Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Brukere på Øvre Sama */ lenker

2024-10-28T16:45:52Z

Brukere på Øvre Sama: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 16:45
Linje 62:		Linje 62:
	Gabriel Sørensen (1732-1789) giftet seg [[1766]] med Magdalene Bredal Schytte (1722-1789) enke etter sognepresten til Trondenes, Lorentz Dass. Hun var i 1750 bevilget hele Sama som enkesete, men brukte bare en halvvåg. „Malene“ Bredal Schytte (1722-1789), var datter av Nils Schytte, sogneprest til Lindås. Hun var presten Lorentz Dass` tredje kone og hadde tre barn med ham. To av dem vokste opp og bodde sammen med henne på Sama: Johanna Kristina, som ble gift med en kjøpmann i [[Bergen]] og Nils Dass som senere bosatte seg på Hov i Tjeldsund. Malene Bredal brukte bare denne halvvågsleien, men nøt landskyldsinntektene av hele gården. Da hun giftet seg på nytt i 1766, måtte hun oppgi alle sine rettigheter som presteenke.		Gabriel Sørensen (1732-1789) giftet seg [[1766]] med Magdalene Bredal Schytte (1722-1789) enke etter sognepresten til Trondenes, Lorentz Dass. Hun var i 1750 bevilget hele Sama som enkesete, men brukte bare en halvvåg. „Malene“ Bredal Schytte (1722-1789), var datter av Nils Schytte, sogneprest til Lindås. Hun var presten Lorentz Dass` tredje kone og hadde tre barn med ham. To av dem vokste opp og bodde sammen med henne på Sama: Johanna Kristina, som ble gift med en kjøpmann i [[Bergen]] og Nils Dass som senere bosatte seg på Hov i Tjeldsund. Malene Bredal brukte bare denne halvvågsleien, men nøt landskyldsinntektene av hele gården. Da hun giftet seg på nytt i 1766, måtte hun oppgi alle sine rettigheter som presteenke.

	Fra 1762 bodde det to presteenker på Sama idet Mette Marie Lassen, enke etter prost Kildal, etter «nådesåret» også bosatte seg her sammen med sønnene Johan Jacob (1757) og Simon (1761). Forholdet mellom de to enkene var alt annet enn hjertelig, og særlig vakte det madame Kildals vrede da Malene Bredal skulle gifte seg med en 10 år yngre bondesønn. Malene måtte oppgi alle sine rettigheter som presteenke, og da Gabriel i 1766 bygslet bruket etter moren, fikk madame Kildal tilføyd på bygselseddelen at hun forbeholdt seg rett til å utsi dem fra gården «især om hun skulde finde sig misfornøyet med dette Nabolav.» Det ble imidlertid madame Kildal som flyttet mens Gabriel brukte jorda til sin død.		Fra 1762 bodde det to presteenker på Sama idet Mette Marie Lassen, enke etter prost Kildal, etter «nådesåret» også bosatte seg her sammen med sønnene Johan Jacob (1757) og [[Simon Kildal (1761–1822)\|Simon (1761)]]. Forholdet mellom de to enkene var alt annet enn hjertelig, og særlig vakte det madame Kildals vrede da Malene Bredal skulle gifte seg med en 10 år yngre bondesønn. Malene måtte oppgi alle sine rettigheter som presteenke, og da Gabriel i 1766 bygslet bruket etter moren, fikk madame Kildal tilføyd på bygselseddelen at hun forbeholdt seg rett til å utsi dem fra gården «især om hun skulde finde sig misfornøyet med dette Nabolav.» Det ble imidlertid madame Kildal som flyttet mens Gabriel brukte jorda til sin død.

	Mette Maria Lassen (1721-1771) var [[Simon Kildal]]s 3. kone, hun var fra Slagelse på [[Sjælland]]. Etter nådesåret bosatte hun seg på Sama med sine to sønner, Johan Jakob (f. 1757), senere bosatt på Nord-Sand i [[Bjarkøy]] og lensmann i Sand tinglag, og Simon (f. 1761), senere sogneprest til Trondenes. Hun bygde en stor stue på denne parten og drev gårdsbruk. Kildal hadde etterlatt henne en anselig formue, blant annet deponerte hun 400 riksdaler hos bergenskjøpmann Jakob Riech. I [[1765]] overlot hun bruket til en av sine tjenestefolk, Kristen Kristensen, og skal ha flytta til Sandsøy hvor hun døde. Hver av sønnene mottok en arv etter henne på 408 riksdaler.		Mette Maria Lassen (1721-1771) var [[Simon Kildal (1701–1761)\|Simon Kildals]] 3. kone, hun var fra Slagelse på [[Sjælland]]. Etter nådesåret bosatte hun seg på Sama med sine to sønner, Johan Jakob (f. 1757), senere bosatt på Nord-Sand i [[Bjarkøy]] og lensmann i Sand tinglag, og Simon (f. 1761), senere sogneprest til Trondenes. Hun bygde en stor stue på denne parten og drev gårdsbruk. Kildal hadde etterlatt henne en anselig formue, blant annet deponerte hun 400 riksdaler hos bergenskjøpmann Jakob Riech. I [[1765]] overlot hun bruket til en av sine tjenestefolk, Kristen Kristensen, og skal ha flytta til Sandsøy hvor hun døde. Hver av sønnene mottok en arv etter henne på 408 riksdaler.

	Går vi tilbake til [[1714]] ser vi at Øvre Sama ble delt første gang. Enken Anne Størkersdtr. ble sittende med den ene halvparten til [[1718]], da hennes sønn, Henrik Johansen (1693-1742) overtok. Henrik brukte jordparten til sin død, og hans enke satt med eiendommen i små kår til Sama i 1750 ble presteenkesete. Hun måtte da oppgi halvparten til presteenken Malene Bredal Schytte.		Går vi tilbake til [[1714]] ser vi at Øvre Sama ble delt første gang. Enken Anne Størkersdtr. ble sittende med den ene halvparten til [[1718]], da hennes sønn, Henrik Johansen (1693-1742) overtok. Henrik brukte jordparten til sin død, og hans enke satt med eiendommen i små kår til Sama i 1750 ble presteenkesete. Hun måtte da oppgi halvparten til presteenken Malene Bredal Schytte.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:20:05Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors\|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{Thumb\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors\|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
	{{~~thumb høyre~~\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}		{{Thumb\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}
	I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet		I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet
	''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.		''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.
Linje 23:		Linje 23:

	I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.		I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.
	{{~~thumb høyre~~\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen. Dette viser oss også at Skrubbhågvegen ikke var påbegynt da de to foranstående fotografier ble tatt - hvilket igjen indikerer at "den gamle gårdsveien" som Lysaker viser til var den som gikk ovom gamlehjemmet/sykehjemmet på Sama.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}		{{Thumb\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen. Dette viser oss også at Skrubbhågvegen ikke var påbegynt da de to foranstående fotografier ble tatt - hvilket igjen indikerer at "den gamle gårdsveien" som Lysaker viser til var den som gikk ovom gamlehjemmet/sykehjemmet på Sama.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}
	== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==		== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
	=== Gårdsnummer 62 og 63 ===		=== Gårdsnummer 62 og 63 ===

