Salve Aslaksen Haugland - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: ekstra bilde

2023-12-01T14:09:27Z

ekstra bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 14:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~00388p3.jpg\|~~miniatyr\|~~Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]		{{thumb\|Kongsgård-hovedbygning.jpg\|Hovedbygningen på Kongsgård skole, der Salve Aslaksen Haugland var lærer.\|Arne Kvitrud\|2008}}
			{{thumb\|00388p3.jpg\|Hauglands kone, Josine "Sina" Larsen (1853-1933).}}
	'''[[Salve Aslaksen Haugland]]''' (født 18. november 1838 på [[Evje (Evje og Hornnes)\|Evje]], død 4. november 1892 i [[Stavanger]]) var adjunkt og forfatter. Som lærer virket han blant annet på [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i Stavanger. Forfatterskapet omfattet en bysang til Stavanger, som han antakelig skrev på 1870-tallet.		'''[[Salve Aslaksen Haugland]]''' (født 18. november 1838 på [[Evje (Evje og Hornnes)\|Evje]], død 4. november 1892 i [[Stavanger]]) var adjunkt og forfatter. Som lærer virket han blant annet på [[Kongsgård skole (Stavanger)\|Kongsgård skole]] i Stavanger. Forfatterskapet omfattet en bysang til Stavanger, som han antakelig skrev på 1870-tallet.

Linje 56:		Linje 57:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1838]]		[[Kategori:Fødsler i 1838]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1892]]~~
	{{DEFAULTSORT:Haugland, Salve Aslaksen}}		{{DEFAULTSORT:Haugland, Salve Aslaksen}}

Marianne Wiig på 1. des. 2023 kl. 14:03

2023-12-01T14:03:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2023 kl. 14:03
Linje 37:		Linje 37:
	I følge Reidar Frafjord fikk Haugland mot slutten av livet "(...) et mektig syn hvor han skuet avgrunnen som skilte sjelene som var nådd dit hvor døden var overvunnet, og de sjeler som ikke vant inn til det evige, lyse livet. Denne åpenbaringen virket så veldig på ham at han tok det som et varsel. Han vendte derfor sitt sinn mot den evige makten; mot ham som lyste vei i dødskampen. Den 4. november 1892 sovnet han inn som følge av en nyresykdom, bare 54 år gammel."		I følge Reidar Frafjord fikk Haugland mot slutten av livet "(...) et mektig syn hvor han skuet avgrunnen som skilte sjelene som var nådd dit hvor døden var overvunnet, og de sjeler som ikke vant inn til det evige, lyse livet. Denne åpenbaringen virket så veldig på ham at han tok det som et varsel. Han vendte derfor sitt sinn mot den evige makten; mot ham som lyste vei i dødskampen. Den 4. november 1892 sovnet han inn som følge av en nyresykdom, bare 54 år gammel."

	Stavanger Aftenblad omtalte ham i 1994 som en "innflyttet bypatriot"<ref>Stavanger Aftenblad 1994.02.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19940223_102_45_1\|side=23}}.''</ref>		Stavanger Aftenblad omtalte ham i 1994 som en "innflyttet bypatriot".<ref>Stavanger Aftenblad 1994.02.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19940223_102_45_1\|side=23}}.''</ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marianne Wiig: Brukte info fra langt sitat til leksikalsk tekst med lenke til og kortere sitater fra originalen + formatering

2023-12-01T13:59:24Z

Brukte info fra langt sitat til leksikalsk tekst med lenke til og kortere sitater fra originalen + formatering

Vis endringer

Marianne Wiig: justert ingress, lagt inn sitatmal

2023-11-23T10:51:57Z

justert ingress, lagt inn sitatmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]		[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]
	'''[[Salve Aslaksen Haugland]]''' (født 1835 på Evje) var adjunkt og forfatter. Han ~~giftet seg 18. mai 1881~~ i ~~Stavanger med '''~~[[~~Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)\|Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853]]''' i~~ Stavanger~~, datter til snekkermester, møbelsnekker [[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)~~]] ~~og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger~~.		'''[[Salve Aslaksen Haugland]]''' (født 1835 på Evje, død 1892) var adjunkt og forfatter. Han virket blant annet på Kongsgård skole i [[Stavanger]].

