SS-Politikompani - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-02-25T12:39:01Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2025 kl. 12:39
Linje 13:		Linje 13:
	'''1. kompani''' ble ledet av Jonas Lie selv, med graden Legion-Hauptsturmführer. Kompaniet inngikk i [[2. SS-Infanteri-Brigade]] sammen med [[Den norske legion]], men i motsetning til alle de andre, fikk ikke kompaniet sin militære utdanning i Tyskland, men i [[Grefsrudleiren]] og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten. Kompaniet lå ved fronten i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943, da den ble sendt tilbake til Norge og dimittert.		'''1. kompani''' ble ledet av Jonas Lie selv, med graden Legion-Hauptsturmführer. Kompaniet inngikk i [[2. SS-Infanteri-Brigade]] sammen med [[Den norske legion]], men i motsetning til alle de andre, fikk ikke kompaniet sin militære utdanning i Tyskland, men i [[Grefsrudleiren]] og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten. Kompaniet lå ved fronten i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943, da den ble sendt tilbake til Norge og dimittert.

	'''2. kompani''' skulle bli satt opp under [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]], men han ble satt til andre oppgaver innen Waffen-SS, og kompanisjefen ble i stedet [[Othar Eyvind Lislegaard]] med graden SS-Hauptsturmführer. Nestkommanderende var [[Erling Loktu Waksvik (1909–1999)\|Erling Loktu Waksvik]]. Kompaniet ble sendt til fronten i Finland høsten 1943, underlagt [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Politikompaniet opererte som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. Kompaniet kom tilbake til Norge og dimittert i mai 1944.		'''2. kompani''' skulle bli satt opp under [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]], men han ble satt til andre oppgaver innen Waffen-SS, og kompanisjefen ble i stedet [[Othar Eyvind Lislegaard]] med graden SS-Hauptsturmführer. Nestkommanderende i kompaniet var [[Erling Loktu Waksvik (1909–1999)\|Erling Loktu Waksvik]]. Kompaniet ble sendt til fronten i Finland høsten 1943, underlagt [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Politikompaniet opererte som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. Kompaniet kom tilbake til Norge og dimittert i mai 1944.

	'''3. kompani''' ble ledet av SS-Hauptsturmführer [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]] ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. De ble sendt til fronten i Finland sommeren 1944 og avløste 2. kompani. Men like etter at de kom til Finland, trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.		'''3. kompani''' ble ledet av SS-Hauptsturmführer [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]] ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. De ble sendt til fronten i Finland sommeren 1944 og avløste 2. kompani. Men like etter at de kom til Finland, trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-02-25T11:00:30Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2025 kl. 11:00
Linje 13:		Linje 13:
	'''1. kompani''' ble ledet av Jonas Lie selv, med graden Legion-Hauptsturmführer. Kompaniet inngikk i [[2. SS-Infanteri-Brigade]] sammen med [[Den norske legion]], men i motsetning til alle de andre, fikk ikke kompaniet sin militære utdanning i Tyskland, men i [[Grefsrudleiren]] og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten. Kompaniet lå ved fronten i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943, da den ble sendt tilbake til Norge og dimittert.		'''1. kompani''' ble ledet av Jonas Lie selv, med graden Legion-Hauptsturmführer. Kompaniet inngikk i [[2. SS-Infanteri-Brigade]] sammen med [[Den norske legion]], men i motsetning til alle de andre, fikk ikke kompaniet sin militære utdanning i Tyskland, men i [[Grefsrudleiren]] og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten. Kompaniet lå ved fronten i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943, da den ble sendt tilbake til Norge og dimittert.

	'''2. kompani''' skulle bli satt opp under [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]], men han ble satt til andre oppgaver innen Waffen-SS, og kompanisjefen ble i stedet [[Othar Eyvind Lislegaard]] med graden SS-Hauptsturmführer. Kompaniet ble sendt til fronten i Finland høsten 1943, underlagt [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Politikompaniet opererte som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. Kompaniet kom tilbake til Norge og dimittert i mai 1944.		'''2. kompani''' skulle bli satt opp under [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]], men han ble satt til andre oppgaver innen Waffen-SS, og kompanisjefen ble i stedet [[Othar Eyvind Lislegaard]] med graden SS-Hauptsturmführer. Nestkommanderende var [[Erling Loktu Waksvik (1909–1999)\|Erling Loktu Waksvik]]. Kompaniet ble sendt til fronten i Finland høsten 1943, underlagt [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Politikompaniet opererte som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. Kompaniet kom tilbake til Norge og dimittert i mai 1944.

