 17 år tidligere.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Skjøde fra Kittil Olsen Funset til brødrene Anders Olsen og Christopher Olsen på en Plads af denne gaard kaldet Hougen, derefter skyldsætning af 30. Sept 1814 skylder 1 3/4 lpT for 500 Rd. Dat 25.7.1818, thl.6.8.1818</ref>
Linje 57:		Linje 57:

	I 1835 solgte Christopher sin andel av gården til Anders, som dermed ble ene-eier. Salget omfattet også de fire jord-og skogstykkene som var blitt kjøpt til seinere.<ref>Skjøde fra Christopher Olsen til Anders Olsen Sønju på Halvdelen af den dem i fællesskab hjemlede Deel af samme gaard, nemlig af Pladsen Hougen (588) af Skyld 1 3/4 lpT og 4 jordstykker (582 a?) af Skyld 1/9 lpT, ialt for 300 Spd. Dat 18.12.1835, thl 16.2.1836</ref> [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)\|Løpenummer 589 av Håre]] eide de imidlertid fortsatt i fellesskap fram til 1850, da Christopher solgte seg ut.		I 1835 solgte Christopher sin andel av gården til Anders, som dermed ble ene-eier. Salget omfattet også de fire jord-og skogstykkene som var blitt kjøpt til seinere.<ref>Skjøde fra Christopher Olsen til Anders Olsen Sønju på Halvdelen af den dem i fællesskab hjemlede Deel af samme gaard, nemlig af Pladsen Hougen (588) af Skyld 1 3/4 lpT og 4 jordstykker (582 a?) af Skyld 1/9 lpT, ialt for 300 Spd. Dat 18.12.1835, thl 16.2.1836</ref> [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)\|Løpenummer 589 av Håre]] eide de imidlertid fortsatt i fellesskap fram til 1850, da Christopher solgte seg ut.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===''1835-1869: Anders Olsen og Kari Nilsdatter''===		===''1835-1869: Anders Olsen og Kari Nilsdatter''===
Linje 77:		Linje 77:

	Anders Pedersen ble født den 15. desember 1865, og bare tre dager seinere solgte Ole Rasmussen Fram-Sønju. Dermed har nok Anders, Kari og Peder flyttet tilbake til Sønjuhaugen, der Peder fire år seinere overtok som eier.		Anders Pedersen ble født den 15. desember 1865, og bare tre dager seinere solgte Ole Rasmussen Fram-Sønju. Dermed har nok Anders, Kari og Peder flyttet tilbake til Sønjuhaugen, der Peder fire år seinere overtok som eier.
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	===1869-1872: Peder Andersen===		===1869-1872: Peder Andersen===
	Peder Andersen fikk skjøte på Sønjuhaugen i oktober 1869 for 1200 spesidaler.<ref>Panteregister III-2, fol.12b: Skjøtet datert 26. oktober, tinglyst 30 oktober 1869 - henv til. pantebok fol.715</ref> Sannsynligvis flyttet han da inn på gården. Året etter ble han valgt inn i herredsstyret på Eiker, og han satt i formannskapet fra 1870 til 1873.<ref>Johnsen, s.564</ref>		Peder Andersen fikk skjøte på Sønjuhaugen i oktober 1869 for 1200 spesidaler.<ref>Panteregister III-2, fol.12b: Skjøtet datert 26. oktober, tinglyst 30 oktober 1869 - henv til. pantebok fol.715</ref> Sannsynligvis flyttet han da inn på gården. Året etter ble han valgt inn i herredsstyret på Eiker, og han satt i formannskapet fra 1870 til 1873.<ref>Johnsen, s.564</ref>
Linje 85:		Linje 85:

