Sørsjeteen (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Hst002: Føyd til informasjon om hvordan steinene ble fraktet frem

2026-04-09T15:07:06Z

Føyd til informasjon om hvordan steinene ble fraktet frem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Sørsjeteen.jpeg\|miniatyr\|Sørsjeteen i Tromsø ca 1900. Fotograf [[Thekla Høegh]]/Tromsø museum.]]		[[Fil:Sørsjeteen.jpeg\|miniatyr\|Sørsjeteen i Tromsø ca 1900. Fotograf [[Thekla Høegh]]/Tromsø museum.]]
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I ~~denne byen~~ kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I Tromsø kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av Sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av Sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ~~ved~~ [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. ~~De tunge steinene~~ ble fraktet på ~~en trallebane ut~~ på ~~moloen~~. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt fra Roehaugen i [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. Svære steiner ble fraktet på traller til arbeidsplassen. Svake hellinger ga trallene fart på skinnegangen. Hester trakk de tomme trallene tilbake til steindbruddet. Mot sør der Balsfjordvinden lagde de kraftigste bølgene ble det plassert steinblokker på havbunnen som veide 5 tonn.<ref>Nordlys 21. mai 1959: "Verdens lengste bardisk - sør og nordjetèen jubilerer. En 50 års saga i STEIN"</ref> Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med [[Nordsjeteen (Tromsø)\|Nordsjeteen]]. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>

Siri Iversen: koord

2026-03-31T12:05:03Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 12:05
Linje 13:		Linje 13:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=s%C3%B8rsjeteen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=69.64457860107842,18.955305218696594,69.64290102459454,18.959349989891052&zoom=18&id=65fd3267-9613-11ec-b1c5-005056bf50a4 Om Sørsjeteen i Tromsø på Kulturminnesøk.no]		* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=s%C3%B8rsjeteen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=69.64457860107842,18.955305218696594,69.64290102459454,18.959349989891052&zoom=18&id=65fd3267-9613-11ec-b1c5-005056bf50a4 Om Sørsjeteen i Tromsø på Kulturminnesøk.no]
			{{Artikkelkoord\|69.6439438\|N\|18.9576987\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Kaier]]		[[Kategori:Kaier]]
	[[Kategori:Hamner]]		[[Kategori:Hamner]]
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: satt inn bilde

2025-09-05T14:20:23Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Sørsjeteen.jpeg\|miniatyr\|Sørsjeteen i Tromsø ca 1900. Fotograf [[Thekla Høegh]]/Tromsø museum.]]
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I denne byen kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I denne byen kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

Kallrustad på 5. sep. 2025 kl. 09:17

2025-09-05T09:17:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 09:17
Linje 6:		Linje 6:

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>

			== Referanser ==
			<references />

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 13:		Linje 16:
	[[Kategori:Kaier]]		[[Kategori:Kaier]]
	[[Kategori:Hamner]]		[[Kategori:Hamner]]
			{{bm}}

Kallrustad på 5. sep. 2025 kl. 09:13

2025-09-05T09:13:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I [[Tromsø]] kalles moloer for sjetee~~. Ordet sjetee~~ er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I denne byen kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av ~~sørsjeteen~~ ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av Sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

Siri Iversen: lenke

2025-09-05T08:06:09Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 08:06
Linje 3:		Linje 3:
	Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved Balsfjordgata.<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>

Siri Iversen: noen lenker

2025-09-05T08:02:12Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I Tromsø kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved Strandgata 1 der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I [[Tromsø]] kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i Tromsøsundet. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på Tromsøya, nærmere bestemt ved Balsfjordgata.<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved Balsfjordgata.<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>

Siri Iversen: lagt inn lenker til kildene

2025-09-05T07:58:49Z

lagt inn lenker til kildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I Tromsø kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved Strandgata 1 der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I Tromsø kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved Strandgata 1 der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i Tromsøsundet. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''.[5] Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»~~[6]~~		Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i Tromsøsundet. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på Tromsøya, nærmere bestemt ved Balsfjordgata.~~[7]~~ Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på Tromsøya, nærmere bestemt ved Balsfjordgata.<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.~~[8]~~		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==





	[5] Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22

	~~[6] Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.~~

	~~[7] Kristoffersen, Ivan (1977): Havn og havneliv i Tromsø. Tromsø: Tromsø havnevesen, s. 34.~~

	~~[8] Hegstad, Sveinulf (1997): Byvandringer. Tromsø. I Fotefar mot nord-serien, s. 14.~~

	~~Ytreberg, N. A. (1962): Tromsø bys historie, annet bind, s. 68.<nowiki>https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen</nowiki> (hentet august 2025).~~

	* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=s%C3%B8rsjeteen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=69.64457860107842,18.955305218696594,69.64290102459454,18.959349989891052&zoom=18&id=65fd3267-9613-11ec-b1c5-005056bf50a4 Om Sørsjeteen i Tromsø på Kulturminnesøk.no]		* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=s%C3%B8rsjeteen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=69.64457860107842,18.955305218696594,69.64290102459454,18.959349989891052&zoom=18&id=65fd3267-9613-11ec-b1c5-005056bf50a4 Om Sørsjeteen i Tromsø på Kulturminnesøk.no]

Siri Iversen: mellomlagring

2025-09-05T07:52:41Z

mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I Tromsø kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.[1] En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved Strandgata 1 der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.[2]		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I Tromsø kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved Strandgata 1 der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898.~~[3]~~ Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein.~~[4]~~ Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i Tromsøsundet. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''.[5] Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»[6]		Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i Tromsøsundet. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''.[5] Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»[6]

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på Tromsøya, nærmere bestemt ved Balsfjordgata.[7] Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på Tromsøya, nærmere bestemt ved Balsfjordgata.[7] Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.
Linje 8:		Linje 8:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	~~[1] «sjeté». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹<nowiki>https://naob.no/ordbok/sjeté›</nowiki> (hentet august 2025).~~

	~~[2] <nowiki>https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen</nowiki> (hentet august 2025).~~

	~~[3] <nowiki>https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen</nowiki> (hentet august 2025).~~

	~~[4] Ytreberg, N. A. (1962): Tromsø bys historie, annet bind, s. 68.~~

	[5] Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22		[5] Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22

Siri Iversen: ekstern lenke

2025-09-05T07:45:50Z

ekstern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 07:45
Linje 26:		Linje 26:
	Ytreberg, N. A. (1962): Tromsø bys historie, annet bind, s. 68.<nowiki>https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen</nowiki> (hentet august 2025).		Ytreberg, N. A. (1962): Tromsø bys historie, annet bind, s. 68.<nowiki>https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen</nowiki> (hentet august 2025).

	* https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=s%C3%B8rsjeteen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=69.64457860107842,18.955305218696594,69.64290102459454,18.959349989891052&zoom=18&id=65fd3267-9613-11ec-b1c5-005056bf50a4		* [https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=s%C3%B8rsjeteen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=69.64457860107842,18.955305218696594,69.64290102459454,18.959349989891052&zoom=18&id=65fd3267-9613-11ec-b1c5-005056bf50a4 Om Sørsjeteen i Tromsø på Kulturminnesøk.no]

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Kaier]]		[[Kategori:Kaier]]
	[[Kategori:Hamner]]		[[Kategori:Hamner]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Sørsjeteen.jpeg\|miniatyr\|Sørsjeteen i Tromsø ca 1900. Fotograf [[Thekla Høegh]]/Tromsø museum.]]		[[Fil:Sørsjeteen.jpeg\|miniatyr\|Sørsjeteen i Tromsø ca 1900. Fotograf [[Thekla Høegh]]/Tromsø museum.]]
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I ~~denne byen~~ kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I Tromsø kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av Sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av Sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ~~ved~~ [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. ~~De tunge steinene~~ ble fraktet på ~~en trallebane ut~~ på ~~moloen~~. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt fra Roehaugen i [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. Svære steiner ble fraktet på traller til arbeidsplassen. Svake hellinger ga trallene fart på skinnegangen. Hester trakk de tomme trallene tilbake til steindbruddet. Mot sør der Balsfjordvinden lagde de kraftigste bølgene ble det plassert steinblokker på havbunnen som veide 5 tonn.<ref>Nordlys 21. mai 1959: "Verdens lengste bardisk - sør og nordjetèen jubilerer. En 50 års saga i STEIN"</ref> Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med [[Nordsjeteen (Tromsø)\|Nordsjeteen]]. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I [[Tromsø]] kalles moloer for sjetee~~. Ordet sjetee~~ er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)\|Sørsjeteen]]''' er en molo i [[Tromsø]]. I denne byen kalles moloer for sjetee, som er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av ~~sørsjeteen~~ ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av Sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 08:06
Linje 3:		Linje 3:
	Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved Balsfjordgata.<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved [[Balsfjordgata (Tromsø)\|Balsfjordgata]].<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I Tromsø kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved Strandgata 1 der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>		'''[[Sørsjeteen (Tromsø)]]''' I [[Tromsø]] kalles moloer for sjetee. Ordet sjetee er en fransk betegnelse for ei demning som beskytter et havneinnløp mot storm og sjø.<ref>sjeté - Det Norske Akademis [https://naob.no/ordbok/sjet%C3%A9 ordbok]</ref> En av disse var Sørsjeteen, også omtalt som Finngam-sjetèen i skriftlige kilder. Den ligger på Finngamgrunnen, like ved [[Strandgata 1 (Tromsø)\|Strandgata 1]] der Tromsø fryseri og kjøleanlegg tidligere holdt til.<ref name=":0">Sørsjeteen - [https://digitaltmuseum.no/011085440502/sorsjeteen DigitaltMuseum]</ref>

	Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i Tromsøsundet. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>		Planene for bygging av sørsjeteen ble godkjent av havnedirektøren og enstemmig vedtatt i bystyret 8. november i 1898<ref name=":0" />. Samtidig som dette ble planene for nordsjeteen også vedtatt. Sørsjeeten skulle finansieres gjennom statens havnebudsjett, men der var det skrint. Midlene måtte innhentes et annet sted, men hvor? Et annet problem var mangel på stein<ref>''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098\|side=78}}.</ref>. Det var et hodebry. Imens økte kravet om igangsettelse ytterligere, spesielt etter en storm i [[Tromsøsundet]]. Den 25. februar i 1901 blåste det opp et kraftig uvær som voldte store skader på skip og prammer, og båtene stod i fare for å drive i land og knuses mot hverandre. Særlig var det en bekymring i forhold til vårtorskefisket i Finnmark: ''«hvis stormen var indtraadt under den almindelige ansamling av fiskerbaade under fart til og fra Finnmarken, vilde skaden være overmåte stor''<ref>Tromsø Havnevesen H112, Tromsø jettèanlegg 355, Indst. S. VIII B. (1901-1902), Indstilling fra næringskomiteen nr. 1 angaaende havnevæsnets budget. (St. prp. Nr. 1, hovedpost VIII A, kap. 5, tit. 1-41, st. prp. Nr. 61 samt dok. nr. 36), S.22</ref>. Distriktsingeniøren utrykte senere at det det gjaldt «å få dempet den sjø.»<ref>Tromsø byarkiv, Havnevesen H124, 357, 1903-1908, brev fra Distriksingeniøren i 3 distrikt til Statens havnevesen, Kristiania 9. mars 1908.</ref>

	Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på Tromsøya, nærmere bestemt ved Balsfjordgata.<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne Arnt Flønæs og Baro Olsen som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.		Da byggingen av sørsjeteen kunne igangsettes i 1903 skyldtes det to forhold. Det ene var at bystyret kunne bevilge en del av beløpet på grunn av økning i byens tollinntekter. Men ikke minst sparte kommunen penger på å hente stein fra et steinbrudd på [[Tromsøya]], nærmere bestemt ved Balsfjordgata.<ref>Kristoffersen, Ivan. ''Havn og havneliv i Tromsø''. Utg. Havnevesenet. Tromsø. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106056\|side=36}}.</ref> Dette var om lag en kilometer sør for sjeteen. De tunge steinene ble fraktet på en trallebane ut på moloen. Det var de to brødrene og gråsteinsmurerne [[Arnt Flønæs]] og [[Baro Olsen (1842–1937)\|Baro Olsen]] som fikk oppdraget etter at de var ferdige med Nordsjeteen. I starten valgte steinarbeiderne å la det stå igjen en åpning i moloen et stykke ute, slik at småbåtene fortsatt kunne bruke den vante ruten inn til indre havn. Men åpningen manglet et rekkverk og utgjorde en fare folk. Særlig var det knyttet en bekymring til at smågutter som var fascinert av trallebanen skulle falle i sjøen. Åpningen måtte derfor mures igjen.

	Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>		Da Sørsjeteen stod ferdig i 1906, ga den ikke bare et vern mot været. Den ble også et yndet sted å promenere. Den gang som nå kunne de spaserende nok legge merke til at Baro Olsen hadde hogd navnet sitt inn på et par av steinene.<ref>''Tromsø : byvandringer''. Utg. Tromsø kommune, kulturavd.. Tromsø. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062406066\|side=14}}.</ref>