Saltdal prestegård - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Våningshus */

2025-10-03T20:30:53Z

Våningshus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 20:30
Linje 17:		Linje 17:
	I 1825 ble en fullstendig deling gjort, og prestegården ble egen matrikkelgård. Dette var mens [[Lars Peter Petersen]] var sokneprest, og i hans tid ble det satt opp nytt våningshus i 1827 med ganske andre dimensjoner enn det forrige. Det var et [[Trønderlån]] som var 18 m langt, 7 m bredt og nesten 6 m høyt. I første etasje var det storstue, dagligstue, forstue, kjøkken og kammers. I andre etasje var det to saler og to kammers, og det var også mørkeloft over dette. Det gamle våningshuset fra Klæboes tid ble nå [[borgstue]].<ref name=":0" />		I 1825 ble en fullstendig deling gjort, og prestegården ble egen matrikkelgård. Dette var mens [[Lars Peter Petersen]] var sokneprest, og i hans tid ble det satt opp nytt våningshus i 1827 med ganske andre dimensjoner enn det forrige. Det var et [[Trønderlån]] som var 18 m langt, 7 m bredt og nesten 6 m høyt. I første etasje var det storstue, dagligstue, forstue, kjøkken og kammers. I andre etasje var det to saler og to kammers, og det var også mørkeloft over dette. Det gamle våningshuset fra Klæboes tid ble nå [[borgstue]].<ref name=":0" />

	Våningshuset fra 1827 ble revet i 1885, og våningshuset som i 2025 fortsatt står på prestegården ble satt opp.<ref>Hutchinson (2006) s. 240</ref>		Våningshuset fra 1827 ble revet i 1885, og våningshuset som i 2025 fortsatt står på prestegården ble satt opp.<ref>Hutchinson (2006) s. 240</ref> Bygget har en grunnflate på 260 m2, og var fortsatt i bruk som prestebolig i 2021.<ref>[https://www.saltenposten.no/nyheter/na-er-sven-endelig-kommet-hjem/168985 Nå er Sven endelig kommet hjem] Saltenposten.no 23. juli 2021</ref>

	== Matrikler og folketellinger ==		== Matrikler og folketellinger ==

Finnrind: /* Matrikler og folketellinger */

2025-10-03T20:00:49Z

Matrikler og folketellinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 20:00
Linje 23:		Linje 23:
	* 1801: Ved [[folketellingen 1801]] besto sokneprestens hustand av 14 personer. Prestens familie var 6 personer, det var 7(!) tjenestepiker og Jens Jonssen, som er oppført som «En meget wanvittig dreng». Skipper Johan Tolovsen som også bodde på Fiskvåg hadde også en familie på 6 personer, men han hadde 10 personer i tjeneste. <ref>{{Folketelling\|bf01058474000771\|Fiskevog\|1801\|Saltdal prestegjeld}}</ref>		* 1801: Ved [[folketellingen 1801]] besto sokneprestens hustand av 14 personer. Prestens familie var 6 personer, det var 7(!) tjenestepiker og Jens Jonssen, som er oppført som «En meget wanvittig dreng». Skipper Johan Tolovsen som også bodde på Fiskvåg hadde også en familie på 6 personer, men han hadde 10 personer i tjeneste. <ref>{{Folketelling\|bf01058474000771\|Fiskevog\|1801\|Saltdal prestegjeld}}</ref>
	* 1907: Ved [[Matrikkelen 1903-1908]] hadde prestegården en matrikkelskyld på 13 mark og 76 øre. 6 mindre bruk på tilsammen litt over 1 mark er under gnr. 42 i tillegg til prestegården. Fiskvåg (gnr. 43) er nå delt i 41 bruk, det største på 5 mark 50 øre, 2 over 2 mark og alle de andre under 1 mark.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 245</ref>		* 1907: Ved [[Matrikkelen 1903-1908]] hadde prestegården en matrikkelskyld på 13 mark og 76 øre. 6 mindre bruk på tilsammen litt over 1 mark er under gnr. 42 i tillegg til prestegården. Fiskvåg (gnr. 43) er nå delt i 41 bruk, det største på 5 mark 50 øre, 2 over 2 mark og alle de andre under 1 mark.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 245</ref>
			* 1933: Prestegården er oppgitt med 75 mål dyrket mark med en inntekt på 1200 kr pr år, prestens samlede inntekt oppgitt til 6700 kr.<ref>''Kirker og geistlige embeder i Norge 1933''. Utg. Foreningen. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010708107}}. s. 102</ref>
	* 1939: Ved jordbrukstellingen i 1939 var gården på 4 272 mål, hvorav 3000 mål løvskog, 1100 mål barskog og litt over 100 mål dyrket mark. 70 mål var utleid til Rognan planteskole.<ref>Hutchinson (2006) s. 241</ref>		* 1939: Ved jordbrukstellingen i 1939 var gården på 4 272 mål, hvorav 3000 mål løvskog, 1100 mål barskog og litt over 100 mål dyrket mark. 70 mål var utleid til Rognan planteskole.<ref>Hutchinson (2006) s. 241</ref>