	Kort etter solgte han Sønjuhaugen til søskenbarnet Ole Rasmussen.<ref>Panteregister III-3, fol.12b: Skjøtet datert 6. november, tinglyst 11. desember 1872</ref> Noen år seinere solgte Peder også Håre - til den eldre broren [[Ole Andersen Klægstad (1820-1898)\|Ole Andersen]].<ref>III-2, fol.16: Skjøde fra Peder Andersen til broder Ole Andersen Klægstad paa denne Gaardpart med tilhørende ?/15 part i Sønju Saug for 1500 Spd - dat.8 7 1878, thl. 14 7 1878</ref> Da hadde han forlengst bosatt seg i Nore i Nummedal, der han i 1877 fikk stillingen som lensmann. Seinere var han også ordfører i Nore i flere år, samt stortingsmann i to perioder, 1883-85 og 1892-94.<ref>Johnsen, s.584</ref>		Kort etter solgte han Sønjuhaugen til søskenbarnet Ole Rasmussen.<ref>Panteregister III-3, fol.12b: Skjøtet datert 6. november, tinglyst 11. desember 1872</ref> Noen år seinere solgte Peder også Håre - til den eldre broren [[Ole Andersen Klægstad (1820-1898)\|Ole Andersen]].<ref>III-2, fol.16: Skjøde fra Peder Andersen til broder Ole Andersen Klægstad paa denne Gaardpart med tilhørende ?/15 part i Sønju Saug for 1500 Spd - dat.8 7 1878, thl. 14 7 1878</ref> Da hadde han forlengst bosatt seg i Nore i Nummedal, der han i 1877 fikk stillingen som lensmann. Seinere var han også ordfører i Nore i flere år, samt stortingsmann i to perioder, 1883-85 og 1892-94.<ref>Johnsen, s.584</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	===1872-1899: Ole Rasmussen===		===1872-1899: Ole Rasmussen===
	[[Ole Rasmussen Sønju (1829-1892)\|Ole Rasmussen]] var altså født og oppvokst på Fram-Sønju. Han hadde giftet seg i 1851 med Caroline Hans Jacobsdatter fra Hærebro, og de hadde flere barn (se under [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]). Ole var eier av denne gården fram til 1865, mens han selv og familien først bodde på [[Kolberg Store (Øvre Eiker, 56/7)\|Store Kolberg]] ved [[Vestfossen]] og deretter på [[Vestby (Øvre Eiker, 177/1)\|Vestby]]. Der ble han også boende i flere år etter at han hadde kjøpt Sønjuhaugen, mens han lot onkelen og tanten flytte inn som føderådsfolk på gården som de tidligere hadde eid og bebodd i mer enn 50 år. I 1875-folketellingen finner vi dem bosatt på Haugen sammen med ei tjenestejente:<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123010973 Folketellingen 1875: Eker prestegjeld - krets 24 - liste 53</ref>		[[Ole Rasmussen Sønju (1829-1892)\|Ole Rasmussen]] var altså født og oppvokst på Fram-Sønju. Han hadde giftet seg i 1851 med Caroline Hans Jacobsdatter fra Hærebro, og de hadde flere barn (se under [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)\|Fram-Sønju]]). Ole var eier av denne gården fram til 1865, mens han selv og familien først bodde på [[Kolberg Store (Øvre Eiker, 56/7)\|Store Kolberg]] ved [[Vestfossen]] og deretter på [[Vestby (Øvre Eiker, 177/1)\|Vestby]]. Der ble han også boende i flere år etter at han hadde kjøpt Sønjuhaugen, mens han lot onkelen og tanten flytte inn som føderådsfolk på gården som de tidligere hadde eid og bebodd i mer enn 50 år. I 1875-folketellingen finner vi dem bosatt på Haugen sammen med ei tjenestejente:<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123010973 Folketellingen 1875: Eker prestegjeld - krets 24 - liste 53</ref>
Linje 101:		Linje 101:

	Ole døde i 1892, men først i 1899 solgte enken Karoline Sønjuhaugen til den yngste av sønnene, Olaus.		Ole døde i 1892, men først i 1899 solgte enken Karoline Sønjuhaugen til den yngste av sønnene, Olaus.
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	===1899-1921: Olaus og Sigrid Westby===		===1899-1921: Olaus og Sigrid Westby===
	[[Olaus Olsen Westby (1868-1934)\|Olaus Olsen Westbye]] ble eier av Sønjuhaugen med underliggende skogeiendommer i august 1899.<ref>Panteregister V-12, s.47: Skjøde fra Karoline Sønju til Olaus Olsen (Vestby) paa d.m.fl.e for 8240 kr, thl 8 aug 1899</ref> Han var gift med [[Sigrid Pedersdatter Westby (1868-1924)\|Sigrid Pedersdatter Aas]], og de flyttet inn på Sønjuhaugen med de tre barna. De er oppført her ved folketellingen i 1900:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001035 Folketellingen 1900: Øvre Eker herred - krets 12 - liste 17</ref>		[[Olaus Olsen Westby (1868-1934)\|Olaus Olsen Westbye]] ble eier av Sønjuhaugen med underliggende skogeiendommer i august 1899.<ref>Panteregister V-12, s.47: Skjøde fra Karoline Sønju til Olaus Olsen (Vestby) paa d.m.fl.e for 8240 kr, thl 8 aug 1899</ref> Han var gift med [[Sigrid Pedersdatter Westby (1868-1924)\|Sigrid Pedersdatter Aas]], og de flyttet inn på Sønjuhaugen med de tre barna. De er oppført her ved folketellingen i 1900:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001035 Folketellingen 1900: Øvre Eker herred - krets 12 - liste 17</ref>
Linje 120:		Linje 120:

	I 1921 solgte Olaus og Sigrid gården til den eldste av sønnene, Peder. Før salget ble gjennomført, ble det imidlertid skilt ut et skogstykke [[Nedre Haugstykket med Setervollene (Øvre Eiker, 180/48)\|«Nedre Haugstykket med setervollene»]], som Olaus beholdt helt til 1932. Etter denne utskillingsforretningen ble Sønjuhaugens skyld redusert med 80 øre til 2 mark og 31 øre<ref>Panteregister V-12, s.47: Delingsforretn avh 4 tingl 27 juni 1921, fra d.e er utskilt parcel Nedre Haugstykket med Sætervoldene av sk. 80 øre</ref> Dessuten ble det gjennomført en grenseoppgang mellom Sønjuhaugen og Fram-Sønju. <ref>Pantergeister V-12, s.47: Opgangsforretning hvorved delet mellem d.e, bnr 1, 2 og 3 nærmere beskrives, dat 15 mai 1921 tgl 27 mars 1922</ref>		I 1921 solgte Olaus og Sigrid gården til den eldste av sønnene, Peder. Før salget ble gjennomført, ble det imidlertid skilt ut et skogstykke [[Nedre Haugstykket med Setervollene (Øvre Eiker, 180/48)\|«Nedre Haugstykket med setervollene»]], som Olaus beholdt helt til 1932. Etter denne utskillingsforretningen ble Sønjuhaugens skyld redusert med 80 øre til 2 mark og 31 øre<ref>Panteregister V-12, s.47: Delingsforretn avh 4 tingl 27 juni 1921, fra d.e er utskilt parcel Nedre Haugstykket med Sætervoldene av sk. 80 øre</ref> Dessuten ble det gjennomført en grenseoppgang mellom Sønjuhaugen og Fram-Sønju. <ref>Pantergeister V-12, s.47: Opgangsforretning hvorved delet mellem d.e, bnr 1, 2 og 3 nærmere beskrives, dat 15 mai 1921 tgl 27 mars 1922</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	===1921-1929: Peder O. Westby og Erik H. Østerud===		===1921-1929: Peder O. Westby og Erik H. Østerud===
	[[Peder O. Westby (1890-1936)\|Peder O. Westby]] kjøpte Sønjuhaugen av foreldrene sommeren 1921,<ref>Panteregister V-12, s.47: Skjøte fra Olaus O Vestby til Peder O Vestby for 32 000 kr, dat 7 juni tingl 6 juli 1921</ref>. Han var imidlertid eier i bare fire år før han solgte gården til Erik H. Østerud.<ref>Panteregister V-12, s.47: Skjøte fra Peder Vestby til Erik H. Østerud for 36.000 kr, dat 14 tgl 27 april 1925. Ifl foranst skjøte tgl 27 april 1925 har sælgeren ret til at bo i gamlebygningen paa d.e til 14 oktb 1925</ref>		[[Peder O. Westby (1890-1936)\|Peder O. Westby]] kjøpte Sønjuhaugen av foreldrene sommeren 1921,<ref>Panteregister V-12, s.47: Skjøte fra Olaus O Vestby til Peder O Vestby for 32 000 kr, dat 7 juni tingl 6 juli 1921</ref>. Han var imidlertid eier i bare fire år før han solgte gården til Erik H. Østerud.<ref>Panteregister V-12, s.47: Skjøte fra Peder Vestby til Erik H. Østerud for 36.000 kr, dat 14 tgl 27 april 1925. Ifl foranst skjøte tgl 27 april 1925 har sælgeren ret til at bo i gamlebygningen paa d.e til 14 oktb 1925</ref>
Linje 128:		Linje 128:
	*[[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Haugen skog (bnr.8)]]		*[[Haugen (Øvre Eiker, 180/8)\|Haugen skog (bnr.8)]]
	*[[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen med Adams-Sønju (bnr.13)]]		*[[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Sønjuhaugen med Adams-Sønju (bnr.13)]]
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 141:		Linje 141:
	*[[Bibliografi:Eikerminne 2014\|Eikerminne 2014]], s.81-82		*[[Bibliografi:Eikerminne 2014\|Eikerminne 2014]], s.81-82
	*[[Nils Johnsen\|Johnsen, Nils]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)]		*[[Nils Johnsen\|Johnsen, Nils]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] 654s. Utg.[[1914]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 Fulltekst på NBdigital)]
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Bent: /* Kilder */