Cnyborg: lenkeretting

2023-10-19T08:44:00Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:44
Linje 46:		Linje 46:
	Fra [[1714]] ble gården delt gjennom at den ble bygslet til to leilendinger. Seinere ble disse halvpartene igjen delt, henholdsvis i 1750 og 1790, og fra [[1820]]-åra kan vi si at oppstykkinga akselererte. Fra den minnelige utskiftninga den 12/11 [[1853]], var det ikke mindre enn 8 oppsittere på gården. Før denne utskiftinga, ble engslåttene høstet i fellesskap etter skyld. Forretningen i 1853 gjaldt bare heimemarka, og det ble fastsatt at den skulle omfatte området mellom tverrskjellet med Nedre Sama i nord, Harstadskjellet i øst og Kulsengskjellet og Bergselva i vest like til en sving i elva, hvor grensa mot utmarka i sør ble avmerket med steiner. Oppsitterne ble enige om først å dele området vest for bygdevegen, Storåkrene og Samalia i like mange teiger som det var brukere på gården. Dette utgjorde kjernen i den oppdyrkede innmarka, og teigene skulle da gå fra bygdevegen til øverst i Samalia. Så; den øvrige dyrkbare heimemarka, Harstadåsen og Samamyra hver for seg, etter følgende prinsipp: Hvert område ble først delt i to like parter. Dernest ble disse partene igjen delt i teiger mellom det antall oppsittere som sammen brukte en halvpart i gården.(l.nr. 119 og 122 med fem brukere på den ene side, og l.nr, 120 og 123 med tre brukere på den annen). Slik oppsto 43 teiger i heimemarka foruten gårdsgrunnteigene. Utmarka skulle fremdeles brukes i fellesskap.		Fra [[1714]] ble gården delt gjennom at den ble bygslet til to leilendinger. Seinere ble disse halvpartene igjen delt, henholdsvis i 1750 og 1790, og fra [[1820]]-åra kan vi si at oppstykkinga akselererte. Fra den minnelige utskiftninga den 12/11 [[1853]], var det ikke mindre enn 8 oppsittere på gården. Før denne utskiftinga, ble engslåttene høstet i fellesskap etter skyld. Forretningen i 1853 gjaldt bare heimemarka, og det ble fastsatt at den skulle omfatte området mellom tverrskjellet med Nedre Sama i nord, Harstadskjellet i øst og Kulsengskjellet og Bergselva i vest like til en sving i elva, hvor grensa mot utmarka i sør ble avmerket med steiner. Oppsitterne ble enige om først å dele området vest for bygdevegen, Storåkrene og Samalia i like mange teiger som det var brukere på gården. Dette utgjorde kjernen i den oppdyrkede innmarka, og teigene skulle da gå fra bygdevegen til øverst i Samalia. Så; den øvrige dyrkbare heimemarka, Harstadåsen og Samamyra hver for seg, etter følgende prinsipp: Hvert område ble først delt i to like parter. Dernest ble disse partene igjen delt i teiger mellom det antall oppsittere som sammen brukte en halvpart i gården.(l.nr. 119 og 122 med fem brukere på den ene side, og l.nr, 120 og 123 med tre brukere på den annen). Slik oppsto 43 teiger i heimemarka foruten gårdsgrunnteigene. Utmarka skulle fremdeles brukes i fellesskap.

	Det som var så framsynt med denne utskiftningen, som vart leda av lensmann Gylche og [[Peder Aas]], [[Harstadhamn]], var at et så stort område ble tatt inn i forretningen. Her ble mulighet for nydyrking, og det ble derfor ikke aktuelt med noen offentlig utskiftning før i 1890-åra. I mellomtida gikk oppstykninga av gården sin gang. I alt 12 bruk og 6 parseller deltok i den offentlige forretningen som sluttet 26/5 [[1897]]. På grunn av Øvre Samas uensartede innmark, var det umulig å gjennomføre noen samling av eiendommene. Brukene fikk 2 – 4 innmarksteiger og en teig i den dyrkbare heimeutmark, som nå ble tatt inn sør for den gamle innmarksgrensa. Gårdens utmark ble offentlig utskiftet i [[1933]]. I [[1926]] hadde gården Øvre Sama hele 13 bruk og en rekke større og mindre fraskilte parseller.		Det som var så framsynt med denne utskiftningen, som vart leda av lensmann Gylche og [[Peder Aas (1809–1890)\|Peder Aas]], [[Harstadhamn]], var at et så stort område ble tatt inn i forretningen. Her ble mulighet for nydyrking, og det ble derfor ikke aktuelt med noen offentlig utskiftning før i 1890-åra. I mellomtida gikk oppstykninga av gården sin gang. I alt 12 bruk og 6 parseller deltok i den offentlige forretningen som sluttet 26/5 [[1897]]. På grunn av Øvre Samas uensartede innmark, var det umulig å gjennomføre noen samling av eiendommene. Brukene fikk 2 – 4 innmarksteiger og en teig i den dyrkbare heimeutmark, som nå ble tatt inn sør for den gamle innmarksgrensa. Gårdens utmark ble offentlig utskiftet i [[1933]]. I [[1926]] hadde gården Øvre Sama hele 13 bruk og en rekke større og mindre fraskilte parseller.