Finnrind på 3. okt. 2025 kl. 19:56

2025-10-03T19:56:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 19:56
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Saltdal prestegård]]''' ([[Saltdal kommune\|Saltdal]] [[Gårdsnummer\|gnr]]. 42) er en [[Matrikkelgård\|matrikkel]]- og [[prestegård]] i Saltdal kommune i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Den ble utskilt som egen matrikkelgård fra [[Fiskvåg (Saltdal gnr. 43)\|Fiskvåg]] i 1825, men deler av Fiskvåg har vært i bruk som prestegård siden 1600-tallet. Gårdstunet ligger sørvest for Fiskvågvannet, som ligger sørvest for [[Rognan]].		'''[[Saltdal prestegård]]''' ([[Saltdal kommune\|Saltdal]] [[Gårdsnummer\|gnr]]. 42) er en [[Matrikkelgård\|matrikkel]]- og [[prestegård]] i Saltdal kommune i [[Nordland fylke\|Nordland]]. Den ble utskilt som egen matrikkelgård fra [[Fiskvåg (Saltdal gnr. 43)\|Fiskvåg]] i 1825, men deler av Fiskvåg har vært i bruk som prestegård siden 1600-tallet. Gårdstunet ligger sørvest for Fiskvågvannet, som ligger sørvest for [[Rognan]].

			== Eierhistorie ==
	På 1600-tallet var Fiskvåg dels [[krongods]], dels [[kirkegods]] under [[Bodin prestegjeld]]. Litt forvirrende var det fra tidlig av først og fremst kongens del av gården som ble bygslet av prestene i Saltdal, mens den delen som kirka eida helst var bygslet til andre.		På 1600-tallet var Fiskvåg dels [[krongods]], dels [[kirkegods]] under [[Bodin prestegjeld]]. Litt forvirrende var det fra tidlig av først og fremst kongens del av gården som ble bygslet av prestene i Saltdal, mens den delen som kirka eida helst var bygslet til andre.

Linje 9:		Linje 10:
	Det oppsto en tvist da [[Ellen Hansdatter Blix]], som var enke etter presten [[Oluf Lauritsen Wangberg (d.1671)\|Oluf Wangberg]], giftet seg opp igjen med Jens Feltzow som forvaltet [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] sitt gods i Nordland. Kongens part av Fiskvåg hadde, som alt annet krongods i Nord-Norge, vært eid av Irgens fra 1666, og det var denne delen av gården Wangberg i sin tid hadde bygslet. Feltzow hadde forpaktet parten av Irgens. Da Irgens gikk konkurs i 1675 ble gården krongods igjen, men Ellen Blix og Feltzow bodde der fortsatt da den nye presten [[Knut Lorentzen Rist (1651–1727)\|Knut Lorentzen Rist]] kom til Saltdal i 1682. Amtmannen måtte gripe inn for at Rist skulle få bruke gårdsparten som prestegård igjen.<ref>Hutchinson (2006) s. 233</ref>		Det oppsto en tvist da [[Ellen Hansdatter Blix]], som var enke etter presten [[Oluf Lauritsen Wangberg (d.1671)\|Oluf Wangberg]], giftet seg opp igjen med Jens Feltzow som forvaltet [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] sitt gods i Nordland. Kongens part av Fiskvåg hadde, som alt annet krongods i Nord-Norge, vært eid av Irgens fra 1666, og det var denne delen av gården Wangberg i sin tid hadde bygslet. Feltzow hadde forpaktet parten av Irgens. Da Irgens gikk konkurs i 1675 ble gården krongods igjen, men Ellen Blix og Feltzow bodde der fortsatt da den nye presten [[Knut Lorentzen Rist (1651–1727)\|Knut Lorentzen Rist]] kom til Saltdal i 1682. Amtmannen måtte gripe inn for at Rist skulle få bruke gårdsparten som prestegård igjen.<ref>Hutchinson (2006) s. 233</ref>

