Sørsamar - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T03:44:13Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:44
Linje 22:		Linje 22:
	*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.]		*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.]

	[[Kategori:~~sørsamisk~~ historie og kultur\| ]]		[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur\| ]]
	[[Kategori:~~samisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Helgeland]]		[[Kategori:Helgeland]]
	[[Kategori:Namdalen]]		[[Kategori:Namdalen]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:05:33Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:05
Linje 22:		Linje 22:
	*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.]		*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.]

	[[~~kategori~~:sørsamisk historie og kultur\| ]]		[[Kategori:sørsamisk historie og kultur\| ]]
	[[~~kategori~~:samisk historie og kultur]]		[[Kategori:samisk historie og kultur]]
	[[~~kategori~~:Helgeland]]		[[Kategori:Helgeland]]
	[[~~kategori~~:Namdalen]]		[[Kategori:Namdalen]]
	[[~~kategori~~:Innherred]]		[[Kategori:Innherred]]
	[[~~kategori~~:Stjørdalen]]		[[Kategori:Stjørdalen]]
	[[~~kategori~~:Gauldalen]]		[[Kategori:Gauldalen]]
	[[~~kategori~~:Orkdalen]]		[[Kategori:Orkdalen]]
	[[~~kategori~~:Fosen]]		[[Kategori:Fosen]]
	[[~~kategori~~:Nordmøre]]		[[Kategori:Nordmøre]]
	[[~~kategori~~:Nord-Østerdalen]]		[[Kategori:Nord-Østerdalen]]
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: Vidare lesing

2019-01-28T09:03:20Z

Vidare lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 09:03
Linje 17:		Linje 17:

	== Musikk ==		== Musikk ==

			== Vidare lesing ==

			*[https://www.idunn.no/heimen/2018/01/samer_er_vort_rette_nationale_navn_hundre_aars_soersamisk Kolberg, Asbjørn: «"Samer er vort rette nationale navn" – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser», i ''Heimen'' 1/2018.]

	[[kategori:sørsamisk historie og kultur\| ]]		[[kategori:sørsamisk historie og kultur\| ]]

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 15:55

2017-03-14T15:55:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 15:55
Linje 18:		Linje 18:
	== Musikk ==		== Musikk ==

	[[kategori:~~sørsamer~~\| ]]		[[kategori:sørsamisk historie og kultur\| ]]
	[[kategori:~~samer~~]]		[[kategori:samisk historie og kultur]]
	[[kategori:Helgeland]]		[[kategori:Helgeland]]
	[[kategori:Namdalen]]		[[kategori:Namdalen]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T11:42:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 11:42
Linje 29:		Linje 29:
	[[kategori:Nordmøre]]		[[kategori:Nordmøre]]
	[[kategori:Nord-Østerdalen]]		[[kategori:Nord-Østerdalen]]
			{{nn}}

Olve Utne på 13. mai 2015 kl. 10:12

2015-05-13T10:12:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 10:12
Linje 20:		Linje 20:
	[[kategori:sørsamer\| ]]		[[kategori:sørsamer\| ]]
	[[kategori:samer]]		[[kategori:samer]]
			[[kategori:Helgeland]]
			[[kategori:Namdalen]]
			[[kategori:Innherred]]
			[[kategori:Stjørdalen]]
			[[kategori:Gauldalen]]
			[[kategori:Orkdalen]]
			[[kategori:Fosen]]
			[[kategori:Nordmøre]]
			[[kategori:Nord-Østerdalen]]

Olve Utne: /* Byggjeskikk */

2012-10-30T18:56:24Z

Byggjeskikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2012 kl. 18:56
Linje 10:		Linje 10:
	== Byggjeskikk ==		== Byggjeskikk ==
	{{thumb\|28375 Ankarede - gaaetie.jpg\|Sørsamisk ''[[gåetie]]'' i [[Ankarede]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|28375 Ankarede - gaaetie.jpg\|Sørsamisk ''[[gåetie]]'' i [[Ankarede]].\|Olve Utne}}
			Det mest særprega i den sørsamiske byggjeskikken er at veggene i bogestongskåta går opp i ein spiss heller enn i ein kuppel slik som vi typisk ser det i nordsamiske [[gamme\|gammar]].

