Sørlandets Granittindustri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T13:32:26Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 13:32
Linje 20:		Linje 20:

	* Om registrering i ''Aust-Agder Blad 1930.12.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_austagderblad_null_null_19301230_64_102_1}}.		* Om registrering i ''Aust-Agder Blad 1930.12.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_austagderblad_null_null_19301230_64_102_1}}.
	* Om aktivitet i Fjære i ''Grimstad Adressetidende 1941.05.17''~~. 19410517~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19410517_86_56_1}}.		* Om aktivitet i Fjære i ''Grimstad Adressetidende 1941.05.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19410517_86_56_1}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:17:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:17
Linje 14:		Linje 14:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Steinindustri]]		[[Kategori:Steinindustri]]
	[[Kategori:Agder fylke]]		[[Kategori:Agder fylke]]

Cnyborg på 1. feb. 2023 kl. 14:20

2023-02-01T14:20:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 14:20
Linje 14:		Linje 14:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{Trenger kilder}}

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Steinindustri]]		[[Kategori:Steinindustri]]
	[[Kategori:Agder fylke]]		[[Kategori:Agder fylke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1930]]		[[Kategori:Etableringer i 1930]]

			* Om registrering i ''Aust-Agder Blad 1930.12.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_austagderblad_null_null_19301230_64_102_1}}.
			* Om aktivitet i Fjære i ''Grimstad Adressetidende 1941.05.17''. 19410517. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19410517_86_56_1}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Sørlandets Granittindustri AS til Sørlandets Granittindustri

2022-06-09T06:29:15Z

Kallrustad flyttet siden Sørlandets Granittindustri AS til Sørlandets Granittindustri

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. jun. 2022 kl. 06:29
(Ingen forskjell)

Kallrustad: noe formatering, husk kilder

2022-06-09T06:28:58Z

noe formatering, husk kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2022 kl. 06:28
Linje 1:		Linje 1:
	Selskapet Sørlandets Granittindustri AS ble innmeldt til firmaregisteret i slutten av 1930. De hadde først sitt hovedkontor i Tvedestrand, senere Kristiansand.		Selskapet '''[[Sørlandets Granittindustri\|Sørlandets Granittindustri AS]]''' ble innmeldt til firmaregisteret i slutten av 1930. De hadde først sitt hovedkontor i [[Tvedestrand]], senere [[Kristiansand]].

	De drev steinbrudd på fire lokasjoner, hvorav tre i daværende Vest-Agder (Spangereid, Lundegård i Austad, Sødal i Oddernes) og et i Aust-Agder (Høvåg). Selskapets steinbrudd produserte kantstein og gatestein av flere størrelser og kvaliteter. Det ble solgt både i Norge og utenlands; for eksempel kjøpte Arendal kommune flere hundre tusen brostein til sitt havneanlegg på 30-tallet.		De drev steinbrudd på fire lokasjoner, hvorav tre i daværende Vest-Agder (Spangereid, Lundegård i Austad, Sødal i Oddernes) og et i Aust-Agder (Høvåg). Selskapets steinbrudd produserte kantstein og gatestein av flere størrelser og kvaliteter. Det ble solgt både i Norge og utenlands; for eksempel kjøpte Arendal kommune flere hundre tusen brostein til sitt havneanlegg på 30-tallet.
Linje 11:		Linje 11:
	I 1937-38 var selskapet misfornøyd med at de fikk såpass liten eksportkvote sammenlignet med andre landsdeler, noe som ble rettet opp i (fra 1.18% til 5%). Hadde ikke det skjedd, kunne man kun ha hatt 3 av 80 steinhoggere i jobb.		I 1937-38 var selskapet misfornøyd med at de fikk såpass liten eksportkvote sammenlignet med andre landsdeler, noe som ble rettet opp i (fra 1.18% til 5%). Hadde ikke det skjedd, kunne man kun ha hatt 3 av 80 steinhoggere i jobb.

	Fra 1941 etablerte selskapet seg i daværende Fjære kommune, hvor de brøt såkalt Grimstadgranitt med tanke på eksport til Tyskland. Digre steinpilarer skulle brukes i Hitlers sportsanlegg i Nürnberg, men kom aldri ut av landet. Driften i disse bruddene ser ut til å ha fortsatt også etter krigen; i Grimstad Adressetidende er firmaet nevnt i Fjære kommunes skatteligning for 1950. Bruddet de hentet Grimstadgranitten fra ligger i Fjæreheia, som i dag er teaterscene.		Fra 1941 etablerte selskapet seg i daværende [[Fjære kommune]], hvor de brøt såkalt Grimstadgranitt med tanke på eksport til Tyskland. Digre steinpilarer skulle brukes i Hitlers sportsanlegg i Nürnberg, men kom aldri ut av landet. Driften i disse bruddene ser ut til å ha fortsatt også etter krigen; i Grimstad Adressetidende er firmaet nevnt i Fjære kommunes skatteligning for 1950. Bruddet de hentet Grimstadgranitten fra ligger i Fjæreheia, som i dag er teaterscene.

			== Kilder og litteratur ==
			*{{Trenger kilder}}

			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Steinindustri]]
			[[Kategori:Agder fylke]]
			[[Kategori:Etableringer i 1930]]
			{{bm}}

Lefsa: Lagt til flere opplysninger fra norske aviser

2022-06-08T14:54:47Z

Lagt til flere opplysninger fra norske aviser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	Selskapet Sørlandets Granittindustri AS ble innmeldt til firmaregisteret i slutten av 1930.		Selskapet Sørlandets Granittindustri AS ble innmeldt til firmaregisteret i slutten av 1930. De hadde først sitt hovedkontor i Tvedestrand, senere Kristiansand.