	Etter at [[Saltdal prestegjeld]] ble opprettet i 1770 skulle prestene besitte kirkens part av Fiskvåg, og det ble det foretatt en deling av hus og innmark.<ref>Hutchinson (2006) s. 234</ref>		Etter at [[Saltdal prestegjeld]] ble opprettet i 1770 skulle prestene besitte kirkens part av Fiskvåg, og det ble det foretatt en deling av hus og innmark.<ref>Hutchinson (2006) s. 234</ref>

			== Våningshus ==
	I [[Jacob Klæboe (1753-1808)\|Jacob Klæboes]] tid som sokneprest, mellom 1798 og 1806, ble det oppført et nytt våningshus på prestegården. Det var på 9 x 6 meter i to etasjer, med kammer og kjøkken nede og dem værelser ovenpå.<ref name=":0">Hutchinson (2006) s. 236</ref>		I [[Jacob Klæboe (1753-1808)\|Jacob Klæboes]] tid som sokneprest, mellom 1798 og 1806, ble det oppført et nytt våningshus på prestegården. Det var på 9 x 6 meter i to etasjer, med kammer og kjøkken nede og dem værelser ovenpå.<ref name=":0">Hutchinson (2006) s. 236</ref>

Linje 16:		Linje 18:

	Våningshuset fra 1827 ble revet i 1885, og våningshuset som i 2025 fortsatt står på prestegården ble satt opp.<ref>Hutchinson (2006) s. 240</ref>		Våningshuset fra 1827 ble revet i 1885, og våningshuset som i 2025 fortsatt står på prestegården ble satt opp.<ref>Hutchinson (2006) s. 240</ref>

			== Matrikler og folketellinger ==

			* 1801: Ved [[folketellingen 1801]] besto sokneprestens hustand av 14 personer. Prestens familie var 6 personer, det var 7(!) tjenestepiker og Jens Jonssen, som er oppført som «En meget wanvittig dreng». Skipper Johan Tolovsen som også bodde på Fiskvåg hadde også en familie på 6 personer, men han hadde 10 personer i tjeneste. <ref>{{Folketelling\|bf01058474000771\|Fiskevog\|1801\|Saltdal prestegjeld}}</ref>
			* 1907: Ved [[Matrikkelen 1903-1908]] hadde prestegården en matrikkelskyld på 13 mark og 76 øre. 6 mindre bruk på tilsammen litt over 1 mark er under gnr. 42 i tillegg til prestegården. Fiskvåg (gnr. 43) er nå delt i 41 bruk, det største på 5 mark 50 øre, 2 over 2 mark og alle de andre under 1 mark.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. s. 245</ref>
			* 1939: Ved jordbrukstellingen i 1939 var gården på 4 272 mål, hvorav 3000 mål løvskog, 1100 mål barskog og litt over 100 mål dyrket mark. 70 mål var utleid til Rognan planteskole.<ref>Hutchinson (2006) s. 241</ref>

	== Galleri ==		== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Fiskvåg Saltdal kart.jpg\|Kart fra ca 1890 som viser prestegården lokalisert sørvest for Fiskvågvannet, med de andre gårdene som var del av den gamle Fiskvåggården.
			Fil:Saltdal prestegård slåttonn 1905.jpg\|Slåttonn på prestegårdsjorda i 1905. Foto A. Jensen
			Fil:Saltdal prestegård 1920.jpg\|Prestegårdstunet ca 1920. Foto A. Jensen
			Fil:Vågdal Gudrun på Fiskvågvatnet.jpg\|Prestekona [[Gudrun Vågdal (1899–1985)\|Gudrun Vågdal]] med to sønner på Fiskvågvannet i 1932, prestegårdstunet i bakgrunnen.
			Fil:Borgen Emilie Saltdal pgård.jpg\|Prestekona [[Emilie Borgen (1855–1941)\|Emilie Borgen]] kjerner smør i "Nyhagen" ved prestegården, ca 1920
			</gallery>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind: Ny side: {{Infoboks gard|navn=Saltdal prestegård|bilde=Saltdal prestegård 1913.jpg|bildetekst=Saltdal prestegård. Gårdstunet sett fra vest ca 1913|altnavn=Fiskvåg|utskilt=1825 (fra Fiskvåg (Saltdal gnr. 43))|kommune=Saltdal|fylke=Nordland|gnr=42}} '''Saltdal prestegård''' (Saltdal gnr. 42) er en matrikkel- og prestegård i Saltdal kommune i Nordland. Den ble utskilt som egen matrikkelgård fra F…

