Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 31. jan. 2026 kl. 19:10

2026-01-31T19:10:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 19:10
Linje 51:		Linje 51:
	\| Einar Engebråten		\| Einar Engebråten
	\|}		\|}
	Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata 7. Ola Melland (1909–2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved ~~Mellomtjennet~~ som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.		Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata 7. Ola Melland (1909–2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Smestadtjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.
	==Se også==		==Se også==
	*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 31. jan. 2026 kl. 17:47

2026-01-31T17:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 17:47
Linje 32:		Linje 32:
	Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. Ekteparet hadde fem barn: Mari født 1849, Karen i 1851, Ole i 1853, Anders i 1855 og Jørgen i 1859.		Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. Ekteparet hadde fem barn: Mari født 1849, Karen i 1851, Ole i 1853, Anders i 1855 og Jørgen i 1859.

	Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816–1894) og Gudbjørg Olsdatter (~~1812 – 1895~~) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Skansgårdsagen. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født 1849 og Eli i 1852.		Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816–1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812–1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Skansgårdsagen. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født 1849 og Eli i 1852.

	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

Per tore på 31. jan. 2026 kl. 17:46

2026-01-31T17:46:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 17:46
Linje 51:		Linje 51:
	\| Einar Engebråten		\| Einar Engebråten
	\|}		\|}
	Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata. Ola Melland (1909–2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Mellomtjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.		Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata 7. Ola Melland (1909–2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Mellomtjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.
	==Se også==		==Se også==
	*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 31. jan. 2026 kl. 17:43

2026-01-31T17:43:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 17:43
Linje 51:		Linje 51:
	\| Einar Engebråten		\| Einar Engebråten
	\|}		\|}
	Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata. Ola Melland (1909–2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved ~~Smestadjennet~~ som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.		Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata. Ola Melland (1909–2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Mellomtjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.
	==Se også==		==Se også==
	*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 8. mai 2025 kl. 13:02

2025-05-08T13:02:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 13:02
Linje 36:		Linje 36:
	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

	Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863–1955) fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.		Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863–1955) fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

	Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "''Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann''". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.		Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "''Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann''". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 11:27

2025-05-05T11:27:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 11:27
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}

	{{thumb\|Mellem under Nesteby Kongsvinger 1800.jpg \|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Sagpladsen (Sagli) og naboplassene [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Tjernsby]] og [[Mellem ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem]]. ''Nordre Svin Kjærn'' er nåværende Mellomtjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		{{thumb\|Mellem under Nesteby Kongsvinger 1800.jpg \|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Sagpladsen (Sagli) og naboplassene [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)\|Tjernsby]] og [[Nordre Mellem (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem]]. ''Nordre Svin Kjærn'' er nåværende Mellomtjennet. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	'''[[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)\|Sagli]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Da plassen ble ryddet omkring 1750 gikk den under navnet Skansgårdsagen, og navnet var fortsatt i bruk ved folketellingen i 1920.		'''[[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)\|Sagli]]''' er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Da plassen ble ryddet omkring 1750 gikk den under navnet Skansgårdsagen, og navnet var fortsatt i bruk ved folketellingen i 1920.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 11:26

2025-05-05T11:26:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 11:26
Linje 38:		Linje 38:
	Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863–1955) fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.		Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863–1955) fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

	Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.		Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "''Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann''". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.

	Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (1894–1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895–1959) fra [[Mellem ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem ~~nordre~~]] ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun i 1928, Jonas i 1929, Rolf i 1931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.		Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (1894–1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895–1959) fra [[Nordre Mellem (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Nordre Mellem]] ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun i 1928, Jonas i 1929, Rolf i 1931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.

	Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.		Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 07:28

2025-05-01T07:28:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:28
Linje 36:		Linje 36:
	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

	Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863–1955) fra [[Frauviken under Overud\|Frauviken]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.		Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863–1955) fra [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

	Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.		Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.

Per tore på 23. mar. 2025 kl. 12:29

2025-03-23T12:29:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 12:29
Linje 11:		Linje 11:
	\| ryddet = Omkring 1750		\| ryddet = Omkring 1750
	\| bilde = Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg		\| bilde = Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg
	\| bildetekst = Småbruket Sagli i forgrunnen.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}		\| bildetekst = Småbruket Sagli i forgrunnen. Bruket [[Sagmoen (Kongsvinger gnr. 131/2)\|Sagmoen]] i Brandval i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}
	}}		}}

Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{Artikkelkoord\|60.~~208044~~\|N\|12.~~107140~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.20804\|N\|12.10714\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 13:42

2025-01-07T13:42:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 13:42
Linje 20:		Linje 20:
	På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmestere som kunne flytte temmelig ofte. Dette førte til stadig bytte av brukere på plassen.		På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmestere som kunne flytte temmelig ofte. Dette førte til stadig bytte av brukere på plassen.

	Anders Nilsen født 1727 fra Berger vestre i Brandval var den første vi vet om her. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter født 1722 fra Stensbøl i [[Brandval kommune\|Brandval]] og etter hennes død i 1757 med Berthe Gulbrandsdatter. Med Ragnhild hadde Anders datteren Marte født 1755 og med Berthe fikk han Ragnhild i 1758, Anders i 1760, Maren i 1762 d. s. år, Anne i 1763, Mari (~~1765 – 1767~~) og Brede i 1768. Alle barna var født her på Skansgårdsagen.		Anders Nilsen født 1727 fra Berger vestre i Brandval var den første vi vet om her. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter født 1722 fra Stensbøl i [[Brandval kommune\|Brandval]] og etter hennes død i 1757 med Berthe Gulbrandsdatter. Med Ragnhild hadde Anders datteren Marte født 1755 og med Berthe fikk han Ragnhild i 1758, Anders i 1760, Maren i 1762 d. s. år, Anne i 1763, Mari (1765–1767) og Brede i 1768. Alle barna var født her på Skansgårdsagen.

