Sagbruk i Røyken - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Kilder: */ lenke til årbok

2025-10-31T09:46:37Z

Kilder:: lenke til årbok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2025 kl. 09:46
Linje 95:		Linje 95:

	== Kilder: ==		== Kilder: ==
	~~Røyken, Bygda og menneskene 1840-1940, Terje Martinsen~~

	Røyken ~~bygd før~~ og nu, ~~Killingstad 1928~~		* Røyken, Bygda og menneskene 1840-1940, Terje Martinsen

	Røyken ~~Historielags billedsamlinger~~		* Røyken bygd før og nu, Killingstad 1928

	Røyken Historielag årbok 2010 - Terje Martinsen		* Røyken Historielags billedsamlinger

			* Røyken Historielag årbok 2010 - Terje Martinsen. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021011981278_001}}.

			* Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad

	~~Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad~~

Siri Iversen: husk lenke og fet skrift på tittelordet!

2025-10-31T09:37:42Z

husk lenke og fet skrift på tittelordet!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2025 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Sagbruk i Røyken]]'''

	==Forutsetninger skogsdrift og trelasthandel i Røyken. ==		==Forutsetninger skogsdrift og trelasthandel i Røyken. ==
	Skogen og skogsdrift hadde fra gammelt av en dominerende plass i Røyken. Arealer som senere ble oppdyrket var opprinnelig skog. Av bygdas 111 500 dekar, var i 1910-1920 ca. 75 000 dekar skog, i hovedsak barskog. Nesten 69 000 dekar ble regnet som produktiv skog. Beliggenheten ved fjorden ga gode fotutsetninger for transport og salg av tømmer og trevirke. I bygdas vassdrag var det flere vannfall som egnet seg som kraftkilde for sagdrift.		Skogen og skogsdrift hadde fra gammelt av en dominerende plass i Røyken. Arealer som senere ble oppdyrket var opprinnelig skog. Av bygdas 111 500 dekar, var i 1910-1920 ca. 75 000 dekar skog, i hovedsak barskog. Nesten 69 000 dekar ble regnet som produktiv skog. Beliggenheten ved fjorden ga gode fotutsetninger for transport og salg av tømmer og trevirke. I bygdas vassdrag var det flere vannfall som egnet seg som kraftkilde for sagdrift.
Linje 102:		Linje 104:

	Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad		Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad


			{{Ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:05:27Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:05
Linje 102:		Linje 102:

	Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad		Avisarkiv - Drammens tidene og Buskerud blad
			{{bm}}

	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Iver: Rettet tekst

2023-10-17T08:26:26Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 08:26
Linje 17:		Linje 17:
	'''Oppsving og kongelig kontroll'''. Oppsvinget i trelasthandelen gjorde den til et skatteobjekt, og i 1545 innførte kong Christian 3. skatt på skjæring av tømmer. Fra 1587 kom flere innskrenkninger. Flere gårdsbruk etablerte oppgangssager, «flomsager». der vassdragene ga mulighet for det. I 1614 viste skattelistene at det var 17 «flomsager» Røyken. Fra 1616 ble det bestemt at man måtte ha "kongelig privilegium" (tillatelse) for å kunne drive sagbruk.		'''Oppsving og kongelig kontroll'''. Oppsvinget i trelasthandelen gjorde den til et skatteobjekt, og i 1545 innførte kong Christian 3. skatt på skjæring av tømmer. Fra 1587 kom flere innskrenkninger. Flere gårdsbruk etablerte oppgangssager, «flomsager». der vassdragene ga mulighet for det. I 1614 viste skattelistene at det var 17 «flomsager» Røyken. Fra 1616 ble det bestemt at man måtte ha "kongelig privilegium" (tillatelse) for å kunne drive sagbruk.

