Sør-Georgia - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Norsk tilstedeværelse */ bre

2025-06-16T17:28:49Z

Norsk tilstedeværelse: bre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 17:28
Linje 13:		Linje 13:
	På Sør-Georgia ble det frem mot [[første verdenskrig]] etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske.		På Sør-Georgia ble det frem mot [[første verdenskrig]] etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske.

	Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, [[Husvik (Sør-Georgia)\|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)\|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)\|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V\|Olav]] i 1907.		Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, [[Husvik (Sør-Georgia)\|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)\|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)\|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V\|Olav]] i 1907. Isbreeen ''Kjerulfbreen'' har navn etter geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888).

	== Norske kulturminner ==		== Norske kulturminner ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:07:16Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:07
Linje 25:		Linje 25:
	* {{WP-lenke\|Sør-Georgia\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Sør-Georgia\|nb}}.

	[[~~kategori~~:Sør-Georgia\| ]]		[[Kategori:Sør-Georgia\| ]]
	[[~~kategori~~:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
	[[~~kategori~~:Storbritannia]]		[[Kategori:Storbritannia]]
	[[~~kategori~~:Polarområdene]]		[[Kategori:Polarområdene]]
	[[Kategori:Kvalfangst]]		[[Kategori:Kvalfangst]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 1. des. 2022 kl. 09:52

2022-12-01T09:52:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 09:52
Linje 22:		Linje 22:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* [https://snl.no/Sør-Georgia Sør-Georgia] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Sør-Georgia Sør-Georgia] på ''[[Store norske leksikon]]''
	* ~~{{språkikon\|en\|engelsk}}~~ [http://sgmuseum.gs/index.php?title=South_Georgia_Museum Sør-Georgia museum], museets nettsider		*[http://sgmuseum.gs/index.php?title=South_Georgia_Museum Sør-Georgia museum], museets nettsider (engelsk)
	* {{WP-lenke\|Sør-Georgia\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Sør-Georgia\|nb}}.

PaulVIF: /* Norsk tilstedeværelse */

2019-12-09T07:21:24Z

Norsk tilstedeværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:21
Linje 7:		Linje 7:
	Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner.		Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner.

	Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (~~1860-1924~~)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.		Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.		Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.

PaulVIF: /* Norsk tilstedeværelse */

2019-07-27T12:04:45Z

Norsk tilstedeværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 12:04
Linje 7:		Linje 7:
	Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner.		Fra et norsk ståsted er øygruppa av spesiell interesse fordi den står sentral i norsk [[hvalfangst]]historie og det var flere faste norske landstasjoner.

	Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og ~~endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.~~		Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	~~Allerede~~ samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.		Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.

PaulVIF: /* Norsk tilstedeværelse */

2019-07-27T11:56:07Z

Norsk tilstedeværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 11:56
Linje 9:		Linje 9:
	Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.		Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.

	Allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, ~~Sandefjordsrederen~~ [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.		Allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.		Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.

PaulVIF: /* Norsk tilstedeværelse */

2019-07-27T11:40:31Z

Norsk tilstedeværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 11:40
Linje 9:		Linje 9:
	Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.		Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.

	Allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.		Allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet og drev fangst den følgende sesongen. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.		Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.

PaulVIF: /* Norsk tilstedeværelse */

2019-07-27T11:36:04Z

Norsk tilstedeværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 11:36
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.		Allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.		Bestyrerboligen i Grytviken ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.

	Man finner derfor flere steder med norske navn der, som [[Grytviken]], [[Husvik (Sør-Georgia)\|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)\|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)\|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V\|Olav]] i 1907.		På Sør-Georgia ble det frem mot [[første verdenskrig]] etablert ytterligere fem landstasjoner etter mønster av anlegget i Grytviken. Selskapene bak disse kom fra ulike land, men de fleste hvalfangerne var norske.

			Man finner derfor flere steder med norske navn der, som Grytviken, [[Husvik (Sør-Georgia)\|Husvik]], [[Godthul (Sør-Georgia)\|Godthul]] og [[Strømnes (Sør-Georgia)\|Strømnes]], alle grunnlagt som hvalfangsthavner av norske selskap. Man finner også [[Prince Olav Harbour]], oppkalt etter daværende kronpris [[Olav V\|Olav]] i 1907.

	== Norske kulturminner ==		== Norske kulturminner ==

PaulVIF: /* Norsk tilstedeværelse */

2019-07-27T11:29:09Z

Norsk tilstedeværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 11:29
Linje 9:		Linje 9:
	Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.		Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.

	Allerede samme år sendte Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.		Allerede samme år sendte Larsens tidligere samarbeidspartner, Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.		Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.

PaulVIF: /* Norsk tilstedeværelse */

2019-07-27T11:24:31Z

Norsk tilstedeværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 11:24
Linje 8:		Linje 8:

	Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.		Den norske virksomheten på øyene startet da havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) etablerte landstasjonen i [[Grytviken]] i 1904, og endte da de siste hvalfangerne forlot øyene i 1965.

			Allerede samme år sendte Sandefjordsrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923) «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Dampskipet Admiralen» var ombygget til verdens første moderne hvalkokeri.

	Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.		Bestyrerboligen ble bygget i 1916 etter at den første bestyrerboligen hadde brent ned i 1914. Bestyrerboligen ble brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Bygningen ble ikke bare brukt av bestyreren, men var også stasjonens administrative sentrum og huset også annet stab som prest, lege, kjemiker og kokk.