SS-Skijegerbataljon Norge - Sideversjonshistorikk

ErlendAlvestad: Korreksjon av dato (juni, ikke april) til å samsvare med etterfølgende avsnitt om samme hendelse samt tilgjengelige kilder.

2026-04-25T18:00:56Z

Korreksjon av dato (juni, ikke april) til å samsvare med etterfølgende avsnitt om samme hendelse samt tilgjengelige kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2026 kl. 18:00
Linje 16:		Linje 16:

	== Kaprolat og Hassemannshøyden ==		== Kaprolat og Hassemannshøyden ==
	Under den sovjetiske offensiven i ~~april~~ 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og mellom førti og femti ble tatt til fange, 26 av dem døde i fangenskap og 15 kom hjem fra fangenskap etter krigen, mellom 1945 og 1953.		Under den sovjetiske offensiven i juni 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og mellom førti og femti ble tatt til fange, 26 av dem døde i fangenskap og 15 kom hjem fra fangenskap etter krigen, mellom 1945 og 1953.

	Bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.		Bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.

PaulVIF: /* Det norske skikompani */

2025-02-26T12:01:21Z

Det norske skikompani

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 12:01
Linje 4:		Linje 4:

	== Det norske skikompani ==		== Det norske skikompani ==
	Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.		Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter.

			Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.

	== Utvidelse ==		== Utvidelse ==

PaulVIF på 26. feb. 2025 kl. 11:51

2025-02-26T11:51:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Skijegerbataljonen staben.jpg\|Offiserene i staben. Fra venstre: [[Rolf Ivar Kruse Ugelstad (1916–1990)\|Rolf Ugelstad]], [[Olaf Wahlmann (1918–1981)\|Olaf Wahlmann]], [[Hans Petter Hoff (1917–1952)\|Hans Petter Hoff]] og bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]].\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 139}}
	{{thumb\|Arnfinn Vik.jpg\|[[SS-Obersturmführer]] [[Arnfinn Vik (1920–1995)\|Arnfinn Vik]] (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 95}}		{{thumb\|Arnfinn Vik.jpg\|[[SS-Obersturmführer]] [[Arnfinn Vik (1920–1995)\|Arnfinn Vik]] (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 95}}
	'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''', [[tysk]]: '''SS-Schijäger-Bataillon «Norge»''', var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]] som var operativ på østfronten i Karelen i [[Finland]] under [[andre verdenskrig]].		'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''', [[tysk]]: '''SS-Schijäger-Bataillon «Norge»''', var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]] som var operativ på østfronten i Karelen i [[Finland]] under [[andre verdenskrig]].

PaulVIF på 26. feb. 2025 kl. 11:28

2025-02-26T11:28:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arnfinn Vik.jpg\|[[SS-Obersturmführer]] [[Arnfinn Vik (1920–1995)\|Arnfinn Vik]] (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 95}}		{{thumb\|Arnfinn Vik.jpg\|[[SS-Obersturmführer]] [[Arnfinn Vik (1920–1995)\|Arnfinn Vik]] (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 95}}
	'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''', [[tysk]]: '''SS-Schijäger-Bataillon «Norge»''', var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]~~. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani~~ i [[~~6. SS-Gebirgs-Division «Nord»~~]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.		'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''', [[tysk]]: '''SS-Schijäger-Bataillon «Norge»''', var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]] som var operativ på østfronten i Karelen i [[Finland]] under [[andre verdenskrig]].

	~~Erfaringen med~~ et ~~skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge~~, ~~både~~ i ~~og utenfor~~ [[~~Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5~~. SS-~~Panzer~~-Division ~~«Wiking»~~]] ~~og [[Den~~ norske ~~legion]] som befal~~, ~~ble det vinteren etter satt opp som~~ en ~~bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6~~. ~~SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943~~ til ~~legeundersøkelser~~ i ~~Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til~~ de ~~18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]]~~ og ~~ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943~~ ble ~~enheten satt inn på østfronten fra januar 1944~~.		== Det norske skikompani ==
			Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.