	~~"Salve var innflyttet bypatriot, kom~~ i ~~1867 til~~ Stavanger ~~fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole~~. ~~Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen~~ "~~Rygjafylkets fjell og fjord~~". ~~Han skrev også manuskript til en lærebok~~ i ~~geometri~~. ~~Salve~~ var ~~ivrig geolog~~ og ~~likte å vandre~~ i ~~skog og fjell. Han samlet blant annet~~ på ~~stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann~~ i ~~byen, og så for seg en lysende utvikling for~~ Stavanger~~. Lenge før elektrisk lys~~, ~~bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger~~ på ~~Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt~~ i ~~1968."~~		Haugland giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med [[Josine "Sina" Larsen (f. 1853)\|Josine "Sina" Larsen]], født 19. mai 1853 i Stavanger. Hun var datter til snekkermester, møbelsnekker [[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)]] og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.

	~~(Ref~~ Stavanger ~~Aftenblad, 23.feb.1994)~~.

			{{Sitat\|Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968.\|Stavanger Aftenblad, 23. februar 1994}}

	Reidar Frafjord skrev i tidsskriftet Stavangeren:		Reidar Frafjord skrev i tidsskriftet Stavangeren:

	"..ringer kransen om vår gamle stad"		{{Sitat\|"..ringer kransen om vår gamle stad"

	"Spør man i dag tilfeldige Stavangerborgere om hva de forbinder med navnet Salve Haugland, vil man temmelig sikkert bli svar skyldig. Hvis man i neste omgang omformer spørsmålet og heller presiserer adjunkt Haugland, kan trolig flere melde seg på. Mennesker som bor omkring Lassa, opplyser velvillig at dette er navnet på en gate i området, syd for Stokka Sykehjem, og som munner ut i Ringveien. De få innviede, bl.a. de som med omhu studerer byens årlige 17. mai program, vil stolt proklamere at dette er forfatteren av bysangen. Noen kan til og med resitere den første av de fire strofene; den som avrundes med ovennevnte verselinje.		"Spør man i dag tilfeldige Stavangerborgere om hva de forbinder med navnet Salve Haugland, vil man temmelig sikkert bli svar skyldig. Hvis man i neste omgang omformer spørsmålet og heller presiserer adjunkt Haugland, kan trolig flere melde seg på. Mennesker som bor omkring Lassa, opplyser velvillig at dette er navnet på en gate i området, syd for Stokka Sykehjem, og som munner ut i Ringveien. De få innviede, bl.a. de som med omhu studerer byens årlige 17. mai program, vil stolt proklamere at dette er forfatteren av bysangen. Noen kan til og med resitere den første av de fire strofene; den som avrundes med ovennevnte verselinje.
Linje 15:		Linje 14:
	Salve Aslaksen Haugland var bondegutt fra Vegusdal kommune i Aust - Agder, født i 1838. Han kom til Kongsgård som lærer i realfag 29 år gammel i 1867, samme året som rektor Steen gjorde sin offisielle entre på skolen. Det var for øvrig dette året at skolens kanskje mest kjente elev i ettertid, Alexander Kielland, var blant avgangselevene. En annen omtalt Stavanger - personlighet, Sigbjørn Obstfelder, kom til å sitte under Hauglands kateter i matematikktimene på middelskolen. Obstfelder var ofte i sterk opposisjon til lærerne sine og kunne være plagsom mot dem. Han disputerte også med Haugland i timene, men da foregikk det alltid i en saklig og rolig tone.		Salve Aslaksen Haugland var bondegutt fra Vegusdal kommune i Aust - Agder, født i 1838. Han kom til Kongsgård som lærer i realfag 29 år gammel i 1867, samme året som rektor Steen gjorde sin offisielle entre på skolen. Det var for øvrig dette året at skolens kanskje mest kjente elev i ettertid, Alexander Kielland, var blant avgangselevene. En annen omtalt Stavanger - personlighet, Sigbjørn Obstfelder, kom til å sitte under Hauglands kateter i matematikktimene på middelskolen. Obstfelder var ofte i sterk opposisjon til lærerne sine og kunne være plagsom mot dem. Han disputerte også med Haugland i timene, men da foregikk det alltid i en saklig og rolig tone.

