Salmodikon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. nov. 2024 kl. 09:14

2024-11-01T09:14:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:14
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia]		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia]
	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]

			==Referanser==
			<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 35:		Linje 38:
	*[[Leksikon:Salmodikon\|Salmodikon]] i ''Norsk historisk leksikon''.		*[[Leksikon:Salmodikon\|Salmodikon]] i ''Norsk historisk leksikon''.

	~~==Referanser==~~
	~~<references/>~~

	[[Kategori:Strengeinstrument]]		[[Kategori:Strengeinstrument]]
	[[Kategori:Kirkemusikk]]		[[Kategori:Kirkemusikk]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 1. nov. 2024 kl. 09:14

2024-11-01T09:14:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|Salmodikon}}~~
	{{thumb\|3120 cr psalmodikon.jpg\|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].\|[[Olve Utne]]}}		{{thumb\|3120 cr psalmodikon.jpg\|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].\|[[Olve Utne]]}}
	Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither\|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på andre halvpart av [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref>		Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither\|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på andre halvpart av [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref>
Linje 32:		Linje 31:
	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	*[[Magne Kvistad]]: «Psalmodikon» i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2004		*[[Magne Kvistad]]: «Psalmodikon» i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2004
			*[[Leksikon:Salmodikon\|Salmodikon]] i ''Norsk historisk leksikon''.

	==Referanser==		==Referanser==

Gunnar E. Kristiansen: Litt utvidet fra Trøndelag

2021-04-26T17:00:28Z

Litt utvidet fra Trøndelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 17:00
Linje 4:		Linje 4:

	==Historikk==		==Historikk==
	Det første salmodikonet ble konstruert av en dansk skolelærer rundt [[1820]],<ref>http://www.svenskakyrkan.se/ostervala-harbo/mainframe-9.htm</ref> og ble i 1825 innført til Norge av [[Lars Roverud]].<ref>Achehougs og Gyldendals store norske leksikon.. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> I 1835 fikk Roverud autorisasjon fra kirken til å benytte salmodikon i norske gudstjenester.<ref>http://www.psalmodikon.com/history/birth_of_the_psalmodikon.htm</ref> I 1835 kom også [[Ole Andreas Lindeman]]s koralbok, hvor musikken var notert i [[sifferskrift]]. Psalmodikon og sifferskrift ble midler for å standardisere [[salmesang\|salmesangen]] i landets kirker, som flere steder bar preg av lokale musikktradisjoner. Instrumentet ble svært utbredt som instruksjonsinstrument i kirker og skoler.		I [[1789]] skrev skolemannen og musikeren [[Chr. Frederik Bohr]] (1773-1832) i [[Heinrich Ussing]] sin ''Kirkeforfatningen I de Kongelige Danske Stater, Med Dens Vigtigste Fordele Og Mangler Samt Muelige Forbedringer'': «lcke maa Coralmelodierne udskriges med al kraft, som nu desværre - af maaske formode, saaledes at synge godt og andektig. Nei, - det vilde Skraal maa forvandles til en ren, mild og yndig Melodie».

			I [[1815]] ble det utgitt et lite skrift av [[Lars Roverud]] med tittelen: ''Et blikk paa Musikens Tilstand i Norge'': «I de fleste kirker haves intet Orgel. Sangen bestyres da af de saakaldte Klokkere hvoraf neppe 1 af 50 kjender en Node, ensidige de skulle have Musikutdannelse, og hvor skulde de vel have faaet den fra?

			De fleste synge Kirkemelodiene efter deres egen Smag d.e. med Alskens Trumulanter, jo høiere og sterkere de kunde skråle, desto bedre. Der gives ogsaa nesten i hver Bygd èn blant Almuen, der kappes med Klokkeren i at skrige, og slig en Stentor er i stor anseelse for sin Færdighed i at tage Tonen d.e. overskrige Klokkeren»».

			For å bøte på denne tilsynelatende store mangel i sangopplæring ble det konstruert et enkelt strykeinstrument som fikk navnet «psalmodikon». Nå kaller vi instrumentet salmodikon.

