Søren Schjelderup (1818–1896) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 1. sep. 2025 kl. 11:53

2025-09-01T11:53:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 11:53
Linje 7:		Linje 7:
	Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.		Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.

	28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), [[Anna Elise ~~Rumorh~~ (1862–1947)\|Anna Elise]] (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref name=":0">Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>		28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), [[Anna Elise Rumohr (1862–1947)\|Anna Elise]] (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref name=":0">Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>

	== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==		== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==

Finnrind: /* Tidlige år og familie */

2025-09-01T11:48:19Z

Tidlige år og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 11:48
Linje 7:		Linje 7:
	Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.		Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.

	28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), Anna Elise (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref name=":0">Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>		28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), [[Anna Elise Rumorh (1862–1947)\|Anna Elise]] (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref name=":0">Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>

	== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==		== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==

Finnrind: Fjerner revisjon 2682033 av Special:Contributions/Finnrind (Brukersamtale:Finnrind)

2025-08-31T23:05:00Z

Fjerner revisjon 2682033 av Special:Contributions/Finnrind (Brukersamtale:Finnrind)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 23:05
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlige år og familie ==		== Tidlige år og familie ==
	Schjelderup var sønn av [[Christopher Andreas Schjelderup (1770–1848)\|Christopher Schjelderup]], [[sokneprest]] i [[Bø prestegjeld (Nordland)\|Bø]] i [[Vesterålen]] og i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]], og [[Sara Susanne Dreyer]]. Han var etterkommer av [[Jens Pederssøn Schjelderup (d. 1582)\|Jens Skielderup]] som var biskop i Bjørgvin 1557–1580. Med unntak av farfaren [[Søren Schjelderup (1725–1809)\|Søren Røg Schjelderup]] går det åtte generasjoner far til sønn fra Jens til Søren hvor alle er prester. Sørens sønn [[Sverre Schjelderup (~~1857–1922~~)\|Sverre]] ble også prest.		Schjelderup var sønn av [[Christopher Andreas Schjelderup (1770–1848)\|Christopher Schjelderup]], [[sokneprest]] i [[Bø prestegjeld (Nordland)\|Bø]] i [[Vesterålen]] og i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]], og [[Sara Susanne Dreyer]]. Han var etterkommer av [[Jens Pederssøn Schjelderup (d. 1582)\|Jens Skielderup]] som var biskop i Bjørgvin 1557–1580. Med unntak av farfaren [[Søren Schjelderup (1725–1809)\|Søren Røg Schjelderup]] går det åtte generasjoner far til sønn fra Jens til Søren hvor alle er prester. Sørens sønn [[Sverre Schjelderup (1857–1921)\|Sverre]] ble også prest.

	Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.		Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.

Finnrind: /* Tidlige år og familie */

2025-08-31T22:53:15Z

Tidlige år og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 22:53
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlige år og familie ==		== Tidlige år og familie ==
	Schjelderup var sønn av [[Christopher Andreas Schjelderup (1770–1848)\|Christopher Schjelderup]], [[sokneprest]] i [[Bø prestegjeld (Nordland)\|Bø]] i [[Vesterålen]] og i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]], og [[Sara Susanne Dreyer]]. Han var etterkommer av [[Jens Pederssøn Schjelderup (d. 1582)\|Jens Skielderup]] som var biskop i Bjørgvin 1557–1580. Med unntak av farfaren [[Søren Schjelderup (1725–1809)\|Søren Røg Schjelderup]] går det åtte generasjoner far til sønn fra Jens til Søren hvor alle er prester. Sørens sønn [[Sverre Schjelderup (~~1857–1921~~)\|Sverre]] ble også prest.		Schjelderup var sønn av [[Christopher Andreas Schjelderup (1770–1848)\|Christopher Schjelderup]], [[sokneprest]] i [[Bø prestegjeld (Nordland)\|Bø]] i [[Vesterålen]] og i [[Lødingen prestegjeld\|Lødingen]], og [[Sara Susanne Dreyer]]. Han var etterkommer av [[Jens Pederssøn Schjelderup (d. 1582)\|Jens Skielderup]] som var biskop i Bjørgvin 1557–1580. Med unntak av farfaren [[Søren Schjelderup (1725–1809)\|Søren Røg Schjelderup]] går det åtte generasjoner far til sønn fra Jens til Søren hvor alle er prester. Sørens sønn [[Sverre Schjelderup (1857–1922)\|Sverre]] ble også prest.

	Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.		Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.