	~~Under~~ den ~~sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og mellom førti og femti ble tatt~~ til ~~fange, 26 av dem døde i fangenskap og 15 kom hjem fra fangenskap etter krigen, mellom 1945 og 1953. Bataljonssjefen~~ [[~~Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs~~]] som ~~var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna~~.		== Utvidelse ==
			Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til en [[bataljon]] som krever 800 mann.

			Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord.

			Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i Alsace i det daværende vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.

			== Kaprolat og Hassemannshøyden ==
			Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og mellom førti og femti ble tatt til fange, 26 av dem døde i fangenskap og 15 kom hjem fra fangenskap etter krigen, mellom 1945 og 1953.

			Bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.

			==Tilbaketrekningen gjennom Finland ==
	Etter at Finland inngikk separatfred med Sovjetunionen 4. september 1944, måtte alle de tyske styrkene trekke seg ut av landet. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» dannet da en bakre forsvarslinje for de tyske styrkene som trakk seg ut av Finland under ''Operation Birke'' (operasjon Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til [[Gratangen kommune\|Gratangen]] hvor divisjonen, uten de norske enhetene ble fraktet med båter til [[Fauske]], hvor den ble fraktet med tog til [[Oslo]].		Etter at Finland inngikk separatfred med Sovjetunionen 4. september 1944, måtte alle de tyske styrkene trekke seg ut av landet. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» dannet da en bakre forsvarslinje for de tyske styrkene som trakk seg ut av Finland under ''Operation Birke'' (operasjon Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til [[Gratangen kommune\|Gratangen]] hvor divisjonen, uten de norske enhetene ble fraktet med båter til [[Fauske]], hvor den ble fraktet med tog til [[Oslo]].

Linje 12:		Linje 24:
	Skijegerbataljonen trakk seg tilbake sammen med den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og [[Narvik]], totalt rundt 700 kilometer.		Skijegerbataljonen trakk seg tilbake sammen med den tyske Lapplandsarmeen på rundt 200 000 mann gjennom Nord-Finland over Kuusamo og Rovaniemi til Norge og videre til Skibotn og [[Narvik]], totalt rundt 700 kilometer.

	Skijegerbataljonen ble transportert videre til [[Oslo]], der den ble underlagt de sentrale SS-myndighetene. Den ble reorganisert på [[Mysen]] og fikk doblet styrke ved at et tilsvarende antall tyske politisoldater ble tilført enheten, og ~~den~~ fikk da betegnelsen [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.). Halle motsatte seg denne tilførselen av tyske soldater og ble erstattet av [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]]. Denne enheten var blant annet involvert i [[Haglebuslaget]].		== Reorganisert ==
			{{Utdypende artikkel\|SS und Polizei-Skijäger-Btl 506}}
			Skijegerbataljonen ble transportert videre til [[Oslo]], der den ble underlagt de sentrale SS-myndighetene. Den ble reorganisert på [[Mysen]] og fikk doblet styrke ved at et tilsvarende antall tyske politisoldater ble tilført enheten, som ble motorisert med særlig motorsykler og fikk da betegnelsen [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.).

			Halle motsatte seg denne tilførselen av tyske soldater og ble erstattet av [[SS-Obersturmbannführer]] [[Egil Hoel (1898–1971)\|Egil Hoel]]. Denne enheten var blant annet involvert i [[Haglebuslaget]].

	[[Eirik Veum]] identifiserte i boka ''De som falt'' 174 nordmenn som falt eller ble meldt savna under tjeneste i SS-Skijegerbataljon Norge.		[[Eirik Veum]] identifiserte i boka ''De som falt'' 174 nordmenn som falt eller ble meldt savna under tjeneste i SS-Skijegerbataljon Norge.

