Sabel - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. apr. 2024 kl. 13:04

2024-04-18T13:04:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2024 kl. 13:04
Linje 5:		Linje 5:
	I [[middelalderen]] var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja.		I [[middelalderen]] var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja.

	I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en tessak, som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav.		I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en tessak, som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav, på tsjekkisk kalt ''tesák''. I praksis var det ikke nødvendigvis noen tydelig forskjell på en tessak og andre sabler; bøndene brukte det man lettest kunne få tak i.

	På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som [[bajonett]] (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i [[Hæren]] og [[Sjøforsvaret]]. Rene paradesabler kan ha rett klinge.		På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som [[bajonett]] (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i [[Hæren]] og [[Sjøforsvaret]]. Rene paradesabler kan ha rett klinge.

Cnyborg på 18. apr. 2024 kl. 13:02

2024-04-18T13:02:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2024 kl. 13:02
Linje 5:		Linje 5:
	I [[middelalderen]] var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja.		I [[middelalderen]] var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja.

	I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en [[tessak]], som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav.		I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en tessak, som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav.

	På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som [[bajonett]] (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i [[Hæren]] og [[Sjøforsvaret]]. Rene paradesabler kan ha rett klinge.		På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som [[bajonett]] (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i [[Hæren]] og [[Sjøforsvaret]]. Rene paradesabler kan ha rett klinge.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:20:03Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:20
Linje 15:		Linje 15:
	* [https://snl.no/sabel Sabel] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/sabel Sabel] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Sabel\|da}}.		* {{WP-lenke\|Sabel\|da}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Blankvåpen]]		[[Kategori:Blankvåpen]]

Cnyborg på 26. okt. 2017 kl. 12:54

2017-10-26T12:54:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nesland 6.jpg\|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.\|Forsvarsmuseet}}		{{thumb\|Nesland 6.jpg\|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.\|Forsvarsmuseet}}
			{{thumb\|Portrett av uidentifisert, ung mann i uniform - no-nb digifoto 20140326 00210 bldsa FA1519.jpg\|Mann i marineuniform med paradesabel.\|Ludwik Szacinski}}
	'''[[Sabel]]''' er et [[blankvåpen]] som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den hadde en sterkt krumma klinge; denne typen omtales ofte som krumsabel. Da sabelen ble innført i Europa på 700-tallet ble klingen noe rettere.		'''[[Sabel]]''' er et [[blankvåpen]] som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den hadde en sterkt krumma klinge; denne typen omtales ofte som krumsabel. Da sabelen ble innført i Europa på 700-tallet ble klingen noe rettere.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Nesland 6.jpg|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.|Forsvarsmuseet}} '''Sabel''' er et blankvåpen som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den...

2017-10-26T12:51:43Z

Ny side: {{thumb|Nesland 6.jpg|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.|Forsvarsmuseet}} '''Sabel''' er et blankvåpen som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den...

Ny side

{{thumb|Nesland 6.jpg|Tessak (kort sabel) fra 1600-tallet.|Forsvarsmuseet}}
'''[[Sabel]]''' er et [[blankvåpen]] som primært er laget for hugg. Sverdtypen opptro først i Asia, der den hadde en sterkt krumma klinge; denne typen omtales ofte som krumsabel. Da sabelen ble innført i Europa på 700-tallet ble klingen noe rettere.

I [[middelalderen]] var sabelen ikke særlig utbredt i Europa. Årsaken til dette er at den ikke er egna for kamp mot en person i rustning eller brynje, der man er avhengig av å kunne stikke i fugene mellom panserplatene eller gjennom brynja.

I Norge ble det tidlig på 1600-tallet spesifisert av bønder i forbindelse med bondevæpninga måtte ha en [[tessak]], som er en spesiell type kort sabel av tjekkisk opphav.

På slutten av 1700-tallet ble sabelen det viktigste sidevåpenet for både befal og menige. Rytteravdelinger brukte den som stridsvåpen helt inn på 1900-tallet. Formen gjør den egna for bruk fra hesteryggen, blant annet fordi krumninga gjør det er mindre fare for at den setter seg fast når man hugger. I infanteriet gikk sabelen på 1800-tallet over til å bli et paradevåpen, etter en periode der den ble utstyrt med et spesielt fest og brukt som [[bajonett]] (sabelbajonett). I dag brukes sabel til gallauniform i [[Hæren]] og [[Sjøforsvaret]]. Rene paradesabler kan ha rett klinge.

Moderne konkurransesabler har en såpass svak krumning at de også kan brukes som stikkvåpen.

==Litteratur==

* [https://snl.no/sabel Sabel] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Sabel|da}}.

[[Kategori:Blankvåpen]]