Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:32:18Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:32
Linje 10:		Linje 10:
	Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen.		Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen.

	Han tok [[examen artium]] på latinlinjen ved [[Fagerborg skole]] i 1928 ble cand. jur. i 1932. Han tok underveis studier i folkerett i Tyskland i 1930 og i Nederland i 1932. Han var advokatfullmektig i Oslo i 1932-1934 og dommerfullmektig i Alstahaug i 1934 til 1937.		Han tok [[examen artium]] på latinlinjen ved [[Fagerborg skole]] i 1928 ble cand.jur. i 1932. Han tok underveis studier i folkerett i Tyskland i 1930 og i Nederland i 1932. Han var advokatfullmektig i Oslo i 1932-1934 og dommerfullmektig i Alstahaug i 1934 til 1937.

	Han ble sekretær (saksbehandler) i [[Justisdepartementet]] i 1937 til 1939 og deretter sekretær i [[Forsyningsdepartementet (1939–1942)\|Forsyningsdepartementet]]s juridiske kontor i 1939-1940.		Han ble sekretær (saksbehandler) i [[Justisdepartementet]] i 1937 til 1939 og deretter sekretær i [[Forsyningsdepartementet (1939–1942)\|Forsyningsdepartementet]]s juridiske kontor i 1939-1940.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-05-21T17:54:14Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 17:54
Linje 12:		Linje 12:
	Han tok [[examen artium]] på latinlinjen ved [[Fagerborg skole]] i 1928 ble cand. jur. i 1932. Han tok underveis studier i folkerett i Tyskland i 1930 og i Nederland i 1932. Han var advokatfullmektig i Oslo i 1932-1934 og dommerfullmektig i Alstahaug i 1934 til 1937.		Han tok [[examen artium]] på latinlinjen ved [[Fagerborg skole]] i 1928 ble cand. jur. i 1932. Han tok underveis studier i folkerett i Tyskland i 1930 og i Nederland i 1932. Han var advokatfullmektig i Oslo i 1932-1934 og dommerfullmektig i Alstahaug i 1934 til 1937.

	Han ble sekretær (saksbehandler) i [[Justisdepartementet]] i 1937 til 1939 og deretter sekretær i ~~Forsyningsdepartemntets~~ juridiske kontor i 1939-1940.		Han ble sekretær (saksbehandler) i [[Justisdepartementet]] i 1937 til 1939 og deretter sekretær i [[Forsyningsdepartementet (1939–1942)\|Forsyningsdepartementet]]s juridiske kontor i 1939-1940.

	== Krigen ==		== Krigen ==

Kallrustad på 8. mai 2025 kl. 14:21

2025-05-08T14:21:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 14:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Georg Hasle.png\|Georg Hasle i forbindelse med arrestasjonen ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]].\|[[Justismuseet]]\|1945}}		{{thumb\|Georg Hasle.png\|Georg Hasle i forbindelse med arrestasjonen ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]].\|[[Justismuseet]]\|1945}}
	'''[[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]]''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født [[24. mars]] [[1910]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[5. november]] [[1958]] i Oslo) var ~~en norsk~~ jurist og [[Nasjonal Samling\|NS]]-embetsmann under [[andre verdenskrig]].		'''[[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]]''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født [[24. mars]] [[1910]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[5. november]] [[1958]] i Oslo) var jurist og [[Nasjonal Samling\|NS]]-embetsmann under [[andre verdenskrig]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Krigen */

2025-02-20T08:12:03Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 08:12
Linje 19:		Linje 19:
	Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at [[Josef Terboven]] forlangte at politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister [[Sverre Riisnæs]] skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette [[Politiets særdomstol]] som dømte Eilifsen til døden.		Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at [[Josef Terboven]] forlangte at politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister [[Sverre Riisnæs]] skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette [[Politiets særdomstol]] som dømte Eilifsen til døden.

	Han ble formann i den etterfølgende Politiets alminnelige særdomstol fra 22. mai 1944.		Han ble formann i den etterfølgende [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra 22. mai 1944.

	Hasle ble etter krigen dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid i [[Eidsivating lagmannsrett]] 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av [[Høyesterett]] 16. mai 1951. Han ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 11. juni 1954.		Hasle ble etter krigen dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid i [[Eidsivating lagmannsrett]] 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av [[Høyesterett]] 16. mai 1951. Han ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 11. juni 1954.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Statspolitiet 2012

2024-10-16T12:30:30Z

Robot: Erstatter mal: Veum Statspolitiet 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:30
Linje 28:		Linje 28:
	* ''Studentene fra 1928'', s. 132. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308090\|side=208}}.		* ''Studentene fra 1928'', s. 132. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308090\|side=208}}.
	* ''Festskrift Lovavdelingen - 100 år'', s. 199. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103105068\|side=200}}.		* ''Festskrift Lovavdelingen - 100 år'', s. 199. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103105068\|side=200}}.
	* {{Veum Statspolitiet 2012}}		* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [1] : Statspolitiet : 1941-1945''. Utg. Kagge. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107173}}.
	* Hans Petter Graver: [https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-helten-som-ogsa-var-skurk Helten som også var skurk], Juridika		* Hans Petter Graver: [https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-helten-som-ogsa-var-skurk Helten som også var skurk], Juridika
	* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/131297 Oppføring], Gravferdsetaten i Oslo		* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/131297 Oppføring], Gravferdsetaten i Oslo

PaulVIF: /* Krigen */

2023-01-25T15:41:42Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 15:41
Linje 16:		Linje 16:
	== Krigen ==		== Krigen ==
	Han var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 16. januar 1941 og ble fylkeskontorsjef i Troms og Finnmark 1940-1931, konstituert som fylkesmann i Troms fra juli 1941 til 1942, deretter konstituert prisdirektør.		Han var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 16. januar 1941 og ble fylkeskontorsjef i Troms og Finnmark 1940-1931, konstituert som fylkesmann i Troms fra juli 1941 til 1942, deretter konstituert prisdirektør.
			{{utdypende artikkel\|Politiets særdomstol}}
	Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at [[Josef Terboven]] forlangte at politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister [[Sverre Riisnæs]] skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette [[Politiets særdomstol]] som dømte Eilifsen til døden.		Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at [[Josef Terboven]] forlangte at politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister [[Sverre Riisnæs]] skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette [[Politiets særdomstol]] som dømte Eilifsen til døden.

	Han ble formann i den etterfølgende [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra 22. mai 1944.		Han ble formann i den etterfølgende Politiets alminnelige særdomstol fra 22. mai 1944.

	Hasle ble etter krigen dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid i [[Eidsivating lagmannsrett]] 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av [[Høyesterett]] 16. mai 1951. Han ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 11. juni 1954.		Hasle ble etter krigen dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid i [[Eidsivating lagmannsrett]] 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av [[Høyesterett]] 16. mai 1951. Han ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 11. juni 1954.

PaulVIF på 23. jan. 2023 kl. 15:49

2023-01-23T15:49:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 15:49
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Schweigaards gate 57 i Oslo.JPG\|Hasle bodde sine første år i [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] 57, en gård farmoren eide.\|[[Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Schweigaards gate 57 i Oslo.JPG\|Hasle bodde sine første år i [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] 57, en gård farmoren eide.\|[[Chris Nyborg]]\|2013}}
	Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I [[folketellingen i 1910]] bodde familien i [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] 57 i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], sammen med hans onkel og farmor som eide gården.		Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I [[folketellingen i 1910]] bodde familien i [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] 57 i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], sammen med hans onkel og farmor som eide gården.

			Faren døde året etter han ble født, og moren giftet seg igjen, fire år etter.

	Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen.		Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen.

PaulVIF på 23. jan. 2023 kl. 15:48

2023-01-23T15:48:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 15:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Georg Hasle.png\|Georg Hasle i forbindelse med arrestasjonen ved [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]].\|[[Justismuseet]]\|1945}}
	'''[[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]]''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født [[24. mars]] [[1910]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[5. november]] [[1958]] i Oslo) var en norsk jurist og [[Nasjonal Samling\|NS]]-embetsmann under [[andre verdenskrig]].		'''[[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]]''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født [[24. mars]] [[1910]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[5. november]] [[1958]] i Oslo) var en norsk jurist og [[Nasjonal Samling\|NS]]-embetsmann under [[andre verdenskrig]].

