Sagabygda Melhus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. jul. 2025 kl. 12:42

2025-07-07T12:42:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2025 kl. 12:42
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Melhus kommune]]		[[Kategori:Melhus kommune]]
			{{ikke koord}}

Kallrustad: bytter rekkefølge på bilder

2024-06-27T12:28:02Z

bytter rekkefølge på bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~IMG 5954~~.~~JPG~~\|Melhus ~~er ofte nevnt i sagalitteraturen~~.\|Ronald Nygård}}		{{thumb\|Einar Tambarskjelve 1169199441.jpg\|Bautaen over Einar Tambarskjelve på Gimse i Melhus.\|Ronald Nygård.}}
	'''[[Sagabygda Melhus]]''' er en betegnelse som skal vise at [[Trøndelag\|trøndelagsbygda]] [[Melhus]] står sentralt i [[sagalitteraturen]].		'''[[Sagabygda Melhus]]''' er en betegnelse som skal vise at [[Trøndelag\|trøndelagsbygda]] [[Melhus]] står sentralt i [[sagalitteraturen]].
	Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også i [[Ágrip\|''Ågrip'']], Odd Snorreson Munk, ''Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Flateyarbok]]'', [[Jøfraskinna\|''Jøfraskinna'']] og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.		Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også i [[Ágrip\|''Ågrip'']], Odd Snorreson Munk, ''Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Flateyarbok]]'', [[Jøfraskinna\|''Jøfraskinna'']] og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.
Linje 7:		Linje 7:

	==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==		==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==
			{{thumb\|IMG 5954.JPG\|Melhus er ofte nevnt i sagalitteraturen.\|Ronald Nygård}}
	Få gårder har så mange navngitte sagaskikkelser knyttet til seg som [[Gimsan]], hvor Styrkår Reidarsson, Eindride Styrkårsson og [[Einar Tambarskjelve]] residerte. Gården omtales både hos Snorre og i [[Sverres saga]], en klar pekepinn på gårdens sentrale betydning. Når vi i Sverres saga finner en Dyre fra Gimsan som sysselmann for kong Sverre, viser dette etter all sannsynlighet at personer knyttet til gården spilte en aktiv rolle i det politiske livet på Sverres tid, slutten av 1100-tallet. På gården er det også funnet en rikt utstyrt kvinnegrav fra 300-tallet.		Få gårder har så mange navngitte sagaskikkelser knyttet til seg som [[Gimsan]], hvor Styrkår Reidarsson, Eindride Styrkårsson og [[Einar Tambarskjelve]] residerte. Gården omtales både hos Snorre og i [[Sverres saga]], en klar pekepinn på gårdens sentrale betydning. Når vi i Sverres saga finner en Dyre fra Gimsan som sysselmann for kong Sverre, viser dette etter all sannsynlighet at personer knyttet til gården spilte en aktiv rolle i det politiske livet på Sverres tid, slutten av 1100-tallet. På gården er det også funnet en rikt utstyrt kvinnegrav fra 300-tallet.

Linje 12:		Linje 13:

	I store deler av Snorres Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur. Fra den mektige høvdingegården og ættegården Gimsan i Melhus utøvet han sin makt. Ifølge sagaen skal han allerede som 18-åring ha kjempet ombord på Ormen Lange sammen med [[Olav Tryggvasson]] i [[slaget ved Svolder]] ca år 1000. Einar ble gift med Håkon jarls datter [[Bergljot Håkonsdotter\|Bergljot]] – søster til Eirik jarl – og fikk mange gårder og store [[Veitsle\|veitsler]] i gave. Einar sto i opposisjon til [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] (den hellige) og deltok i kampen mot han i slaget ved Nesjar sammen med [[Svein Håkonsson\|Svein jarl]] – bror til Bergljot - .Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.		I store deler av Snorres Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur. Fra den mektige høvdingegården og ættegården Gimsan i Melhus utøvet han sin makt. Ifølge sagaen skal han allerede som 18-åring ha kjempet ombord på Ormen Lange sammen med [[Olav Tryggvasson]] i [[slaget ved Svolder]] ca år 1000. Einar ble gift med Håkon jarls datter [[Bergljot Håkonsdotter\|Bergljot]] – søster til Eirik jarl – og fikk mange gårder og store [[Veitsle\|veitsler]] i gave. Einar sto i opposisjon til [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] (den hellige) og deltok i kampen mot han i slaget ved Nesjar sammen med [[Svein Håkonsson\|Svein jarl]] – bror til Bergljot - .Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.
	~~[[Fil:Einar Tambarskjelve 1169199441.jpg\|miniatyr\|Bautaen over Einar Tambarskjelve på Gimse i Melhus. Foto: Ronald Nygård.]]~~
	Etter slaget ved Nesjar tilbragte Einar noen år utenlands, men kom tilbake og forlikte seg med Olav. Han fikk beholde gårdene sine og ble dermed den mektigste høvdingen i ut-trøndelag. I år 1023 drog Einar på pilegrimsferd til Roma og besøkte underveis Knut den mektige i England og fikk rike gaver av han.		Etter slaget ved Nesjar tilbragte Einar noen år utenlands, men kom tilbake og forlikte seg med Olav. Han fikk beholde gårdene sine og ble dermed den mektigste høvdingen i ut-trøndelag. I år 1023 drog Einar på pilegrimsferd til Roma og besøkte underveis Knut den mektige i England og fikk rike gaver av han.