	'''18 sagbruk i Røyken ble nektet brukt av kongen'''. I 1624 var antallet «flomsager» økt til 26. Kun åtte av disse tilhørte odelsbønder og fikk tillatelse til å drive videre. De øvrige 18 ble «avdømt», og ble nektet brukt. ~~Kontrollparameter~~ for ~~sagdrift var~~ mengden trelast som kunne produseres, antall sagblad i saga og når på året det kunne skjæres.		'''18 sagbruk i Røyken ble nektet brukt av kongen'''. I 1624 var antallet «flomsager» økt til 26. Kun åtte av disse tilhørte odelsbønder og fikk tillatelse til å drive videre. De øvrige 18 ble «avdømt», og ble nektet brukt. Rammer for mengden av trelast som kunne produseres var f. eks antall sagblad i saga, når på året det kunne skjæres og hva slags trelast til hvilke markeder.

	'''Det strenge regimet smuldret – teknologien ga muligheter for «gårdssagene»'''. Dette strenge regimet brøt etter hvert sammen, og medførte at trelastprisene og statens skatteinntekter gikk ned. I 1688 ble antallet privilegerte sagbruk kraftig redusert. Eiere av sager uten privilegier kunne heretter kun skjære tømmer fra egen skog til eget bruk. I 1836 var det ifølge opptegninger seks sagbruk i Røyken som kunne «skjære til bygdens behov og/eller for utskiping». De var Stokker, Vear, Åros, Kjekstad, Lingsom og Kjos.		'''Det strenge regimet smuldret – teknologien ga muligheter for «gårdssagene»'''. Dette strenge regimet brøt etter hvert sammen, og medførte at trelastprisene og statens skatteinntekter gikk ned. I 1688 ble antallet privilegerte sagbruk kraftig redusert. Eiere av sager uten privilegier kunne heretter kun skjære tømmer fra egen skog til eget bruk. I 1836 var det ifølge opptegninger seks sagbruk i Røyken som kunne «skjære til bygdens behov og/eller for utskiping». De var Stokker, Vear, Åros, Kjekstad, Lingsom og Kjos.

Iver: Tilføyd opplysninger

2023-10-16T08:42:20Z

Tilføyd opplysninger

Vis endringer

Iver: Lagt til kategorier

2023-10-11T18:13:39Z

Lagt til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2023 kl. 18:13
Linje 47:		Linje 47:

	Røyken Historielags billedsamlinger		Røyken Historielags billedsamlinger
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
			[[Kategori:Sagbruk]]

Iver på 11. okt. 2023 kl. 18:09

2023-10-11T18:09:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2023 kl. 18:09
Linje 32:		Linje 32:
	'''Mobilt sagbruk - Huseby og Flaters sagdrift'''		'''Mobilt sagbruk - Huseby og Flaters sagdrift'''
	[[Fil:Huseby_og_Flaters_sagdrift_(RHB-0548).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Huseby og Flaters mobile sagbruk. Her lokalisert på Krokodden mellom Åros og Midtbygda. De tre personene stående til venstre er Hermann Flater, Olaf Flater og Thorvald Flater. De øvrige sju arbeiderne som sitter langs sagbenken er ukjente. Til høyre for de sju arbeiderne som sitter, ser vi en mann som er i ferd med å sette opp (slipe/file) bladet på sirkelsaga. Overbygget over sagbenken er kun bygget provisorisk for formålet. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]		[[Fil:Huseby_og_Flaters_sagdrift_(RHB-0548).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Huseby og Flaters mobile sagbruk. Her lokalisert på Krokodden mellom Åros og Midtbygda. De tre personene stående til venstre er Hermann Flater, Olaf Flater og Thorvald Flater. De øvrige sju arbeiderne som sitter langs sagbenken er ukjente. Til høyre for de sju arbeiderne som sitter, ser vi en mann som er i ferd med å sette opp (slipe/file) bladet på sirkelsaga. Overbygget over sagbenken er kun bygget provisorisk for formålet. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]
	Sønner av eierne av gården Flater, Herman, Olaf og Thorvald Flater, drev de første årene etter 1900 et mobilt sagbruk. Med lokomobil som kraftkilde utnyttet de teknologien til å lettere å kunne flytte anlegget rundt i bygda etter behov. Når anlegget var i drift, ga det arbeid til 8-10 mann.		Sønner av eierne av gården Flater, Herman, Olaf og Thorvald Flater, drev de første årene etter 1900 et mobilt sagbruk. Med lokomobil som kraftkilde utnyttet de teknologien til å lettere å kunne flytte anlegget rundt i bygda etter behov. Når anlegget var i drift, ga det arbeid til 8-10 mann.

