Søve gruver - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. aug. 2022 kl. 15:22

2022-08-02T15:22:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Søve gruver]]''' er eit nedlagt gruveanlegg i [[Fensfeltet]] i nærleiken av [[Ulefoss]] i [[Telemark]]. Drifta var basert på kalksteinsmineralet ''søvitt'', som blei oppdaga i 1920. I 1921 publiserte professor [[C. W. Brøgger]] sitt store verk ''Das Fengebiet in Telemark, Norwegen''. Der introduserte han omgrepet «søvitt» fyrste gongen. Søvitten inneheld grunnstoffet ''Niob'' som m.a. kan nyttast i stållegeringa i produksjon av våpenrakettar.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref> «Cappelengangen» låg ved Søvestranda og «Hydrogangen» låg mellom Søvestranda og Tangen.		'''[[Søve gruver]]''' er eit nedlagt gruveanlegg i [[Fensfeltet]] i nærleiken av [[Ulefoss]] i [[Telemark]]. Drifta var basert på kalksteinsmineralet ''søvitt'', som blei oppdaga i 1920. I 1921 publiserte professor [[C. W. Brøgger]] sitt store verk ''Das Fengebiet in Telemark, Norwegen''. Der introduserte han omgrepet «søvitt» fyrste gongen. Søvitten inneheld grunnstoffet ''Niob'' som m.a. kan nyttast i stållegeringa i produksjon av våpenrakettar.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref> «Cappelengangen» låg ved Søvestranda og «Hydrogangen» låg mellom Søvestranda og Tangen.

	== 2. verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==
	Under 2. verdskrig blei det mangel på råstoff til produksjon av kunstgjødsel, og søvittens innhald av fosfor og kalk gjorde mineralet interessant som gjødselråstoff. I juni 1942 mottok [[Norsk Hydro]] på [[Herøya]] 50 tonn søvitt frå Søve gruver, og starta forsøk på å framstille gjødsel til landbruket med utgangspunkt i råstoffet. Norsk Hydro var skeptisk til om søvittforekomsten på Søve egna seg til å drive effektiv gjødselproduksjon, og innstilte forsøka i 1944. Tyskarane heldt imidlertid fram å utvikle rakettar som krevde tilgang på mineralet, og Søve gruver fekk dermed ei strategisk betydning for den tyske krigsmakta. I juli 1943 ankom ei gruppe tyske geologar Ulefoss. Dei skulle undersøke om mineralet frå Søve gruver kunne nyttast i framstillinga av dei sokalla V1- og V2-rakettane, som Hitler få veker tidlegare hadde gjeve høgste prioritet etter å ha skrinlagt ambisjonane om å utvikle atomvåpen.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref>		Under 2. verdskrig blei det mangel på råstoff til produksjon av kunstgjødsel, og søvittens innhald av fosfor og kalk gjorde mineralet interessant som gjødselråstoff. I juni 1942 mottok [[Norsk Hydro]] på [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] 50 tonn søvitt frå Søve gruver, og starta forsøk på å framstille gjødsel til landbruket med utgangspunkt i råstoffet. Norsk Hydro var skeptisk til om søvittforekomsten på Søve egna seg til å drive effektiv gjødselproduksjon, og innstilte forsøka i 1944. Tyskarane heldt imidlertid fram å utvikle rakettar som krevde tilgang på mineralet, og Søve gruver fekk dermed ei strategisk betydning for den tyske krigsmakta. I juli 1943 ankom ei gruppe tyske geologar Ulefoss. Dei skulle undersøke om mineralet frå Søve gruver kunne nyttast i framstillinga av dei sokalla V1- og V2-rakettane, som Hitler få veker tidlegare hadde gjeve høgste prioritet etter å ha skrinlagt ambisjonane om å utvikle atomvåpen.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref>

	== Etterkrigstida ==		== Etterkrigstida ==

Olve Utne: {{nn}}

2021-07-02T11:05:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:05
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Nome kommune]]		[[Kategori:Nome kommune]]
	[[Kategori:Ulefoss]]		[[Kategori:Ulefoss]]
			{{nn}}

Per Ormestøyl på 15. feb. 2018 kl. 13:07

2018-02-15T13:07:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Søve gruver]]''' er eit nedlagt gruveanlegg i [[Fensfeltet]] ~~nærme~~ [[Ulefoss]] i [[Telemark]] ~~fylke~~.		'''[[Søve gruver]]''' er eit nedlagt gruveanlegg i [[Fensfeltet]] i nærleiken av [[Ulefoss]] i [[Telemark]]. Drifta var basert på kalksteinsmineralet ''søvitt'', som blei oppdaga i 1920. I 1921 publiserte professor [[C. W. Brøgger]] sitt store verk ''Das Fengebiet in Telemark, Norwegen''. Der introduserte han omgrepet «søvitt» fyrste gongen. Søvitten inneheld grunnstoffet ''Niob'' som m.a. kan nyttast i stållegeringa i produksjon av våpenrakettar.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref> «Cappelengangen» låg ved Søvestranda og «Hydrogangen» låg mellom Søvestranda og Tangen.

	~~«Cappelengangen» ligg ved Søvestranda og «Hydrogangen» ligg mellom Søvestranda og Tangen.~~

	Drifta var basert på kalksteinsmineralet ''søvitt'', som blei oppdaga i 1920. I 1921 publiserte professor [[C. W. Brøgger]] sitt store verk ''Das Fengebiet in Telemark, Norwegen''. Der introduserte han omgrepet «søvitt» fyrste gongen. Søvitten inneheld grunnstoffet ''Niob'' som m.a. kan nyttast i stållegeringa i produksjon av våpenrakettar.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref>

	== 2. verdenskrig ==		== 2. verdenskrig ==
Linje 18:		Linje 14:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [[Gerhard Hedlund]]: ''Niob : romfartsmetallet fra Ulefoss : gruvene på Søve 1942-45 og 1952-65'', Ulefoss, 1995. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200108 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla]].		* [[Gerhard Hedlund]]: ''Niob : romfartsmetallet fra Ulefoss : gruvene på Søve 1942-45 og 1952-65'', Ulefoss, 1995. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200108 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla]].
			* [https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12002004/05-04-2005 Brennpunkt, Gruvens hemmeligheter]
	* [https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12002004/05-04-2005 Brennpunkt, Gruvens hemmeligheter]

	[[Kategori:Opphør i 1963]]		[[Kategori:Opphør i 1963]]

Per Ormestøyl på 15. feb. 2018 kl. 13:06

2018-02-15T13:06:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2018 kl. 13:06
Linje 17:		Linje 17:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* Gerhard Hedlund: ''Niob : romfartsmetallet fra Ulefoss : gruvene på Søve 1942-45 og 1952-65'', Ulefoss, 1995. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200108 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla]].		* [[Gerhard Hedlund]]: ''Niob : romfartsmetallet fra Ulefoss : gruvene på Søve 1942-45 og 1952-65'', Ulefoss, 1995. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200108 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla]].

	* [https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12002004/05-04-2005 Brennpunkt, Gruvens hemmeligheter]		* [https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12002004/05-04-2005 Brennpunkt, Gruvens hemmeligheter]

Per Ormestøyl: Ny side: '''Søve gruver''' er eit nedlagt gruveanlegg i Fensfeltet nærme Ulefoss i Telemark fylke. «Cappelengangen» ligg ved Søvestranda og «Hydrogangen» ligg mellom Sø...

2018-02-15T13:05:42Z

Ny side: '''Søve gruver''' er eit nedlagt gruveanlegg i Fensfeltet nærme Ulefoss i Telemark fylke. «Cappelengangen» ligg ved Søvestranda og «Hydrogangen» ligg mellom Sø...

Ny side

'''[[Søve gruver]]''' er eit nedlagt gruveanlegg i [[Fensfeltet]] nærme [[Ulefoss]] i [[Telemark]] fylke.

«Cappelengangen» ligg ved Søvestranda og «Hydrogangen» ligg mellom Søvestranda og Tangen.

Drifta var basert på kalksteinsmineralet ''søvitt'', som blei oppdaga i 1920. I 1921 publiserte professor [[C. W. Brøgger]] sitt store verk ''Das Fengebiet in Telemark, Norwegen''. Der introduserte han omgrepet «søvitt» fyrste gongen. Søvitten inneheld grunnstoffet ''Niob'' som m.a. kan nyttast i stållegeringa i produksjon av våpenrakettar.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref>

== 2. verdenskrig ==
Under 2. verdskrig blei det mangel på råstoff til produksjon av kunstgjødsel, og søvittens innhald av fosfor og kalk gjorde mineralet interessant som gjødselråstoff. I juni 1942 mottok [[Norsk Hydro]] på [[Herøya]] 50 tonn søvitt frå Søve gruver, og starta forsøk på å framstille gjødsel til landbruket med utgangspunkt i råstoffet. Norsk Hydro var skeptisk til om søvittforekomsten på Søve egna seg til å drive effektiv gjødselproduksjon, og innstilte forsøka i 1944. Tyskarane heldt imidlertid fram å utvikle rakettar som krevde tilgang på mineralet, og Søve gruver fekk dermed ei strategisk betydning for den tyske krigsmakta. I juli 1943 ankom ei gruppe tyske geologar Ulefoss. Dei skulle undersøke om mineralet frå Søve gruver kunne nyttast i framstillinga av dei sokalla V1- og V2-rakettane, som Hitler få veker tidlegare hadde gjeve høgste prioritet etter å ha skrinlagt ambisjonane om å utvikle atomvåpen.<ref>Hedlund, 1995, s. 12 </ref>

== Etterkrigstida ==
Produksjonsnivået var til tider oppe i 100 000 til 130 000 tonn i året. Av denne massa kunne ein på det meste ta ut ca. 350 til 400 tonn ''niob''.

Den totale arbeidsstokken i gruvene var på 110 gruvearbeidarar og 15 funksjonærar. Gruvedrifta pågjekk fram til 1963, då gruva blei nedlagt.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* Gerhard Hedlund: ''Niob : romfartsmetallet fra Ulefoss : gruvene på Søve 1942-45 og 1952-65'', Ulefoss, 1995. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200108 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla]].

* [https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12002004/05-04-2005 Brennpunkt, Gruvens hemmeligheter]

[[Kategori:Opphør i 1963]]
[[Kategori:Gruver]]
[[Kategori:Nome kommune]]
[[Kategori:Ulefoss]]