	{{thumb\|Sami Storehouse.jpg\|Sørsamisk ''[[buvrie]]'' på Skansen i Stockholm.\|M. Prinke}}		{{thumb\|Sami Storehouse.jpg\|Sørsamisk ''[[buvrie]]'' på Skansen i Stockholm.\|M. Prinke}}

Olve Utne: /* Språk */

2012-10-30T14:40:14Z

Språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2012 kl. 14:40
Linje 2:		Linje 2:

	== Språk ==		== Språk ==
			{{thumb\|C04018 Snaaasen gaerjagaaetie.jpg\|Snåsa bibliotek er Snåasen gærjagåetie på sørsamisk.\|Olve Utne}}
	:''Sjå òg '''[[sørsamisk]]'''.''		:''Sjå òg '''[[sørsamisk]]'''.''
	[[Sørsamisk]] språk skil seg ut frå dei samiske nabospråka ved eit konservativt konsonantsystem, inkludert bevarte nasalar i utlyd, og mangel av [[stadieveksling]]. Vokalsystemet er prega av eit omfattande [[omlyd]]ssystem. I ordskatten utmerkjer sørsamisk seg med eit stort antal lånord frå [[urnordisk]].		[[Sørsamisk]] språk skil seg ut frå dei samiske nabospråka ved eit konservativt konsonantsystem, inkludert bevarte nasalar i utlyd, og mangel av [[stadieveksling]]. Vokalsystemet er prega av eit omfattande [[omlyd]]ssystem. I ordskatten utmerkjer sørsamisk seg med eit stort antal lånord frå [[urnordisk]].

Olve Utne på 30. okt. 2012 kl. 14:33

2012-10-30T14:33:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2012 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg\|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.}}'''[[Sørsamar\|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar\|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie ~~—~~ det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og [[Yngvar Nielsen]] sin [[framrykkingsteorien\|framrykkingsteori]], som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ''[[ex silentio]]'' at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og [[arkeologi]]ske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg\|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.}}'''[[Sørsamar\|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar\|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie: det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og [[Yngvar Nielsen]] sin [[framrykkingsteorien\|framrykkingsteori]], som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ''[[ex silentio]]'' at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og [[arkeologi]]ske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra. </onlyinclude>

	== Språk ==		== Språk ==

Olve Utne på 30. okt. 2012 kl. 14:33

2012-10-30T14:33:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2012 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg\|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.}}'''[[Sørsamar\|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar\|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie — det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og [[Yngvar Nielsen]] sin [[framrykkingsteorien\|framrykkingsteori]], som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ''[[ex silentio]]'' at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over skriftlige og ~~arkeologiske kjelder~~ har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vietjere (Nordset i Rendalen, 1160-1260 evt).jpg\|''[[Viehtjere]]'' (‘runebommehammar’) frå Rendalen i Østerdalen, datert til kring 1160–1260 evt.}}'''[[Sørsamar\|Sørsamane]]''' er den gruppa av samar som tradisjonelt bur lengst i sørvest av dei samiske folka. I vidare forstand er ofte [[umesamar\|umesamane]] inkludert, og gruppa inkluderer da så å seie alle samar som tradisjonelt har budd sør for [[Saltfjellet]] i [[Norge]] og sør for [[Arjeplog]] i [[Sverige]]. Språklig sett viser [[sørsamisk]] arkaiske trekk. Det finst to motstridande ytterpunkt i synet på sørsamisk historie — det tradisjonelle synet, som er at samane har vore til stades i området i uminnelige tider og representerer urbefolkninga i Skandinavia; og [[Yngvar Nielsen]] sin [[framrykkingsteorien\|framrykkingsteori]], som seier at mangelen på historiske kjelder om samisk nærvere i Midt- og Sør-Norge beviser ''[[ex silentio]]'' at samane har rykka inn frå nord og at dette ikkje skjedde før på 1700- og 1800-talet. Ei etter kvart svært fyldig liste over historiske kjelder — i form av både skriftlige dokument og [[arkeologi]]ske funn — har ført til at forsvaret for framrykkingsteorien har meir eller mindre stilna sidan 1990-åra. </onlyinclude>

	== Språk ==		== Språk ==