Finnrind på 31. aug. 2025 kl. 22:34

2025-08-31T22:34:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 22:34
Linje 22:		Linje 22:
	== Lærdal ==		== Lærdal ==
	{{Thumb\|Lærdal prestegård før 1896.jpg\|Lærdal prestegård, hvor Søren Schjelderup bodde fra 1870 til 1895. Det er han som står i porten på bildet, barna Henriette og Sverre bak ham. Kona Jensine står foran hesten.\|N.O.Reppen}}		{{Thumb\|Lærdal prestegård før 1896.jpg\|Lærdal prestegård, hvor Søren Schjelderup bodde fra 1870 til 1895. Det er han som står i porten på bildet, barna Henriette og Sverre bak ham. Kona Jensine står foran hesten.\|N.O.Reppen}}
	I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i [[Lærdal]] i [[Sogn]].		I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i [[Lærdal]] i [[Sogn]]. Han tjenestegjorde her til han gikk av med pensjon i 1895. I jubileumsboka for Hauge Kyrkje finner vi følgende karakteristikk av ham:<blockquote>Sokneprest Søren Schelderup [var] den snilde, gode prestemannen, som gjerne vilde tala so venleg og fint som mogeleg om alle sine sokneborn, og ta alt i den beste meining.

			Han vart etterkvart ein avhalden mann i heile bygdi, med ein stor barneflokk, som søkte lett saman med bygdefolket. Ein av sonene var prest. Han gjorde i fleire år tenesta som personellkapellan hjå faren i Lærdal. Søren Schelderup vart ''gamlepresten'' i Lærdal og ligg gravlagd på Hauge kyrkjegard.<ref>''Hauge kyrkje på Lærdalsøyri 100 år''. Utg. Ingvald Husabø Prenteverk. Leikanger. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708052}}. s.50</ref></blockquote>Datteren Anna Elise ble gift med [[Bjarnhard Janson Rumorh (1858–1939)\|Bjarnhard Rumohr]]. Han var godseier, og de bodde på gården Ytre Frønningen. Her fikk de satt opp et eget hus hvor Søren og Jensine bodde etter at de flyttet fra prestegården. Det ble ikke mange årene for Sørens del, han døde i 1896 året etter at han tok avskjed. I dødsannonsen heter det: ''«Min kjære Mand, forhenværende Sogneprest til Lærdal, Søren Schjelderup døde Juledags Aften stille og fredeligt 78 aar gammel.»''<ref>''Morgenbladet 1896.12.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18961230_78_792_1}}.</ref>

	== Se også ==		== Se også ==

Finnrind: /* Lærdal */ bilde

2025-08-31T21:26:35Z

Lærdal: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 21:26
Linje 21:		Linje 21:

	== Lærdal ==		== Lærdal ==
			{{Thumb\|Lærdal prestegård før 1896.jpg\|Lærdal prestegård, hvor Søren Schjelderup bodde fra 1870 til 1895. Det er han som står i porten på bildet, barna Henriette og Sverre bak ham. Kona Jensine står foran hesten.\|N.O.Reppen}}
	I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i [[Lærdal]] i [[Sogn]].		I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i [[Lærdal]] i [[Sogn]].

Finnrind: /* Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest */ Sørsamisk drakttradisjon

2025-08-31T13:17:38Z

Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest: Sørsamisk drakttradisjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 13:17
Linje 12:		Linje 12:
	Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.		Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.

	{{Thumb\|Kirkevigsling Hattfjelldal gruppebilde med uten tekst.jpg\|Prestefolket var med på et gruppebilde med samer fra området tatt i anledning kirkevigslingen i 1869. Søren til venstre av de fire bakerste med lys hatt. Kona Jensine sitter midt på foran i ~~tradisjonell samedrakt~~.\|dato=12. august 1869}}Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.		{{Thumb\|Kirkevigsling Hattfjelldal gruppebilde med uten tekst.jpg\|Prestefolket var med på et gruppebilde med samer fra området tatt i anledning kirkevigslingen i 1869. Søren til venstre av de fire bakerste med lys hatt. Kona Jensine sitter midt på foran i [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk drakt]].\|dato=12. august 1869}}Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.

	Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''		Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''

Finnrind på 31. aug. 2025 kl. 13:13

2025-08-31T13:13:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Søren Schjelderup.jpg\|Søren Schjelderup}}		{{thumb\|Søren Schjelderup.jpg\|Søren Schjelderup}} {{Thumb\|Schjelderup Søren med familie.jpg\|Søren Schjelderup med kona Jensine og de seks barna som vokste opp. Det er trolig fra venstre Anna Elise (f. 1962), Henriette (f. 1867), Søren, Sverre (f. 1857), Jensine med Sara (f. 1869) på fanget, Petra (f. 1856) og Helga (f. 1865). Bildet er sannsynligvis fra 1869-70.}}
	[[Søren Schjelderup (1818–1896)\|Søren Schjelderup]], født 6. oktober 1818 i [[Lødingen]], død 25. desember 1896, var prest.		[[Søren Schjelderup (1818–1896)\|Søren Schjelderup]], født 6. oktober 1818 i [[Lødingen]], død 25. desember 1896, var prest.

