Søren Jaabæk - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kommunereform

2025-11-06T08:54:03Z

kommunereform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 08:54
Linje 17:		Linje 17:
	==Tidlige år==		==Tidlige år==
	{{thumb\|Søren Jaabæk - no-nb digifoto 20160209 00374 NB NS NM 00176.jpg\|Portrett av Søren Jaabæk\|Ukjent}}		{{thumb\|Søren Jaabæk - no-nb digifoto 20160209 00374 NB NS NM 00176.jpg\|Portrett av Søren Jaabæk\|Ukjent}}
	Søren vokste opp på farsgården [[Holmesland (Mandal)\|Holmesland]] i Holum, som i dag ligger i [[~~Mandal~~ kommune]]. Han ble oppdratt til å bli bonde, men ble tidlig opptatt av å lese. Han fikk bøker gjennom et leseselskap og fra farens hyller, og de fikk også ''[[Morgenbladet]]'' fra [[Oslo\|Christiania]].		Søren vokste opp på farsgården [[Holmesland (Mandal)\|Holmesland]] i Holum, som i dag ligger i [[Lindesnes kommune]]. Han ble oppdratt til å bli bonde, men ble tidlig opptatt av å lese. Han fikk bøker gjennom et leseselskap og fra farens hyller, og de fikk også ''[[Morgenbladet]]'' fra [[Oslo\|Christiania]].

	Bare 17 år gammel begynte han å jobbe som omgangsskolelærer, etter å ha fått fire ukers opplæring fra sokneprest Ross. Som lærer hadde han et etter tida moderne syn på pedagogikk. Pugging så han ikke som effektivt, og han la i stedet vekt på å skape forståelse for det elevene skulle lære. Han var også motstander av fysisk avstraffelse.		Bare 17 år gammel begynte han å jobbe som omgangsskolelærer, etter å ha fått fire ukers opplæring fra sokneprest Ross. Som lærer hadde han et etter tida moderne syn på pedagogikk. Pugging så han ikke som effektivt, og han la i stedet vekt på å skape forståelse for det elevene skulle lære. Han var også motstander av fysisk avstraffelse.

Kallrustad: retter lenke

2025-01-23T10:14:16Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 10:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Søren Jaabæk.jpg\|Portrettbilde av Søren Jaabæk.\|Ukjent / Historiske Foto - Marnardal og Audnedal}}		{{thumb\|Søren Jaabæk.jpg\|Portrettbilde av Søren Jaabæk.\|Ukjent / Historiske Foto - Marnardal og Audnedal}}
	'''[[Søren Jaabæk\|Søren Pedersen Jaabæk]]''' (født [[1. april]] [[1814]] i [[Holum ~~(Mandal)~~\|Holum]], død [[7. januar]] [[1894]] samme sted) var en av de ledende bonderepresentantene på [[Stortinget]] gjennom mer enn førti år, fra han møtte første gang i 1845 til han avslutta sin stortingskarriere i 1891. Han var også sentral i opprettelsen av partiet [[Venstre]], men fikk ikke selv noen ledende rolle i partiet. Meningene om ham var delt i samtiden, og er det fortsatt. Men uansett hvordan man bedømmer ham som politiker er det ingen tvil om at han gjennom mange år i politikken satte dype spor.		'''[[Søren Jaabæk\|Søren Pedersen Jaabæk]]''' (født [[1. april]] [[1814]] i [[Holum kommune\|Holum]], død [[7. januar]] [[1894]] samme sted) var en av de ledende bonderepresentantene på [[Stortinget]] gjennom mer enn førti år, fra han møtte første gang i 1845 til han avslutta sin stortingskarriere i 1891. Han var også sentral i opprettelsen av partiet [[Venstre]], men fikk ikke selv noen ledende rolle i partiet. Meningene om ham var delt i samtiden, og er det fortsatt. Men uansett hvordan man bedømmer ham som politiker er det ingen tvil om at han gjennom mange år i politikken satte dype spor.

	==Slekt==		==Slekt==

Kallrustad: /* Slutten på livet og ettermæle */

2025-01-23T10:13:17Z

Slutten på livet og ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 10:13
Linje 51:		Linje 51:
	[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.		[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.

	[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med ~~mer~~ et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk.<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>		[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk.<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 2. sep. 2024 kl. 14:35

2024-09-02T14:35:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:35
Linje 45:		Linje 45:
	==Slutten på livet og ettermæle==		==Slutten på livet og ettermæle==
	{{thumb\|Søren Jaabæks gate Oslo 2014.jpg\|Søren Jaabæks gate i Oslo er oppkalt etter stortingsmannen.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Søren Jaabæks gate Oslo 2014.jpg\|Søren Jaabæks gate i Oslo er oppkalt etter stortingsmannen.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Etter å ha endt stortingskarrieren i 1891 flytta han fra Jåbekk til Holum, der han og kona Elen bodde hos ei datter og hennes mann. Søren Jaabæk og kona døde med få dagers mellomrom, han den 7. januar og hun den 10. i samme måned. De ble gravlagt sammen fra [[Holum kirke]] 17. januar 1894<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1012&idx_id=1012&uid=ny&idx_side=-145 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907), Døde og begravede 1894, side 183]</ref>. Det var stort oppmøte i begravelsen. [[Per Sivle]] og flere andre skrev minnedikt, og også politiske motstandere fant rosende ord.		Etter å ha endt stortingskarrieren i 1891 flytta han fra Jåbekk til Holum, der han og kona Elen bodde hos ei datter og hennes mann. Søren Jaabæk og kona døde med få dagers mellomrom, han den 7. januar og hun den 10. i samme måned. De ble gravlagt sammen fra [[Holum kirke]] 17. januar 1894<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1012&idx_id=1012&uid=ny&idx_side=-145 Holum, Ministerialbok nr. A 7 (1884-1907), Døde og begravede 1894, side 183]</ref>. Det var stort oppmøte i begravelsen. [[Per Sivle (1857–1904)\|Per Sivle]] og flere andre skrev minnedikt, og også politiske motstandere fant rosende ord.

	På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen.		På Stortinget er det satt opp en byste av Jaabæk, noe som ikke har blitt mange stortingsrepresentanter til del. Marmorbysten er utført av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok\|Mathias Skeibrok]]. Det ble også reist en bauta i Mandal i 1909, med et relieff laget av [[Lars Utne]]. Denne ble bekosta av lærere som takk for Jaabæks innsats for skolen.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:15Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 59:		Linje 59:

	* Slettan, Bjørn: [http://nbl.snl.no/S%C3%B8ren_Jaab%C3%A6k Søren Jaabæk] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Slettan, Bjørn: [http://nbl.snl.no/S%C3%B8ren_Jaab%C3%A6k Søren Jaabæk] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Slettan, Bjørn: ''Holum: gardshistorie''. Mandal. 1977. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}		* Slettan, Bjørn: ''Holum: gardshistorie''. Mandal. 1977. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090520006}}
	* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Soeren-Jaabaek Nettustilling om Søren Jaabøk] fra Statsarkivet i Kristiansand		* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Soeren-Jaabaek Nettustilling om Søren Jaabøk] fra Statsarkivet i Kristiansand
	* {{folketelling\|pf01038181001284\|Søren Pedersen\|1865\|Mandal prestegjeld, Halse sokn og Harkmark sokn}}		* {{folketelling\|pf01038181001284\|Søren Pedersen\|1865\|Mandal prestegjeld, Halse sokn og Harkmark sokn}}

Vidariv: /* Tidlige år */

2023-01-30T13:49:48Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 13:49
Linje 16:		Linje 16:

	==Tidlige år==		==Tidlige år==
			{{thumb\|Søren Jaabæk - no-nb digifoto 20160209 00374 NB NS NM 00176.jpg\|Portrett av Søren Jaabæk\|Ukjent}}
	Søren vokste opp på farsgården [[Holmesland (Mandal)\|Holmesland]] i Holum, som i dag ligger i [[Mandal kommune]]. Han ble oppdratt til å bli bonde, men ble tidlig opptatt av å lese. Han fikk bøker gjennom et leseselskap og fra farens hyller, og de fikk også ''[[Morgenbladet]]'' fra [[Oslo\|Christiania]].		Søren vokste opp på farsgården [[Holmesland (Mandal)\|Holmesland]] i Holum, som i dag ligger i [[Mandal kommune]]. Han ble oppdratt til å bli bonde, men ble tidlig opptatt av å lese. Han fikk bøker gjennom et leseselskap og fra farens hyller, og de fikk også ''[[Morgenbladet]]'' fra [[Oslo\|Christiania]].

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:19

2022-03-25T18:19:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:19
Linje 27:		Linje 27:
	Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.		Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.

	Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av ~~parlamentarismen~~ i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.		Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av [[parlamentarisme]]n i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.