	Utenom sine skolefag hadde Haugland mange andre interessefelt. Som realist var han veldig interessert i geologi, og var ofte på turer i Ryfylkeheiene for å lete etter steinsorter. Meningen hans med dette var bl.a. å skape en gravstøtteindustri. Rett som det var, sendte han småpartier av mange slags stein til Kristiania for å få disse polert; for på den måten få en tilbakemelding på om de kunne passe til gravstein. Det kunne virke som om han drømte om en stor ~~gravsteinsbedrift~~ ! I en av feriene sine ble han faktisk sendt av Universitetet til Ryfylkefjellene i geologisk øyemed. Han kjente etter hvert alle fjellene der inne og kom igjen år etter år, som den naturelskeren han var. Haugland følte seg lykkelig i naturens ensomhet, hvor drømmene tok makt og fantasien fikk liv.		Utenom sine skolefag hadde Haugland mange andre interessefelt. Som realist var han veldig interessert i geologi, og var ofte på turer i Ryfylkeheiene for å lete etter steinsorter. Meningen hans med dette var bl.a. å skape en gravstøtteindustri. Rett som det var, sendte han småpartier av mange slags stein til Kristiania for å få disse polert; for på den måten få en tilbakemelding på om de kunne passe til gravstein. Det kunne virke som om han drømte om en stor gravsteinsbedrift ! I en av feriene sine ble han faktisk sendt av Universitetet til Ryfylkefjellene i geologisk øyemed. Han kjente etter hvert alle fjellene der inne og kom igjen år etter år, som den naturelskeren han var. Haugland følte seg lykkelig i naturens ensomhet, hvor drømmene tok makt og fantasien fikk liv.

	Hjemme i sine egne gemakker kunne han i stille aftenstunder sitte ved skrivebordet og fundere med pennen i hånd. Og nå måtte han skrive, kle en stemning i ord og verselinjer. Det var nok i slike opphøyete øyeblikk at sangen Ryggjafylkets fjell og dype fjord ble til, antakeligvis på slutten av 1870 - tallet da han hadde bodd her i Stavanger i 10 - 12 år og blitt skikkelig glad i byen. Han tok en dag utkastet sitt med seg til skolen, og her ble det, til en gammel, kjent tone, avsunget av gymnaselevene på Kongsgård. Så "døde" den på en måte vekk		Hjemme i sine egne gemakker kunne han i stille aftenstunder sitte ved skrivebordet og fundere med pennen i hånd. Og nå måtte han skrive, kle en stemning i ord og verselinjer. Det var nok i slike opphøyete øyeblikk at sangen Ryggjafylkets fjell og dype fjord ble til, antakeligvis på slutten av 1870 - tallet da han hadde bodd her i Stavanger i 10 - 12 år og blitt skikkelig glad i byen. Han tok en dag utkastet sitt med seg til skolen, og her ble det, til en gammel, kjent tone, avsunget av gymnaselevene på Kongsgård. Så "døde" den på en måte vekk og var glemt i mange år.

	og ~~var glemt~~ i ~~mange år~~.		Etter at Haugland alt for tidlig var gått bort, kom sangen i hendene på en gammel bekjent som brakte den videre til komponisten Olav Paulus (1859 - 1912), og han satte melodi til den. En festkveld med tusenvis av mennesker i Bjergstedparken , tidlig på 1900 - tallet, hadde så denne Stavanger - sangen sin førsteoppførelse og ble mottatt med ovasjoner av den lydhøre folkemengden. Paulus kunne rørt ta i mot en fortjent hyllest der han stod fremfor sangkoret på den gamle paviljongen i parken. Den kvelden fikk Stavanger definitivt en ny bysang ! Haugland hadde vært svært glad i musikk, men selv kunne han hverken synge eller spille. Han maktet aldri å holde en tone helt ut, unntatt når det gjaldt salmen O, Helligånd kom til oss ned som han ofte nynnet på mens han vandret mellom klasserommene i sin undervisningsgjerning på Kongsgård skole.

	Etter at Haugland alt for tidlig var gått bort, kom sangen i hendene på en gammel bekjent som brakte den videre til komponisten Olav Paulus (1859 - 1912), og han satte melodi til den. En festkveld med tusenvis av mennesker i Bjergstedparken , tidlig på 1900 - tallet, hadde så denne Stavanger - sangen sin førsteoppførelse og ble mottatt med ovasjoner av den lydhøre folkemengden. Paulus kunne rørt ta i mot en fortjent hyllest der han stod fremfor sangkoret på den gamle paviljongen i parken. Den kvelden fikk Stavanger definitivt en ny bysang ! Haugland hadde vært svært glad i musikk, men selv kunne han hverken synge eller spille. Han maktet aldri å holde en tone helt ut, unntatt når det gjaldt salmen O, Helligånd kom til oss ned som han ofte nynnet på mens han vandret mellom klasserommene i sin undervisningsgjerning på Kongsgård skole.		En visjon han hadde, ble nedskrevet i 10 strofer. I disse Fremtidsfantasier fra begynnelsen av 1870 - årene forutså han en rekke tekniske oppfinnelser, bl.a. den trådløse telegrafen og bilen, ja, til og med Sørlandsbanen. Her ble det også nevnt at at Kannik prestegård skulle bli jevnet med jorden. Foreløpig er den imidlertid kun blitt flyttet ! Jeg skal i det følgende gjengi den siste strofen:

	En visjon han hadde, ble nedskrevet i 10 strofer. I disse Fremtidsfantasier fra begynnelsen av 1870 - årene forutså han en rekke tekniske oppfinnelser, bl.a. den trådløse telegrafen og bilen, ja, til og med Sørlandsbanen. Her ble det også nevnt at at Kannik prestegård skulle bli jevnet med jorden. Foreløpig er den imidlertid kun blitt ~~flyttet~~ ! Jeg skal i det følgende gjengi den siste strofen:

	"Saa tar vi Retur for en moderat Fragt		"Saa tar vi Retur for en moderat Fragt
Linje 37:		Linje 34:
	ned i Fjorden vi dat.....		ned i Fjorden vi dat.....

	vaagnet op i Stavanger forleden ~~Nat~~ !"		vaagnet op i Stavanger forleden Nat !"

	Men adjunkt Haugland var ikke bare en drømmer og poet; han stelte med en rekke prosaiske sysler. I 1868 utgav han Arithmetiske regler til skolebrug, og i 1875 Udvalgte regneopgaver for middelskolens 3 øverste klasser. På denne tiden var han også medutgiver av ukeskriftet Den norske folkeskole. Han hadde også utarbeidet en lærebok i geometri, men den ble aldri publisert.		Men adjunkt Haugland var ikke bare en drømmer og poet; han stelte med en rekke prosaiske sysler. I 1868 utgav han Arithmetiske regler til skolebrug, og i 1875 Udvalgte regneopgaver for middelskolens 3 øverste klasser. På denne tiden var han også medutgiver av ukeskriftet Den norske folkeskole. Han hadde også utarbeidet en lærebok i geometri, men den ble aldri publisert.

	Ellers syslet han med høvlebenk og snekkerarbeid og lagte tegninger til møbler. Det må videre nevnes at han var meget ivrig med astronomiske observasjoner. Da han kjøpte hus, like etter at han hadde giftet seg i Domkirken den 11. mai i 1881, valgte han, for å komme på et noenlunde høyt sted, Møllegaten 105, et hjørnehus til Stokkaveien ved gamle Egenæs kirkegård på Rudlå. (Den siste jordfestingen på denne kirkegården kan ha vært så sent som 10.mai ~~1884~~ !) Her i Thomsahagen ble også hans tre barn i ekteskapet med den 15 år yngre Stavangerdamen, Josefine (Sina) Larsen, født: Sønnen Osvald i 1883, og døtrene Signy (1885) og Gunvor (1890)		Ellers syslet han med høvlebenk og snekkerarbeid og lagte tegninger til møbler. Det må videre nevnes at han var meget ivrig med astronomiske observasjoner. Da han kjøpte hus, like etter at han hadde giftet seg i Domkirken den 11. mai i 1881, valgte han, for å komme på et noenlunde høyt sted, Møllegaten 105, et hjørnehus til Stokkaveien ved gamle Egenæs kirkegård på Rudlå. (Den siste jordfestingen på denne kirkegården kan ha vært så sent som 10.mai 1884 !) Her i Thomsahagen ble også hans tre barn i ekteskapet med den 15 år yngre Stavangerdamen, Josefine (Sina) Larsen, født: Sønnen Osvald i 1883, og døtrene Signy (1885) og Gunvor (1890)

	Sina Larsen døde 80 år gammel den 23. oktober 1933. Yngstedatteren, Gunvor, forble ugift. Hun var musikklærer(inne). Osvald, som trolig ble ingeniør, var gift med Selma Knutsen. Signy ble gift med Olaf Reiersen. Det var

	~~sannsynligvis ikke barn i disse to ekteskapene, og det ser ut som parene bodde utenbys.~~

	Mot slutten av livet sitt fikk Salve Haugland et mektig syn hvor han skuet avgrunnen som skilte sjelene som var nådd dit hvor døden var overvunnet, og de sjeler som ikke vant inn til det evige, lyse livet. Denne åpenbaringen virket så veldig på ham at han tok det som et varsel. Han vendte derfor sitt sinn mot den evige makten; mot ham som lyste vei i dødskampen. Den 4. november 1892 sovnet han inn som følge av en nyresykdom, bare 54 år gammel."

	~~== Litteratur~~ og ~~Kjelder: ==~~		Sina Larsen døde 80 år gammel den 23. oktober 1933. Yngstedatteren, Gunvor, forble ugift. Hun var musikklærer(inne). Osvald, som trolig ble ingeniør, var gift med Selma Knutsen. Signy ble gift med Olaf Reiersen. Det var sannsynligvis ikke barn i disse to ekteskapene, og det ser ut som parene bodde utenbys.