Linje 12:		Linje 12:
	Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.		Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.

	Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.		{{Thumb\|Kirkevigsling Hattfjelldal gruppebilde med uten tekst.jpg\|Prestefolket var med på et gruppebilde med samer fra området tatt i anledning kirkevigslingen i 1869. Søren til venstre av de fire bakerste med lys hatt. Kona Jensine sitter midt på foran i tradisjonell samedrakt.\|dato=12. august 1869}}Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.

	Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''		Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''

Finnrind på 31. aug. 2025 kl. 13:05

2025-08-31T13:05:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 13:05
Linje 7:		Linje 7:
	Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.		Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.

	28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), Anna Elise (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref>Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>		28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), Anna Elise (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref name=":0">Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>

	== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==		== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==
	Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.		Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.

			Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.

			Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''

			''Men presten ville ikkje høra på slikt. Det var nett her han ville barnet hans skulle ha grava si. Han skulle vera prest for finnane i Hattfjelldal, og då skulle det ikkje vera snakk om noko Finnkrå lenger.''

			''— Og se hvor mange fine tre som har spiret fram på finnenes gravsted.'' <ref>Svare (1973) s. 214-15</ref></blockquote>I samtalen med Svare kaller Njarka Schjelderup for «finneprest.» Svare tolket det som en hedersbetegnelse, at den samiske befolkningen anså ham som ''sin'' prest siden han hadde vist dem respekt slik mange nordmenn på den tiden ikke gjorde. Svare gjør også et poeng av at den siste finnemisjonæren i [[Vefsn prestegjeld\|Vefsn]], [[Peder Schjelderup (1744–1824)\|Peder Pedersen Schjelderup]], hadde samme etternavn.<ref name=":0" /> Søren og Peder stammet begge fra biskop i Trondheim [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)]]. Slektskapet var rett nok ganske fjernt, Peder Pedersen Schjelderup var firemenning av Sørens oldefar.

	== Lærdal ==		== Lærdal ==
Linje 28:		Linje 36:
	*[[Kjell Jacobsen\|Jacobsen, Kjell]]. ''Gardshistorie for Hattfjelldal''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008070}}.		*[[Kjell Jacobsen\|Jacobsen, Kjell]]. ''Gardshistorie for Hattfjelldal''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008070}}.
	*Svare, Reidar: "Litt om finnar og finneprestar". ''Helgeland Arbeiderblad 1970.11.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19701114_41_265_1}}.		*Svare, Reidar: "Litt om finnar og finneprestar". ''Helgeland Arbeiderblad 1970.11.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19701114_41_265_1}}.
			*Svare, Reidar. ''Frå gamal tid''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030208037}}.
	*{{Hbr1-1\|pl00000000005838\|Søren Schjelderup}}.		*{{Hbr1-1\|pl00000000005838\|Søren Schjelderup}}.

Finnrind på 31. aug. 2025 kl. 12:20

2025-08-31T12:20:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 12:20
Linje 14:		Linje 14:
	== Lærdal ==		== Lærdal ==
	I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i [[Lærdal]] i [[Sogn]].		I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i [[Lærdal]] i [[Sogn]].

			== Se også ==

			* Slekten [[Schjelderup]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 13:17
Linje 12:		Linje 12:
	Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.		Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.

	{{Thumb\|Kirkevigsling Hattfjelldal gruppebilde med uten tekst.jpg\|Prestefolket var med på et gruppebilde med samer fra området tatt i anledning kirkevigslingen i 1869. Søren til venstre av de fire bakerste med lys hatt. Kona Jensine sitter midt på foran i ~~tradisjonell samedrakt~~.\|dato=12. august 1869}}Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.		{{Thumb\|Kirkevigsling Hattfjelldal gruppebilde med uten tekst.jpg\|Prestefolket var med på et gruppebilde med samer fra området tatt i anledning kirkevigslingen i 1869. Søren til venstre av de fire bakerste med lys hatt. Kona Jensine sitter midt på foran i [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk drakt]].\|dato=12. august 1869}}Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.

	Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''		Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Søren Schjelderup.jpg\|Søren Schjelderup}}		{{thumb\|Søren Schjelderup.jpg\|Søren Schjelderup}} {{Thumb\|Schjelderup Søren med familie.jpg\|Søren Schjelderup med kona Jensine og de seks barna som vokste opp. Det er trolig fra venstre Anna Elise (f. 1962), Henriette (f. 1867), Søren, Sverre (f. 1857), Jensine med Sara (f. 1869) på fanget, Petra (f. 1856) og Helga (f. 1865). Bildet er sannsynligvis fra 1869-70.}}
	[[Søren Schjelderup (1818–1896)\|Søren Schjelderup]], født 6. oktober 1818 i [[Lødingen]], død 25. desember 1896, var prest.		[[Søren Schjelderup (1818–1896)\|Søren Schjelderup]], født 6. oktober 1818 i [[Lødingen]], død 25. desember 1896, var prest.

Linje 12:		Linje 12:
	Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.		Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.

	Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.		{{Thumb\|Kirkevigsling Hattfjelldal gruppebilde med uten tekst.jpg\|Prestefolket var med på et gruppebilde med samer fra området tatt i anledning kirkevigslingen i 1869. Søren til venstre av de fire bakerste med lys hatt. Kona Jensine sitter midt på foran i tradisjonell samedrakt.\|dato=12. august 1869}}Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.

	Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''		Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 13:05
Linje 7:		Linje 7:
	Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.		Søren Schjelderup ble [[Cand. theol.\|cand. theol]]. i 1846. Han var så huslærer hos prost [[Peter Marstrander (1808–1873)\|Peter Marstrander]] i [[Brønnøy prestegjeld\|Brønnøy]] fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i [[Trondenes]] 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.

	28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), Anna Elise (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref>Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>		28. desember 1853 ble han gift med [[Jensine Klykken Schjelderup (1825–1907)\|Jensine Petrine Grüner Klykken]]. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), Anna Elise (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.<ref name=":0">Svare (1970)</ref> Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070109340458\|Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197}} Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.</ref>

	== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==		== Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest ==
	Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.		Han ble utnevnt til sokneprest i [[Hattfjelldal prestegjeld]] i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli [[Hattfjelldal prestegård]], den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved [[kongelig resolusjon]] av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»<ref>''Efterretninger om geistlige Embeder i Norge''. Utg. Dybwad. no. 1870. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012808039}} s.577</ref> Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, [[Hattfjelldal kirke]] ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i [[Hattfjelldal kommune]] 1868-1870.

			Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og [[bureising]] var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske.

			Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av [[Gippe Njarka (1885–1971)\|Gippe Njarka]] (f. 1885). Hun var fra en [[Sørsamar\|sørsamisk]] [[Reindrift\|reineierfamilie]]. <blockquote>''Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.''

			''Men presten ville ikkje høra på slikt. Det var nett her han ville barnet hans skulle ha grava si. Han skulle vera prest for finnane i Hattfjelldal, og då skulle det ikkje vera snakk om noko Finnkrå lenger.''

			''— Og se hvor mange fine tre som har spiret fram på finnenes gravsted.'' <ref>Svare (1973) s. 214-15</ref></blockquote>I samtalen med Svare kaller Njarka Schjelderup for «finneprest.» Svare tolket det som en hedersbetegnelse, at den samiske befolkningen anså ham som ''sin'' prest siden han hadde vist dem respekt slik mange nordmenn på den tiden ikke gjorde. Svare gjør også et poeng av at den siste finnemisjonæren i [[Vefsn prestegjeld\|Vefsn]], [[Peder Schjelderup (1744–1824)\|Peder Pedersen Schjelderup]], hadde samme etternavn.<ref name=":0" /> Søren og Peder stammet begge fra biskop i Trondheim [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)]]. Slektskapet var rett nok ganske fjernt, Peder Pedersen Schjelderup var firemenning av Sørens oldefar.

	== Lærdal ==		== Lærdal ==
Linje 28:		Linje 36:
	*[[Kjell Jacobsen\|Jacobsen, Kjell]]. ''Gardshistorie for Hattfjelldal''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008070}}.		*[[Kjell Jacobsen\|Jacobsen, Kjell]]. ''Gardshistorie for Hattfjelldal''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008070}}.
	*Svare, Reidar: "Litt om finnar og finneprestar". ''Helgeland Arbeiderblad 1970.11.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19701114_41_265_1}}.		*Svare, Reidar: "Litt om finnar og finneprestar". ''Helgeland Arbeiderblad 1970.11.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19701114_41_265_1}}.
			*Svare, Reidar. ''Frå gamal tid''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030208037}}.
	*{{Hbr1-1\|pl00000000005838\|Søren Schjelderup}}.		*{{Hbr1-1\|pl00000000005838\|Søren Schjelderup}}.