2025-10-03T19:17:51Z

Ny side: {{Infoboks gard|navn=Saltdal prestegård|bilde=Saltdal prestegård 1913.jpg|bildetekst=Saltdal prestegård. Gårdstunet sett fra vest ca 1913|altnavn=Fiskvåg|utskilt=1825 (fra Fiskvåg (Saltdal gnr. 43))|kommune=Saltdal|fylke=Nordland|gnr=42}} '''Saltdal prestegård''' (Saltdal gnr. 42) er en matrikkel- og prestegård i Saltdal kommune i Nordland. Den ble utskilt som egen matrikkelgård fra F…

Ny side

{{Infoboks gard|navn=Saltdal prestegård|bilde=Saltdal prestegård 1913.jpg|bildetekst=Saltdal prestegård. Gårdstunet sett fra vest ca 1913|altnavn=Fiskvåg|utskilt=1825 (fra [[Fiskvåg (Saltdal gnr. 43)]])|kommune=Saltdal|fylke=Nordland|gnr=42}}

'''[[Saltdal prestegård]]''' ([[Saltdal kommune|Saltdal]] [[Gårdsnummer|gnr]]. 42) er en [[Matrikkelgård|matrikkel]]- og [[prestegård]] i Saltdal kommune i [[Nordland fylke|Nordland]]. Den ble utskilt som egen matrikkelgård fra [[Fiskvåg (Saltdal gnr. 43)|Fiskvåg]] i 1825, men deler av Fiskvåg har vært i bruk som prestegård siden 1600-tallet. Gårdstunet ligger sørvest for Fiskvågvannet, som ligger sørvest for [[Rognan]].

På 1600-tallet var Fiskvåg dels [[krongods]], dels [[kirkegods]] under [[Bodin prestegjeld]]. Litt forvirrende var det fra tidlig av først og fremst kongens del av gården som ble bygslet av prestene i Saltdal, mens den delen som kirka eida helst var bygslet til andre.

Den første presten som antas bosatt her var Hr. Morten som bygslet kongens part av Fiskvåg på første halvdel av 1600-tallet.

Det oppsto en tvist da [[Ellen Hansdatter Blix]], som var enke etter presten [[Oluf Lauritsen Wangberg (d.1671)|Oluf Wangberg]], giftet seg opp igjen med Jens Feltzow som forvaltet [[Joachim Irgens (1611–1675)|Joachim Irgens]] sitt gods i Nordland. Kongens part av Fiskvåg hadde, som alt annet krongods i Nord-Norge, vært eid av Irgens fra 1666, og det var denne delen av gården Wangberg i sin tid hadde bygslet. Feltzow hadde forpaktet parten av Irgens. Da Irgens gikk konkurs i 1675 ble gården krongods igjen, men Ellen Blix og Feltzow bodde der fortsatt da den nye presten [[Knut Lorentzen Rist (1651–1727)|Knut Lorentzen Rist]] kom til Saltdal i 1682. Amtmannen måtte gripe inn for at Rist skulle få bruke gårdsparten som prestegård igjen.<ref>Hutchinson (2006) s. 233</ref>

Etter at [[Saltdal prestegjeld]] ble opprettet i 1770 skulle prestene besitte kirkens part av Fiskvåg, og det ble det foretatt en deling av hus og innmark.<ref>Hutchinson (2006) s. 234</ref>

I [[Jacob Klæboe (1753-1808)|Jacob Klæboes]] tid som sokneprest, mellom 1798 og 1806, ble det oppført et nytt våningshus på prestegården. Det var på 9 x 6 meter i to etasjer, med kammer og kjøkken nede og dem værelser ovenpå.<ref name=":0">Hutchinson (2006) s. 236</ref>

I 1825 ble en fullstendig deling gjort, og prestegården ble egen matrikkelgård. Dette var mens [[Lars Peter Petersen]] var sokneprest, og i hans tid ble det satt opp nytt våningshus i 1827 med ganske andre dimensjoner enn det forrige. Det var et [[Trønderlån]] som var 18 m langt, 7 m bredt og nesten 6 m høyt. I første etasje var det storstue, dagligstue, forstue, kjøkken og kammers. I andre etasje var det to saler og to kammers, og det var også mørkeloft over dette. Det gamle våningshuset fra Klæboes tid ble nå [[borgstue]].<ref name=":0" />

Våningshuset fra 1827 ble revet i 1885, og våningshuset som i 2025 fortsatt står på prestegården ble satt opp.<ref>Hutchinson (2006) s. 240</ref>

== Galleri ==

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.
{{Prestefolk i Nordland|1}}
{{Bm}}
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Saltdal kommune]]