2017-10-23T10:22:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 10:22
Linje 136:		Linje 136:

	==Kilder==		==Kilder==
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/80		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/80 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.66ff]]
	SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.66ff]]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10521/25 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, fol.15b]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10521/25
	SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, fol.15b]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/10558/37?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 47-48]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/10558/37?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 47-48]
	*[[Bibliografi:Eikerminne 2014\|Eikerminne 2014]], s.81-82		*[[Bibliografi:Eikerminne 2014\|Eikerminne 2014]], s.81-82
Linje 148:		Linje 146:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Bingen]]		[[Kategori:Bingen (Buskerud)\|Bingen]]

	[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Bent: /* Kilder */

2017-10-23T10:21:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 10:21
Linje 149:		Linje 149:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Bingen]]		[[Kategori:Bingen]]

	~~==Kilder==~~
	*Digitalarkivet: [https://media.digitalarkivet.no/view/10520/82 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 68]
	*Digitalarkivet: [https://media.digitalarkivet.no/view/10521/25 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 16]

	~~{{Eiker Leksikon}}<br />~~

	[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Bent: /* Referanser */

2017-10-23T10:21:08Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 10:21
Linje 150:		Linje 150:
	[[Kategori:Bingen]]		[[Kategori:Bingen]]

	~~==Referanser==~~
	~~<references/>~~
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	==Kilder==		==Kilder==
	*Digitalarkivet: [https://media.digitalarkivet.no/view/10520/82 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 68]		*Digitalarkivet: [https://media.digitalarkivet.no/view/10520/82 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 68]

Bent: /* 1835-1869: Anders Olsen Sønju */

2017-10-23T10:20:36Z

1835-1869: Anders Olsen Sønju

@@ Linje 60: / Linje 60: @@
 <br />
-===''1835-1869: Anders Olsen Sønju''===
+===''1835-1869: Anders Olsen og Kari Nilsdatter''===
-Anders drev gården i nesten 35 år før han overlot den til sønnen Peder. Alt i 1865 overtok imidlertid Peder [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)|farens andel av Østre Håre (LN 589)]], men folketellingen samme år viser at han fortsatt bodde hos foreldrene på Sønjuhaugen:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012802 Folketellingen 1865: Eiker prestegjeld - krets 22 - liste 88</ref>
+Anders drev gården i nesten 35 år før han overlot den til sønnen Peder.
 *Anders Olsen, 76, Husf, g, Gaardb Selvej
 *Kari Nielsdatter, 68, Fødested: Modum, hans Kone, g
@@ Linje 68: / Linje 74: @@
 *Peder Andersen, 26, Søn, ug, hjelper til
-Bare noen dager før han overtok Håre, ble Peder far til en sønn, Anders, som ble født utenfor ekteskap. Moren var Birthe Andersdatter Ødeskoug.<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 11.3.1866</ref> Fire år seinere overtok han også som eier av Sønjuhaugen.
+Bare noen dager før han overtok Håre, ble Peder far til en sønn, Anders, som ble født utenfor ekteskap. Moren var Birthe Andersdatter Ødeskoug.<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 11.3.1866</ref> Året før hadde hun fått en datter, Maren Andrine, med «ungkarl» Henrik Torgersen Sønju.<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 18.12.1864</ref> Ved folketellingen i 1865 bodde Birthe og sønnen på [[Kleggesnaret (Øvre Eiker, 181/1)|Kleggesnaret]] under Ødeskogen.
 <br />
 <br />
 ==Referanser==