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-01-23T15:20:25Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2023 kl. 15:20
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
			{{thumb\|Schweigaards gate 57 i Oslo.JPG\|Hasle bodde sine første år i [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] 57, en gård farmoren eide.\|[[Chris Nyborg]]\|2013}}
	Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I [[folketellingen i 1910]] bodde familien i [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] 57 i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], sammen med hans onkel og farmor som eide gården.		Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I [[folketellingen i 1910]] bodde familien i [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] 57 i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], sammen med hans onkel og farmor som eide gården.

PaulVIF: Ny side: '''Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født 24. mars 1910 i Kristiania, død 5. november 1958 i Oslo) var…

2023-01-23T15:16:17Z

Ny side: '''Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født 24. mars 1910 i Kristiania, død 5. november 1958 i Oslo) var…

Ny side

'''[[Søren Georg Daniel de Fine von Krogh Hasle]]''', ofte nevnt med bare '''Georg Hasle''' (født [[24. mars]] [[1910]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[5. november]] [[1958]] i Oslo) var en norsk jurist og [[Nasjonal Samling|NS]]-embetsmann under [[andre verdenskrig]].

== Bakgrunn ==
Han var sønn av bokholder Harald Oskar Hasle (1881–1911) og Dagny Dorothea von Krogh (1883–1966). I [[folketellingen i 1910]] bodde familien i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] 57 i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], sammen med hans onkel og farmor som eide gården.

Han ble i 1939 gift med Ingrid Margrethe Kristoffersen (1911–1989) og de fikk to sønner, født under krigen.

Han tok [[examen artium]] på latinlinjen ved [[Fagerborg skole]] i 1928 ble cand. jur. i 1932. Han tok underveis studier i folkerett i Tyskland i 1930 og i Nederland i 1932. Han var advokatfullmektig i Oslo i 1932-1934 og dommerfullmektig i Alstahaug i 1934 til 1937.

Han ble sekretær (saksbehandler) i [[Justisdepartementet]] i 1937 til 1939 og deretter sekretær i Forsyningsdepartemntets juridiske kontor i 1939-1940.

== Krigen ==
Han var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 16. januar 1941 og ble fylkeskontorsjef i Troms og Finnmark 1940-1931, konstituert som fylkesmann i Troms fra juli 1941 til 1942, deretter konstituert prisdirektør.

Hasle var ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justisdepartementet fra juli 1943. Etter at [[Josef Terboven]] forlangte at politifullmektig [[Gunnar Eilifsen]] skulle bli henrettes for ordrenekt etter at han 9. august 1943 nektet å arresterte tre jenter som ikke hadde møtt opp til arbeidstjeneste. Sammen med justisminister [[Sverre Riisnæs]] skrev han da en midlertidig lov av 14. august 1943 om tiltak til opprettholdelse av ro og orden i krigstid for å behandle saken mot Eilifsen og denne loven, med tilbakevirkende kraft, ble hjemmel for å opprette [[Politiets særdomstol]] som dømte Eilifsen til døden.

Han ble formann i den etterfølgende [[Politiets alminnelige særdomstol]] fra 22. mai 1944.

Hasle ble etter krigen dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid i [[Eidsivating lagmannsrett]] 26. juni 1947. Dommen ble opprettholdt av [[Høyesterett]] 16. mai 1951. Han ble løslatt fra [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]] 11. juni 1954.

Han døde bare fire år etter løslatelsen, 48 år gammel, og er begravet sammen med andre familiemedlemmer på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]].

== Kilder ==
* ''Studentene fra 1928'', s. 132. Oslo. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308090|side=208}}.
* ''Festskrift Lovavdelingen - 100 år'', s. 199. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013103105068|side=200}}.
* {{Veum Statspolitiet 2012}}
* Hans Petter Graver: [https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-helten-som-ogsa-var-skurk Helten som også var skurk], Juridika
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/131297 Oppføring], Gravferdsetaten i Oslo
* {{hbr1-1|pf01036392307907|Georg Hasle}}.

{{DEFAULTSORT:Hasle, Georg}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
{{bm}}