Cnyborg: lenker

2024-06-24T07:51:59Z

lenker

Cnyborg på 24. jun. 2024 kl. 07:19

2024-06-24T07:19:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 07:19
Linje 4:		Linje 4:
	==Asbjørn fra Medalhus==		==Asbjørn fra Medalhus==
	{{thumb\|Asbjørn fra Medalhus Krogh.jpg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}		{{thumb\|Asbjørn fra Medalhus Krogh.jpg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}
	Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, Asbjørn fra Meldalhus, som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på [[Frostatingslova\|Frostatinget]] og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygda og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.		Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, [[Asbjørn fra Meldalhus]], som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på [[Frostatingslova\|Frostatinget]] og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygda og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.

	==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==		==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==

Cnyborg på 24. jun. 2024 kl. 07:18

2024-06-24T07:18:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 07:18
Linje 10:		Linje 10:

	Einar Tambarskjelve (ca 980 – ca 1050) er en av de mest omtalte og sagnomsuste personene i sagalitteraturen.		Einar Tambarskjelve (ca 980 – ca 1050) er en av de mest omtalte og sagnomsuste personene i sagalitteraturen.
	~~[[Fil:Bueskytteren.jpg\|miniatyr\|Einar Tambarskjelve. Illustrasjon av Ketil Strand]]~~
	I store deler av Snorres Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur. Fra den mektige høvdingegården og ættegården Gimsan i Melhus utøvet han sin makt. Ifølge sagaen skal han allerede som 18-åring ha kjempet ombord på Ormen Lange sammen med Olav Trygvasson i [[Slaget ved Svolder]] ca år 1000. Einar ble gift med Håkon jarls datter Bergljot – søster til Eirik jarl – og fikk mange gårder og store veitsler i gave. Einar sto i opposisjon til Olav Haraldsson (den hellige) og deltok i kampen mot han i slaget ved Nesjar sammen med Svein jarl – bror til Bergljot - .Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.		I store deler av Snorres Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur. Fra den mektige høvdingegården og ættegården Gimsan i Melhus utøvet han sin makt. Ifølge sagaen skal han allerede som 18-åring ha kjempet ombord på Ormen Lange sammen med Olav Trygvasson i [[Slaget ved Svolder]] ca år 1000. Einar ble gift med Håkon jarls datter Bergljot – søster til Eirik jarl – og fikk mange gårder og store veitsler i gave. Einar sto i opposisjon til Olav Haraldsson (den hellige) og deltok i kampen mot han i slaget ved Nesjar sammen med Svein jarl – bror til Bergljot - .Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.
	[[Fil:Einar Tambarskjelve 1169199441.jpg\|miniatyr\|Bautaen over Einar Tambarskjelve på Gimse i Melhus. Foto: Ronald Nygård.]]		[[Fil:Einar Tambarskjelve 1169199441.jpg\|miniatyr\|Bautaen over Einar Tambarskjelve på Gimse i Melhus. Foto: Ronald Nygård.]]