	'''3. kompani''' ble ledet av SS-Hauptsturmführer [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]] ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. De ble sendt til fronten i Finland sommeren 1944 og avløste 2. kompani. Men like etter at de kom til Finland, trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.		'''3. kompani''' ble ledet av SS-Hauptsturmführer [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]] ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. De ble sendt til fronten i Finland sommeren 1944 og avløste 2. kompani. Men like etter at de kom til Finland, trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-02-15T11:35:50Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2025 kl. 11:35
Linje 17:		Linje 17:
	'''3. kompani''' ble ledet av SS-Hauptsturmführer [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]] ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. De ble sendt til fronten i Finland sommeren 1944 og avløste 2. kompani. Men like etter at de kom til Finland, trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.		'''3. kompani''' ble ledet av SS-Hauptsturmführer [[Aage Henry Berg (1914–2003)\|Aage Henry Berg]] ble sendt til opplæring i Tyskland i april 1944. De ble sendt til fronten i Finland sommeren 1944 og avløste 2. kompani. Men like etter at de kom til Finland, trakk Finland seg 4. september 1944 ut av krigen, og kompaniet ble trukket ut av Finland sammen med [[SS-Skijegerbataljon Norge]] og den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og Narvik, totalt rundt 700 kilometer.

	I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt		I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt med Berg som kompanisjef og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter på mellom 10 og 25 mann mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger. De nordligste kunne bestå av både nordmenn og østerrikske bergjegere og kunne være opptil 50 mann, mens de sørlige støttepunktene kunne være mindre og besto bare av nordmenn. Støttepunktene sendte ut regelmessige patruljer, kalt ''Jagdkommando'' (jaktkommando), normalt bestående av fire soldater og ett befal, for å overvåke områdene de var satt til sikre.
	med Berg som kompanisjef og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter på mellom 10 og 25 mann mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger. De nordligste kunne bestå av både nordmenn og østerrikske bergjegere og kunne være opptil 50 mann, mens de sørlige støttepunktene kunne være mindre og besto bare av nordmenn. Støttepunktene sendte ut regelmessige patruljer, kalt ''Jagdkommando'' (jaktkommando), normalt bestående av fire soldater og ett befal, for å overvåke områdene de var satt til sikre.

	Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.		Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.
Linje 24:		Linje 23:
	I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, togreisen var i kuvogner. Etter ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.		I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, togreisen var i kuvogner. Etter ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.

	'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.		'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand (1902–1978)\|Oscar Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-01-26T15:34:43Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2025 kl. 15:34
Linje 11:		Linje 11:

	== Kompaniene ==		== Kompaniene ==
	'''1. kompani''' ble ledet av Jonas Lie selv, med graden Legion-Hauptsturmführer. Kompaniet inngikk i [[Den norske legion]], men i motsetning til alle de andre, fikk de ikke sin militære utdanning i Tyskland, men i [[Grefsrudleiren]] og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten. Kompaniet lå ved fronten i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943, da den ble sendt tilbake til Norge og dimittert.		'''1. kompani''' ble ledet av Jonas Lie selv, med graden Legion-Hauptsturmführer. Kompaniet inngikk i [[2. SS-Infanteri-Brigade]] sammen med [[Den norske legion]], men i motsetning til alle de andre, fikk ikke kompaniet sin militære utdanning i Tyskland, men i [[Grefsrudleiren]] og i området bak Leningradsfronten i perioden 16. september til 7. oktober før de ble satt inn ved fronten. Kompaniet lå ved fronten i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943, da den ble sendt tilbake til Norge og dimittert.

	'''2. kompani''' skulle bli satt opp under [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]], men han ble satt til andre oppgaver innen Waffen-SS, og kompanisjefen ble i stedet [[Othar Eyvind Lislegaard]] med graden SS-Hauptsturmführer. Kompaniet ble sendt til fronten i Finland høsten 1943, underlagt [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Politikompaniet opererte som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. Kompaniet kom tilbake til Norge og dimittert i mai 1944.		'''2. kompani''' skulle bli satt opp under [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]], men han ble satt til andre oppgaver innen Waffen-SS, og kompanisjefen ble i stedet [[Othar Eyvind Lislegaard]] med graden SS-Hauptsturmführer. Kompaniet ble sendt til fronten i Finland høsten 1943, underlagt [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]]. Politikompaniet opererte som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. Kompaniet kom tilbake til Norge og dimittert i mai 1944.

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-01-22T18:41:22Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 18:41
Linje 22:		Linje 22:
	Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.		Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.

	I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, ~~og etter~~ ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.		I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, togreisen var i kuvogner. Etter ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.

	'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.		'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.

PaulVIF på 21. jan. 2025 kl. 10:28

2025-01-21T10:28:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 10:28
Linje 7:		Linje 7:

	Jonas Lie presset også på for å få en egen fronttjeneste for politiet, både av ideologiske grunner, og en forestilling om at polititjenestemennene hadde godt av å bli herdet i strid. Lie ledet selv det første kompaniet.		Jonas Lie presset også på for å få en egen fronttjeneste for politiet, både av ideologiske grunner, og en forestilling om at polititjenestemennene hadde godt av å bli herdet i strid. Lie ledet selv det første kompaniet.