	'''Gårdssager i Røyken.''' Fra siste halvdel av 1800-tallet ble flere gårdssager anlagt. Sirkelsag i kombinasjon med dampmaskin, elektrisitet og forbrenningsmotor gjorde dette mulig.		'''Gårdssager i Røyken.''' Fra siste halvdel av 1800-tallet ble flere gårdssager anlagt. Sirkelsag i kombinasjon med dampmaskin, elektrisitet og forbrenningsmotor gjorde dette mulig.
	Anleggene var gjerne plassert i nærheten av gården der tømmer kunne trekkes fram. Det kunne være enkle anlegg som bare var beregnet for gårdens eget behov, eller de kunne være mer profesjonelle og produsere trelast for salg i det nære markedet.		Anleggene var gjerne plassert i nærheten av gården der tømmer kunne trekkes fram. Det kunne være enkle anlegg som bare var beregnet for gårdens eget behov, eller de kunne være mer profesjonelle og produsere trelast for salg i det nære markedet.

Iver: omplassert bilder

2023-10-11T18:08:29Z

omplassert bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2023 kl. 18:08
Linje 24:		Linje 24:

	==Sagbruk i Røyken fra 1850.==		==Sagbruk i Røyken fra 1850.==

			'''Grodalen mølle og sagbruk med fossekraft.'''
	[[Fil:Grodalen_mølle_og_sag_(RHB-1303).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Grodalen Sagbruk og mølle 1903. Flomstor foss med store menger bakhon (avkapp) liggende nedenfor saga. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]		[[Fil:Grodalen_mølle_og_sag_(RHB-1303).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Grodalen Sagbruk og mølle 1903. Flomstor foss med store menger bakhon (avkapp) liggende nedenfor saga. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]
	~~'''~~Grodalen mølle og sagbruk ~~med fossekraft~~.~~'''~~		I Grodalen med et lokalt fossefall, lå forholdene til rette for både sagdrift og mølle. Her har det vært drevet mølle og sagbruk siden oppgangssaga kom på 1600-tallet. Dette var en av de seks registrerte sagene i Røyken i 1836. I 1901 ble det bygget ny sag i Grodalen. Eieren, Christoffer Stokker, drev fra før av mølla på samme sted. Driften her varte fram til 1976.

	I Grodalen med et lokalt fossefall, lå forholdene til rette for både sagdrift og mølle. Her har det vært drevet mølle og sagbruk siden oppgangssaga kom på 1600-tallet. Dette var en av de seks registrerte sagene i Røyken i 1836. I 1901 ble det bygget ny sag i Grodalen. Eieren, Christoffer Stokker, drev fra før av mølla på samme sted. Driften her varte fram til 1976.