	* Ministerialbok, ~~Stavanger~~, ~~Domkirken, 1878 -1896, Digitalarkivet~~		Mot slutten av livet sitt fikk Salve Haugland et mektig syn hvor han skuet avgrunnen som skilte sjelene som var nådd dit hvor døden var overvunnet, og de sjeler som ikke vant inn til det evige, lyse livet. Denne åpenbaringen virket så veldig på ham at han tok det som et varsel. Han vendte derfor sitt sinn mot den evige makten; mot ham som lyste vei i dødskampen. Den 4. november 1892 sovnet han inn som følge av en nyresykdom, bare 54 år gammel."}}
	* Personal history and Genealogy records of Noreene (Phister) Law.
	* Folketelling 1910 for 1103 Stavanger kjøpstad
	* Muntlig fortalt av ~~Reidar Frafjord til Arne Kenneth Husebø~~, 26.~~12.2003~~
	* Klokkerbok, Stavanger, Domkirken, 1850-1858, Digitalarkivet

			== Litteratur og kjelder ==
			*Ministerialbok, Stavanger, Domkirken, 1878 -1896, Digitalarkivet
			*Personal history and Genealogy records of Noreene (Phister) Law.
			*Folketelling 1910 for 1103 Stavanger kjøpstad
			*Muntlig fortalt av Reidar Frafjord til Arne Kenneth Husebø, 26.12.2003
			*Klokkerbok, Stavanger, Domkirken, 1850-1858, Digitalarkivet

	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

Kallrustad på 22. nov. 2023 kl. 15:06

2023-11-22T15:06:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 15:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==~~
	Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med '''[[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)\|Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853]]''' i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker [[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)]] og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.
	[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]		[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]
			'''[[Salve Aslaksen Haugland]]''' (født 1835 på Evje) var adjunkt og forfatter. Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med '''[[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)\|Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853]]''' i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker [[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)]] og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.

	"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."		"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."

Akhuseb: link

2023-11-22T14:21:42Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 14:21
Linje 1:		Linje 1:
	== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==		== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==
	Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med '''[[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)\|Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853]]''' i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.		Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med '''[[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)\|Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853]]''' i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker [[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)]] og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.
	[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]		[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]
	"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."		"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."

Akhuseb: link

2023-11-22T14:20:58Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==		== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==
	Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med [[~~Josine "Sina"~~ Larsen (~~1853~~-~~1933~~)\|~~'''~~Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853''']] i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.		Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med '''[[Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885)\|Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853]]''' i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.
	[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]		[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]
	"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."		"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-19T00:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:23
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Evje og Hornnes kommune]]		[[Kategori:Evje og Hornnes kommune]]
			{{bm}}

Akhuseb: lagt til bilde

2023-11-16T12:26:53Z

lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==		== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==
	Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med [[Josine "Sina" Larsen (1853-1933)\|'''Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853''']] i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.		Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med [[Josine "Sina" Larsen (1853-1933)\|'''Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853''']] i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.
			[[Fil:00388p3.jpg\|miniatyr\|Josine "Sina" Larsen (1853-1933)]]
	"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."		"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."

Akhuseb på 16. nov. 2023 kl. 12:21

2023-11-16T12:21:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==		== Salve Aslaksen Haugland født 1835 på Evje, adjunkt og forfatter. ==
	Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med [[Josine "Sina" Larsen (1853-1933)\|Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853]] i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.		Han giftet seg 18. mai 1881 i Stavanger med [[Josine "Sina" Larsen (1853-1933)\|'''Josine "Sina" Larsen født 19. mai 1853''']] i Stavanger, datter til snekkermester, møbelsnekker Bernt (Bent) Andreas Larsen (1808-1885) og hustru Josine Jensen (1815-etter 1856). Familien bodde i 1910 i Kong Carls gate 3 på Våland i Stavanger, senere i Møllegata 105 på Stokka i Stavanger.

	"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."		"Salve var innflyttet bypatriot, kom i 1867 til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfag lærer på Kongsgård skole. Han hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er blant annet forfatteren av Stavangersangen "Rygjafylkets fjell og fjord". Han skrev også manuskript til en lærebok i geometri. Salve var ivrig geolog og likte å vandre i skog og fjell. Han samlet blant annet på stein og hadde planer om å skape industri med sliping av stein til gravstøtter. Han var venstrelagets første formann i byen, og så for seg en lysende utvikling for Stavanger. Lenge før elektrisk lys, bil, jernbane og fly var på tale, fablet Salve om slike ting og mer til for byen. Adjunkt Hauglands gate ligger på Lassa, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1968."