	Politisk knyttes han ofte til de to begrepene ''demokratisk radikalisme'' og ''økonomisk liberalisme''. Det første er knytta til at han hadde henta inspirasjon fra filosofen John Stuart Mill, som ville ha omfattende firhet for individet og en svak statsmakt. Det andre følger dels av det første, at staten ikke skal kontrollere for mye, men er også knytta til kravet han ofte kom med om «sparsommelighet i statshusholdningen». Staten skulle ikke ha eller bruke for mye penger, det fikk private aktører ta seg av.		Politisk knyttes han ofte til de to begrepene ''demokratisk radikalisme'' og ''økonomisk liberalisme''. Det første er knytta til at han hadde henta inspirasjon fra filosofen John Stuart Mill, som ville ha omfattende firhet for individet og en svak statsmakt. Det andre følger dels av det første, at staten ikke skal kontrollere for mye, men er også knytta til kravet han ofte kom med om «sparsommelighet i statshusholdningen». Staten skulle ikke ha eller bruke for mye penger, det fikk private aktører ta seg av.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-13T17:15:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 17:15
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

2020-01-02T13:46:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Mandal kommune » til «Kategori:Lindesnes kommune Kategori:Mandal»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:46
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:~~Mandal~~ kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Mandal]][[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]

MortenHV: Kategori:Ordførere

2016-03-05T18:32:47Z

Kategori:Ordførere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2016 kl. 18:32
Linje 25:		Linje 25:
	==Politisk karriere==		==Politisk karriere==

	Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark ~~komune~~\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.		Søren Jaabæks politiske løpebane starta med at han ble valgt til ordfører i [[Halse og Harkmark kommune\|Halse og Harkmark]] i 1842. Han ble gjenvalgt flere ganger. Som ordfører møtte han også på [[amtsting]]et. I 1845 ble han så valgt inn på Stortinget. Han møtte på alle Storting til og med 1891, lenger enn noen annen representant. Allerede i hans første år som stortingsrepresentant gjorde han seg bemerka med klar og intelligent tale. I en beretning fra 1845 står det: «Jaabæk var upaatvivlelig den lærdeste Klokker i hele Selskabet; thi han kunde tale med i alle Sager». Spydigheten er til å ta og føle på i denne kommentaren; «den lærdeste Klokker» er ikke et kompliment, men en påminnelse om at uansett om han hadde vært klokker og omgangsskolelærer hadde han ingen skikkelig utdannelse. Men at han i det hele tatt gjorde seg nok bemerka til å bli nevnt var et tegn på det som skulle komme.

	Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av parlamentarismen i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.		Selv om Jaabæk ikke hadde noen formell utdannelse, var han en ivrig leser av både bøker og aviser. Han hadde nok mer politisk kunnskap enn mange av de andre representantene, uansett hvor mange eksamener de måtte ha hatt. Han lærte seg både engelsk og tysk for å kunne lese politiske og filosofiske verker på originalspråket, og han hadde omfattende kunnskap om blant annet britisk statsskikk. Det skulle ta tid før Norge fikk politiske partier, og Jaabæk var en av de som tidlig ivra for å få danna et opposisjonsparti. Han ville også ha en regjering som hadde rot i folkerepresentasjonen, framfor en som var utpekt ovenfra. Han fikk oppleve både dannelsen av partier og innføringa av parlamentarismen i 1884, begge ting som passa inn i hans politiske grunnsyn.
Linje 51:		Linje 51:
	[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.		[[Søren Jaabæks vei (Kongsberg)\|Søren Jaabæks vei]] på [[Kongsberg]], [[Søren Jaabæks gate (Oslo)\|Søren Jaabæks gate]] i [[Oslo]], [[Søren Jaabæks vei (Mandal)\|Søren Jaabæks vei]] i Mandal og [[Søren Jaabæks vei (Bergen)\|Søren Jaabæks vei]] i Bergen er oppkalt etter ham.

	[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>.		[[Statsarkivet i Kristiansand]] sitter med mer et privatarkiv på mer enn fem hyllemeter etter Søren Jaabæk.<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000798\|Søren Jaabæk - SAK/D/0500 }}</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

Linje 67:		Linje 66:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01038181001284\|Søren Jaabæk}}.		* {{hbr1-1\|pf01038181001284\|Søren Jaabæk}}.

	{{DEFAULTSORT:~~Jaabæk~~, Søren}}		{{DEFAULTSORT:Jåbæk, Søren}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
			[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Mandal kommune]]		[[Kategori:Mandal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]