			Lars Roverud fartet rundt om i landet og lærte bort hvordan en skulle bruke salmodikon, transportasjonstabellene og sifferskriften. Ole Larsen Sunde fra [[Sunnan]] (1796-1883), var elev hos Lars Roverud på et psalmodiumkurs på Levanger i 1842. Kurset var på en måned. [[Ole Sunde]] var lærer i [[Kvam (Nord-Trøndelag)\|Kvam]], gift med [[Olava Kirkol]] og de hadde gården [[Five]]. (se side 263 i: [[Ole Nordgård]]: ''Stod i Nutid og Fortid''.)

			Det første salmodikonet ble konstruert av en dansk skolelærer rundt [[1820]],<ref>http://www.svenskakyrkan.se/ostervala-harbo/mainframe-9.htm</ref> og ble i 1825 innført til Norge av Lars Roverud.<ref>Achehougs og Gyldendals store norske leksikon.. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> I 1835 fikk Roverud autorisasjon fra kirken til å benytte salmodikon i norske gudstjenester.<ref>http://www.psalmodikon.com/history/birth_of_the_psalmodikon.htm</ref> I 1835 kom også [[Ole Andreas Lindeman]]s koralbok, hvor musikken var notert i [[sifferskrift]]. Psalmodikon og sifferskrift ble midler for å standardisere [[salmesang\|salmesangen]] i landets kirker, som flere steder bar preg av lokale musikktradisjoner. Instrumentet ble svært utbredt som instruksjonsinstrument i kirker og skoler.

	[[image:Salmodikon-notar Vaar Gud.jpg\|thumb\|right\|250px\|Salmodikon[[tabulatur]] til ''[[Vor Gud Han er saa fast en Borg]]''.]]		[[image:Salmodikon-notar Vaar Gud.jpg\|thumb\|right\|250px\|Salmodikon[[tabulatur]] til ''[[Vor Gud Han er saa fast en Borg]]''.]]
Linje 22:		Linje 32:
	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]

			== Kilde ==
			*[[Magne Kvistad]]: «Psalmodikon» i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2004

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: malrydding

2019-05-10T06:48:07Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2019 kl. 06:48
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Strengeinstrument]]		[[Kategori:Strengeinstrument]]
	[[Kategori:Kirkemusikk]]		[[Kategori:Kirkemusikk]]
			{{bm}}
	~~<br />~~
	{{~~Digitaltfortalt~~
	~~\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112640&fylke_nr=~~
	}}

Kallrustad på 14. aug. 2015 kl. 11:04

2015-08-14T11:04:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Salmodikon}}		{{leksikon\|Salmodikon}}
	{{thumb\|3120 cr psalmodikon.jpg\|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|3120 cr psalmodikon.jpg\|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].\|[[Olve Utne]]}}
	Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither\|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på andre halvpart av [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref>		Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither\|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på andre halvpart av [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref>

Marianne Wiig: flyttet mal

2015-04-10T14:29:18Z

flyttet mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2015 kl. 14:29
Linje 12:		Linje 12:
	* I sin enkleste form består salmodikonet av en rektangulær eske, men det finnes også eksempler på instrumenter med en avrundet kropp.		* I sin enkleste form består salmodikonet av en rektangulær eske, men det finnes også eksempler på instrumenter med en avrundet kropp.
	* Selv om salmodikonet opprinnelig var konstruert med én streng, finnes det eksempler på salmodikon med opp til 5 strenger. Det er også konstruert salmodikon med understrenger. Én streng var likevel det vanligste.<ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 08.04.2008</ref>		* Selv om salmodikonet opprinnelig var konstruert med én streng, finnes det eksempler på salmodikon med opp til 5 strenger. Det er også konstruert salmodikon med understrenger. Én streng var likevel det vanligste.<ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 08.04.2008</ref>
	~~{{Digitaltfortalt~~
	~~\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112640&fylke_nr=~~
	}}


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
Linje 32:		Linje 28:
	[[Kategori:Strengeinstrument]]		[[Kategori:Strengeinstrument]]
	[[Kategori:Kirkemusikk]]		[[Kategori:Kirkemusikk]]

			<br />
			{{Digitaltfortalt
			\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112640&fylke_nr=
			}}

Marthe Glad: kat

2010-09-16T08:12:54Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2010 kl. 08:12
Linje 30:		Linje 30:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Instrument~~]]		[[Kategori:Strengeinstrument]]
	[[Kategori:Kirkemusikk]]		[[Kategori:Kirkemusikk]]

