Sagelva (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

2025-06-16T08:38:57Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/» til «https://www.digitalarkivet.no/census/search/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:38
Linje 133:		Linje 133:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no/ft/~~sok~~/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]		* [https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* [[Bunæs, Steinar]] og [[Alf Ingar Stefferud\|Alf Stefferud]] 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* [[Bunæs, Steinar]] og [[Alf Ingar Stefferud\|Alf Stefferud]] 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.

Brimsn: Koordinater

2025-04-08T10:58:07Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 10:58
Linje 156:		Linje 156:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
			{{artikkelkoord\|59.95819\|N\|11.01959\|Ø}}

Leharu på 18. des. 2024 kl. 14:51

2024-12-18T14:51:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 14:51
Linje 10:		Linje 10:

	{{thumb\|Flaenfossen.JPG\|Flaenfossen i Sagelva.\|Steinar Bunæs.}}		{{thumb\|Flaenfossen.JPG\|Flaenfossen i Sagelva.\|Steinar Bunæs.}}
	{{thumb\|Lillestrøm Sagelva-2 160505.jpg\|Sagelvas utløp i Nitelva ved Skjerva.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Lillestrøm Sagelva-1 160505.jpg\|Sagelvas utløp i Nitelva ved Skjerva.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	==Navnet Sagelva==		==Navnet Sagelva==
	[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|thumb\|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline\|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.]]		[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|thumb\|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline\|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.]]

Leharu: Lagt til bilde

2024-12-18T14:50:45Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 14:50
Linje 10:		Linje 10:

	{{thumb\|Flaenfossen.JPG\|Flaenfossen i Sagelva.\|Steinar Bunæs.}}		{{thumb\|Flaenfossen.JPG\|Flaenfossen i Sagelva.\|Steinar Bunæs.}}
			{{thumb\|Lillestrøm Sagelva-2 160505.jpg\|Sagelvas utløp i Nitelva ved Skjerva.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	==Navnet Sagelva==		==Navnet Sagelva==
	[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|thumb\|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline\|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.]]		[[Bilde:Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|thumb\|Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist. {{byline\|Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.]]

PaulVIF: /* Sagbruksarbeiderne var husmenn */

2024-07-13T20:55:13Z

Sagbruksarbeiderne var husmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2024 kl. 20:55
Linje 27:		Linje 27:
	===Sagbruksarbeiderne var husmenn===		===Sagbruksarbeiderne var husmenn===
	[[Folketellingen 1801]] viser at det lå 72 husmannsplasser med jord under de fire gårdene, mange av disse kunne nok like gjerne kalles [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmester- eller møllerboliger]]. På 64 av dem bodde det sagmestre og sagdrenger, fem av plassene var utleid til møllere, to til smeder og en til en sagbygger. Alle hadde arbeidsplikt på gårdene, plassene gav dem mat og bolig og arbeidet på sagbrukene sørget for inntektsgivende arbeid. Sagbrukene var sesongdrevet, og mellom sesongene jobbet husmannen på plassen og på gården. Arbeidsordningen ga stabil arbeidskraft for sageieren, og for husmannen ga sagbruksarbeidet en sikker pengeinntekt.		[[Folketellingen 1801]] viser at det lå 72 husmannsplasser med jord under de fire gårdene, mange av disse kunne nok like gjerne kalles [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmester- eller møllerboliger]]. På 64 av dem bodde det sagmestre og sagdrenger, fem av plassene var utleid til møllere, to til smeder og en til en sagbygger. Alle hadde arbeidsplikt på gårdene, plassene gav dem mat og bolig og arbeidet på sagbrukene sørget for inntektsgivende arbeid. Sagbrukene var sesongdrevet, og mellom sesongene jobbet husmannen på plassen og på gården. Arbeidsordningen ga stabil arbeidskraft for sageieren, og for husmannen ga sagbruksarbeidet en sikker pengeinntekt.
	{{thumb\|BorrebekkenXZ.jpg\|Skjenkestua Borrebækken hadde mye besøk av plankekjørere.\|Litografi etter maleri av ~~P.N.~~Arbo.}}		{{thumb\|BorrebekkenXZ.jpg\|Skjenkestua Borrebækken hadde mye besøk av plankekjørere.\|Litografi etter maleri av [[Peter Nicolai Arbo (1831–1892)\|Peter Nicolai Arbo]].}}
	Hver sag hadde en [[sagmester]] og en til to [[sagdrenger]], og de sto for alt arbeidet ved sagbruket. Tømmeret ble dratt i land fra Nitelva ved hjelp av hester og transportert videre på vinterføre opp Sagdalen til sagbrukene. Denne tømmertransporten ble organisert av bøndene, men sannsynligvis var det husmennene som utførte jobben. Fra sagbrukene ble trelasten fraktet på vinterføre av [[Plankekjøring\|plankekjørerne]] til Christiania.		Hver sag hadde en [[sagmester]] og en til to [[sagdrenger]], og de sto for alt arbeidet ved sagbruket. Tømmeret ble dratt i land fra Nitelva ved hjelp av hester og transportert videre på vinterføre opp Sagdalen til sagbrukene. Denne tømmertransporten ble organisert av bøndene, men sannsynligvis var det husmennene som utførte jobben. Fra sagbrukene ble trelasten fraktet på vinterføre av [[Plankekjøring\|plankekjørerne]] til Christiania.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:42:02Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:42
Linje 146:		Linje 146:
	* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.'' Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.'' Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

	~~{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:53Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 133:		Linje 133:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* [[Bunæs, Steinar]] og [[Alf Ingar Stefferud\|Alf Stefferud]] 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* [[Bunæs, Steinar]] og [[Alf Ingar Stefferud\|Alf Stefferud]] 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T23:54:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 23:54
Linje 147:		Linje 147:
	* Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.'' Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.'' Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

	[[Kategori: Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori: Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Steinar Bunæs: Lagt innlenke.

2023-11-15T17:35:14Z

Lagt innlenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 17:35
Linje 6:		Linje 6:
	* [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterboligene i Strømmen]]		* [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|Sagmesterboligene i Strømmen]]
	* [[Sagelvas mange bruer]]		* [[Sagelvas mange bruer]]
			* [[Sagelvavassdraget]]
	Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring [[1860]], ble det etter hvert opprettet annen industri i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og i [[Strømmen]] som utviklet seg til et [[tettsted]]. </onlyinclude>		Da vannsagene ble fortrengt av dampdrevne sagbruk fra omkring [[1860]], ble det etter hvert opprettet annen industri i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] og i [[Strømmen]] som utviklet seg til et [[tettsted]]. </onlyinclude>

Steinar Bunæs: /* Litteratur og kilder */

2023-07-26T13:22:22Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 13:22
Linje 133:		Linje 133:
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen for Skedsmo prestegjeld 1801]
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri''. Oslo 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* [[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* [[Bunæs, Steinar]] og [[Alf Ingar Stefferud\|Alf Stefferud]] 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
	* Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.		* Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: ''Industrihistorie langs Sagelva''. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.