	== Mange bruk og eiere ==		== Mange bruk og eiere ==

Gunnar E. Kristiansen på 20. apr. 2019 kl. 21:19

2019-04-20T21:19:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 21:19
Linje 38:		Linje 38:
	Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.		Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.

	At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken kommune\|Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.		At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i det som langt seinere ble [[Torsken kommune\|Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.

	== Øvre Sama ==		== Øvre Sama ==

Gunnar Reppen: /* Presteenkesete */

2019-04-20T21:17:02Z

Presteenkesete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 21:17
Linje 38:		Linje 38:
	Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.		Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826.

	At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.		At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken kommune\|Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan\|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama.

	== Øvre Sama ==		== Øvre Sama ==

Gunnar Reppen på 18. apr. 2019 kl. 18:13

2019-04-18T18:13:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også ~~Johnsgården~~ og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors\|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
	{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}

Gunnar E. Kristiansen på 18. apr. 2019 kl. 11:36

2019-04-18T11:36:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 11:36
Linje 23:		Linje 23:

	I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.		I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.
	{{thumb høyre\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}		{{thumb høyre\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen. Dette viser oss også at Skrubbhågvegen ikke var påbegynt da de to foranstående fotografier ble tatt - hvilket igjen indikerer at "den gamle gårdsveien" som Lysaker viser til var den som gikk ovom gamlehjemmet/sykehjemmet på Sama.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}
	== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==		== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
	=== Gårdsnummer 62 og 63 ===		=== Gårdsnummer 62 og 63 ===

Gunnar E. Kristiansen: satt inn foto

2019-04-18T11:33:34Z

satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 11:33
Linje 23:		Linje 23:

	I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.		I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder.
			{{thumb høyre\|Sama anno 1956.jpg\|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen.\|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}}
	== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==		== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre ==
	=== Gårdsnummer 62 og 63 ===		=== Gårdsnummer 62 og 63 ===

Gunnar E. Kristiansen: satt inn foto

2019-04-18T10:13:35Z

satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også Johnsgården og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også Johnsgården og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
			{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}
	I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet		I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet
	''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.		''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2019-04-18T09:58:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 09:58
Linje 79:		Linje 79:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*«Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende''. Mandag den 5 te Juni. No. 45 1826. Udgiven av J.H. Vogt, N. Wulfsberg og C. Døderlein, Christiania, trykt i det Wulfsbergske bogtrykkerie af Rasmus Hviid.		*«Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende''. Mandag den 5 te Juni. No. 45 1826. Udgiven av J.H. Vogt, N. Wulfsberg og C. Døderlein, Christiania, trykt i det Wulfsbergske bogtrykkerie af Rasmus Hviid.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'', Harstad 1956.		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok: Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'', Harstad 1956.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', Harstad 1958.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', Harstad 1958.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også ~~Johnsgården~~ og det som ble til Røde Kors sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Øvre Sama (Harstad).jpg\|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors\|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.\|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}}
	På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].		På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet\|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]].
	{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|Sama Øvre, Sama.jpg\|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.\|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}}