			'''Mobilt sagbruk - Huseby og Flaters sagdrift'''
	[[Fil:Huseby_og_Flaters_sagdrift_(RHB-0548).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Huseby og Flaters mobile sagbruk. Her lokalisert på Krokodden mellom Åros og Midtbygda. De tre personene stående til venstre er Hermann Flater, Olaf Flater og Thorvald Flater. De øvrige sju arbeiderne som sitter langs sagbenken er ukjente. Til høyre for de sju arbeiderne som sitter, ser vi en mann som er i ferd med å sette opp (slipe/file) bladet på sirkelsaga. Overbygget over sagbenken er kun bygget provisorisk for formålet. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]		[[Fil:Huseby_og_Flaters_sagdrift_(RHB-0548).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Huseby og Flaters mobile sagbruk. Her lokalisert på Krokodden mellom Åros og Midtbygda. De tre personene stående til venstre er Hermann Flater, Olaf Flater og Thorvald Flater. De øvrige sju arbeiderne som sitter langs sagbenken er ukjente. Til høyre for de sju arbeiderne som sitter, ser vi en mann som er i ferd med å sette opp (slipe/file) bladet på sirkelsaga. Overbygget over sagbenken er kun bygget provisorisk for formålet. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)</small>'']]
	~~'''Mobilt sagbruk - Huseby og Flaters sagdrift'''.~~ Sønner av eierne av gården Flater, Herman, Olaf og Thorvald Flater, drev de første årene etter 1900 et mobilt sagbruk. Med lokomobil som kraftkilde utnyttet de teknologien til å lettere å kunne flytte anlegget rundt i bygda etter behov. Når anlegget var i drift, ga det arbeid til 8-10 mann.		Sønner av eierne av gården Flater, Herman, Olaf og Thorvald Flater, drev de første årene etter 1900 et mobilt sagbruk. Med lokomobil som kraftkilde utnyttet de teknologien til å lettere å kunne flytte anlegget rundt i bygda etter behov. Når anlegget var i drift, ga det arbeid til 8-10 mann.


	'''Gårdssager i Røyken.''' Fra siste halvdel av 1800-tallet ble flere gårdssager anlagt. Sirkelsag i kombinasjon med dampmaskin, elektrisitet og forbrenningsmotor gjorde dette mulig.		'''Gårdssager i Røyken.''' Fra siste halvdel av 1800-tallet ble flere gårdssager anlagt. Sirkelsag i kombinasjon med dampmaskin, elektrisitet og forbrenningsmotor gjorde dette mulig.
	Anleggene var gjerne plassert i nærheten av gården der tømmer kunne trekkes fram. Det kunne være enkle anlegg som bare var beregnet for gårdens eget behov, eller de kunne være mer profesjonelle og produsere trelast for salg i det nære markedet.		Anleggene var gjerne plassert i nærheten av gården der tømmer kunne trekkes fram. Det kunne være enkle anlegg som bare var beregnet for gårdens eget behov, eller de kunne være mer profesjonelle og produsere trelast for salg i det nære markedet.

Iver: Lagt inn bilder

2023-10-11T18:03:28Z

Lagt inn bilder

Ny side

==Forutsetninger skogsdrift og trelasthandel i Røyken. ==
Skogen og skogsdrift hadde fra gammelt av en dominerende plass i Røyken. Arealer som senere ble oppdyrket var opprinnelig skog. Av bygdas 111 500 dekar, var i 1910-1920 ca. 75 000 dekar skog, i hovedsak barskog. Nesten 69 000 dekar ble regnet som produktiv skog. Beliggenheten ved fjorden ga gode fotutsetninger for transport og salg av tømmer og trevirke. I bygdas vassdrag var det flere vannfall som egnet seg som kraftkilde for sagdrift.

Bruken av skogen var imidlertid også viktig for lokal forsyning av materialer til hus og skipsbygging. Skogen ga ved til lokalt bruk og energi både til lokal industri (teglverk) og til eksport og salg utenfor Røyken. Det var også brenning av trekull med pålagte leveranser til gruver og industri.

==Utviklingen av sagdrift.==
'''Kløyving med kiler.''' Fra gammelt av var ble bord og bjelker laget ved å kløyve stokker med kiler og bearbeide manuelt (telje) hver planke og bjelke.

'''Oppgangssaga- «flomsaga».''' Ut på 1500-tallet kom [[Oppgangssag|oppgangssaga]] der man utnyttet lokale vannfall til å drive saga. Oppgangssaga revolusjonerte etter hvert trelasthandelen i Norge, og la også grunnlaget for eksport av trelast i stor skala.

'''Sagblad fra støpejern til stål.''' Teknologien forbedret seg og de gamle støpejernsagbladene ble i begynnelsen av 1800-tallet erstattet av sagblad av stål.

'''Sirkelsager.''' Fram mot forrige århundreskifte kom sirkelsager i bruk. Disse var langt mer effektive enn oppgangssagene, og mange slike ble bygget om til sirkelsager.

'''Lokomobiler, forbrenningsmotor og strøm'''. Samtidig med sirkelsaga kom også såkalte lokomobiler i bruk som drivkraft. Dette var dampmaskiner på 8 – 10 hk montert på stålramme med hjul, noe som gjorde dem flyttbare og man trengte ikke lenger nærhet til lokale fossefall. Dampmaskinen ble fyrt på kapp og restmaterialer fra sagdriftas produksjon. Etter hvert ble lokomobilen erstattet av enten forbrenningsmotor eller elektrisk motor.
==Begrensninger og muligheter oppgjennom historien.==
'''Oppsving og kongelig kontroll'''. Oppsvinget i trelasthandelen gjorde den til et skatteobjekt, og i 1545 innførte kong Christian 3. skatt på skjæring av tømmer. Fra 1587 kom flere innskrenkninger. Flere gårdsbruk etablerte oppgangssager, «flomsager». der vassdragene ga mulighet for det. I 1614 viste skattelistene at det var 17 «flomsager» Røyken. Fra 1616 ble det bestemt at man måtte ha "kongelig privilegium" (tillatelse) for å kunne drive sagbruk.

'''18 sagbruk i Røyken ble nektet brukt av kongen'''. I 1624 var antallet «flomsager» økt til 26. Kun åtte av disse tilhørte odelsbønder og fikk tillatelse til å drive videre. De øvrige 18 ble «avdømt», og ble nektet brukt. Kontrollparameter for sagdrift var mengden trelast som kunne produseres, antall sagblad i saga og når på året det kunne skjæres.

'''Det strenge regimet smuldret – teknologien ga muligheter for «gårdssagene»'''. Dette strenge regimet brøt etter hvert sammen, og medførte at trelastprisene og statens skatteinntekter gikk ned. I 1688 ble antallet privilegerte sagbruk kraftig redusert. Eiere av sager uten privilegier kunne heretter kun skjære tømmer fra egen skog til eget bruk. I 1836 var det ifølge opptegninger seks sagbruk i Røyken som kunne «skjære til bygdens behov og/eller for utskiping». De var Stokker, Vear, Åros, Kjekstad, Lingsom og Kjos. Et lempeligere regime og den teknologiske utviklingen ga etter hvert nye muligheter for sagdrift i Røyken. Vannfall var ikke lenger en forutsetning, og sammen med sirkelsaga ga dette muligheter til etablering av gårdssager.

'''Gårdssagene kom - og forsvant'''. I 1955 var det i alt 15 sagbruk i Røyken. De fleste var gårdssager som ikke hadde kontinuerlig produksjon. Det var kun noen få rene skogeiendommer og de fleste gårdenes hovedinntekter var nå fra gårdsdriften, ikke skogen. I forhold til en stadig mer effektiv industrialisert trelastproduksjon produksjon, ble det på 1970 -og 1980-tallet ikke lenger lønnsomt å drive de små gårdssagene. En etter en ble de nedlagt eller driften avsluttet. Mange av anleggene ble stående fremdeles noen ti-år før de ble revet.

==Sagbruk i Røyken fra 1850.==
[[Fil:Grodalen_mølle_og_sag_(RHB-1303).jpg|miniatyr|450x400pk|'' Grodalen Sagbruk og mølle 1903. Flomstor foss med store menger bakhon (avkapp) liggende nedenfor saga. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)'']]
'''Grodalen mølle og sagbruk med fossekraft.'''

I Grodalen med et lokalt fossefall, lå forholdene til rette for både sagdrift og mølle. Her har det vært drevet mølle og sagbruk siden oppgangssaga kom på 1600-tallet. Dette var en av de seks registrerte sagene i Røyken i 1836. I 1901 ble det bygget ny sag i Grodalen. Eieren, Christoffer Stokker, drev fra før av mølla på samme sted. Driften her varte fram til 1976.

[[Fil:Huseby_og_Flaters_sagdrift_(RHB-0548).jpg|miniatyr|450x400pk|'' Huseby og Flaters mobile sagbruk. Her lokalisert på Krokodden mellom Åros og Midtbygda. De tre personene stående til venstre er Hermann Flater, Olaf Flater og Thorvald Flater. De øvrige sju arbeiderne som sitter langs sagbenken er ukjente. Til høyre for de sju arbeiderne som sitter, ser vi en mann som er i ferd med å sette opp (slipe/file) bladet på sirkelsaga. Overbygget over sagbenken er kun bygget provisorisk for formålet. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)'']]
'''Mobilt sagbruk - Huseby og Flaters sagdrift'''. Sønner av eierne av gården Flater, Herman, Olaf og Thorvald Flater, drev de første årene etter 1900 et mobilt sagbruk. Med lokomobil som kraftkilde utnyttet de teknologien til å lettere å kunne flytte anlegget rundt i bygda etter behov. Når anlegget var i drift, ga det arbeid til 8-10 mann.

'''Gårdssager i Røyken.''' Fra siste halvdel av 1800-tallet ble flere gårdssager anlagt. Sirkelsag i kombinasjon med dampmaskin, elektrisitet og forbrenningsmotor gjorde dette mulig.
Anleggene var gjerne plassert i nærheten av gården der tømmer kunne trekkes fram. Det kunne være enkle anlegg som bare var beregnet for gårdens eget behov, eller de kunne være mer profesjonelle og produsere trelast for salg i det nære markedet.
[[Fil:Fra_et_gårds-sagbruk_(RHB-0644).jpg|miniatyr|450x400pk|'' Inne i et gårdssagbruk. Sagene var ofte enkle og krevde mye manuelt arbeid. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling -Blåhellasamlingen)'']]
[[Fil:RHB-1311_Saga_på_Søndre_Nærsnes.jpg|miniatyr|450x400pk|'' Ryddige forhold på saga på søndre Nærsnes. Den lå rett bak det som nå er leilighetsbygget Bårsrudveien 2. Saga ble nedlagt i 1981. På 1930-talle ble saga elektrisk, og glødehodemotoren ble flyttet til Promhavn slipp for å drive slippene der. (Foto fra Søndre Nærsnes – Røyken Historielags billedsamling)'']]
[[Fil:Saga_på_Morberg_(RHB-0563).jpg|miniatyr|450x400pk|'' Saga på Morberg en gang på 1930 tallet. Det ser kaotisk ut på dette bildet, men herfra ble det levert materialer til eget bruk og for salg. Materialer til Folkets Hus på Slemmestad ble skåret her og det ble levert skipsbyggingsmaterialer til Vollen. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)'']]
[[Fil:Morberg_gård_1950-tallet_(RHB-0559).jpg|miniatyr|450x400pk|'' Saga på Morberg en gang på 1950 tallet. Saga var plassert oppe i skogkanten, på den andre siden av vegen i forhold til gården. (Fotograf ukjent – Røyken Historielags billedsamling)'']]

== Kilder: ==
Røyken, Bygda og menneskene 1840-1940, Terje Martinsen

Røyken bygd før og nu, Killingstad 1928

Røyken Historielags billedsamlinger