Bent: /* 1835-1869: Anders Olsen Sønju */ + FT 1865 mm

2017-10-23T06:54:30Z

1835-1869: Anders Olsen Sønju: + FT 1865 mm

@@ Linje 34: / Linje 34: @@
 Tvillingbrødrene eide Sønjuhaugen sammen fram til 1835, da Anders løste ut Christopher, slik at han ble ene-eier. Salget omfattet også et [[Sønju (Øvre Eiker, 180/2)|skogstykke (LN 582b]] som brødrene hadde eid sammen.<ref>Panteregister III-2, fol.15b: Skjøde fra Christopher Olsen til Anders Olsen Sønju på Halvdelen af den dem i fællesskab hjemlede Deel af samme gaard, nemlig af Pladsen Hougen (588) af Skyld 1 3/4 lpT og 4 jordstykker (582 b) af Skyld 1/9 lpT, ialt for 300 Spd. Dat 18.12.1835, thl 16.2.1836 - henv. til pantebok fol.44</ref>
-===''1835-1869: Anders Olsen Sønju''===
+Anders og Christopher var tvillinger og blant de yngste i barneflokken til [[Ole Rasmussen Sønju (1747-1800)|Ole Rasmussen]] og [[Karen Pedersdatter Sønju (1747-1817)|Karen Pedersdatter]] Sønju. I et skriv forteller Christopher at brødrene ble «fød til denne syndefulde Verden på Sønju, eller Haugen kaldet» den [[10. april]] [[1790]]. Seks år gamle flyttet de med sine foreldre til [[Sønju (Øvre Eiker, 180/1)|Fram-Sønju]], som faren da overtok fra sin far, [[Rasmus Olsen Sønju (1725-1803)|Rasmus Olsen]]. Christoffer var soldat og deltok i krigen 1812-17.<ref>Eikerminne 2014, s.81-82</ref> Det var altså da han var ferdig med krigstjenesten at brødrene gikk sammen om å kjøpe den gården som de var født på og som hadde vært drevet av deres søskenbarn, Rasmus Andersen.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Skjøde fra Kittil Olsen Funset til brødrene Anders Olsen og Christopher Olsen på en Plads af denne gaard kaldet Hougen, derefter skyldsætning af 30. Sept 1814 skylder 1 3/4 lpT for 500 Rd. Dat 25.7.1818, thl.6.8.1818</ref>
-Matrikkel 1838:
+===''1835-1869: Anders Olsen Sønju''===
-3/4 lpd - LN 588 1 rd 1 ort 2 sk
+Anders drev gården i nesten 35 år før han overlot den til sønnen Peder. Alt i 1865 overtok imidlertid Peder [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)|farens andel av Østre Håre (LN 589)]], men folketellingen samme år viser at han fortsatt bodde hos foreldrene på Sønjuhaugen:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012802 Folketellingen 1865: Eiker prestegjeld - krets 22 - liste 88</ref>
 ==Referanser==

Sønjuhaugen 1801-1929 - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sønju (Øvre Eiker)|» til «[[Sønju (Øvre Eiker gnr. 180)|»

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «atrikkelgård» til «atrikkelgard»

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Garder» til «Kategori:Garder{{bm}}»

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

Bent: /* Kilder */

Bent: /* Kilder */

Bent: /* Referanser */

Bent: /* 1835-1869: Anders Olsen Sønju */

Bent: /* 1835-1869: Anders Olsen Sønju */ + FT 1865 mm

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»