PaulVIF: /* Litteratur */

2025-02-25T10:00:48Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2025 kl. 10:00
Linje 18:		Linje 18:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Brenden, Geir; Thomassen, Arne Håkon: ''Hitlers norske skijegere : norske SS-frivillige i Karelen 1941-44''. Utg. Historie & kultur Oslo 2013. ISBN 9788292870846.		* Brenden, Geir; Thomassen, Arne Håkon: ''Hitlers norske skijegere : norske SS-frivillige i Karelen 1941-44''. Utg. Historie & kultur Oslo 2013. ISBN 9788292870846.
			* Arneberg, Sven T.. ''Tragedie i Karelen : norske skijegere i den finske Fortsettelseskrigen 1941-44''. Utg. Grøndahl Dreyer. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113006091}}.
	* {{WP-lenke\|SS-skijegerbataljon Norge\|nb}}.		* {{WP-lenke\|SS-skijegerbataljon Norge\|nb}}.
	* Veum, Eirik. ''De som falt : nordmenn som døde i tysk krigstjeneste''. Utg. NRK aktivum. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111007009}}..		* Veum, Eirik. ''De som falt : nordmenn som døde i tysk krigstjeneste''. Utg. NRK aktivum. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111007009}}..

PaulVIF på 20. feb. 2025 kl. 10:27

2025-02-20T10:27:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2025 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arnfinn Vik.jpg\|[[SS-Obersturmführer]] [[Arnfinn Vik (1920–1995)\|Arnfinn Vik]] (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 95}}		{{thumb\|Arnfinn Vik.jpg\|[[SS-Obersturmführer]] [[Arnfinn Vik (1920–1995)\|Arnfinn Vik]] (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 95}}
	'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''' var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.		'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''', [[tysk]]: '''SS-Schijäger-Bataillon «Norge»''', var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.

	Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.		Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.

PaulVIF på 18. feb. 2025 kl. 20:20

2025-02-18T20:20:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 20:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Arnfinn Vik.jpg\|[[SS-Obersturmführer]] [[Arnfinn Vik (1920–1995)\|Arnfinn Vik]] (1920–1995) på streifpatrulje i Karelen. Kompass festet rundt venstre arm.\|fra ''Hitlers norske skijegere'', s. 95}}
	'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''' var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.		'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''' var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.

PaulVIF på 18. feb. 2025 kl. 13:57

2025-02-18T13:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''' var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til ~~skikkompaniet~~ var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.		'''[[SS-Skijegerbataljon Norge]]''' var en norsk enhet i det tyske [[Waffen-SS]]. Den ble først opprettet et frivillig, norsk skikompani i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]] i februar 1942 med navnet '''Det norske skikompani'''. Det var ingen klare frontlinjer i Karelen, slik at store områder var i praksis et ingenmannsland, og den tyske tilstedeværelsen var konsentert omkring en rekke støttepunkter. Oppgaven til skikompaniet var å sikre kontakten mellom de tyske støttepunktene i Karelen, overvåke de sovjetiske patruljene og sørge for at fremskutte støttepunkt ble holdt.

	Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.		Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.

PaulVIF på 16. feb. 2025 kl. 13:15

2025-02-16T13:15:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2025 kl. 13:15
Linje 3:		Linje 3:
	Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.		Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.

	Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og femti ble tatt til fange, ~~og de fleste~~ av dem døde i fangenskap. Bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.		Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og mellom førti og femti ble tatt til fange, 26 av dem døde i fangenskap og 15 kom hjem fra fangenskap etter krigen, mellom 1945 og 1953. Bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.

	Etter at Finland inngikk separatfred med Sovjetunionen 4. september 1944, måtte alle de tyske styrkene trekke seg ut av landet. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» dannet da en bakre forsvarslinje for de tyske styrkene som trakk seg ut av Finland under ''Operation Birke'' (operasjon Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til [[Gratangen kommune\|Gratangen]] hvor divisjonen, uten de norske enhetene ble fraktet med båter til [[Fauske]], hvor den ble fraktet med tog til [[Oslo]].		Etter at Finland inngikk separatfred med Sovjetunionen 4. september 1944, måtte alle de tyske styrkene trekke seg ut av landet. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» dannet da en bakre forsvarslinje for de tyske styrkene som trakk seg ut av Finland under ''Operation Birke'' (operasjon Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til [[Gratangen kommune\|Gratangen]] hvor divisjonen, uten de norske enhetene ble fraktet med båter til [[Fauske]], hvor den ble fraktet med tog til [[Oslo]].