			Utdannelsen i et SS- og politikompani var for øvrig ikke bare preget av det militærfaglige, men hadde også sterke ideologiske trekk.

	== Kompaniene ==		== Kompaniene ==

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-01-21T10:26:45Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 10:26
Linje 20:		Linje 20:
	Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.		Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.

	I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik, og 23. april 1945 ble kompaniet sendt ~~til Oslo~~ på tre ukers permisjon ~~og fikk~~ beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.		I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik. Kompaniet ble fraktet med skip og tog sørover, og etter ankomsten Oslo 21. april 1945 ble kompaniet permittert og 23. april 1945 og sendt på tre ukers permisjon med beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.

	'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.		'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-01-21T10:23:24Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 10:23
Linje 20:		Linje 20:
	Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.		Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.

	23. april 1945 ble kompaniet sendt til Oslo på tre ukers permisjon og fikk beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.		I slutten av mars ble hele kompaniet samlet i Narvik, og 23. april 1945 ble kompaniet sendt til Oslo på tre ukers permisjon og fikk beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.

	'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.		'''4. kompani ''' ble satt opp under ledelse av 3. kompanis nestkommanderende SS-Obersturmführer [[Oscar Olsen Rustand]]. Mannskapene skulle møte i begynnelsen av mai, og omtrent halvparten hadde møtt opp på Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 i [[Oslo]] ved frigjøringen 8. mai 1945.

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-01-21T10:09:02Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 10:09
Linje 16:		Linje 16:

	I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt		I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt
	med Berg som kompanisjef og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter på mellom 10 og 25 mann mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger. De nordligste kunne bestå av både nordmenn og østerrikske bergjegere og kunne være opptil 50 mann, mens de sørlige støttepunktene kunne være mindre og besto bare av nordmenn. Støttepunktene sendte ut regelmessige patruljer, kalt ~~jaktkommandoer~~, for å overvåke områdene de var satt til sikre.		med Berg som kompanisjef og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter på mellom 10 og 25 mann mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger. De nordligste kunne bestå av både nordmenn og østerrikske bergjegere og kunne være opptil 50 mann, mens de sørlige støttepunktene kunne være mindre og besto bare av nordmenn. Støttepunktene sendte ut regelmessige patruljer, kalt ''Jagdkommando'' (jaktkommando), normalt bestående av fire soldater og ett befal, for å overvåke områdene de var satt til sikre.

	Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.		Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.

PaulVIF: /* Kompaniene */

2025-01-20T21:04:58Z

Kompaniene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 21:04
Linje 16:		Linje 16:

	I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt		I Narvik ble 3. SS-Politikompani underlagt XIX. Gebirgs-Armeekorps (19.), fra da av med navnet Armee-Abteilung Narvik. Kompaniet ble forlagt
	med ~~kompanisjefen~~ og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger.		med Berg som kompanisjef og hans kompanistab plassert i Narvik, og tre tropper fordelt fra juletider 1944 på 12 støttepunkter på mellom 10 og 25 mann mellom Tysfjord og Porsangerfjorden og skulle primært sikre den tyske tilbaketrekningen og bevokte grensen med hensyn til flyktninger. De nordligste kunne bestå av både nordmenn og østerrikske bergjegere og kunne være opptil 50 mann, mens de sørlige støttepunktene kunne være mindre og besto bare av nordmenn. Støttepunktene sendte ut regelmessige patruljer, kalt jaktkommandoer, for å overvåke områdene de var satt til sikre.

	~~Allerede~~ etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.		Hvert støttepunkt ble normalt ledet av en offiser, med det sørligste støttepunktet, som lå i Tysfjord og hadde 21 mann, ble ledet av SS-Oberscharführer [[August Beckmann Amundsen (1906–1949)\|August Beckmann Amundsen]]. Særlig flyktningeruta over Tysfjord var mye brukt, men allerede etter en måneds tid var flykningetrafikken over til Sverige stoppet opp, ved arrestasjon av sjefen for flyktningeruten, sognepresten i Tysfjord og senere statsråd, [[Kolbjørn Varmann (1904–1980)\|Kolbjørn Varmann]] (1904–1980) som ble arrestert 25. januar 1945. Varmann selv mente etter krigen at fram til da hadde rundt 3000 personer i løpet av krigen flyktet til Sverige over Tysfjordruta.

	23. april 1945 ble kompaniet sendt til Oslo på tre ukers permisjon og fikk beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.		23. april 1945 ble kompaniet sendt til Oslo på tre ukers permisjon og fikk beskjed om å vende tilbake til tjeneste 14. mai 1945.