Cnyborg på 24. jun. 2024 kl. 07:17

2024-06-24T07:17:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 07:17
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Asbjørn fra Medalhus Krogh.jpg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}		{{thumb\|Asbjørn fra Medalhus Krogh.jpg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}
	Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, Asbjørn fra Meldalhus, som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på [[Frostatingslova\|Frostatinget]] og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygda og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.		Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, Asbjørn fra Meldalhus, som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på [[Frostatingslova\|Frostatinget]] og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygda og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.
	~~[[Fil:Asbjørn fra Medalhus.jpg\|miniatyr\|Asbjørn fra Medalshus svarer kongen. Illustrasjon fra Håkon den godes saga, Heimskringla. Tegning av Christian Krohg.]]~~

	==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==		==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==

Cnyborg på 24. jun. 2024 kl. 07:16

2024-06-24T07:16:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 07:16
Linje 3:		Linje 3:
	Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også Ågrip, Odd Snorreson Munk, Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga, Fagerskinna, Morkinskinna, Flateyarbok, Jøfraskinna og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.		Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også Ågrip, Odd Snorreson Munk, Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga, Fagerskinna, Morkinskinna, Flateyarbok, Jøfraskinna og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.
	==Asbjørn fra Medalhus==		==Asbjørn fra Medalhus==
	{{thumb\|~~Unknown~~.~~jpeg~~\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}		{{thumb\|Asbjørn fra Medalhus Krogh.jpg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}
	Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, Asbjørn fra Meldalhus, som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på [[Frostatingslova\|Frostatinget]] og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygda og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.		Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, Asbjørn fra Meldalhus, som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på [[Frostatingslova\|Frostatinget]] og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygda og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.
	[[Fil:Asbjørn fra Medalhus.jpg\|miniatyr\|Asbjørn fra Medalshus svarer kongen. Illustrasjon fra Håkon den godes saga, Heimskringla. Tegning av Christian Krohg.]]		[[Fil:Asbjørn fra Medalhus.jpg\|miniatyr\|Asbjørn fra Medalshus svarer kongen. Illustrasjon fra Håkon den godes saga, Heimskringla. Tegning av Christian Krohg.]]

Kallrustad på 24. jun. 2024 kl. 06:48

2024-06-24T06:48:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|IMG 5954.JPG\|Melhus er ofte nevnt i sagalitteraturen.\|Ronald Nygård}}		{{thumb\|IMG 5954.JPG\|Melhus er ofte nevnt i sagalitteraturen.\|Ronald Nygård}}
	'''[[Sagabygda Melhus]]''' er en betegnelse som skal vise at [[Trøndelag\|trøndelagsbygda]] [[Melhus]] står sentralt i [[sagalitteraturen]].		'''[[Sagabygda Melhus]]''' er en betegnelse som skal vise at [[Trøndelag\|trøndelagsbygda]] [[Melhus]] står sentralt i [[sagalitteraturen]].

Kallrustad: tar ut avsnitt som ikke handler om Melhus

2024-06-24T06:48:00Z

tar ut avsnitt som ikke handler om Melhus

Kallrustad: /* Asbjørn fra Medalhus */

2024-06-24T06:35:27Z

Asbjørn fra Medalhus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 06:35
Linje 4:		Linje 4:
	Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også Ågrip, Odd Snorreson Munk, Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga, Fagerskinna, Morkinskinna, Flateyarbok, Jøfraskinna og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.		Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også Ågrip, Odd Snorreson Munk, Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga, Fagerskinna, Morkinskinna, Flateyarbok, Jøfraskinna og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.
	==Asbjørn fra Medalhus==		==Asbjørn fra Medalhus==
	~~Fil:~~Unknown.jpeg~~\|miniatyr~~\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian ~~Ckrogh~~ fra Snorres Heimskringla		{{thumb\|Unknown.jpeg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}
	Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, Asbjørn fra Meldalhus, som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på Frostatinget og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygden og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.		Allerede i sagaen om [[Håkon den gode]] møter vi en av sagatidens fremste høvdingskikkelser, Asbjørn fra Meldalhus, som i Heimskringla omtales som en av de åtte mektigste høvdingene i Trøndelag. Han hadde ansvaret for blotinga, en sentral handling i den førkristne gudedyrkelsen, og han hadde en posisjon som ga han rett til å tale på vegne av bøndene. Og det er som sådan at Asbjørn stiller seg i spissen for trønderbøndene på Frostatinget og protesterer mot kongens forsøk på å innføre kristendommen. Det at gården Melhus dukker opp i ulike sammenhenger og i ulike sagaer, taler klart for at gården har vært sentral både innad i bygden og utad i forhold til viktige politiske begivenheter som fant sted i regionen.
	[[Fil:Asbjørn fra Medalhus.jpg\|miniatyr\|Asbjørn fra Medalshus svarer kongen. Illustrasjon fra Håkon den godes saga, Heimskringla. Tegning av Christian Krohg.]]		[[Fil:Asbjørn fra Medalhus.jpg\|miniatyr\|Asbjørn fra Medalshus svarer kongen. Illustrasjon fra Håkon den godes saga, Heimskringla. Tegning av Christian Krohg.]]