PaulVIF: /* Litteratur */

2025-02-13T17:48:42Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2025 kl. 17:48
Linje 16:		Linje 16:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Brenden, Geir; Thomassen, Arne Håkon: ''Hitlers norske skijegere : norske SS-frivillige i Karelen 1941-44''. Utg. Historie & kultur Oslo 2013. ISBN 9788292870846.
	* {{WP-lenke\|SS-skijegerbataljon Norge\|nb}}.		* {{WP-lenke\|SS-skijegerbataljon Norge\|nb}}.
	* Veum, Eirik. ''De som falt : nordmenn som døde i tysk krigstjeneste''. Utg. NRK aktivum. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111007009}}..		* Veum, Eirik. ''De som falt : nordmenn som døde i tysk krigstjeneste''. Utg. NRK aktivum. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111007009}}..

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2025 kl. 13:15
Linje 3:		Linje 3:
	Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.		Erfaringen med et skikompaniet med veltrente skiløpere var så gode at divisjonsledelsen ønsket å utvide dette den neste vinteren til et bataljon som krever 800 mann. Etter intense vervekampanjer i Norge, både i og utenfor [[Nasjonal Samling\|NS]]-miljøene og rekruttering av norske frontkjemperveteraner fra både [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] og [[Den norske legion]] som befal, ble det vinteren etter satt opp som en bataljon med tre kompanier og stab, fortsatt underlagt 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Rekruttene møtte 11. oktober 1943 til legeundersøkelser i Oslo og utlevering av utstyr og midlertidig innkvartering på [[Akershus festning]] til de 18. oktober ble sendt med båt til Tyskland. Etter treningsopphold i Sennheim i det vestlige [[Tyskland]] og ved Uleåborg i [[Finland]] høsten 1943 ble enheten satt inn på østfronten fra januar 1944.

	Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og femti ble tatt til fange, ~~og de fleste~~ av dem døde i fangenskap. Bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.		Under den sovjetiske offensiven i april 1944 kom bataljonen i kamp ved Kaprolat. Rundt 100 mann falt og mellom førti og femti ble tatt til fange, 26 av dem døde i fangenskap og 15 kom hjem fra fangenskap etter krigen, mellom 1945 og 1953. Bataljonssjefen [[Frode Halle (1906–1995)\|Frode Halle]] var på permisjon da dette skjedd, og [[Sophus Buck Kahrs (1918–1986)\|Sophus Buck Kahrs]] som var fungerende bataljonssef var en av de som kom seg unna. Den 25. og 26. juni 1944 var 3. kompani med i kampene ved Kaprolat, mens 1. og 2. kompani lå ved Hasselmannhøyden noen kilometer unna.

	Etter at Finland inngikk separatfred med Sovjetunionen 4. september 1944, måtte alle de tyske styrkene trekke seg ut av landet. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» dannet da en bakre forsvarslinje for de tyske styrkene som trakk seg ut av Finland under ''Operation Birke'' (operasjon Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til [[Gratangen kommune\|Gratangen]] hvor divisjonen, uten de norske enhetene ble fraktet med båter til [[Fauske]], hvor den ble fraktet med tog til [[Oslo]].		Etter at Finland inngikk separatfred med Sovjetunionen 4. september 1944, måtte alle de tyske styrkene trekke seg ut av landet. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» dannet da en bakre forsvarslinje for de tyske styrkene som trakk seg ut av Finland under ''Operation Birke'' (operasjon Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til [[Gratangen kommune\|Gratangen]] hvor divisjonen, uten de norske enhetene ble fraktet med båter til [[Fauske]], hvor den ble fraktet med tog til [[Oslo]].