	Etter Anders Nilsen var det flere brukere av Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen og hans familie kom hit etter århundreskiftet. Urian var født 1760 på Tomt i [[Grue kommune\|Grue]], og ved dåpen i Grue kirke ble navnet Ørjan skrevet inn i kirkeboka. I 1790 hadde Urian giftet seg med Berte Kjeldsdatter født 1763 fra Hårstad i Grue. Familien bodde på Rudberg i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] ved folketellingen 1801. Der var Urian var sysselsatt som ~~”Bonde~~, gaardbeboer og ~~smed”~~. Ekteparet hadde da barna Kari 7 år, Ole 5 år og Kjeld 1 år. I 1804 fikk de datteren Ulrika og i 1808 sønnen Anders som døde året etter. Anders var den eneste av barna som var født Skansgårdsagen. Urian døde i 1815.		Etter Anders Nilsen var det flere brukere av Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen og hans familie kom hit etter århundreskiftet. Urian var født 1760 på Tomt i [[Grue kommune\|Grue]], og ved dåpen i Grue kirke ble navnet Ørjan skrevet inn i kirkeboka. I 1790 hadde Urian giftet seg med Berte Kjeldsdatter født 1763 fra Hårstad i Grue. Familien bodde på Rudberg i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] ved folketellingen 1801. Der var Urian var sysselsatt som ”''Bonde, gaardbeboer og smed''”. Ekteparet hadde da barna Kari 7 år, Ole 5 år og Kjeld 1 år. I 1804 fikk de datteren Ulrika og i 1808 sønnen Anders som døde året etter. Anders var den eneste av barna som var født Skansgårdsagen. Urian døde i 1815.

	Den eldste av sønnene, Ole Uriansen født 1797, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født 1798 fra Nygård og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 sønnen Bernt oppkalt etter den avdøde broren. Ole og Olea flyttet senere til Smedteppa under Grinder i Grue hvor de fikk datteren Ulrikke i 1826.		Den eldste av sønnene, Ole Uriansen født 1797, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født 1798 fra Nygård og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 sønnen Bernt oppkalt etter den avdøde broren. Ole og Olea flyttet senere til Smedteppa under Grinder i Grue hvor de fikk datteren Ulrikke i 1826.

	Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsson (~~1826 – 1895~~) på den ene. Både han og kona Stina Andersdotter (~~1827 – 1893~~) var fra Eda i [[Värmland]], Sverige. De fikk barna: Kaisa født 1853 og som døde på Skangårdsagen i 1857, August i 1855, Kaisa i 1858, Oline i 1862, Ole i 1864, Mathilde i 1866 og Stina Julie i 1870.		Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsson (1826–1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdotter (1827–1893) var fra Eda i [[Värmland]], Sverige. De fikk barna: Kaisa født 1853 og som døde på Skangårdsagen i 1857, August i 1855, Kaisa i 1858, Oline i 1862, Ole i 1864, Mathilde i 1866 og Stina Julie i 1870.

	På plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.		På plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.
Linje 32:		Linje 32:
	Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. Ekteparet hadde fem barn: Mari født 1849, Karen i 1851, Ole i 1853, Anders i 1855 og Jørgen i 1859.		Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. Ekteparet hadde fem barn: Mari født 1849, Karen i 1851, Ole i 1853, Anders i 1855 og Jørgen i 1859.

	Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (~~1816 – 1894~~) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Skansgårdsagen. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født 1849 og Eli i 1852.		Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816–1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Skansgårdsagen. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født 1849 og Eli i 1852.

	Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.		Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

	Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (~~1863 – 1955~~) fra [[Frauviken under Overud\|Frauviken]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.		Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli Gundersdatter og ektemannen Syver Halvorsen (1863–1955) fra [[Frauviken under Overud\|Frauviken]] overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn: Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

	Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.		Eli døde i 1918 og ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og "Skogs- og jordarbeider på plassen som husmann". Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna Marie og sønnen Simen Einar.

	Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (~~1894 – 1969~~) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (~~1895 – 1959~~) fra [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem nordre]] ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun i 1928, Jonas i 1929, Rolf i 1931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.		Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (1894–1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895–1959) fra [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem nordre]] ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun i 1928, Jonas i 1929, Rolf i 1931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.

	Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.		Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.
Linje 51:		Linje 51:
	\| Einar Engebråten		\| Einar Engebråten
	\|}		\|}
	Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata. Ola Melland (~~1909 – 2007~~) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Smestadjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.		Våningshuset på den ene av de to plassene på Skansgårdsagen tjente også som sagarbeiderbolig. Etter 1895 ble denne solgt for nedrivning til garver Melland på Kongsvinger og gjenreist i Brugata. Ola Melland (1909–2007) har fortalt at i tømmerstokken over døra på baksida er det hogget inn at huset har stått ved Smestadjennet som arbeiderbolig. Det korrekte er Mellomtjennet.
	==Se også==		==Se også==
	*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Sagli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339689.91&lat=6678102.93&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Sagli&markerLat=6678102.925292969&markerLon=339689.906439662&p=searchOptionsPanel Norgeskart]