	==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==		==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==
	Få gårder har så mange navngitte sagaskikkelser knyttet til seg som Gimsan, hvor Styrkår Reidarsson, Eindride Styrkårsson og Einar Tambarskjelve residerte. Gården omtales både hos Snorre og i Sverres saga, en klar pekepinn på gårdens sentrale betydning. Når vi i Sverres saga finner en Dyre fra Gimsan som sysselmann for kong Sverre, viser dette etter all sannsynlighet at personer knyttet til gården spilte en aktiv rolle i det politiske livet på Sverres tid, slutten av 1100-tallet. På gården er det også funnet en rikt utstyrt kvinnegrav fra 300-tallet.		Få gårder har så mange navngitte sagaskikkelser knyttet til seg som Gimsan, hvor Styrkår Reidarsson, Eindride Styrkårsson og Einar Tambarskjelve residerte. Gården omtales både hos Snorre og i Sverres saga, en klar pekepinn på gårdens sentrale betydning. Når vi i Sverres saga finner en Dyre fra Gimsan som sysselmann for kong Sverre, viser dette etter all sannsynlighet at personer knyttet til gården spilte en aktiv rolle i det politiske livet på Sverres tid, slutten av 1100-tallet. På gården er det også funnet en rikt utstyrt kvinnegrav fra 300-tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|IMG 5954.JPG\|Melhus er ofte nevnt i sagalitteraturen.\|Ronald Nygård}}		{{thumb\|IMG 5954.JPG\|Melhus er ofte nevnt i sagalitteraturen.\|Ronald Nygård}}
	'''[[Sagabygda Melhus]]''' er en betegnelse som skal vise at [[Trøndelag\|trøndelagsbygda]] [[Melhus]] står sentralt i [[sagalitteraturen]].		'''[[Sagabygda Melhus]]''' er en betegnelse som skal vise at [[Trøndelag\|trøndelagsbygda]] [[Melhus]] står sentralt i [[sagalitteraturen]].
	Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også Ågrip, Odd Snorreson Munk, Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga, ~~Fagerskinna~~, Morkinskinna, Flateyarbok, Jøfraskinna og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.		Dette har Melhus til felles med enkelte andre norske bygder. Sagalitteraturen tegner et bilde av Melhus som ei bygd hvor mektige høvdinger gjorde seg sterkt gjeldende i [[vikingtid]] og overgangen til kristen middelalder. Også andre typer kildemateriale bygger opp under dette bildet. Her møter man gårder og personer som spilte sentrale roller ikke bare i lokale, men også i rikshistoriske begivenheter som omtales i sagalitteraturen. Med Snorres [[Heimskringla]] som guide kan du vandre rundt i kulturlandskapet og stoppe opp og lese om stedet og om personer og hendinger som utspant seg her. Men ikke bare i Snorre. Også i [[Ágrip\|''Ågrip'']], Odd Snorreson Munk, ''Håkon Ivarssons saga, Tjodrik munks saga'', ''[[Fagrskinna]]'', ''[[Morkinskinna]]'', ''[[Flateyarbok]]'', [[Jøfraskinna\|''Jøfraskinna'']] og andre kongesagaer og i flere sagaer fra 1300-tallet er gårder, personer og begivenheter i Melhus mye omtalt. Gårdene Melhus/Medalhus, Gimsan, Rimol og Skjerdingstad dukker opp i ulike sammenhenger, og noen av dem er nevnt i flere sagaer.
	==Asbjørn fra Medalhus==		==Asbjørn fra Medalhus==
	{{thumb\|Asbjørn fra Medalhus Krogh.jpg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}		{{thumb\|Asbjørn fra Medalhus Krogh.jpg\|Asbjørn fra Medlahus. Illustrasjon av Christian Krogh fra Snorres Heimskringla.}}
Linje 7:		Linje 7:

	==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==		==Einar Tambarskjelve fra Gimsan==
	Få gårder har så mange navngitte sagaskikkelser knyttet til seg som Gimsan, hvor Styrkår Reidarsson, Eindride Styrkårsson og [[Einar Tambarskjelve]] residerte. Gården omtales både hos Snorre og i [[Sverres saga]], en klar pekepinn på gårdens sentrale betydning. Når vi i Sverres saga finner en Dyre fra Gimsan som sysselmann for kong Sverre, viser dette etter all sannsynlighet at personer knyttet til gården spilte en aktiv rolle i det politiske livet på Sverres tid, slutten av 1100-tallet. På gården er det også funnet en rikt utstyrt kvinnegrav fra 300-tallet.		Få gårder har så mange navngitte sagaskikkelser knyttet til seg som [[Gimsan]], hvor Styrkår Reidarsson, Eindride Styrkårsson og [[Einar Tambarskjelve]] residerte. Gården omtales både hos Snorre og i [[Sverres saga]], en klar pekepinn på gårdens sentrale betydning. Når vi i Sverres saga finner en Dyre fra Gimsan som sysselmann for kong Sverre, viser dette etter all sannsynlighet at personer knyttet til gården spilte en aktiv rolle i det politiske livet på Sverres tid, slutten av 1100-tallet. På gården er det også funnet en rikt utstyrt kvinnegrav fra 300-tallet.

	Einar Tambarskjelve (ca 980 – ca 1050) er en av de mest omtalte og sagnomsuste personene i sagalitteraturen.		Einar Tambarskjelve (ca 980 – ca 1050) er en av de mest omtalte og sagnomsuste personene i sagalitteraturen.

	I store deler av Snorres Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur. Fra den mektige høvdingegården og ættegården Gimsan i Melhus utøvet han sin makt. Ifølge sagaen skal han allerede som 18-åring ha kjempet ombord på Ormen Lange sammen med Olav ~~Trygvasson~~ i [[~~Slaget~~ ved Svolder]] ca år 1000. Einar ble gift med Håkon jarls datter Bergljot – søster til Eirik jarl – og fikk mange gårder og store veitsler i gave. Einar sto i opposisjon til Olav Haraldsson (den hellige) og deltok i kampen mot han i slaget ved Nesjar sammen med Svein jarl – bror til Bergljot - .Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.		I store deler av Snorres Heimskringla er han nærmest en gjennomgangsfigur. Fra den mektige høvdingegården og ættegården Gimsan i Melhus utøvet han sin makt. Ifølge sagaen skal han allerede som 18-åring ha kjempet ombord på Ormen Lange sammen med [[Olav Tryggvasson]] i [[slaget ved Svolder]] ca år 1000. Einar ble gift med Håkon jarls datter [[Bergljot Håkonsdotter\|Bergljot]] – søster til Eirik jarl – og fikk mange gårder og store [[Veitsle\|veitsler]] i gave. Einar sto i opposisjon til [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] (den hellige) og deltok i kampen mot han i slaget ved Nesjar sammen med [[Svein Håkonsson\|Svein jarl]] – bror til Bergljot - .Olavs flåte vant, men Svein nektet å innse at slaget var tapt og ifølge sagaen måtte Einar Tambarskjelve hive et anker ombord i skipet hans og hale han vekk fra kampplassen før han ga seg.
	[[Fil:Einar Tambarskjelve 1169199441.jpg\|miniatyr\|Bautaen over Einar Tambarskjelve på Gimse i Melhus. Foto: Ronald Nygård.]]		[[Fil:Einar Tambarskjelve 1169199441.jpg\|miniatyr\|Bautaen over Einar Tambarskjelve på Gimse i Melhus. Foto: Ronald Nygård.]]
	Etter slaget ved Nesjar tilbragte Einar noen år utenlands, men kom tilbake og forlikte seg med Olav. Han fikk beholde gårdene sine og ble dermed den mektigste høvdingen i ut-trøndelag. I år 1023 drog Einar på pilegrimsferd til Roma og besøkte underveis Knut den mektige i England og fikk rike gaver av han.		Etter slaget ved Nesjar tilbragte Einar noen år utenlands, men kom tilbake og forlikte seg med Olav. Han fikk beholde gårdene sine og ble dermed den mektigste høvdingen i ut-trøndelag. I år 1023 drog Einar på pilegrimsferd til Roma og besøkte underveis Knut den mektige i England og fikk rike gaver av han.
Linje 18:		Linje 18:
	[[Fil:Standard compressed Olav Tryggvasons saga - Tora Haakon jarl - C. Krohg 1 .jpg\|miniatyr\|Håkon jarl og Tora ved grisebingen på Romol. Illustrasjon fra Håkon den godes saga, Heimskringla. Tegning av Christian Krohg.]]		[[Fil:Standard compressed Olav Tryggvasons saga - Tora Haakon jarl - C. Krohg 1 .jpg\|miniatyr\|Håkon jarl og Tora ved grisebingen på Romol. Illustrasjon fra Håkon den godes saga, Heimskringla. Tegning av Christian Krohg.]]
	==Håkon jarl og Tora på Rimol==		==Håkon jarl og Tora på Rimol==
	Snorres skildring i Heimskringla av hvordan Håkon jarl endte sine dager i grisehuset på Rimol, drept av sin egen trell, hører til en av de mest kjente hendingene i sagatiden. Men også andre sagaer, som Ågrip, Historia Norvegiae, Tjodrek munks saga og Odd Snorreson munks saga har skildret dette dramaet. Særlig er Ågrip fra om lag 1190 av interesse.		Snorres skildring i Heimskringla av hvordan [[Håkon Sigurdsson\|Håkon jarl]] endte sine dager i grisehuset på Rimol, drept av sin egen trell, hører til en av de mest kjente hendingene i sagatiden. Men også andre sagaer, som Ågrip, Historia Norvegiae, Tjodrek munks saga og Odd Snorreson munks saga har skildret dette dramaet. Særlig er Ågrip fra om lag 1190 av interesse.

	Dramaet på Rimol er også levendegjort gjennom den danske nasjonalskalden Adam Oehlenschlägers kjente epos om ”Hågen jarls død”, et epos som lenge hørte til den obligatoriske lesning i dansk barneskole, ” I likhet med alle danske skolebørn, kunne også jeg Oehlenschlägers Hågen jarls død”, skriver den danske forfatteren Dea Thrier Mørk i sin selvbiografi. Den populære amerikanske forfatteren og professoren ved Harvard College, Henry Wadsworth Longfellow (1807 –1882), skrev på 1850-tallet flere ”Tales” om begivenhetene på Rimol og Gimse, og kjente norske billedkunstnere som Erik Werenskiold, Christian Krogh og Edvard Munch har alle søkt å gjenskape dramaet i grisehuset. Og altså også den norske komponisten Hjalmar Borgstrøm, som i 1890-årene skrev en opera over dramaet, med tittelen ”Tora på Rimol”.		Dramaet på Rimol er også levendegjort gjennom den danske nasjonalskalden Adam Oehlenschlägers kjente epos om ”Hågen jarls død”, et epos som lenge hørte til den obligatoriske lesning i dansk barneskole, ” I likhet med alle danske skolebørn, kunne også jeg Oehlenschlägers Hågen jarls død”, skriver den danske forfatteren Dea Thrier Mørk i sin selvbiografi. Den populære amerikanske forfatteren og professoren ved Harvard College, Henry Wadsworth Longfellow (1807 –1882), skrev på 1850-tallet flere ”Tales” om begivenhetene på Rimol og Gimse, og kjente norske billedkunstnere som Erik Werenskiold, Christian Krogh og Edvard Munch har alle søkt å gjenskape dramaet i grisehuset. Og altså også den norske komponisten Hjalmar Borgstrøm, som i 1890-årene skrev en opera over dramaet, med tittelen ”Tora på Rimol”.