	De drev steinbrudd på fire lokasjoner, hvorav tre i daværende Vest-Agder og et i Aust-Agder (Høvåg).		De drev steinbrudd på fire lokasjoner, hvorav tre i daværende Vest-Agder (Spangereid, Lundegård i Austad, Sødal i Oddernes) og et i Aust-Agder (Høvåg). Selskapets steinbrudd produserte kantstein og gatestein av flere størrelser og kvaliteter. Det ble solgt både i Norge og utenlands; for eksempel kjøpte Arendal kommune flere hundre tusen brostein til sitt havneanlegg på 30-tallet.

	Firmaet ~~annonserte~~ etter arbeidskraft i avisene, og hadde arbeidere fra landsdelen og fra Østfold, som på den tiden hadde landets største granittindustri.		Firmaet averterte etter arbeidskraft i avisene (f.eks. Arbeiderbladet), og hadde arbeidere fra landsdelen og dessuten fra Østfold, som på den tiden hadde landets desidert største granittindustri.

	I aviser fra sommeren 1931 kommer det frem at steinhoggere fra Haldensdistriktet dro fra bruddet i Høvåg til Lillesand, og det var flere episoder med fyll, vold og hærverk. Etter gjerningsmennene fikk fengselsstraffer og bøter, ble det slutt på slike hendelser.		I sørlandske aviser fra sommeren 1931 kommer det frem at steinhoggere fra Haldensdistriktet på fritiden dro fra bruddet i Høvåg inn til Lillesand, og det var flere episoder med fyll, vold og hærverk. Etter at gjerningsmennene fikk fengselsstraffer og bøter, ble det slutt på slike hendelser. Hovedbruddet i Høvåg ligger ved det såkalte Dansefjellet innenfor Bjorviga på Østre Vallesverd. Her kan man den dag i dag se mange gatestein og stedene hvor man har kilt blokker ut av fjellet. Selskapet fikk 10 års bruksrett i 1931, men driften ser ut til å ha stoppet før andre verdenskrig. Ifølge Fædrelandsvennen i 1931 skulle det ansettes 20-30 arbeidere i bruddet.

	I ~~1937-38~~ var ~~selskapet misfornøyd~~ med ~~at de fikk såpass liten eksportkvote~~, ~~noe som ble rettet opp i (fra 1.1% til 5%)~~.		I 1936 var det innbrudd i en redskapsbod i steinbruddet i Sødal ved Kristiansand. Tyvene fikk med seg kobbertråd og annet dyrt utstyr. Driften i bruddet hadde på det tidspunktet vært stanset i 3-4 år, skrev Agder Tidend.

	Fra 1941 etablerte selskapet seg i daværende Fjære kommune, hvor de brøt såkalt Grimstadgranitt med tanke på eksport til Tyskland. Driften ser ut til å ha fortsatt også etter krigen; i Grimstad Adressetidende er firmaet nevnt i Fjære kommunes skatteligning for 1950.		I 1937-38 var selskapet misfornøyd med at de fikk såpass liten eksportkvote sammenlignet med andre landsdeler, noe som ble rettet opp i (fra 1.18% til 5%). Hadde ikke det skjedd, kunne man kun ha hatt 3 av 80 steinhoggere i jobb.

			Fra 1941 etablerte selskapet seg i daværende Fjære kommune, hvor de brøt såkalt Grimstadgranitt med tanke på eksport til Tyskland. Digre steinpilarer skulle brukes i Hitlers sportsanlegg i Nürnberg, men kom aldri ut av landet. Driften i disse bruddene ser ut til å ha fortsatt også etter krigen; i Grimstad Adressetidende er firmaet nevnt i Fjære kommunes skatteligning for 1950. Bruddet de hentet Grimstadgranitten fra ligger i Fjæreheia, som i dag er teaterscene.

Lefsa: la til mer om 40- og 50-tallet

2022-06-08T13:27:43Z

la til mer om 40- og 50-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 13:27
Linje 8:		Linje 8:

	I 1937-38 var selskapet misfornøyd med at de fikk såpass liten eksportkvote, noe som ble rettet opp i (fra 1.1% til 5%).		I 1937-38 var selskapet misfornøyd med at de fikk såpass liten eksportkvote, noe som ble rettet opp i (fra 1.1% til 5%).

			Fra 1941 etablerte selskapet seg i daværende Fjære kommune, hvor de brøt såkalt Grimstadgranitt med tanke på eksport til Tyskland. Driften ser ut til å ha fortsatt også etter krigen; i Grimstad Adressetidende er firmaet nevnt i Fjære kommunes skatteligning for 1950.

Lefsa: Begynte på side om Sørlandets Granittindustri AS

2022-06-08T13:25:57Z

Begynte på side om Sørlandets Granittindustri AS

Ny side

Selskapet Sørlandets Granittindustri AS ble innmeldt til firmaregisteret i slutten av 1930.

De drev steinbrudd på fire lokasjoner, hvorav tre i daværende Vest-Agder og et i Aust-Agder (Høvåg).

Firmaet annonserte etter arbeidskraft i avisene, og hadde arbeidere fra landsdelen og fra Østfold, som på den tiden hadde landets største granittindustri.

I aviser fra sommeren 1931 kommer det frem at steinhoggere fra Haldensdistriktet dro fra bruddet i Høvåg til Lillesand, og det var flere episoder med fyll, vold og hærverk. Etter gjerningsmennene fikk fengselsstraffer og bøter, ble det slutt på slike hendelser.

I 1937-38 var selskapet misfornøyd med at de fikk såpass liten eksportkvote, noe som ble rettet opp i (fra 1.1% til 5%).