Siri Iversen: digitalt fortalt-merke

2009-10-31T11:14:44Z

digitalt fortalt-merke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2009 kl. 11:14
Linje 12:		Linje 12:
	* I sin enkleste form består salmodikonet av en rektangulær eske, men det finnes også eksempler på instrumenter med en avrundet kropp.		* I sin enkleste form består salmodikonet av en rektangulær eske, men det finnes også eksempler på instrumenter med en avrundet kropp.
	* Selv om salmodikonet opprinnelig var konstruert med én streng, finnes det eksempler på salmodikon med opp til 5 strenger. Det er også konstruert salmodikon med understrenger. Én streng var likevel det vanligste.<ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 08.04.2008</ref>		* Selv om salmodikonet opprinnelig var konstruert med én streng, finnes det eksempler på salmodikon med opp til 5 strenger. Det er også konstruert salmodikon med understrenger. Én streng var likevel det vanligste.<ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 08.04.2008</ref>
			{{Digitaltfortalt
			\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112640&fylke_nr=
			}}


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
Linje 21:		Linje 25:
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia]		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia]
	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]
	*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112640&fylke_nr= Digitalt fortalt: Salmodikon i undervisninga]

	==Referanser==		==Referanser==

Siri Iversen: /* Eksterne lenker */ Digitalt fortalt-lenke

2009-10-22T09:13:27Z

Eksterne lenker: Digitalt fortalt-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2009 kl. 09:13
Linje 21:		Linje 21:
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia]		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia]
	* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]		* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia]
			*[http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112640&fylke_nr= Digitalt fortalt: Salmodikon i undervisninga]

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: s

2008-10-05T17:11:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2008 kl. 17:11
Linje 6:		Linje 6:
	Det første salmodikonet ble konstruert av en dansk skolelærer rundt [[1820]],<ref>http://www.svenskakyrkan.se/ostervala-harbo/mainframe-9.htm</ref> og ble i 1825 innført til Norge av [[Lars Roverud]].<ref>Achehougs og Gyldendals store norske leksikon.. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> I 1835 fikk Roverud autorisasjon fra kirken til å benytte salmodikon i norske gudstjenester.<ref>http://www.psalmodikon.com/history/birth_of_the_psalmodikon.htm</ref> I 1835 kom også [[Ole Andreas Lindeman]]s koralbok, hvor musikken var notert i [[sifferskrift]]. Psalmodikon og sifferskrift ble midler for å standardisere [[salmesang\|salmesangen]] i landets kirker, som flere steder bar preg av lokale musikktradisjoner. Instrumentet ble svært utbredt som instruksjonsinstrument i kirker og skoler.		Det første salmodikonet ble konstruert av en dansk skolelærer rundt [[1820]],<ref>http://www.svenskakyrkan.se/ostervala-harbo/mainframe-9.htm</ref> og ble i 1825 innført til Norge av [[Lars Roverud]].<ref>Achehougs og Gyldendals store norske leksikon.. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> I 1835 fikk Roverud autorisasjon fra kirken til å benytte salmodikon i norske gudstjenester.<ref>http://www.psalmodikon.com/history/birth_of_the_psalmodikon.htm</ref> I 1835 kom også [[Ole Andreas Lindeman]]s koralbok, hvor musikken var notert i [[sifferskrift]]. Psalmodikon og sifferskrift ble midler for å standardisere [[salmesang\|salmesangen]] i landets kirker, som flere steder bar preg av lokale musikktradisjoner. Instrumentet ble svært utbredt som instruksjonsinstrument i kirker og skoler.

	[[image:Salmodikon-notar Vaar Gud.jpg\|thumb\|right\|250px\|Salmodikon[[tabulatur]] til ''[[~~Vaar~~ Gud Han er saa fast en Borg]]''.]]		[[image:Salmodikon-notar Vaar Gud.jpg\|thumb\|right\|250px\|Salmodikon[[tabulatur]] til ''[[Vor Gud Han er saa fast en Borg]]''.]]
	==Variasjoner==		==Variasjoner==
	Det finnes salmodikon som skiller seg fra beskrivelsen over.		Det finnes salmodikon som skiller seg fra beskrivelsen over.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Salmodikon}}		{{leksikon\|Salmodikon}}
	{{thumb\|3120 cr psalmodikon.jpg\|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|3120 cr psalmodikon.jpg\|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].\|[[Olve Utne]]}}
	Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither\|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på andre halvpart av [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref>		Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither\|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på andre halvpart av [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref>