Sagbruk på Eiker - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. apr. 2024 kl. 10:18

2024-04-05T10:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 10:18
Linje 49:		Linje 49:
	\| \|\|		\| \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Hoenssagene]] \|\| [[Winther sag (Hoenselva)\|Winther sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag (Hoenselva)\|Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag (Hoenselva)\|Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard]].		\| [[Hoenssagene]] \|\| [[Winther sag (Hoenselva)\|Winther sag]], [[Hoen øvre sag]] og [[Hoen nedre sag]], [[Hobbelstad sag (Hoenselva)\|Hobbelstad sag]] og [[Saugstø sag (Hoenselva)\|Saugstø sag]] - alle med hvert sitt blad. Eier var [[Jens Hofgaard (1711–1782)\|Jens Hofgaard]].
	\|-		\|-
	\| \|\| Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger.		\| \|\| Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger.

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:23:14Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. ~~<br />~~		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende.
	~~<br />~~

	<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>		<nowiki/><nowiki/><nowiki/><nowiki/></onlyinclude>
Linje 89:		Linje 89:
	\| [[Gunhildrud sag]] \|\| Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]].		\| [[Gunhildrud sag]] \|\| Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og [[Boel Margrethe Elster]].
	\|}		\|}
	~~<br />~~

	Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes:		Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes:

Kallrustad: korr., {{bm}}

2024-01-10T10:57:38Z

korr., {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2024 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt ~~[[Eiker\|fra]]~~ fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />
Linje 105:		Linje 105:
	===Vannsagenes siste tid: 1850-1875===		===Vannsagenes siste tid: 1850-1875===
	Etter at [[Stortinget]] hadde vedtatt å oppheve [[sagbruksprivilegiene]] fra og med [1. januar]] [[1860]] var det klart for de fleste at det bare var et spørsmål om tid før de gamle vannsagene ville bli utkonkurrert av dampsager. Den første dampsaga i Drammen ble satt i drift [[2. januar]] 1860, og i løpet av kort tid vokste det fram en betydelig sagbruksindustri i byen. Produksjonstallene viser likevel at vannsagene hang med i konkurransen i flere år.		Etter at [[Stortinget]] hadde vedtatt å oppheve [[sagbruksprivilegiene]] fra og med [1. januar]] [[1860]] var det klart for de fleste at det bare var et spørsmål om tid før de gamle vannsagene ville bli utkonkurrert av dampsager. Den første dampsaga i Drammen ble satt i drift [[2. januar]] 1860, og i løpet av kort tid vokste det fram en betydelig sagbruksindustri i byen. Produksjonstallene viser likevel at vannsagene hang med i konkurransen i flere år.
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	==Referanser:==		==Referanser:==
	<references />		<references />
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder:==		==Kilder:==
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
	*Moseng, Ole Georg: "Sigden og sagbladet" EIKERS HISTORIE Bind II		*Moseng, Ole Georg: "Sigden og sagbladet" EIKERS HISTORIE Bind II
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
Linje 123:		Linje 119:
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
			{{bm}}

Bent: /* Sagbruk i 1812 */

2022-11-27T05:25:26Z

Sagbruk i 1812

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2022 kl. 05:25
Linje 27:		Linje 27:
	\| \|\| [[Møller sag (Øvre Eiker, 48/44)\|Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted\|Ellen Dedekam Omsted]].		\| \|\| [[Møller sag (Øvre Eiker, 48/44)\|Møller sag]], med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og [[Madam Omsted\|Ellen Dedekam Omsted]].
	\|-		\|-
	\| \|\| [[Nedre Sems sag (Øvre Eiker, 48/45\|Nedre Sems sag)]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].		\| \|\| [[Nedre Sems sag (Øvre Eiker, 48/45)\|Nedre Sems sag]], med 1 blad,tilhørte Bugge og [[Jacob Fegt]].
	\|-		\|-
	\| \|\| Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.		\| \|\| Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.

Thorbrat på 25. jan. 2021 kl. 13:56

2021-01-25T13:56:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, ~~st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]]~~ og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] fra vannsagenes tid, og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />

Thorbrat på 16. jan. 2020 kl. 12:46

2020-01-16T12:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene [[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser [[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall fra [[senmiddelalderen]] gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />
	<br />		<br />

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:13:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:13
Linje 120:		Linje 120:
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Thorbrat på 1. nov. 2019 kl. 14:28

2019-11-01T14:28:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2019 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og ~~produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder~~ trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og begynte tidlig å produsere trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />

Thorbrat på 28. okt. 2019 kl. 17:16

2019-10-28T17:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 17:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.

	Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. ~~Før~~ år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />		Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Fra år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />
	<br />		<br />

Thorbrat på 25. okt. 2019 kl. 12:01

2019-10-25T12:01:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.		<onlyinclude>'''[[Sagbruk på Eiker\|Sagbruksnæringen]]''' var en viktig næringsvei på [[Eiker]], helt [[Eiker\|fra]] vannsagenes tid, st[[Eiker\|od]] sentralt i trelastnæringen i [[Drammensvassdraget]] og produserte [[Drammensvassdraget\|store]] mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene oppstod omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok adelige embetsmenn og borgerskapet på [[Bragernes]] som eiere. De største brukene var [[Vestfossagene]] og [[Skotselvsagene]], men i perioder var det også betydelig produksjon ved [[Hoenssagene]], [[Vendelborgsagene]], [[Mjøndalssagene]], [[Krokstadsagene]], [[Solbergsagene (Nedre Eiker)\|Solbergsagene]], [[Møllenhofsaga]], [[Hellefossagene]], [[Fiskumsagene]] og [[Gunhildrud sag\|Gunhildrudsaga]]. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene[[Gunhildrud sag\|gav]] mange arbeidsplasser[[Gunhildrud sag\|på Eiker]] fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av [[sagbruksprivilegiene]] i 1860 gikk næringen raskt tilbake da etableringen av dampsager først og fremst skjedde i [[Drammen]] by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant [[Eker Dampsag & Høvleri]], [[Mjøndalen dampsag]], [[Andr. Christensen & Co]] og [[Haugsund elektriske sag & høvleri]], men disse bedriftene eksporterte ikke og dekket [[Haugsund elektriske sag & høvleri\|istedet]] det lokale markedet.
	<br />
			Sagruksrevolusjonen på Eiker var bøndenes eget verk. Før år 1500 var det noen forutsetninger som gav stedets bønder noen fortrinn selv om kildene er meget mangelfulle. Fallende folketall i senmiddelalderen gav en mulighet for bøndene til å investere i ny teknologi som gagnet skogbruket. Det eksisterte allerede et marked for tømmer og trelast. Eiker hadde mye skog, gode fløtningsveier og tilgang på fossekraft. Det var ikke langt fra å bruke vannmølla til å ta i bruk vannsaga. Den var også lite kapitalkrevende. <br />
	<br />		<br />